Finansiell stabilitet 2/2001

Utskrift

5 Likviditetsrisiko

Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2001

Ramme:
Motpartseksponeringer

Liten risiko for likviditetsproblemer på kort sikt…

En bank er likvid dersom den klarer å innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Bankene tar imot kortsiktige innskudd og yter langsiktige utlån, se figur 5.1. Dette gjør dem ekstra sårbare for likviditetsproblemer. I praksis har en stor del av bankenes finansiering en lengre forventet restløpetid enn det bindingstid eller kontrakter tilsier. Særlig kundeinnskudd er normalt en stabil finansieringskilde, blant annet fordi de er garantert av sikringsordningene. Problemer med likviditeten kan oppstå i forbindelse med uventede likviditetssjokk. Store endringer i betalingsmønsteret eller betalingsproblemer hos store finansielle motparter eller andre kan føre til likviditetsproblemer.

Figur 5.1

Bankene har normalt ingen problemer med likviditeten ved normale markedsforhold og når det ikke er usikkerhet om deres soliditet. Det kan oppstå situasjoner der markedslikviditeten forverres kraftig. Den 11. september i år var det en kort periode stor usikkerhet rundt dollarlikviditeten, og renten på dollarlån var stor for enkelte banker. Markedet stabiliserte seg imidlertid raskt, og medførte ingen større problemer for norske banker.

…men pengemarkedsfinansieringen fra utlandet øker

Bankene har hatt en høy utlånsvekst gjennom flere år. Ettersom kundeinnskuddene ikke har økt like mye som utlånene, har behovet for å hente finansiering fra penge- og kapitalmarkedene også økt, se figur 5.2. Fra utgangen av 1995 til september 2001 økte differansen mellom utlån til publikum og kundeinnskudd fra 74 til 319 milliarder kroner. Synkende innskuddsdekning kan reflektere at bankinnskudd møter sterk konkurranse fra andre spareformer som verdipapirfond og ulike forsikringsprodukter. Det kan til en viss grad også reflektere at innskuddsdekningen, slik vi måler den, ikke tar fullt ut hensyn til at kunder i noe større grad enn tidligere sparer i indeksobligasjoner, som er en langsiktig finansiering for bankene.

Figur 5.2

Den kraftige økningen i bankenes finansieringsbehov de siste årene kunne vanskelig vært hentet inn fra det innenlandske penge- og kapitalmarkedet uten at rentene hadde økt markert. Innenlandske sektorer utenom bankene har hatt stor kapitalutgang som ikke er blitt motsvart av en tilsvarende kapitalinngang fra utlandet. Bankene har i denne situasjonen funnet det lønnsomt å hente kapital i utlandet for å finansiere den kraftige utlånsveksten. Brutto utenlandsgjeld har økt fra 49 til drøyt 319 milliarder kroner fra utgangen av 1995 til september 2001, se figur 5.3. Dette har gjort bankene mer diversifiserte på finansieringssiden, men fører samtidig til at uro i utlandet lettere vil kunne smitte over på norske banker. Usikkerheten i internasjonal økonomi har økt risikoen for problemer med å skaffe refinansiering fra utlandet.

Figur 5.3

Finansiering i penge- eller kapitalmarkedene har de senere årene i stor grad fulgt kostnadsforskjellen, se figur 5.4. Det siste halve året har det vært en økning i effektive renter på obligasjoner relativt til pengemarkedsrentene. Det kan synes som om de tre største bankene har tilpasset seg denne utviklingen ved å øke andelen kortsiktig finansiering.

Figur 5.4

De tre største bankene har i andre og tredje kvartal i år økt den kortsiktige utenlandsgjelden markert på bekostning av den innenlandske. De likvide fordringene har i samme periode økt noe, men mindre enn den kortsiktige gjelden, se figur 5.5. Likviditetsrisikoen kan derfor ha økt noe det siste halve året, men fra et forholdsvis lavt nivå. De tre største bankene har relativt gode buffere i form av likvide fordringer. Det må imidlertid tas forbehold om at verdien av verdipapirer, og dermed grunnlaget for ny finansiering, kan falle kraftig ved uro.

Figur 5.5

De små og mellomstore bankene har det siste halve året økt den langsiktige finansieringen, redusert den kortsiktige utenlandsgjelden noe og økt den innenlandske pengemarkedsfinansieringen svakt. Dette har isolert sett bidratt til redusert likviditetsrisiko. De likvide fordringene er imidlertid små i forhold til pengemarkedsfinansieringen, slik at likviditetsrisikoen neppe er mindre enn for de tre største bankene. Det lave nivået på de likvide fordringene kan skyldes at de i større grad baserer seg på avtaler om trekkrettigheter i andre banker eller interbankinnskudd ved behov for ekstra likviditet. I tider med uro og usikkerhet om bankenes soliditet kan trekkrettigheter være usikre, og det kan være vanskelig å få lån i interbankmarkedet. Til tross for at de små og mellomstore bankene fortsatt har forholdsvis liten pengemarkedsfinansiering fra utlandet, kan likevel risikoen knyttet til denne være stor fordi de kan være mindre kjent i internasjonale markeder. I tillegg er deres rating forholdsvis lav sett i forhold til større nordiske og andre utenlandske banker.

Figur 5.6

Forhold av betydning for likviditetsrisikoen fremover

I Banklovkommisjonens utredning nr. 6 (NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet) foreslås det at bankenes likviditetskrav som hovedregel skal være kvalitative, og at det skal settes krav til likviditetsstyring og løpetidsrapportering for poster i og utenfor balansen. Videre anbefales økt bruk av stresstester. Disse forslagene bør skjerpe bankenes oppmerksomhet om likviditetsrisiko, og bidra til å synliggjøre sårbare finansieringsstrukturer hos dem som måtte ha det. Kommisjonen foreslår dessuten at det gis adgang til å utstede særskilt sikre obligasjoner og verdipapirisere deler av utlånsporteføljen. En slik endring vil kunne bedre finansieringssituasjonen i bankene og redusere likviditetsrisikoen. I tillegg kan den bidra til å utvikle det norske verdipapir- og kapitalmarkedet slik at store norske foretak i større grad kan hente finansiering direkte i kapitalmarkedet.

Forslag til nytt Basel-regelverk kan føre til høyere kapitalkrav for interbankinnskudd til norske banker, dersom bankenes rating legges til grunn. Det kan gjøre langsiktig finansiering relativt mer lønnsomt.

© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no