Finansiell stabilitet 2/2000

Utskrift

6. Kredittrisiko

Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2000

6.1 Den generelle kredittutviklingen
6.2 Kredittrisiko knyttet til husholdningene
6.3 Kredittrisiko knyttet til foretakene

6.1 Den generelle kredittutviklingen

Kredittveksten fra innenlandske og utenlandske kilder til Fastlands-Norge tiltok gjennom første halvår 2000, jf. figur 6.1. Ved utgangen av juni var årsveksten 9,6 prosent. Dette er vesentlig høyere enn veksten i nominelt BNP for Fastlands-Norge, og innebærer at innenlandske aktører samlet sett har økt sin gjeldsbyrde. Innenlandske kilder, spesielt bankene, har i stor grad bidratt til denne utviklingen. Kredittveksten fra innenlandske kilder (K2) har økt jevnt siden midten av 1999, og var ved utgangen av september i år 12,2 prosent, jf. figur 6.2. Dette er høyere enn toppnivået i mars 1998, da årsveksten var 10,8 prosent. Bankenes utlånsvekst var ved utgangen av september 13,9 prosent. I første halvår i år var det særlig kreditt i utenlandsk valuta fra innenlandske kilder som økte kraftig.

De ikke-finansielle foretakene, som ved utgangen av september 2000 sto for om lag 37 prosent av den samlede beholdningen av innenlandsk kreditt til publikum, har hatt en høy vekst i kredittopptaket de siste årene. Veksten ble imidlertid noe redusert gjennom 1999, etter en kraftig økning i begynnelsen av 1998, jf. figur 6.3. Første halvår 2000 har kredittveksten til ikke-finansielle foretak tatt seg opp igjen. Husholdningene, som ved utgangen av september sto for om lag 55 prosent av den samlede beholdningen av innenlandsk kreditt til publikum, har det siste året økt sitt kredittopptak markert. Ved utgangen av september var kredittveksten (K2) til ikke-finansielle foretak og husholdninger på henholdsvis 14,7 og 11,1 prosent.

Figur 6.1      Figur 6.2      Figur 6.3

6.2 Kredittrisiko knyttet til husholdningene

Finansinstitusjonenes kredittrisiko knyttet til utlån til husholdningene vil avhenge av betalingsevne (og -vilje) og verdien på panteobjektene, hvorav boliger er viktigst.

Bruktboligprisene har økt mer eller mindre sammenhengende siden 1993, jf. figur 6.4. Dette har gitt bankene en buffer mot fall i boligprisene for tidligere inngåtte lån. For lån gitt inneværende år, viser Kredittilsynets boliglånsundersøkelse at vel 25 prosent av bankenes utlån (verdi) var gitt med en belåningsgrad over 80 prosent, omtrent som i 1999. Andelen økte i forretningsbankene og avtok i sparebankene, jf. figur 6.5. Nivået er likevel klart høyest i sparebankene. Videre har sparebankene i vesentlig lavere grad tilleggssikkerheter for utlån med belåningsgrad over 100 prosent, knapt 17 prosent av utlån mot 49 prosent i forretningsbankene.

Tall fra ulike kilder den siste tiden tyder på at boligprisveksten er i ferd med å avta. Prisene på OBOS-tilknyttede boliger har falt i perioden fra mai til oktober, med unntak av en prisøkning fra august til september. Ifølge tall fra ECON/NEF falt boligprisene med om lag 3 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Tolvmånedersveksten i tredje kvartal 2000 var 12 prosent. Flere utviklingstrekk peker i retning av en fortsatt avdemping fremover: i) renteutviklingen⁷, jf. figur 6.8, ii) høye boliginvesteringer i år og neste år, som etter hvert slår ut i tilbud av flere nye boliger, og iii) svakere vekst i disponibel inntekt, blant annet fordi deler av velferdsøkningen tas ut i form av mer fritid i stedet for ytterligere inntektsvekst.

