Finansiell stabilitet 1/2002

Utskrift

3 Makroøkonomisk utvikling og kredittrisiko

3.1 Makroøkonomisk utvikling
3.2 Kredittutvikling
3.3 Kredittrisiko ved lån til husholdningene
3.4 Kredittrisiko ved lån til foretakene

Rammer:
- De ulike husholdningsgruppenes gjeldsbelastning
- Hvor sårbare er finansinstitusjonene for makroøkonomiske endringer?

3.1 Internasjonalt bilde

Norsk fastlandsøkonomi har vokst relativt svakt de siste årene. Den svake veksten har sitt utspring i produksjons- eller tilbudssiden i norsk økonomi. Nedgangen i internasjonal økonomi gjennom fjoråret slo også inn i norsk økonomi. Prisene på verdensmarkedet for viktige norske eksportprodukter falt. Høyt press i innenlandsk etterspørsel har ført til større lønnsøkninger enn hos handelspartnerne, noe som sammen med appresieringen av den norske kronen har resultert i svekket konkurranseevne. Konkurranseutsatt sektor vil dermed stå overfor store utfordringer i tiden fremover selv om internasjonal økonomi tar seg opp i tråd med forventningene.

Bruttoinvesteringene i foretakene har vist svak vekst de siste årene. Dette har medvirket til nedgangen i kreditt til foretakene. Fra og med 2003 ventes det igjen vekst i investeringene, og dette vil kunne medføre en økning i kredittveksten til foretakene. Det er imidlertid store sektorvise forskjeller.

Reallønnsutviklingen til husholdningene har vært god i flere år og ventes å holde seg høy i årene fremover. Husholdningenes forventninger både til norsk og egen økonomi steg kraftig i første kvartal i år. Spesielt er vurderingen av utsiktene for egen økonomi sterk. Sammen med en høy realinntektsvekst vil dette kunne resultere i et fortsatt høyt press i boligmarkedet og høy kredittvekst.

3.2 Kredittutvikling

Veksten i publikums samlede bruttogjeld (K3) har økt de siste månedene etter en viss nedgang i tredje kvartal i fjor. Nedgangen skyldtes en kraftig reduksjon i utenlandsk gjeld. Ved utgangen av 2001 utgjorde samlet kreditt nær 140 prosent av BNP, mens samlet kreditt til Fastlands-Norge utgjorde 167 prosent av BNP for Fastlands-Norge (se figur 1.1).

Figur 1.1

Veksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) har vært svakt avtagende siden november 2000, men er fortsatt relativ høy. I mars 2002 var tolvmånedersveksten 8,8 prosent (9,5 prosent justert for effekter av statens overtakelse av sykehusene).

Gjeldsveksten hos husholdningene og foretakene har siden høsten 2000 utviklet seg forskjellig, se figur 3.1. Veksten i foretakenes gjeld har avtatt i denne perioden. Veksten i husholdningenes gjeld har derimot holdt seg svært høy over lang tid. De siste par årene har den vært høyere enn 10 prosent. Gjeldsveksten i husholdningene er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige, Danmark og Finland, mens gjeldsveksten i Storbritannia i februar 2002 hadde kommet opp på samme nivå som i Norge, se figur 3.2.

Figur 3.1     Figur 3.2

Den høye gjeldsveksten i husholdningene synes å ha sammenheng med at husholdningene i økende grad tilpasser sitt lånenivå til høyere boligverdier.

3.3 Kredittrisiko ved lån til husholdningene

Fortsatt høy gjeldsvekst i husholdningene

Gjeldsveksten i norske husholdninger har siden 1999 vært vesentlig høyere enn den nominelle veksten i disponibel inntekt, se figur 3.3. Dette har ført til en kraftig økning i gjeldsbelastningen. Ved utgangen av 2001 utgjorde husholdningenes gjeld om lag 135 prosent av disponibel inntekt. Dette er fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet.

Figur 3.3

Enkelte grupper har hatt en kraftig vekst i gjeldsbelastningen gjennom hele 1990-tallet. Opphevelse av kredittrestriksjonene på 1980-tallet og skattereformer med innføring av skattemessig likebehandling av gjeldsrenter har ført til svært forskjellig utvikling i den finansielle tilpasningen for forskjellige inntektsgrupper (se egen ramme). Husholdninger med høye inntekter har vesentlig lavere gjeldsbelastning i dag enn for 12-15 år siden. På den annen side har husholdninger med lave og midlere inntekter hatt en jevn økning i gjeldsbelastningen gjennom hele perioden.

