Finansiell stabilitet 2/2001
2 Utviklingen internasjonalt og i verdipapirmarkedene
Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2001
2.1 Internasjonalt bilde
2.2 Verdipapirmarkedene i Norge
Rammer:
Terrorangrepene mot USA - umiddelbare virkninger på
finansiell sektor
Indikatorer for prisnivået i aksjemarkedet
2.1 Internasjonalt bilde
Vekstutsiktene for internasjonal økonomi er ytterligere nedjustert etter
terrorangrepene mot USA 11. september. Lettelser i pengepolitikken i flere land
har bidratt til å redusere lånekostnadene for husholdninger og bedrifter.
Svakere inntektsutvikling som følge av tilbakeslaget svekker imidlertid
gjeldsbetjeningsevnen. Selv om bankene i mange land de senere årene har
styrket prosedyrene for kredittvurderinger og økt kapitaldekningen, har
sårbarheten i finansiell sektor økt på grunn av de siste
måneders utvikling. Det er tegn til stigning i antall konkurser og misligholdte
lån i flere land. Situasjonen i japanske banker er ytterligere svekket
som følge av aksjekursfallet, økte tap på utlån og
fortsatt deflasjon.
Usikkerheten i enkelte fremvoksende økonomier er spesielt stor. Dette
gjelder i særlig grad Argentina, der myndighetene nå har bedt om
en reforhandling av rentebetingelsene for landets valutagjeld.
Store svingninger i aksjemarkedene
Det amerikanske aksjemarkedet har vært preget av perioder med kraftige
kursfall og stor usikkerhet siden september 2000, se figur 2.1. Kursene fortsatte
å falle gjennom sommeren, etter en forbigående oppgang i april og
mai. Fallet ble forsterket etter terrorangrepene 11. september. I perioden fra
utgangen av mai til siste uke i september falt S&P-500-indeksen med over
26 prosent. Fra bunnpunktet 21. september i år har kursene steget igjen.
S&P-500-indeksen er nå i underkant av 5 prosent høyere enn
rett før terrorangrepene, særlig som følge av utviklingen
i teknologiaksjer. Den langvarige nedgangen i det amerikanske aksjemarkedet
må sees i lys av forventninger om svakere vekst og redusert inntjening
i de børsnoterte selskapene.
Figur 2.1
Informasjon fra opsjonsmarkedet tilsier at usikkerheten er større nå
enn for et halvt år siden, se figur 2.2. I forbindelse med terrorangrepene
økte den implisitte volatiliteten kraftig, men nivået ligger nå
omkring det historiske gjennomsnittet for de siste tre årene. Markedsaktørenes
estimater for børsselskapenes fremtidige inntjening tyder likevel på
at de tror konjunkturtilbakeslaget blir kortvarig, og at inntjeningen raskt
vil øke igjen, se figur 2.3.
Figur 2.2 Figur
2.3
Utviklingen i de europeiske aksjemarkedene har det siste året i stor
grad vært sammenfallende med utviklingen i USA. De europeiske markedene
har imidlertid falt enda kraftigere enn det amerikanske siden mai i år
til tross for at vekstutsiktene for Europa ikke har vært like negative
som for USA. Samvariasjonen med det amerikanske aksjemarkedet kan delvis forklares
ved at store europeiske selskaper er utsatt når etterspørselsforhold
i den amerikanske økonomien endres, spesielt gjennom amerikanske datterselskaper.
Trolig spiller også spredning av tillitseffekter fra USA til Europa en
vesentlig rolle.1
1 Se for øvrig ramme
i Inflasjonsrapport 1/2001 side 16-17.
Både i USA og i Europa har nedgangen tidvis vært drevet av kraftige
priskorreksjoner innen informasjonsteknologi- og telekomsektoren (IKT). Fra
mars 2000 til mars 2001 falt amerikanske IKT-aksjer med mer enn 50 prosent.
På sitt høyeste nivå utgjorde markedsverdien av IKT-sektoren
hele 45 prosent av det amerikanske aksjemarkedet, selv om bruttoproduktet i
sektoren i 1997 bare utgjorde 9 prosent av bruttoproduktet for hele foretakssektoren.
