Finansiell stabilitet 1/2002

Utskrift

1 Sammendrag

De internasjonale finansmarkedene er preget av mindre usikkerhet enn i fjor høst. Konjunkturomslaget internasjonalt har bidratt til økt optimisme. I Norge er dette forsterket av høy oljepris. Nedgangen i foretakenes gjeldsvekst har flatet ut, men husholdningenes gjeldsvekst er fortsatt svært høy. Samlet gjeldsvekst i Norge ligger dermed fortsatt på et høyt nivå. Bankenes inntjening og soliditet er god, og de kan tåle betydelig høyere tap før egenkapitalen trues. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende.

Mindre usikkerhet internasjonalt

Det internasjonale konjunkturomslaget har ført til mindre usikkerhet i internasjonale finansmarkeder enn sist høst. Aksjemarkedene var ved årsskiftet tilbake til nivåer fra før terrorangrepet 11. september. Usikkerhet om styrken og varigheten i omslaget og dermed den fremtidige inntjeningen i foretakene, har ført til en viss nedgang så langt i år. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til situasjonen i japanske banker. Argentina er inne i en alvorlig krise uten klare tegn til bedring. Problemene har imidlertid ikke gitt særlige ringvirkninger til andre land.

Figur 1.1

Noe høyere gjeldsvekst i Fastlands-Norge

Mindre usikkerhet om den internasjonale utviklingen og mer positive forventninger blant foretak og husholdninger har bidratt til at veksten i samlet kreditt til Fastlands-Norge har tatt seg noe opp igjen det siste halve året. Husholdningenes gjeldsvekst er fortsatt svært høy, men har vist en noe avtakende tendens i første kvartal i år. Foretakenes gjeldsvekst har gjennomgående blitt noe redusert det siste halve året, men økte litt igjen i mars.

Fortsatt økende gjeldsbelastning i husholdningene

Gjeldsveksten i husholdningene har siden 1999 vært høyere enn inntektsveksten. Dette har ført til en kraftig økning i gjeldsbelastningen. Gjeldsbelastningen til norske husholdninger er høy sammenlignet med i andre land. Samlet sett er den likevel fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet. Gruppen av husholdninger med lavere og midlere inntekter har hatt en økende gjeldsbelastning gjennom hele 1990-tallet, og har i dag en betydelig høyere gjeldsbelastning enn for 10-15 år siden.

Figur 1.2

Høyere finansformue og økende boligpriser sørger for at den økonomiske stillingen til husholdningene samlet sett fremstår som relativt god. Finansformuen i husholdningene har økt over lang tid, men er skjevt fordelt mellom husholdningsgruppene. Husholdninger med høy inntekt har økt sin andel av finansformuen gjennom hele 1990-tallet.

Den økte gjeldsbelastningen for store husholdningsgrupper har redusert deres evne til å tåle perioder med renteøkninger eller arbeidsledighet. På den annen side er den nominelle renten, og dermed rentebelastningen for en gitt gjeldsbelastning, lavere nå enn for 10-15 år siden. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdningene som relativt lav, noe som understøttes av at en høy, og økende, andel av lånene er gitt med pant i bolig.

Figur 1.3

Senere tids sterke kredittetterspørsel synes å ha sammenheng med at husholdningene i økende grad tilpasser sitt lånenivå til høyere boligverdier. Fortsetter den høye kredittveksten til husholdningene, vil det etter hvert kunne føre til oppbygging av ubalanser i husholdningssektoren og gjøre den utsatt ved svingninger i boligprisene.

Tabell 1.1

Noe lavere gjeldsvekst i foretakene

Lav investeringsvekst har ført til at gjeldsveksten i foretakene har avtatt. Gjeldsveksten er fremdeles sterkere enn veksten i verdiskapingen, men det er store sektorvise forskjeller. Foretak innen skjermet sektor, blant annet tjenesteyting, eiendomsdrift og varehandel, har fortsatt en relativt høy gjeldsvekst, mens flere konkurranseutsatte næringer har hatt en markert reduksjon i gjeldsveksten.