Figur 6.4      Figur 6.5

Lavere nettofinansinvesteringer enn på flere år

Kredittveksten til husholdningene har vært høy og økende det siste året. Husholdningenes gjeld økte med 75 milliarder kroner fra utgangen av første halvår i fjor til samme tidspunkt i 2000. Samtidig har investeringene i finansobjekter flatet ut. Bruttofinansinvesteringer summert over fire kvartaler har vært mellom 70 og 80 milliarder kroner helt siden 1997. Dette har gjort at nettofinansinvesteringene er på det laveste nivået siden 1990, jf. figur 6.6. I tillegg til finansinvesteringer, bestemmes husholdningenes finansfordringer av verdiendringene på finansobjektene. Verdistigning på verdipapirer og forsikringskrav har økt husholdningenes netto finansformue på store deler av 1990-tallet og hittil i år. Ved utgangen av andre kvartal 2000 hadde husholdningene en nettofinansformue på nærmere 66 prosent av disponibel inntekt.

Selv om husholdningene som gruppe har en stor positiv finansformue, vil likevel evnen til å betjene renter og avdrag på lån med løpende inntekt være av avgjørende betydning for størstedelen av husholdningene. Årsaken til dette er blant annet at 35 prosent av bruttofinansformuen er forsikringskrav som hovedsakelig er illikvide og at nærmere 16 prosent av bruttofinansformuen består av direkte eide aksjer og obligasjoner som trolig eies av en begrenset del av befolkningen.

Figur 6.6

Gjeldsbelastningen øker

Husholdningenes gjeldsbelastning (lånegjeld i prosent av disponibel inntekt) begynte å øke i andre halvdel av 1999, etter å ha ligget på om lag 118 prosent i flere år. Mot slutten av 2000 forventer vi at gjeldsbelastningen øker til drøyt 125 prosent, jf. figur 6.7. Denne utviklingen skyldes både en høy og økende gjeldsvekst og lavere vekst i disponibel inntekt. Den høye gjeldsveksten kan ses i lys av en kraftig økning i bruktboligprisene og boligformuen gjennom hele 1999 og forventninger om høy vekst også inneværende år. Renteutviklingen og en mulig lavere vekst i boligpriser og i boligformuen vil kunne bidra til svakere vekst i husholdningenes lånegjeld fremover. De neste tre årene legges det til grunn at husholdningenes lånegjeld i gjennomsnitt vil vokse på linje med disponibel inntekt. Det er usikkerhet knyttet til anslagene. Fortsatt kraftig boligprisvekst vil kunne gi sterkere gjeldsvekst enn lagt til grunn.

Økt rentenivå i løpet av inneværende år og forutsetninger om ytterligere renteøkning neste år bidrar til økt rentebelastning, jf. figur 6.8. Rentebelastningen er definert som husholdningenes brutto renteutgifter (etter skatt) i prosent av kontantinntekt (disponibel inntekt før fratrekk for renteutgifter). Forutsetninger om fallende rente fra slutten av neste år vil bidra til å redusere rentebelastningen.

Figur 6.7      Figur 6.8

Noen mindre grupper kan være sårbare

Selv om husholdningenes gjelds- og rentebelastning i gjennomsnitt er på et forholdsvis lavt nivå, kan likevel noen grupper ha problemer med å betjene gjelden. Når husholdningene grupperes etter rentebelastningen før skatt, viser figur 6.9 at husholdninger med rentebelastning over 20 prosent sto for 24 prosent av samlet gjeld i husholdningssektoren i 1998, opp fra knapt 18 prosent i 1997. Dette tilsvarer drøyt 200 milliarder kroner når vi legger husholdningenes samlede gjeld ved utgangen av andre kvartal 2000 til grunn. Bakgrunnen for økningen er primært renteøkningene i 1998. I 1997 hadde om lag 5 prosent av husholdningene en rentebelastning over 20 prosent, i 1998 var andelen økt til om lag 7 prosent.