Ved utgangen av oktober i år utgjorde sektoren om lag 25 prosent av den
samlede markedsverdien av det amerikanske aksjemarkedet. Utviklingen er også
reflektert i forholdet mellom pris og inntjening (P/E-raten) i IKT-sektoren
sammenlignet med den øvrige delen av aksjemarkedet, se figur 2.4 og egen
ramme.
Figur 2.4
Terrorangrepene mot USA – umiddelbare virkninger
på finansiell sektor
Terrorangrepene mot USA tirsdag 11. september 2001 hadde både direkte
og indirekte effekter på finansiell sektor.
Mange sentrale aktører i finansiell sektor, særlig i verdipapirmarkedene,
ble direkte rammet av angrepene ved at de var store leietakere i World Trade
Center (WTC).
Handelen i det amerikanske obligasjonsmarkedet ble stanset utpå formiddagen
11. september som følge av at mange sentrale aktører var ute
av stand til å delta. Handelen i statsobligasjonsmarkedet ble gjenopptatt
torsdag 13. september. De første dagene etter gjenåpningen var
markedet preget av dårlig likviditet.
Aksjebørsene NYSE, Nasdaq og AMEX åpnet igjen mandag 17. september
etter den lengste stengningen siden før 2. verdenskrig. Ved gjenåpningen
ble det satt i verk flere tiltak for å få markedene til å
fungere. Blant annet fikk bedriftene utvidet adgang til å kjøpe
egne aksjer. Videre reduserte sentralbanken (Federal Reserve) styringsrenten
med 50 basispunkter til 3 prosent før børsåpningen. Gjenåpningen
av det amerikanske aksjemarkedet forløp uten problemer, men kursene
falt med 5 prosent den første dagen.
I Europa ble ingen børser stengt, men handelen med aksjer primærnotert
i USA ble midlertidig suspendert i mange land, herunder Norge. Så lenge
det amerikanske aksjemarkedet var stengt, ble kjøp og salg av andeler
i aksjefond med amerikanske aksjer suspendert fordi det var umulig å
gi en korrekt verdsettelse av andelene.
Den reduserte aktiviteten i dollarbaserte markeder skapte en knapphet på
dollarlikviditet. For å sikre tilstrekkelig dollarlikviditet i valutamarkedene
inngikk Federal Reserve valutabytteavtaler med flere utenlandske sentralbanker.
Sentralen for avregning, oppgjør og registrering av amerikanske verdipapirer
holdt åpent i hele perioden. Det var imidlertid enkelte problemer i
forbindelse med at Bank of New York, som gjennomfører avregning og
oppgjør for en betydelig del av statsobligasjonsmarkedet, måtte
flytte fra sine kontorer. For å forebygge eventuelle problemer i verdipapiroppgjøret
ble det i mange tilfeller avtalt lengre oppgjørstid enn normalt i dagene
etter terrorangrepene. En forklaring på at dette lot seg gjennomføre,
var at aktørene i liten grad hadde mistro til motpartens evne til å
gjøre opp for seg.
Myndighetene i både USA og andre land forsøkte å bidra til
at de finansielle markedene, inklusive betalingssystemene, skulle fungere best
mulig under de rådende forhold. Blant annet ble det tilført betydelig
ekstraordinær likviditet. Onsdag 12. september sendte Norges Bank ut en
pressemelding om at det norske betalingssystemet ville være åpent
som vanlig, og at det ikke var ventet problemer i systemet som følge
av terrorangrepene. Videre opplyste Norges Bank at banken som vanlig ville sørge
for at banksystemets kronelikviditet var tilstrekkelig. Samlet sett fungerte
finansiell sektor uten store problemer i denne perioden. Myndighetenes tiltak
samt samarbeidsvilje aktørene imellom og mellom aktører og myndigheter
bidro til dette.
De indirekte effektene av terrorangrepene var umiddelbare prisutslag i aksje-,
obligasjons- og valutamarkedene som følge av endrede oppfatninger om
den fremtidige økonomiske utviklingen.
De viktigste internasjonale aksjemarkedene falt til dels betydelig fram til
fredag 21. september. Fallet kan likevel ikke karakteriseres som panisk, da
det var store bransjevise forskjeller. I USA var det et særlig sterkt
fall for flyselskaper, hoteller og forsikring.
Usikkerheten i finansmarkedene, målt ved implisitt volatilitet for aksjemarkedet
og renteforskjell i obligasjonsmarkedet, økte markert etter terrorangrepene,
se figurene 2.2 og 2.5. Obligasjonsrentene og dollarkursen falt noe, mens
gull og sveitserfranc i noen grad fungerte som "trygg havn". Valutakursutslagene
var relativt små.