Lavere inflasjon og nominelle renter i dag enn for 12-15 år siden bidrar til en lavere nominell rentebelastning for den enkelte husholdning for en gitt gjeldsbelastning. Dette bedrer husholdningenes evne til å betjene et gitt gjeldsnivå. På den annen side betyr den lave inflasjonen at gjeldsbelastningen vil forbli høy over en lengre periode enn tidligere. Selv om det nominelle rentenivået er lavere, er realrenten etter skatt om lag like høy som før bankkrisen. Ved en eventuell rente-økning vil realrenten øke ytterligere, siden pengepolitikken er innrettet mot et inflasjonsmål på 2,5 prosent. Dette betyr at den reelle kostnaden ved å ta opp lån vil stige.

Økt disponibel realinntekt i husholdningene har bedret evnen til å betjene gjeld. Økt disponibel realinntekt og relativt sett billigere nødvendighetsgoder (eksklusiv bolig) har ført til at utgiftsandelen til nødvendighetskonsum har vært synkende over tid. Dette har frigjort deler av husholdningsinntekten til andre typer konsum og investeringer i finans- og realaktiva. En gjennomsnittshusholdning vil dermed ha større rom i husholdningsbudsjettet til å betjene renter og avdrag nå enn for 12-15 år siden.

Internasjonale sammenlikninger viser at husholdningene i flere land øker sin gjeld raskere enn inntekten vokser. Nivået på gjeldsbelastningen i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Norske husholdninger har hatt høyere gjeldsbelastning enn blant annet svenske, amerikanske og britiske husholdninger gjennom hele 1990-tallet, se figur 3.4. Japanske husholdninger har imidlertid i deler av perioden hatt høyere gjeldsbelastning.

Figur 3.4

Ulik tradisjon for eierstruktur i boligmarkedet er en mulig forklaring på disse forskjellene. En høy andel norske husholdninger eier sin egen bolig. Også den skattemessige behandlingen av renteutgifter kan spille en rolle.

Husholdningenes real- og finansformue har steget de siste årene. Formue fungerer som sikkerhet, både for husholdningene i en finansiell krisesituasjon og for bankene ved at utlånene er sikret. Boligprisene har steget kraftig på 1990-tallet, men har vokst noe mer moderat de siste årene, se figur 3.5. Boligprisene var ved utgangen av april i år om lag 7 prosent høyere enn ett år tidligere. Høyere boligpriser bidrar til å øke husholdningenes realformue. Siden mesteparten av husholdningenes låneopptak er gitt med pant i bolig (81 prosent ved utgangen av 2001, opp fra 76 prosent i 1997), gir høye boligpriser god sikkerhet for bankene så lenge belåningsgraden i hovedsak holder seg godt under 100.

Figur 3.5

Samtidig har høye finansinvesteringer og positive omvurderinger økt bruttofinansformuen i husholdningene over flere år. På slutten av fjoråret sank imidlertid finansinvesteringene, se figur 3.6. Bankinnskudd øker vanligvis i tider med urolige verdipapirmarkeder. Dette skjedde imidlertid i liten grad i fjor høst. Årsaken kan være at veksten i bankinnskudd allerede var på et høyt nivå. I tillegg kan husholdningene ha fått et mer langsiktig perspektiv på sin aksjesparing.

Figur 3.6

Nettoformuen er svært ujevnt fordelt mellom husholdningene. En liten gruppe av husholdninger med høy inntekt har økt sin andel av de finansielle fordringene over tid. Husholdninger i desil 10, det vil si de 10 prosent av husholdningene med høyest inntekt, hadde i 1999 finansfordringer som tilsvarte i underkant av 150 prosent av gjelden deres, se figur 3.7. De resterende husholdningene har hatt synkende bruttofinansfordringer i forhold til gjeld gjennom hele 1990-tallet. Den finansielle fordringssituasjonen er altså for de fleste husholdningene ikke bedret i løpet av de siste 10-15 årene og vil dermed ikke kunne sies å utgjøre noen bedret sikkerhet.

Figur 3.7

Høy sparerate i husholdningene vil fungere som buffer ved at de i en situasjon med inntektssvikt eller økte renteutgifter kan velge å redusere sparingen for å opprettholde konsumet. Husholdninger med høye inntekter har høyere sparerater enn de med lavere og midlere inntekt. Norske husholdninger har samlet sett økt spareraten gjennom flere år. Spareraten var på 8 prosent i 2000. Som følge av lavere vekst i disponibel realinntekt kombinert med en fortsatt sterk konsumvekst, sank spareraten noe i 2001 ifølge foreløpige anslag, se figur 3.8. Nedgangen motsvares i sin helhet av reduserte finansin-vesteringer. Realinvesteringene, som i all hovedsak består av investeringene i nye boliger, økte noe i 2001.