Hvorvidt husholdninger med rentebelastning før skatt på mer enn 20 prosent innebærer en tapsrisiko for bankene eller ikke, vil også avhenge av andre karakteristika ved husholdningene, som for eksempel inntektsnivå og verdien av brutto finanskapital. Figur 6.10 og 6.11 viser hvordan gjelden i husholdninger med forholdsvis høy rentebelastning er fordelt etter husholdningenes inntekt etter skatt. En høy rentebelastning vil normalt være tyngre å bære jo lavere inntekter husholdningene har. Figurene viser at drøyt 20 prosent av gjelden i husholdninger med rentebelastning over 20 prosent, eller om lag 40 milliarder kroner, er å finne i husholdninger med inntekt lavere enn 220 000 kroner. Da er husholdninger med rentebelastning over 30 prosent og inntekt lavere enn 90 000 kroner holdt utenom, siden dette er en svært sammensatt gruppe som i gjennomsnitt har positiv netto finanskapital.

Inntrykket av husholdningenes finansielle sårbarhet endres ikke når det tas hensyn til brutto finanskapital (bankinnskudd, andeler i verdipapirfond, aksjer, obligasjoner mv.) ⁸. Nettogjelden i husholdninger med rentebelastning mellom 20 og 30 prosent er i gjennomsnitt vel 2,8 ganger så stor som inntekt etter skatt. For husholdninger med høyere rentebelastning er forholdet vel 5,5. Datagrunnlaget gir ikke rom for å vurdere verdien av boliger eller andre realobjekter som har betydning for husholdningenes gjeldsbetjeningsevne.

Figur 6.9      Figur 6.10      Figur 6.11

Fortsatt lav kredittrisiko knyttet til husholdningene

Husholdningenes gjeldsbelastning øker nå markert for første gang på flere år. I tillegg er husholdningenes netto finansinvesteringer på et svært lavt nivå. Dette kan tyde på en endring i husholdningenes finansielle tilpasning. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil husholdningenes finansielle sårbarhet øke. Den økonomiske utviklingen som legges til grunn tyder imidlertid på at husholdningene også i årene fremover vil påføre bankene lave utlånstap, selv om noen mindre grupper av husholdningene er sårbare. Gjeldsbelastningen er vesentlig lavere enn på slutten av 1980-tallet.

6.3 Kredittrisiko knyttet til foretakene

Høy gjeldsbelastning i foretakene

Foretakenes investeringer har så langt i år økt mer enn det som ble lagt til grunn for et halvt år siden. Det anslås nå at investeringsveksten inneværende år blir svakt positiv. Det er grunn til å vente at renteøkningene hittil i år og forutsetninger om et høyere rentenivå de neste to årene etter hvert vil bidra til å dempe veksten i investeringene. Konsekvensen er at den bebudede nedgangen i investeringene for inneværende år er forskjøvet til 2001 og 2002.

Foretakene har hatt en høy gjeldsvekst gjennom mange år. I 1997 og 1998 var den årlige veksten på rundt 20 prosent. I 1999 avtok den til om lag 13 prosent, noe som fortsatt må betraktes som en relativt høy vekstrate. For inneværende år legger vi til grunn en vekst i foretakenes gjeld på rundt 11 prosent. Dette er en relativt kraftig oppjustering av anslaget på 7 prosent fra forrige rapport. Årsaken til oppjusteringen er den forventede økningen i foretakenes investeringer inneværende år. Vi venter at gjeldsveksten vil avta fra 2001.

Foretakenes gjeldsbelastning, det vil si forholdet mellom rentebærende gjeld og kontantoverskuddet fratrukket renteutgifter, økte kraftig i 1997 og 1998. Dette skyldes høy gjeldsvekst og svake resultater i foretakene, spesielt i 1998, jf. figur 6.12. I 1999 førte en noe svakere gjeldsvekst kombinert med bedre resultater til en stabilisering av gjeldsbelastningen. Forutsetninger om at gjeldsveksten de neste tre årene vil øke mer enn kontantoverskuddet vil føre til at gjeldsbelastningen fortsetter å stige fram mot utgangen av 2003.

