Finansiell stabilitet 1/2000

Utskrift

1 Sammendrag

Norges Bank: Finansiell stabilitet 1/2000

Risiko for ytterligere korreksjon i aksjemarkedene

Den internasjonale impulsen som i første rekke kan svekke stabiliteten i det finansielle systemet er - som påpekt i forrige rapport - faren for kraftige kursfall i aksjemarkedene. Aksjemarkedene internasjonalt har det siste halve året vært preget av sterk kursvekst på teknologirelaterte aksjer, mens kursen på tradisjonelle aksjer har stagnert og i noen land falt. Siden midten av mars har aksjemarkedene vært nervøse og preget av store kursutslag, og kursen på teknologi-relaterte aksjer har falt markert. Kursutviklingen i det norske verdipapirmarkedet har i stor grad fulgt utviklingen internasjonalt. Det vil primært være livsforsikringsselskapene som er eksponert overfor en eventuell sterk nedgang i aksjekursene, mens den direkte effekten på norske banker av en eventuell korreksjon vil være relativt liten som følge av små beholdninger av verdipapirer.

Figur 1.1

Lavere risiko i betalingssystemet

De posisjoner som oppstår mellom banker som følge av de omfattende transaksjonene i betalingsformidlingen, kan være en kilde til ustabilitet i det finansielle systemet. Potensialet for dette har avtatt betydelig som resultat av innføringen av Norges Banks oppgjørssystem (NBO) fra 1997, som innebærer at store transaksjoner kan tas enkeltvis og fortløpende til oppgjør. I 1999 utgjorde slike transaksjoner nær 80 prosent av omsetningen, mot vel 30 prosent året før. Parallelt med dette har det vært en sterk nedgang i oppgjør der flere transaksjoner avregnes og gjøres opp under ett etter en viss tid.

Figur 1.2

Økende innenlandsk kredittvekst

Veksten i kreditt fra innenlandske kilder har økt noe det siste halve året. Fordeling på låntakersektorer viser at kredittveksten har økt i husholdningene og avtatt i foretakene. Veksten i kreditt fra utenlandske kilder har imidlertid falt markert slik at den samlede kredittveksten har avtatt. Faren for at det bygges opp ubalanser i det finansielle systemet som følge av sterk kredittvekst synes dermed å være redusert.

Figur 1.3

Fortsatt relativt høy kredittrisiko knyttet til foretakene,...

Gjeldsbelastningen til foretakene er nå oppe på samme nivå som på slutten av 1980-tallet, og ventes å stige svakt i årene fremover. Utlånsveksten fra bankene har også i 1999 vært høyest til risikoutsatte næringer som eiendomsdrift og sjøfart/rørtransport - næringer som allerede i begynnelsen av året hadde et høyt gjeldsnivå. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at foretakene er mer sårbare overfor kraftige forstyrrelser. På den annen side er den forventede utviklingen i norsk økonomi bedre enn tidligere. Dette har redusert sannsynligheten for at store deler av foretakene skal komme opp i betydelige finansielle problemer. Samlet sett er vår vurdering at kredittrisikoen i deler av foretakssektoren fortsatt er relativt høy.

...mens risikoen for tap på utlån til husholdningene er liten

Husholdningenes brutto lånegjeld har økt de siste årene, men ikke særlig sterkere enn inntektene. Økningen i gjelden motsvares av en enda kraftigere økning i boligformuen. Blant annet som følge av forventninger om fortsatt vekst i bruktboligprisene og økte boliginvesteringer, noe som normalt fører til økt låneopptak, forventes gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt å øke fremover. Til tross for økt gjeldsbelastning vurderes kredittrisikoen knyttet til husholdningene som moderat.

Figur 1.4

Finansieringsgapet i bankene forventes å øke

Mye tyder på at bankenes innskuddsdekning vil fortsette å falle i tiden fremover. Dette fører til at behovet for finansiering fra andre kilder øker. En vesentlig del av dette finansieringsgapet forventes dekket ved låneopptak utenlands. Utviklingen i likviditetsrisikoen fremover vil i stor grad avhenge av hvilken løpetid bankene velger på denne finansieringen. I rapporten argumenteres det for at likviditetsrisikoen øker med økende andel kortsiktig finansiering tatt opp i utlandet. Ut fra forventet utvikling i norsk økonomi, og bankenes inntjening og soliditet, vurderes likviditetsrisikoen som begrenset i nærmeste fremtid.

Figur 1.5

Bankene oppnådde gode resultater i 1999,...

Finansinstitusjonene, med unntak av finansieringsselskapene, hadde en kraftig forbedring i sine driftsresultater i 1999. Den positive utviklingen skyldes i hovedsak en økning i andre driftsinntekter som følge av positiv utvikling i verdipapirmarkedene. Bankene reduserte i tillegg kostnadene som andel av forvaltningskapitalen. Forretningsbankene reduserte også kostnadene nominelt. Tapene er fortsatt lave. Selv om en del av forbedringen kan forklares med ekstraordinære forhold, er også den underliggende inntjeningen god siste år. Kjernekapitaldekningen økte i forretningsbankene i 1999, mens den gikk noe ned i sparebankene. Begge bankgrupper tilfredsstiller minimumskravet til kjernekapital med god margin.

...men står fortsatt overfor utfordringer fremover

Økt konkurranse antas å føre til fortsatt press på rentemarginer og markedsandeler for innskudd og utlån, og ytterligere fokus på behovet for å øke andre driftsinntekter. Også på disse områdene forventes imidlertid konkurransen å øke. Når man i tillegg regner med økte utlånstap, vil det fortsatt være nødvendig å fokusere på kostnadsnivået frem-over. Det er vanskelig å se at bankene vil klare å tilpasse det samlede kostnadsnivået uten en vesentlig reduksjon i kostnadene i tilknytning til tradisjonell distribusjon.
    Ny teknologi, og spesielt økt satsing på å nyttiggjøre internett, vil kreve store investeringer. Slike investeringer vil også endre kostnadsstrukturen slik at andelen faste kost-nader øker. Denne endringen vil øke betydningen av å oppnå tilstrekkelige volumer, noe som igjen vil føre til skjerpet konkurranse.
    Fremskrivninger indikerer at bankenes inntjening og egenkapitalavkastning vil svekkes noe i forhold til 1999. Selv om inntjeningen neppe tilfredsstiller bankenes egne krav til avkastning på egenkapitalen fullt ut, vurderes inn-tjeningen som tilstrekkelig til at kapitaldekningen holder seg på et tilfredsstillende nivå, gitt forutsetninger om moderat utlånsvekst fremover.

Figur 1.6

Fortsatt tilfredsstillende stabilitet

På kort sikt vurderes den samlede risikoen bankene står overfor å være relativt begrenset. På noe lenger sikt forventer vi økte tap knyttet til utlån til foretakene. Samlet sett ser likevel stabiliteten i det finansielle systemet ut til å være tilfredsstillende.
    Selv om realrenten etter skatt nå er høyere enn bunnivået i 1996-1997, er den likevel markert lavere enn i første halvdel av 1990-tallet. Et noe høyere realrentenivå ville på kort sikt øke rentebelastningen. På noe lenger sikt ville det begrense gjeldsveksten. Dette ville kunne bidra til å hindre oppbygging av finansielle ubalanser i økonomien.

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no