Finansiell stabilitet 2/2001
1 Sammendrag
Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2001
Vekstutsiktene for internasjonal økonomi er nedjustert etter terrorangrepene
mot USA 11. september i år. Usikkerheten om den videre utviklingen er
stor. I Norge er deler av næringslivet påvirket av tilbakeslaget
internasjonalt. Utsiktene for norsk økonomi generelt er imidlertid fortsatt
gode. Kredittveksten har det siste året vært høy, og både
husholdninger og foretak har høyere gjeldsbelastning enn for et halvt
år siden. Kredittrisikoen i bankene har økt, men bankene er godt
rustet til å møte moderate økninger i tapene. Samlet sett
vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende.
Fortsatt høy kredittvekst, men tegn til oppbremsing
Svakere vekstutsikter internasjonalt og økt usikkerhet om den økonomiske
utviklingen innenlands synes nå å bremse kredittveksten i Norge.
Tolvmånedersveksten i innenlandsk kreditt har vist en svakt avtakende
tendens siden mars i år. Veksten i kreditt har likevel holdt seg sterkere
enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Det er særlig i foretakene veksten
er redusert. I september viste også tolvmånedersveksten i husholdningenes
opptak av gjeld tegn til å avta.
Figur 1.1
Gjeldsbelastningen i husholdningene øker
Stigende boligpriser og økt boligformue har bidratt til økt gjeldsopptak
i husholdningene. Gjeldsopptaket har vokst sterkere enn disponibel inntekt.
Gjeldsbelastningen og rentebelastningen har økt. Husholdningene som gruppe
er dermed mer sårbare overfor økt arbeidsledighet eller økt
rente.
Husholdningene har samlet sett en solid positiv netto finansformue. Fallet
i aksjekursene gjennom 2001 har redusert denne formuen noe. Aksjer utgjør
en forholdsvis liten del av netto finansformuen og er i tillegg skjevt fordelt
mellom husholdningene. I hovedsak vil det være en relativt liten gruppe
husholdninger med høye inntekter og stor formue som påvirkes av
aksjekursfallet. Ser vi bort fra forsikringskrav, som i liten grad kan innfris
ved eventuelle problemer med å betjene gjeld, er netto finansformuen negativ.
Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdningene fortsatt
som forholdsvis lav, men høyere enn for et halvt år siden.
Figur 1.2 Figur
1.3
Høy gjeldsbelastning og svakere inntjening i foretakene
Gjelden i foretakene har i lang tid økt kraftigere enn verdiskapingen.
Gjeldsveksten avtok noe i andre og tredje kvartal i år i takt med fallende
investeringer i fastlandsforetakene. Gjeldsveksten har avtatt mest i en del
konkurranseutsatte næringer, mens en del tjenesteytende næringer
har opprettholdt en høy gjeldsvekst. Inntjeningen i foretakssektoren
samlet ble noe svekket fra 1999 til 2000, og tall for utviklingen så langt
i år tyder på en ytterligere svekkelse. Gjeldsbelastningen ser dermed
ut til å øke ytterligere.
Fordelingen av gjelden endret seg gjennom 1990-tallet. Foretak med høy
konkurssannsynlighet fikk en stadig mindre andel av den langsiktige gjelden
i foretakssektoren. Samtidig har foretakene samlet økt egenkapitalandelene.
Den risikovektede gjelden var nesten uendret fra 1999 til 2000.
Den sterke gjeldsoppbyggingen har ført til at foretakene er mer sårbare
for svekkelser i inntjeningen. Beregninger basert på aksjekurser og regnskapsdata
fram til september i år viser at det har vært en betydelig økning
i konkurssannsynligheten til store ikke-børsnoterte foretak i 2001. I
tillegg vil aksjekursfallet i år redusere verdien av foretakenes aksjeporteføljer,
samt begrense mulighetene til å hente inn ny egenkapital. Samlet sett
vurderes risikoen ved bankenes utlån til fastlandsforetak som forholdsvis
høy. Fortsatt høy gjeldsvekst, utsikter til svakere økonomisk
vekst og svekket inntjening har økt kredittrisikoen sammenlignet med
for et halvt år siden.
