Finansiell stabilitet 1/2000

Utskrift

7 Situasjonen i finansnæringen og risikobildet fremover

Norges Bank: Finansiell stabilitet 1/2000

7.1 Konkurranseforhold og strukturelle endringer
7.2 Resultat- og soliditetsutviklingen
7.3 Fremtidig utvikling i bankenes resultater og soliditet

7.1 Konkurranseforhold og strukturelle endringer

Konkurransesituasjonen i finansnæringen har stor betydning for bankenes inntjening, som på sikt er avgjørende for deres soliditet. Robuste banker med finansiell styrke til å håndtere forstyrrelser er viktig for stabiliteten i det finansielle systemet. Et fall i lønnsomheten, for eksempel som følge av skjerpet konkurranse, kan medføre at bankene blir tvunget til å sette i verk tiltak for å redusere kostnadene og/eller øke inntektene. En kan ikke utelukke at noen banker vil velge å ta større risiko for å øke inntjeningen. Dette øker samtidig faren for tap og ustabilitet. På den annen side kan konkurranse bidra til at bankene blir mer effektive og drar nytte av forandringer, noe som over tid kan styrke deres inntjening og robusthet.

Skjerpet konkurranse i finansnæringen

Gjennom flere år har drivkrefter som deregulering, liberalisering, internasjonalisering, teknologisk utvikling og endret kundeatferd bidratt til å skjerpe konkurransen i finansnæringen og endre styrkeforholdet mellom finansinstitusjoner og verdipapirmarkedene.
    Utviklingen i rentemarginen indikerer at konkurransen i utlåns- og innskuddsmarkedene har økt. Rentemarginen falt stort sett gjennom hele 1990-tallet, jf. figur 7.1, med unntak av en økning i 1998 i tilknytning til en økning i det generelle rentenivået. Fra tredje til fjerde kvartal 1999 falt rentemarginen fra 3,34 til 3,18 prosent. En ytterligere indikasjon på skjerpet konkurranse er at det de siste årene også har blitt mindre forskjell på nivået på rentemarginen i de forskjellige bankene. Fallet i rentemarginen må også ses i sammenheng med konjunkturutviklingen samt en bevegelse bort fra kryssubsidiering mellom ulike deler av bankenes virksomhet. Den positive utviklingen i foretakene etter 1993 har sannsynligvis bidratt til at bankene har redusert risikopåslaget på sine utlån, noe som har bidratt til lavere utlånsmarginer.
    Det er mange aktører som konkurrerer i det norske bank- og finansmarkedet. Konkurransen fra utenlandske banker, særlig de største nordiske bankkonsernene, har økt og må ventes å øke ytterligere i tiden fremover. I tillegg opplever bankene økt konkurranse fra verdipapirmarkedene og institusjonelle investorer, spesielt om publikums sparing.¹³
   Økt konkurranse er noe av bakgrunnen for at alle de største norske bankene har valgt å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester gjennom å danne finanskonsern eller inngå allianser. Bankene har dermed fått flere inntektskilder, noe som kan bidra til å stabilisere inntektene. Når bankenes virksomhet utvides, endres også den risikoen de utsettes for.
   I tillegg til at nye tilbydere kommer til og at eksisterende aktører går inn i nye markeder, har det også skjedd endringer på etterspørselssiden. Demografiske endringer innebærer blant annet en dreining mot økt etterspørsel etter langsiktige spareprodukter. Kundene har også blitt mer bevisste på pris- og avkastningsforhold, og det har blitt lettere å sammenligne produkter. Ny teknologi har vært viktig for å bedre kundenes tilgang til informasjon, og er generelt den sterkeste drivkraften bak endringer i bank- og finansnæringen. Spesielt internett vil påvirke bankenes virksomhet i tiden fremover.

Figur 7.1

¹³Konsekvensene av denne utviklingen berøres i kapittel 5 og i avsnitt 7.5

Internett forsterker konkurransen

Internett forsterker konkurransen i bank- og finansnæringen, dels fordi det blir lettere for kundene å sammenligne priser og betingelser, og dels fordi det blir enklere for nye aktører å trenge inn på markedet. Internett kan også forandre styrkeforholdet mellom eksisterende aktører.
   Nesten alle norske banker har etablert en eller annen form for nettbank. Foreløpig er det forholdsvis enkle tjenester som tilbys over internett: lånesøknader, betaling av regninger og overføringer mellom egne konti, oversikter over bevegelser på egne konti og annen informasjon. En del banker tilbyr også handel av aksjer og fondsandeler på nettet. Det må forventes at produktspekteret og brukervennligheten vil øke i tiden fremover.
   Norge og de andre nordiske landene ligger på verdenstoppen med hensyn til andel av befolkningen som har tilgang til internett. Mange norske banker ser derfor en mulighet til å betjene en betydelig del av kundene via internett.
   Kostnaden ved å håndtere en transaksjon over internett har blitt anslått til en tiendedel av kostnaden for en transaksjon gjennom en tradisjonell bankfilial.¹⁴ Det er derfor et stort potensiale for at bankene kan redusere sine variable kostnader. Det kreves imidlertid betydelige IT-investeringer for å holde tritt med den teknologiske og markedsmessige utviklingen. Dette vil isolert sett kunne bidra til å øke bankenes faste kostnader. Norske banker har generelt mindre kundebaser å fordele de faste kostnadene på enn større utenlandske konkurrenter. Det er derfor vanskelig å se at de vil klare å tilpasse det samlede kostnadsnivået uten en vesentlig reduksjon i kostnadene i tilknytning til tradisjonell distribusjon. De norske bankene står dermed overfor en utfordring i forhold til en videre nedbygging av det fysiske distribusjonsnettet. Bankfilialene vil neppe forsvinne, men utviklingen i retning av økt fokus på rådgivning og salg vil fortsette. Samtidig vil en del produkter, som for eksempel lån og kreditter til små og mellomstore bedrifter, fordre fysisk tilstedeværelse i markedet.
   Finansinstitusjonene står overfor store utfordringer ved at de må tilpasse seg ny teknologi, økt konkurranse og globalisering. Investeringene som kreves for å holde seg konkurransedyktig vil trolig være betydelige. De vil sannsynligvis også kreve stor oppmerksomhet både fra ledelsen og funksjonærene. Valg av løsninger som viser seg å være uheldige kan svekke bankenes konkurranseposisjon, lønnsomhet og soliditet. Det kan også få negative konsekvenser for den finansielle stabiliteten.
   Internett innebærer ikke bare faremomenter, men også muligheter for de tradisjonelle bankene. Eksempelvis vil bankene kunne ha mulighet til å bli sentrale i handelen på internett. De har store kundebaser og sterke merkenavn, og vil kunne tilby betalingsformidling, reklameplass og pekere på sine hjemmesider. Det finnes flere eksempler på banker, spesielt internasjonalt, som har inngått samarbeid med internett- og teleselskaper om utvikling av nettbanker og markedsplasser på internett. Dette er trolig bare starten på en utvikling i retning av økt samarbeid over bransjegrensene.