Figur 2.2 Figur
2.5
Lavere renter og redusert utlånsvekst
Konjunktursvekkelsen har ført til svakere kredittvekst i mange land.
I USA økte samlet kreditt til privat sektor med 7¼ prosent i første
halvår i år, ned fra 8½ prosent i 2000. Fortsatt høy
etterspørsel etter boliger og andre varige forbruksgoder har bidratt
til å holde husholdningenes låneetterspørsel oppe. I euroområdet
var tolvmånedersveksten i utlån til privat sektor 6,9 prosent i
september. Det er ned fra en veksttakt på vel 10 prosent i 1999 og 2000.
I Japan derimot fortsetter bankenes lån til privat sektor å falle
med en årlig rate på mer enn 2 prosent til tross for en ekspansiv
pengepolitikk.
Rentenedsettelsene i USA og Europa har redusert kostnadene for lån med
kortsiktig rentebinding. De langsiktige rentene har falt mindre. I tillegg har
rentedifferansen på obligasjoner økt, se figur 2.5.
Figur 2.5
Konjunkturnedgangen har så langt ikke resultert i omfattende mislighold.
En undersøkelse utført av tilsynsmyndighetene i USA viser imidlertid
at andelen syndikerte lån regnet som tapsutsatt, økte til 9,4 prosent
av samlede syndikerte lån i andre kvartal i år.2 Dette var en økning
fra 5,1 prosent ett år tidligere. Det er likevel langt under toppnivået
på 16 prosent fra forrige nedgangskonjunktur.
2 Syndikerte lån er lån gitt av
en gruppe banker.
Utviklingen i fremvoksende økonomier
Fremvoksende økonomier rammes av lavere vekst i industrilandene og økt
risikoaversjon hos investorene. Hardest rammet er land med stor utenlandsgjeld,
som Argentina, Brasil og Tyrkia. Risikopremien investorene krever på dollarlån
til den argentinske stat, har den siste tiden vært oppe i over 30 prosentpoeng,
se figur 2.6. Med svak deflasjon medfører dette svært høy
realrente. Landets banker er svært godt kapitalisert, men frykt for bankproblemer
fikk i sommer innskyterne til å trekke penger ut av bankene. I begynnelsen
av november varslet argentinske myndigheter at de ønsket å reforhandle
deler av valutagjelden på 132 milliarder dollar. Målet er å
redusere budsjettunderskuddet ved å redusere statens rentekostnader med
4 milliarder dollar.
Figur 2.6
Etter at den russiske stat misligholdt sine lån høsten 1998, var
risikopremien på lån i utenlandsk valuta over 70 prosentpoeng. Russland
har ennå ikke reforhandlet alle lån. Avtalene som er inngått,
har redusert gjelden betydelig. Sterk økonomisk vekst, styrking av statsfinansene
og lavere inflasjon har skapt fornyet tillit til Russlands gjeldsbetjeningsevne.
Risikopremien er nå lavere enn for gjennomsnittet av fremvoksende økonomier.
Landene i Asia er særlig rammet av fallet i etterspørselen etter
datautstyr. Selv om den økonomiske utviklingen er meget svak, er det
så langt ingen tegn til finansiell uro.
Indikatorer for prisnivået i aksjemarkedet
Det er vanlig å ta utgangspunkt i at prisen på en aksje skal
være lik den neddiskonterte verdien av forventede fremtidige utbytter.
Det er imidlertid knyttet usikkerhet til hvordan verdien skal beregnes. Både
diskonteringsfaktoren og verdien av fremtidige utbytter, som inngår
i beregningen, er usikre. Diskonteringsfaktoren påvirkes av risikofri
rente og markedsaktørenes risikopreferanser. Verdien av fremtidige
utbytter påvirkes av markedsaktørenes forventninger. På
et gitt tidspunkt er det derfor vanskelig å avgjøre om prisen
på en aksje er "korrekt". Enkelte indikatorer kan imidlertid
gi nyttig informasjon om forholdet mellom aksjeprisene og fundamentale faktorer
som påvirker prisingen i aksjemarkedet.
