Finansiell stabilitet 2/2000

Utskrift

5. Likviditetsrisiko

Norges Bank: Finansiell stabilitet 2/2000

Ramme: Kapitalbevegelser og virkninger for finansinstitusjoner

Økt finansiering via penge- og kapitalmarkedene

Veksten i bankenes utlån til publikum har i flere år vært sterkere enn veksten i kundeinnskudd, jf. figur 5.1 og 5.2. I sparebankene er det først og fremst innskudd fra husholdningene som ikke har holdt tritt med utlånsveksten. Fra 1993 til september 2000 falt innskuddene fra husholdningene målt i prosent av utlån til publikum fra rundt 70 til knapt 50 prosent. I forretningsbankene falt samlet innskuddsdekning i perioden fra 1995 til midten av 1998, en periode med sterk utlånsvekst. Etter en periode med lav utlånsvekst har forretningsbankene på nytt økt utlånsveksten. Ved utgangen av september var innskuddsdekningen i forretnings- og sparebankene henholdsvis 69 og 67 prosent.

Den fallende innskuddsdekningen har ført til at bankene i økende grad har måttet finansiere utlånsveksten i penge- og kapitalmarkedene. Løpetiden på denne finansieringen er avgjørende for likviditetsrisikoen.

Figur 5.1      Figur 5.2

Bankenes kortsiktige gjeld har økt

Figur 5.3 viser utviklingen i forretningbankenes likvide fordringer og kortsiktige gjeld⁵. Fra 1995 til 1997 økte den kortsiktige gjelden kraftig, særlig innskudd fra finansinstitusjoner, mens likvide fordringer holdt seg på et stabilt nivå. Etter dette har den kortsiktige gjelden, målt i prosent av forvaltningskapitalen, vært avtakende. Inneværende år har den kortsiktige gjelden økt med 46 milliarder kroner, fra 27 prosent til 29 prosent av forvaltningskapitalen. Økningen har hovedsakelig skjedd overfor utenlandske finansinstitusjoner. Samtidig har de likvide fordringene vært om lag uendret. Deler av økningen i utlånsveksten inneværende år er derfor kortsiktig finansiert fra utlandet. Sparebankenes kortsiktige gjeld har økt mer eller mindre sammenhengende siden 1995, jf. figur 5.4. Økningen var spesielt kraftig mot slutten av fjoråret, mens andelen i år har holdt seg rundt 22 prosent av forvaltningskapitalen. Sparebankenes kortsiktige utenlandsgjeld har nominelt sett vært om lag uendret inneværende år.

Figur 5.3      Figur 5.4

Økt utenlandsgjeld, også i mindre banker

De større bankene benytter i stor grad det utenlandske penge- og kapitalmarkedet som buffer ved behov for ekstra finansiering, noe utviklingen fra midten av 1990-tallet viser. Dagens kredittrating fra de internasjonale ratingbyråene gjør at bankene oppnår gode vilkår. Kortsiktig utenlandsfinansiering innebærer en stor likviditetsrisiko. Hvis det for eksempel oppstår knapphet på likviditet på grunn av uroligheter i norsk eller internasjonal økonomi, kan bankene komme i en situasjon der de ikke oppnår (re-)finansiering uten en vesentlig økning i kostnadene. Ved en alvorlig svikt i tilliten til norsk økonomi, kan selv solide institusjoner få problemer med å rullere gjelden når løpetiden utløper. Dette skjedde i forbindelse med bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

Bankenes utenlandsgjeld har økt markert etter 1995, både i de tre største bankene og i mindre banker⁶, jf. figur 5.5 og 5.6. I de tre største bankene økte den kortsiktige finansieringen i form av innskudd fra utlandet betydelig fram til sommeren 1997. Etter dette har de store bankene i større grad finansiert seg mer langsiktig i obligasjonsmarkedet. Det siste året har den kortsiktige utenlandsgjelden igjen fått økt betydning, spesielt i form av økte opptak av sertifikatgjeld. De tre første kvartalene i år økte de tre største bankenes innskudd, lån og sertifikatgjeld overfor utlandet med 35 milliarder kroner til om lag 122 milliarder kroner. Denne utviklingen har isolert sett økt likviditetsrisikoen.

I de mindre bankene har den kortsiktige utenlandsgjelden stort sett vært økende siden 1995, om enn fra et lavere nivå enn i de tre største bankene. Obligasjonsgjelden overfor utlandet har fått økende betydning de senere årene, men innskudd og lån målt i prosent av utlån har likevel økt markert. De mindre bankenes innskudd og lån fra utlandet økte kraftig mot slutten av fjoråret. Inneværende år fram til utgangen av september har den kortsiktige gjelden økt med ytterligere 8 milliarder, og utgjør nå i underkant av 36 milliarder kroner. Dette har bidratt til å øke likviditetsrisikoen i de mindre bankene markert.

Figur 5.5      Figur 5.6

Likviditetsrisikoen fremover

Inneværende år har bankenes brutto utenlandsgjeld økt med 74 milliarder kroner til 328 milliarder kroner ved utgangen av september. Nettogjelden er på vel 200 milliarder kroner. Den samlede utenlandsgjelden vil ventelig fortsette å øke i årene fremover. Dette har sammenheng med at bankene har stort behov for finansiering i penge- og kapitalmarkedet så lenge utlånsveksten er positiv og innskuddsdekningen presses. Det siste er en følge av at bankinnskudd møter sterk konkurranse fra andre spareformer som verdipapirfond og forsikringsordninger.

Bankene møter stadig sterkere konkurranse fra verdipapirmarkedene om å tilby kreditt til foretakene. Videre drøftes forslag i Banklovkommisjonen om å gi banker og kredittforetak adgang til å utstede obligasjoner med pant eller til å verdipapirisere deler av utlånsporteføljen. Dette vil trolig føre til at en noe større del av kapitalformidlingen skjer via verdipapirmarkedet i stedet for tradisjonelle banker, og bidra til noe redusert behov for finansiering fra utlandet.

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no