Foretakenes rentebelastning, det vil si forholdet mellom renteutgifter og kontantoverskudd, har steget fra i underkant av 20 prosent i 1997 til nesten 30 prosent i 1999, jf. figur 6.13. Ifølge våre beregninger vil rentebelastningen stige svakt inneværende år og noe mer i 2001, da den vil nå om lag 36 prosent. Dette skyldes forutsetninger om et høyere rentenivå i denne perioden, kombinert med en forholdsvis høy gjeldsvekst relativt til inntjeningen i foretakene. Etter dette venter vi at rentebelastningen vil avta fram mot utgangen av 2003.

Figur 6.12      Figur 6.13

Positiv utvikling i inntjeningen i 1999

Analysen ovenfor er basert på makrotall. Norges Bank har også tilgang til årsregnskapene ⁹ og til en del andre opplysninger om nesten samtlige norske aksjeselskap for perioden 1988 til 1999. Dette gjør det mulig å analysere utviklingen i foretakene på et mer detaljert nivå.

I 1998 ble foretakenes inntjening negativt påvirket av blant annet renteøkninger og svekket etterspørsel i økonomien. Lav prisvekst på importvarer de tre første kvartalene i 1999¹⁰ og økt vekst i den samlede etterspørselen andre halvår bidro til at inntjeningen bedret seg dette året, jf. figur 6.14.

Foretakenes gjennomsnittlige egenkapitalandel, det vil si egenkapital i prosent av totalkapital, har økt hvert år siden 1988 med unntak av 1991. Ved utgangen av 1999 var den på 30 prosent. Økningen skyldes blant annet at foretakene samlet sett har hatt en relativt høy egenfinansiering av investeringer både i form av tilbakeholdt overskudd og nyemisjoner. Medianforetakets egenkapitalandel har også økt siden tidlig på 1990-tallet, men hadde en negativ utvikling i 1999. Egenkapitalandelen til medianforetaket har vært betydelig lavere enn den gjennomsnittlige egenkapitalandelen gjennom hele perioden. Det skyldes at den ikke er påvirket av store foretak som trekker gjennomsnittet opp.

Finansinstitusjonenes tapsutsikter avhenger i stor grad av størrelsen på gjelden i de svakeste foretakene. Det er derfor grunn til å følge utviklingen i disse foretakene nøye. Etter en økning i 1998 ble andelen gjeld i svake foretak kraftig redusert i 1999, jf. figur 6.15. Ved utgangen av året var den på 21 prosent, som er det laveste nivået i hele perioden fra 1988 til 1999. Den positive utviklingen i 1999 skyldes hovedsakelig bedret inntjening. De moderate foretakenes andel av den totale gjelden økte betydelig i 1999, mens det var en marginal økning i de sterke foretakenes andel av samlet gjeld.

Andelen gjeld i foretak som er i faresonen, det vil si foretak som har en betydelig sannsynlighet for å gå konkurs eller for å måtte avvikle virksomheten, ble også redusert i 1999. Ved utgangen av året var den 5,8 prosent. I 1991 var til sammenligning nærmere 20 prosent av foretakenes totale gjeld i foretak av denne typen. Figur 6.16 viser at gjelden i disse foretakene ble kraftig redusert i 1999. Etter å ha steget fra 26 til 37 milliarder kroner fra 1996 til 1998, ble den redusert til 25 milliarder kroner i 1999¹¹. I kriseårene på begynnelsen av 1990-tallet var gjelden i de svakeste foretakene over 60 milliarder 1999-kroner. Størsteparten av den mest risikoutsatte gjelden er i små foretak.