Figur 3.8

Igangsettingen av nye boliger økte sterkt i begynnelsen av 2001, men flatet ut mot slutten av året. I Oslo ble det igangsatt 82 prosent flere boliger i 2001 enn året før. Rogaland, Vestfold og Nord-Trøndelag har størst nedgang med henholdsvis 8, 10 og 30 prosent færre boliger. Selv om boligbyggingen har økt det siste året, antyder den fortsatt kraftige boligprisveksten at boligetterspørselen er stor, spesielt i sentrumssoner hvor befolkningstettheten er størst. Det er derfor rimelig å anta at husholdningene vil holde realinvesteringene i form av boliginvesteringer oppe de nærmeste årene. Politiske signaler om økt forskjell i den skattemessige behandlingen av real- og finanskapital kan bare forsterke dette bildet.

Utviklingen fremover

I fremskrivningene legger vi til grunn at gjeldsveksten avtar og synker ned mot veksten i disponibel inntekt i perioden fram til 2004. Dette vil øke gjeldsbelastningen noe i den nærmeste perioden, før den flater ut mot slutten av 2004. Det blir lagt til grunn at renten forblir uendret ut fremskrivningsperioden. På grunn av økt gjeldsbelastning vil rentebelastningen (brutto renteutgifter i prosent av disponibel inntekt før fratrekk av renteutgifter) øke noe fram til 2004. Effektene på rentebelastningen av en vedvarende høy kredittvekst på 12 prosent ut fremskrivningsperioden vil være moderate. Den økte sårbarheten kommer imidlertid til syne når vi i tillegg ser på effektene av en økt rente i denne alternative banen, se figur 3.9 og 3.10. I et slikt tilfelle ville rentebelastningen bli 9,4 prosent, 2,1 prosentpoeng høyere enn i referansebanen.

Figur 3.9     Figur 3.10

Husholdningenes finansielle stilling samlet sett er i dag såpass sterk at nivået på deres rentebelastning ikke utgjør noen umiddelbar fare for deres evne til å betjene sin gjeld. Dette skyldes i all hovedsak at den nominelle renten er lavere i dag sammenliknet med for 10-15 år siden. Økt gjeldsbelastning de siste par årene har imidlertid økt den finansielle sårbarheten til store grupper av husholdningene. Ved en eventuell renteøkning vil rentebelastningen øke kraftig. Husholdningenes evne til å tåle eventuelle perioder med arbeidsledighet eller økt rente er svekket, særlig for husholdninger med lavere og midlere inntekter. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdningene likevel fortsatt som relativt lav. Fortsetter den høye kredittveksten til husholdningene vil det etter hvert kunne føre til oppbygging av ubalanser i husholdningssektoren og gjøre den utsatt ved svingninger i boligprisene.

3.4 Kredittrisiko ved lån til foretakene

Noe lavere gjeldsvekst i foretakene

Gjelden i ikke-finansielle foretak økte betydelig fra midten av 1990-tallet, se figur 3.11. En sterk økning i realinvesteringene fram til 1998 bidro til et stort finansieringsbehov. Lav investeringsvekst de siste årene har ført til at gjeldsveksten har avtatt. Utlånsveksten fra private banker – som står for i overkant av 3/4 av de innenlandske utlånene til foretakene – har sunket tilsvarende.

Figur 3.11

Det er store forskjeller i vekstratene i gjeldsopptaket mellom ulike næringer, se figur 3.12. Utlånsveksten til foretak innenfor konkurranseutsatt sektor er forholdsvis lav. Høy kostnadsvekst over flere år, svekket konkurranseevne og svak konjunkturutvikling internasjonalt har trolig virket dempende på aktiviteten og inntjeningen i denne sektoren, og dermed bidratt til lavere gjeldsvekst. Utlån til foretak innenfor industri og bergverk står for bare 12 prosent av bankenes samlede foretaksutlån. Bankenes potensielle utlånstap til disse næringene er derfor begrenset.

Figur 3.12

Bankenes tapspotensial er størst overfor skjermet sektor. Om lag 40 prosent av bankenes foretaksutlån går til foretak innenfor tjenesteyting og eiendomsdrift. Foretak i disse to næringene og i varehandel har fortsatt høy gjeldsvekst. Det har tidligere vist seg at endringer kan skje raskt, spesielt innenfor eiendomsnæringen. Etter en lang periode med stigende utleiepriser for næringseiendom har markedet nå flatet ut, og i noen områder har prisene sunket. Rundt årsskiftet var det registrert 425 000 kvadratmeter ledige kontorlokaler i Oslo, Akershus og Bærum. Dette utgjør en økning på 28 prosent fra året før og tilsvarer en ledighet i overkant av 5 prosent av den totale massen av kontorbygg i dette området. Antall bygg som blir ferdigstilt i 2002, anslås å øke med 50 prosent fra nivået i 2001, til om lag 4 prosent av den totale massen. Dette ligger betydelig over nivået de siste tre årene. Økningen i ledige arealer kan over tid føre til lavere utleie- og eiendomspriser. For storbyer utenom Oslo har leieprisene for kontorlokaler vært jevnt stigende siden bunnåret 1993.