En mye benyttet indikator er forholdet mellom markedsverdi og den samlede
inntjeningen i selskapene. Dette forholdet uttrykkes i den såkalte Price/Earnings
(P/E)-raten. Selskapenes samlede inntjening danner grunnlaget for dagens
utbyttebetalinger og veksten i fremtidige utbytter. Ved å betrakte P/E-raten
kan man derfor forankre prisnivået til den underliggende inntjeningen
i selskapene. Tolkningen av P/E-raten avhenger av om man betrakter historiske
verdier eller estimater for utbytter og inntjening.
Forholdet mellom den samlede markedsverdien på aksjemarkedet i et land
og BNP for landet kan også benyttes som indikator for prisnivået
i aksjemarkedet. Hvis man tolker BNP som den samlede avkastningen på
selskapenes kapital, vil den historiske utviklingen i dette forholdstallet
kunne gi en pekepinn på om prisnivået i aksjemarkedet er bærekraftig.
Sammenligninger av et selskaps markedsverdi og gjenanskaffelseskostnaden
av selskapets aktiva fratrukket gjeld, anvendes ofte for å vurdere prisen
på aksjene i et selskap. Dette forholdstallet kalles Tobins Q.
Dersom verdien av aksjemarkedet overstiger gjenanskaffelseskostnaden, kan
det indikere at markedet er høyt priset. Det kan føre til en
økning i selskapenes realinvesteringer slik at prisen på investeringsvarer
øker. Forskjellen mellom markedsprisen og gjenanskaffelseskostnaden
vil dermed avta. I motsatt fall antas det at realinvesteringer utsettes, og
at antall selskapsoppkjøp øker. Dette fører i så
fall til at prisen på selskapene øker slik at forskjellen mellom
gjenanskaffelseskostnad og markedspris reduseres. Det kan argumenteres for
at Tobins Q bør være lik én i en langsiktig likevektsløsning.
Figur 1 viser utviklingen i de tre indikatorene for det amerikanske aksjemarkedet
de siste femti årene. I tredje kvartal 1999 lå samtlige indikatorer
på historisk høye nivåer. På dette tidspunkt var
det amerikanske aksjemarkedet priset til en P/E-verdi på 36. I første
kvartal 2000 var verdien av Tobins Q 1,8. Markedsverdien av aksjemarkedet
utgjorde nesten tre ganger BNP for ikke-finansielle foretak. Etter dette har
alle de tre indikatorene falt noe, men nivåene er fortsatt klart over
gjennomsnittsnivåene for de siste femti årene.
Figur 1
2.2 Verdipapirmarkedene i Norge
Aksjemarkedet
Siden årets toppnotering 25. mai, har hovedindeksen ved Oslo Børs
falt snaut 24 prosent per 20. november. Det norske markedet gjorde det bedre
enn markedene i Europa og Japan gjennom sommeren. Etter terrorangrepene mot
USA 11. september har det norske markedet gjort det dårligere; fallet
i etterkant av angrepene var kraftigere, og den etterfølgende oppgangen
noe svakere enn i de fleste andre land, se figur 2.1. Fallet i oljeprisen synes
i begrenset grad å kunne forklare utviklingen, ettersom energiindeksen,
som inneholder Statoil og andre oljerelaterte selskaper, hadde en bedre utvikling
enn hovedindeksen fram til midten av november. Kraftige kursfall i Storebrand
og DnB bidro til det markerte fallet i finansindeksen i september, se figur
2.7.
Figur 2.1 Figur
2.7
Omsetningen i aksjemarkedet har sunket hittil i år sammenlignet med fjoråret,
se figur 2.8. En årsak til dette er lavere kursnivå. Perioder med
lavere aksjekurser påvirker også emisjonsvolumet. Ser vi bort fra
emisjonene i forbindelse med delprivatiseringen av Telenor i fjor og Statoil
i år, har emisjonsvolumet ved Oslo Børs sunket fra drøyt
25 milliarder kroner i 2000 til om lag 10 milliarder kroner hittil i år.
Siden i sommer har det vært liten aktivitet i emisjonsmarkedet.
Figur 2.8
Børsnoteringen av Statoil
En viktig begivenhet på Oslo Børs i år var børsnoteringen
av Statoil i juni. Ved delprivatisering av Statoil i forkant av børsnoteringen
ble 78 prosent av de tilbudte aksjene solgt til utenlandske investorer. Med
en markedsverdi på om lag 128 milliarder kroner per 20. november er
Statoil det største selskapet på Oslo Børs og om lag 40
prosent større enn det nest største, Norsk Hydro. 18,2 prosent
av aksjene i Statoil er fritt omsettelige. Resten er eid av staten.