Fastlandsforetakene har i dag en samlet gjeldsbelastning på linje med de høye nivåene på slutten av 1980-tallet. Bankenes samlede utlån til konkurranseutsatt sektor er vesentlig lavere enn til skjermet sektor. Selv om konkurranseutsatt sektor står overfor store utfordringer i tiden fremover, representerer denne sektoren derfor et begrenset potensielt tap for bankene. Bankenes tapspotensial er størst overfor skjermet sektor, som foretak innenfor tjenesteyting og eiendomsdrift. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at disse foretakene er avhengige av en god inntjening i årene fremover for å kunne betjene lånene.

For foretakssektoren sett under ett har egenkapitalsituasjonen bedret seg gjennom hele 1990-tallet. Kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes samlet sett som moderat.

Bankenes likviditetsrisiko er noe redusert …

Kundeinnskudd og obligasjonsfinansiering har økt noe som andel av bankenes utlån siden forrige rapport. Dette har bedret likviditetssituasjonen. På den annen side har kortsiktig utenlandsgjeld økt. Kortsiktig finansiering fra utlandet kan være mer flyktig enn tilsvarende finansiering innenlands og dermed en mulig kilde til likviditetsproblemer. Mindre usikkerhet i finansmarkedene enn i fjor høst innebærer at risikoen for at det skulle oppstå problemer med finansiering i utlandet trolig er mindre enn tidligere.

Figur 1.4

… og kredittrisikoen i betalingssystemet er ytterligere redusert

Bankenes deltakelse i betalingssystemet kan medføre betydelig kreditt- og likviditetsrisiko. Kredittrisikoen er nå markert redusert etter at norske banker fra og med februar i år venter med å kreditere kundekonti til de har mottatt bekreftelse på at posisjonene i betalingsoppgjøret er gjort opp i Norges Bank. Tidligere gjaldt dette kun for oppgjøret av kunderelaterte betalinger (det såkalte masseoppgjøret), mens det nå gjelder for alle betalingsoppgjør. Bankenes likviditet er rommelig, og bankene har vid adgang til å deponere verdipapirer for å sikre gjennomføringen av betalingsoppgjørene. Denne likviditetsrisikoen er derfor fortsatt svært begrenset.

Tilfredsstillende inntjening og god soliditet i bankene

Den underliggende inntjeningen (driftsresultat før tap i prosent av GFK) i bankene ble noe svekket i fjor. Sammen med økte bokførte tap førte dette til svakere driftsresultat enn året før. Egenkapitalavkastningen ble noe redusert, men fremstår likevel som relativt god, også sammenlignet med store europeiske banker.

Figur 1.5

De fleste store bankene reduserte utlånsveksten i 2001. Samtidig ble samlet kapitaldekning bedret. Egenkapitalen er nå høy i forhold til tapene, særlig sammenlignet med situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Beregninger foretatt for de åtte største bankkonsernene viser at de i gjennomsnitt kan tåle meget betydelige tap, også i et historisk perspektiv, før de kommer ned på det lovbestemte minstekravet til kjernekapital. Beregningene viser således at tapene kan øke markert uten en umiddelbar fare for bankenes soliditet.

Fortsatt tilfredsstillende stabilitet

Husholdningenes og foretakenes gjeldsbelastning har økt siden forrige rapport, om enn i et mer moderat tempo enn tidligere for foretakene. Sterk vekst i realdisponibel inntekt i husholdningene og høy egenkapitalandel i foretakene, samt bedrede konjunkturutsikter internasjonalt og i Norge, gjør at kredittrisikoen likevel ikke vurderes som økt på kort sikt. På noe lengre sikt vil en vedvarende høy kredittvekst kunne føre til finansielle ubalanser og økt kredittrisiko. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende.

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no