Andelen gjeld i foretak som har vært svake de to siste årene, og i svake, nyetablerte foretak ble også redusert i 1999, jf. figur 6.17. Dette indikerer at kredittrisikoen avtok. En relativt stor andel av den totale gjelden i svake foretak er imidlertid fortsatt i denne kategorien svake foretak.

Ved å se på risikoklassifiseringen til foretakene året før de tok opp ny gjeld får man en indikasjon på bankenes utlånspolitikk. Figur 6.18 viser at andelen ny gjeld i foretak som var svake året før gjeldsopptaket ble marginalt redusert i 1998 og 1999. Det indikerer at bankene har blitt noe mer forsiktige med å gi lån til svake foretak.

Utviklingen i et utvalg børsnoterte selskap viser at det var noen flere selskap som hadde svak inntjening første halvår 2000 enn i 1999. I tillegg var det noen færre selskap som hadde egenkapital større enn 20 prosent av totalkapitalen.

Figur 6.14      Figur 6.15      Figur 6.16      Figur 6.17

Utviklingen i utvalgte næringer

Enkelte næringer er tradisjonelt mer utsatt for gjeldsbetjeningsproblemer og konkurser enn andre. Dette gjelder særlig næringer som er spesielt følsomme for konjunktursvingninger, og hvor svingningene raskt gir seg utslag i endret lønnsomhet og endrede verdier på foretakenes eiendeler.

Eiendomsdrift var den næringen som hadde mest gjeld ved utgangen av 1999 med 107 milliarder kroner, jf. tabell 6.1. Om lag 22 milliarder kroner av denne gjelden var i svake foretak. En stor del av bankenes utlånstap under bankkrisen var knyttet til foretak i næringen eiendomsdrift. Utlån til eiendomsnæringen er særlig utsatt for en nedgangskonjuktur eller et særegent prisfall i eiendomsmarkedet. Dette skyldes at inntjeningen til låntakerne og panteverdiene til finansinstitusjonene er relatert til ett og samme marked. En stor del av finansinstitusjonenes utlån og panteverdier er fremdeles knyttet til eiendomsnæringen. Det er derfor grunn til å følge utviklingen nøye.

Bergverk og industri er en annen næring med mye gjeld. Tabell 6.1 viser at de svake foretakene hadde en mindre andel av gjelden i 1999 enn året før. Ved utgangen av 1999 var vel 12 milliarder kroner, eller om lag 14 prosent av gjelden, i svake foretak. En høy pris- og kostnadsvekst har bidratt til at norske foretak har tapt konkurranseevne i forhold til mange utenlandske aktører de siste årene. Siden deler av denne næringen er svært konkurranseutsatt, kan dette bidra til at flere foretak får problemer.

Foretak i næringen rør- og sjøtransport sto registrert med 75 milliarder kroner i samlet gjeld ved utgangen av 1999, hvorav 18,5 milliarder kroner var i svake foretak. Forholdsvis mange foretak i denne næringen leverte ikke regnskap innen tidsfristen for 1999 ¹². En kan ikke utelukke at en del av disse foretakene var svake. Rør- og sjøtransportnæringen domineres av foretak som i relativt stor grad er finansiert fra utenlandske kilder. Det er derfor naturlig å anta at den ikke har så stor betydning for de norske finansinstitusjonenes kredittrisiko som tallene i tabell 6.1 indikerer.

Varehandelen hadde en noe svakere utvikling enn de andre utvalgte næringene fra 1994 til 1998, jf. figur 6.19. I likhet med de øvrige næringene var det imidlertid også en betydelig nedgang i gjelden i de svake foretakene i varehandelen i 1999.

Hotell- og restaurantnæringen har tradisjonelt vært en konjunkturfølsom og risikoutsatt næring. Denne næringen var relativt sett den mest risikoutsatte ved utgangen av 1999, da nærmere 28 prosent av gjelden var i svake foretak. Det var likevel en forbedring fra året før. Også i bygg- og anleggsnæringen var det en reduksjon i andelen gjeld i svake foretak. Begge disse næringene innehar en forholdsvis liten andel av den samlede gjelden i foretakssektoren.

