Finansiell stabilitet 2/2000
1 Sammendrag
Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2000
Høy kredittvekst,...
Veksten i samlet kreditt til Fastlands-Norge har tiltatt hittil i år. Kredittveksten har vært særlig sterk fra innenlandske
kilder, og bankene har bidratt i vesentlig grad. Ved utgangen av september 2000 var publikums innenlandske bruttogjeld vel
12 prosent høyere enn på samme tidspunkt året før. Dette er den høyeste årsveksten siden 1988. Gjelden i både ikke-finansielle
foretak og husholdninger har økt sterkt. Kredittveksten har vært klart høyere enn veksten i BNP, noe som innebærer at
innenlandske aktører samlet sett har økt sin gjeldsbyrde.
...økt gjeldsbelastning og avtakende netto finansinvesteringer i husholdningene...
Mot slutten av 1999 og i inneværende år har husholdningenes gjeldsbelastning økt markert for første gang på flere år, både
som følge av en høy og økende gjeldsvekst og som følge av svakere vekst i disponibel inntekt. Den kraftige økningen i
gjeldsopptaket har, kombinert med en utflating i bruttofinansinvesteringene, ført til at nettofinansinvesteringene ifølge
løpende finansmarkedsstatistikk nå er på det laveste nivået siden 1990. Det er en viss usikkerhet knyttet til de siste
observasjonene, men tallene kan tyde på en endring i den finansielle tilpasningen til husholdningene. Selv om enkelte grupper
husholdninger har stor gjeld og høy rentebelastning, vurderes kredittrisikoen knyttet til husholdningene som helhet fortsatt
som relativt lav.
Deler av veksten i husholdningenes gjeldsopptak er nært knyttet til den sterke økningen i bruktboligprisene
og boligformuen de siste årene. Den økningen vi har hatt i rentenivået inneværende år, vil kunne bidra til lavere vekst i
boligprisene. Dette reduserer faren for overdrevne korreksjoner i boligmarkedet.
...fortsatt relativt høy kredittrisiko knyttet til foretak
Den samlede gjelden i foretakene fortsetter å øke, og gjeldsbelastningen nærmer seg nå nivåene fra slutten av 1980-årene.
På den annen side har egenkapitalandelen i foretakene økt i løpet av 1990-tallet. Foretakenes regnskaper for 1999 viser
en bedring i inntjeningen sammenlignet med året før, og omfanget av gjeld i svake bedrifter ble redusert. Dette har bidratt
til at foretakene nå er noe bedre rustet til å møte et konjunkturomslag enn de var på slutten av 1980-tallet. Utviklingen
i et utvalg børsnoterte selskaper i første halvår 2000 kan indikere at inntjeningen i år blir noe svakere enn i 1999.
Kredittrisikoen knyttet til foretakenes gjeld vurderes som noe lavere enn for ett år siden. Den
høye gjeldsbelastningen betyr imidlertid at foretakene er sårbare for utviklingstrekk som svekker inntjeningen.
Gode bankresultater i de tre første kvartalene i 2000,...
Bankene oppnådde gode resultater i de tre første kvartalene i 2000, om enn noe svakere enn i samme periode i 1999. Sterk
konkurranse om innskudds- og utlånskunder fører til at marginene presses. Resultatet er at bankenes finansieringskostnader
øker og rentenettoen faller. Bankene har klart å kompensere for deler av inntektsbortfallet ved å begrense veksten i
kostnadene. Regnskapstallene for de tre første kvartalene i år tyder på at bankene etter hvert oppnår resultater av
de effektiviseringstiltak som er iverksatt de siste årene. Som følge av den sterke utlånsveksten har gjennomsnittlig
kapitaldekning i bankene sunket, til tross for gode resultater.
...men noe økt likviditetsrisiko i bankene
Fallende innskuddsdekning har ført til at bankene i økende grad har måttet finansiere utlån via penge- og kapitalmarkedene.
En stor del av dette skjer ved opptak av kortsiktig gjeld, og stadig flere banker velger å hente finansiering fra utlandet.