Det er foretatt en sammenligning av Oslo Børs og andre børser
i periodene høsten 1987, sommeren–høsten 1992, sommeren–høsten
1998 og september 2001, se figur 2.9. Den første og siste episoden kan
karakteriseres som perioder med markedssjokk, med kraftig kursfall over et kort
tidsrom, mens de to mellomliggende episodene representerer perioder med store
kursfall over et lengre tidsrom. Sammenlignet med aksjemarkedene i andre små
og åpne økonomier har Oslo Børs hatt størst kursfall
ved tre av fire episoder. En årsak kan være et stort innslag på
Oslo Børs av råvarebaserte selskaper med volatil inntjening, som
smelteverksindustrien, og et relativt lite innslag av selskaper med mer stabil
inntjening, som kraftselskaper og farmasøytisk industri.
Figur 2.9
Reduserte investeringer i verdipapirfond i år
Fallende aksjekurser og økt usikkerhet har ført til at nettotegningen
i verdipapirfond de tre første kvartalene i 2001 har falt med 75 prosent
i forhold til samme periode i fjor, se figur 2.10. Samlet nettotegning i perioden
var i underkant av 4,1 milliarder kroner. Det var netto innløsning både
i aksje- og obligasjonsfond.
Figur 2.10
Den samlede forvaltningskapitalen i verdipapirfondene er hittil i år
redusert med 10 prosent og utgjorde per 30. september 128 milliarder kroner.
Husholdningers andel av forvaltningskapitalen var 52 prosent per 30. juni 2001.
Institusjoners andel har økt de senere årene. Dette skyldes at
nettotegningen fra institusjonelle investorer har økt og at husholdningene
har en større andel i aksjefond som har falt mye i verdi.
Markedsrisiko i norske finansinstitusjoner
Norske bankers aksjebeholdning er svært liten, mens beholdningen av obligasjoner
og sertifikater er noe større, se tabell 2.1. Beregnet rentefølsomhet
for obligasjonsporteføljen indikerer at renterisikoen i bankenes handelsporteføljer
er lav. Bruk av sikringsinstrumenter reduserer risikoen ytterligere. Bankenes
markedsrisiko er således relativt liten. Markedsrisikoen kan også
måles ved hjelp av Value at Risk (VaR)-modeller. VaR-modeller tar hensyn
til kursbevegelsene i obligasjons- og aksjemarkedene den siste tiden og antar
at de er representative for markedssvingningene i den nærmeste fremtid.
Basert på en enkel VaR-modell er det mindre enn én prosent sannsynlighet
for at verdien av banksektorens verdipapirbeholdning skal falle med mer enn
2,5 prosent i løpet av en toukersperiode.
Forsikringsselskapene har betydelige beholdninger av aksjer og rentebærende
papirer, se tabell 2.1. Aksjeandelen i livsforsikringsselskapene har siden årsskiftet
blitt redusert med 11,2 prosentpoeng, mens obligasjonsandelen har økt
med 8,3 prosentpoeng. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av tredje kvartal
383 milliarder kroner. Bufferkapitalen3 sank
gjennom året til 3,8 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av
august. Aksjekursfallet i september førte til at bufferkapitalen ble
ytterligere svekket. Omfattende aksjesalg for å tilfredsstille kapitaldekningskravene
kunne redusert kundenes mulighet til å oppnå tilfredsstillende avkastning
på lengre sikt og forsterket fallet i det norske aksjemarkedet. For å
unngå dette justerte myndighetene regelverket i slutten av september.
Ved utgangen av tredje kvartal var livsforsikringsselskapenes bufferkapital
på om lag 10 milliarder kroner. I etterkant av fallet i verdipapirmarkedet
har flere livsforsikringsselskaper styrket sin ansvarlige kapital. Kursstigningen
i aksjemarkedet i oktober og så langt i november har dessuten bidratt
til å styrke bufferkapitalen.
Tabell 2.1
3 Bufferkapitalen består
av ansvarlig kapital utover 8 prosent, tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond.
© 2001 Norges Bank
webmaster@norges-bank.no