Figur 6.18      Figur 6.19      Tabell 6.1

Næringseiendom

Gjennomsnittlig leiepris på kontorlokaler i de største byene viser en relativt flat utvikling de siste årene, med unntak av de største byene, jf. figur 6.20. I Oslo har veksten i leieprisene for nyere bygg i sentrum som vi har sett de siste årene, flatet ut i 2000. For prestisjelokaler og lokaler med høy standard som ligger sentralt, er det imidlertid fortsatt en sterk prisvekst. Bergen og Trondheim har også hatt en viss prisvekst i 1999 og hittil i 2000, i motsetning til de andre byene hvor prisene har vært stabile.

OPAK forventer at leieprisene for næringseiendom vil øke noe i Trondheim og Bergen, mens prisutviklingen vil være flat i Oslo-området og i de andre storbyene. I Oslo er flere utbyggingsprosjekter i gang, men få vil bli ferdigstilt i år. Dette bidrar til å holde prisene på et høyt nivå, da etterspørselen etter næringslokaler i de sentrale områdene er høy.

Figur 6.20

Få betalingsanmerkninger og lave mislighold

Det er i særlig grad foretakene i hotell- og restaurantnæringen som har hatt flest betalingsanmerkninger hittil i år. Foretakene innenfor eiendomsdrift har i liten grad misligholdt sine betalingsforpliktelser så langt i år. Bare om lag 5 prosent av foretakene i denne næringen har hatt en eller flere betalingsanmerkninger, jf. tabell 6.2. Foretakene i næringen rør- og sjøtransport har også hatt få anmerkninger.

Økningen i foretakenes gjeldsbelastning gjennom annen halvdel av 1990-årene og et noe høyere rentenivå enn for et par år siden har så langt ikke gitt store utslag i mislighold av lån. Det var riktignok en liten økning i nye misligholdte lån første kvartal 2000, men totale misligholdte lån ligger fortsatt på et svært lavt nivå, jf. figur 6.21.

Antall foretakskonkurser har økt noe hittil i år. I de tre første kvartalene ble det åpnet 2 650 konkurser, en økning på 11 prosent i forhold til samme periode i 1999. Nesten halvparten av konkursene gjaldt personlige foretak. I de resterende tilfellene var det hovedsakelig mindre foretak som gikk konkurs. Antall sysselsatte i foretakene som gikk konkurs de tre første kvartalene var på vel seks tusen, mens den samlede omsetningen var om lag 6 milliarder kroner.

Figur 6.21      Tabell 6.2

Utsiktene fremover

Foretakenes gjeldsopptak har økt kraftig de to siste årene, og samlet gjeld i forhold til inntjeningen er nå større enn noen gang. En stor gjeldsbyrde gjør foretakene ekstra sårbare for et konjunkturomslag.

På den annen side viser analyser av foretakenes regnskaper at den negative utviklingen vi så i foretakenes drift i 1998 snudde i 1999. Inntjeningen bedret seg og omfanget av gjeld i svake foretak ble redusert. I tillegg har foretakenes egenkapitalandel økt på 1990-tallet. Det bidrar i positiv retning ved at foretakene er bedre rustet til å møte et konjunkturomslag.

Bankene har stått for en stor del av kredittilførselen. Størsteparten av bankenes utlånsvekst har imidlertid vært til sterke foretak, slik at kvaliteten på bankenes samlede utlånsportefølje er bedret. Vår vurdering er at kredittrisikoen i foretakssektoren samlet sett var noe lavere ved utgangen av 1999 enn ett år tidligere. Utviklingen i kredittrisikoen framover vil i stor grad avhenge av konjunkturutviklingen.

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no