Svekket lønnsomhet, men fortsatt god soliditet i foretakene

Gjeldsveksten i foretakene er fortsatt sterkere enn veksten i verdiskapingen. Denne tendensen ble forsterket gjennom 2001 som følge av svake driftsresultater. Ifølge foreløpige tall økte driftsresultatet i Fastlands-Norge med 0,7 prosent fra 2000 til 2001, mot en vekst på nærmere 2 prosent året før, se figur 3.13. Foreløpige regnskapstall for børsnoterte selskaper viser at samlet driftsresultat falt 13 prosent fra 2000 til 2001. Det var særlig foretak innenfor IT, media og detaljhandel som hadde en resultatnedgang, mens det for foretak innenfor bank, helse, shipping og telekommunikasjon var en klar fremgang.

Figur 3.13

Egenkapitalandelen er fremdeles på et høyt nivå til tross for svakere resultater i 2001. De fleste av de største børsselskapene hadde en bokført egenkapital på rundt 30 prosent eller mer av totalkapitalen ved utgangen av 2001. Det indikerer at de fortsatt er solide. Foretakene er imidlertid avhengige av tilstrekkelig inntjening i årene fremover for å betjene renter og avdrag på gjelden.

Flere store foretak går konkurs

Det var en klar økning i antall store foretak som gikk konkurs i 2001 i forhold til året før. Samlet omsetning i konkursforetakene (målt ved omsetningen året før de gikk konkurs) økte med 26 prosent til i overkant av 10 milliarder kroner i denne perioden. Det var også en klar økning i antall sysselsatte som ble rammet.

Beregninger foretatt av KMV Corporation basert på aksjekurser og regnskapsdata viser en økning i konkurssannsynlighetene til børsnoterte foretak i andre halvår av 2001 og begynnelsen av 2002. Store ikke-børsnoterte foretak har vist en tilsvarende utvikling, se figur 3.14. I mars sank imidlertid konkurssannsynlighetene for begge gruppene.

Figur 3.14

Brutto misligholdte lån har økt noe de siste månedene, se figur 3.15. Omfanget av mislighold er fremdeles lavt historisk sett. Ved utgangen av 2001 utgjorde misligholdte lån 1,8 prosent av foretakenes samlede lånegjeld.

Figur 3.15

Utviklingen fremover

Det realøkonomiske bildet som er lagt til grunn, innebærer relativt god inntjening i foretakene i årene fremover. Fremtidsutsiktene ser lysere ut for skjermet sektor enn for konkurranseutsatt sektor. I fremskrivningsperioden antas gjeldsveksten å avta ned mot veksten i nominelt BNP for Fastlands-Norge. Dette er noe lavere enn den har vært de siste ti årene. Relativt lav vekst i fastlandsbedriftenes investeringer i årene fremover kan støtte opp under en antakelse om en noe mer moderat gjeldsvekst i foretakene. Utviklingen i foretakenes investeringer utgjør imidlertid et visst usikkerhetsmoment. Større vekst i investeringene enn lagt til grunn vil kunne bidra til høyere kredittvekst. Vi legger til grunn fortsatt lav gjeldsvekst i konkurranseutsatte næringer og fortsatt høy vekst i skjermede næringer.

Anslagene innebærer at gjeldsbelastningen i foretakene vil holde seg høy i årene fremover, se figur 3.16. Basert på uendret nivå på pengemarkedsrenten ventes rentebelastningen å holde seg stabil, se figur 3.17. Dersom gjeldsveksten alternativt skulle bli 12 prosent og renten bli 2 prosentpoeng høyere, ville gjeldsbelastningen bli klart høyere enn den noen gang har vært siden 1980-tallet. Et slikt gjeldsopptak ville sammen med høyere rente innebære at renteutgiftene utgjorde over halvparten av foretakenes kontantoverskudd i 2004.

Figur 3.16     Figur 3.17

Siden forrige rapport har foretakenes inntjening svekket seg litt, men samtidig har gjeldsveksten blitt noe svakere. Foretakene har dessuten fortsatt god egenkapitaldekning. Videre er det mindre usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt og i Norge og veksten i etterspørselen innenlands ventes å bli sterkere enn tidligere lagt til grunn. Siden forrige rapport er også usikkerheten i aksjemarkedet blitt mindre, og aksjekursene har steget. Samlet sett vurderes derfor kredittrisikoen ved lån til foretakene som moderat og noe lavere enn for et halvt år siden. Fortsatt høy gjeldsbelastning innebærer likevel at foretakene vil være utsatt ved betydelige endringer i rammebetingelsene, se egen ramme.

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no