Figur 1.4 Figur
1.5
Utlånsveksten i bankene er i ferd med å avta
Bankenes utlånsvekst har avtatt noe i forhold til de høye vekstratene
i 2000 og i begynnelsen av 2001. Bankenes behov for å hente finansiering
fra innen- og utenlandske penge- og kapitalmarkeder har likevel fortsatt å
øke, ettersom kundeinnskuddene ikke har økt like mye som utlånene.
De tre største bankene har økt andelen kortsiktig finansiering,
med en vridning mot utenlandsk pengemarkedsfinansiering. De små og mellomstore
bankene har hatt en motsatt utvikling, med redusert andel kortsiktig finansiering
og en vridning mot innenlandsk pengemarkedsfinansiering. Bufferen i form av
likvide fordringer har samtidig økt noe i de tre største bankene
og holdt seg nesten uendret i de små og mellomstore bankene. Likviditetsrisikoen
vurderes som tilnærmet uendret siden forrige rapport.
Figur 1.6
Soliditeten i bankene er fortsatt tilfredsstillende
Til tross for høy utlånsvekst har de største bankene opprettholdt
soliditeten. De små og mellomstore bankene har hatt en høyere utlånsvekst
og har fått noe redusert soliditet, men oppfyller fortsatt minstekravene
til kapitaldekning med god margin. Utlånsveksten de siste årene
har funnet sted i en periode med god økonomisk vekst og beskjedne kredittap.
Sterk konkurranse og lave marginer i det norske markedet gir trolig begrensede
muligheter til å styrke underliggende inntjening vesentlig gjennom vekst
i utlånene.
Svak utvikling i underliggende inntjening i bankene
Underliggende inntjening svekket seg i de tre første kvartalene i år
sammenlignet med samme periode i fjor i de små og mellomstore bankene.
De tre største bankene hadde tilnærmet uendret underliggende inntjening
og fortsatt lave tap. Omfanget av misligholdte engasjementer har imidlertid
økt så langt i år. Etter tap var det en nedgang i resultatene
for de tre største bankene og en enda svakere utvikling for de små
og mellomstore bankene sammenlignet med samme periode i fjor.
Den siste tids konjunkturutvikling gjør det rimelig å forvente
at utlånstapene vil øke. Bankene vil derfor kunne ha behov for
å bedre den underliggende inntjeningen.
Livsforsikringsselskapene
Livsforsikringsselskapene er i langt større grad enn bankene utsatt
når aksje- og obligasjonskursene faller. Problemer i forsikringsselskapene
kan smitte over til banker og verdipapirmarkeder både direkte gjennom
de løpende mellomværender de har og gjennom generell tillitssvikt
til finansiell sektor. Flere av livselskapene i Norge inngår dessuten
i blandede finanskonsern hvor bankdelen av konsernet utgjør en stor del.
Svekket inntjening i livselskapene vil redusere deres konsernbidrag eller kreve
egenkapitaltilførsel. Faren for store smittevirkninger fra livdelen til
bankdelen i blandede konsern anses likevel for å være begrenset.
Økt usikkerhet, men fortsatt tilfredsstillende stabilitet
Husholdningenes og foretakenes gjeldsbelastning har økt ytterligere
siden forrige rapport. Gjeldsbelastningen til husholdningene er fortsatt ikke
på et like høyt nivå som på slutten av 1980-tallet,
mens gjeldsbelastningen i foretakene er høyere. Det er grunn til å
understreke at foretakene er avhengige av fortsatt god inntjening i årene
fremover for å betjene gjelden. Samtidig har utsiktene for konjunkturene
ute og hjemme blitt svekket det siste halve året, og usikkerheten har
økt. Kredittrisikoen i bankene har dermed økt, og utlånstapene
forventes å øke fremover. Tapene er imidlertid fortsatt på
et lavt nivå, og må ta seg betydelig opp før stabiliteten
i banksektoren trues.
© 2001 Norges Bank
webmaster@norges-bank.no