En utvikling i retning av økt finansiering via obligasjonsmarkedene vil redusere likviditetsrisikoen.
I Banklovkommisjonen drøftes forslag om å gi banker og kredittforetak adgang til å utstede obligasjoner
med pant eller til å verdipapirisere deler av utlånsporteføljen. En slik adgang vil bidra til et noe redusert behov for
finansiering fra utlandet.
Fortsatt god inntjening er viktig for å sikre bankenes tilgang på finansiering
Bankenes sårbarhet overfor utviklingen i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene har økt de senere årene, blant annet
som følge av den markerte økningen i utenlandsgjelden. For å sikre nødvendig tillit er det av stor betydning at bankene
klarer å opprettholde en tilfredsstillende inntjening. Sterk konkurranse og forventninger om et mer normalt tapsnivå gjør
det nødvendig for bankene å øke inntjeningen på andre områder enn tradisjonell innskudds- og utlånsvirksomhet, og å
redusere kostnadene ytterligere.
Redusert risiko i betalingssystemene
Bankene har nå innført rutiner som innebærer at man har gått bort fra forskuttert kreditering for store deler av
transaksjonene i det innenlandske betalingsoppgjøret. Dette har redusert kreditteksponeringene betydelig. Bankene
har imidlertid fortsatt relativt store eksponeringer i valutaoppgjørene. En kartlegging av de norske bankenes samlede
eksponeringer mot andre banker i valutaoppgjøret viser at de løpende eksponeringene utgjør mer enn tre ganger samlet
kjernekapital. Den gjennomsnittlige eksponeringstiden for hver enkelt posisjon er imidlertid forholdsvis kort, om lag
1½ dag. Et viktig tiltak for å redusere kredittrisikoen i valutaoppgjøret er oppgjørssystemet Continous Linked Settlement
(CLS), som vil bringe oppgjørene i valutaer sammen i tid og i prinsippet eliminere denne typen kredittrisiko. Norges Bank
arbeider med sikte på at norske kroner blir inkludert i CLS i løpet av 2002.
Fortsatt usikkerhet internasjonalt
Det har i år vært store svingninger i de internasjonale aksjemarkedene. Selv om kursene har falt siden toppnivået i mars,
særlig innen IT-sektoren, utgjør høy prising i aksjemarkedet fortsatt et viktig usikkerhetsmoment internasjonalt.
Telekommunikasjonssektoren har foretatt store låneopptak for å finansiere investeringer og oppkjøp. Det har økt eksponeringen
til banker og andre investorer overfor denne sektoren. Det stigende driftsunderskuddet i USA skaper også usikkerhet om den
internasjonale utviklingen. I Japan er situasjonen preget av fortsatt svak inntjening og finansiell sårbarhet i både foretak
og finansinstitusjoner. Fire livsforsikringsselskaper har gått konkurs i år. Det er også knyttet usikkerhet til situasjonen
i enkelte fremvoksende økonomier. Dette gjelder blant annet Sør-Korea, hvor et av de største foretakene har gått konkurs,
og Argentina, som har behov for å refinansiere store lån den nærmeste tiden.
Tilfredsstillende stabilitet i det finansielle systemet
På kort sikt vurderes den samlede risiko bankene står overfor å være relativt
begrenset. På noe lengre sikt er det grunn til å være spesielt oppmerksom på
den relativt høye kredittrisikoen i foretakene og en fortsatt høy likviditetsrisiko
knyttet til stor utenlandsgjeld. De makroøkonomiske utsiktene fremover tyder
ikke på at det vil oppstå forstyrrelser som vil svekke stabiliteten i det finansielle
systemet nevneverdig.
En innretting av pengepolitikken med sikte på å oppfylle de
grunnleggende forutsetningene for stabilitet i kronekursen gjør det mindre sannsynlig
at det vil oppstå brå og kraftige utslag i renten og den økonomiske aktiviteten,
noe som i sin tur kunne ha påvirket stabiliteten i det finansielle systemet.
Figur 1.1 Figur
1.2 Figur 1.3 Figur
1.4
© 2000 Norges Bank
webmaster@norges-bank.no