¹⁴ESB (1999): "The Effects of Technology on the EU Banking Systems"

7.2 Resultat- og soliditetsutviklingen

Positiv resultatutvikling i 1999,...

Forretnings- og sparebankenes resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) forbedret seg fra 1998 til 1999, jf. figur 7.2 og 7.3. Forbedringen skyldes hovedsakelig den positive utviklingen i verdipapirmarkedene som førte til en stor økning i kursgevinstene. Resultatutviklingen i finanskonsernene har vært omtrent lik den generelle utviklingen i bankene. Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes resultater forbedret seg også i 1999. Forbedringen i kredittforetakenes resultat skyldes stort sett økt rentenetto, mens resultatforbedringen i livsforsikringsselskapene skyldes økte premieinntekter og inntekter fra finansielle eiendeler, samt reduksjon i kostnadsnivået. Finansieringsselskapenes ordinære driftsresultat ble redusert i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital fra 1998 til 1999. Den negative utviklingen skyldes hovedsakelig en betydelig økning i driftskostnadene og utlånstapene.
   Finansinstitusjonenes utlånstap har ligget på et lavt og stabilt nivå de siste årene, jf. figur 7.4. Både sparebankene, kredittforetakene og finansieringsselskapene hadde imidlertid en svak økning i bokførte tap på utlån fra 1998 til 1999. Reduksjonen i utlånstapene til forretningsbankene skyldes hovedsakelig ekstraordinære forhold i 1998. Dersom en ser bort fra dette, økte utlånstapene også i forretningsbankene. Det var i hovedsak foretakssektoren som bidro til økningen i tapene. Nivået på bankenes samlede utlånstap er fortsatt svært lavt.

Figur 7.2      Figur 7.3      Figur 7.4

...men noe svakere resultater i første kvartal 2000

Driftsresultatet til bankene, kredittforetakene og finansieringsselskapene var noe svakere i første kvartal 2000 enn i 1999, selv om driftskostnadene ble redusert. Svekkelsen skyldes hovedsakelig lavere rentenetto og reduserte kursgevinster på verdipapirer. Forretningsbankenes resultat av ordinær drift svekket seg fra 1,19 til 1,09 prosent av GFK i perioden, mens sparebankenes driftsresultat ble redusert fra 1,60 til 1,42 prosent av GFK.

...og liten bedring i bankenes underliggende inntjening på 1990-tallet

Til tross for at bankenes driftskostnader er redusert og utlånstapene har vært svært lave/negative de siste fem årene, har ikke bankenes underliggende inntjening bedret seg i denne perioden, jf figur 7.2 og 7.3. En av årsakene til dette er reduksjonen i rentemarginene, jf. avsnitt 7.1.

Fortsatt tilfredsstillende kapitaldekning

Med unntak av finansieringsselskapene var det forholdsvis små endringer i finansinstitusjonenes kapitaldekning fra 1998 til 1999, jf. tabell 7.1. Deler av reduksjonen i finansieringsselskapenes kapitaldekning skyldes en overføring av foretakslån til denne gruppen i løpet av 1999, noe som økte beregningsgrunnlaget. Alle hovedgruppene av finansinstitusjoner tilfredsstilte minstekravet til kapitaldekning med god margin ved utgangen av 1999. Finanskonsernene hadde marginalt bedre kapitaldekning enn forretningsbankenes morselskaper.
   De fleste av de største bankene forbedret sin kapitaldekning i 1999. Ved utgangen av året var kjernekapitaldekningen i de åtte største bankene på mellom 7 og 11 prosent. Enkelte mindre banker hadde i 1999 forholdsvis lav kjernekapitaldekning kombinert med høy utlånsvekst.
   Kjernekapitaldekningen i bankene og kredittforetakene ble redusert i første kvartal 2000, jf. tabell 7.1. Reduksjonen skyldes blant annet en økning i beregningsgrunnlaget og endringer i kapitaldekningsreglene (goodwill skal nå trekkes fra ved beregning av kjernekapitaldekningen mot tidligere ved beregning av netto ansvarlig kapital). Finansieringsselskapenes kjernekapitaldekning var omtrent uendret gjennom første kvartal.

Tabell 7.1

Risikoklassifiseringen bekrefter den positive utviklingen i 1999

I tilknytning til overvåkingen av finansiell sektor har Norges Bank utviklet et system for risikoklassifisering av bankene med utgangspunkt i regnskapsdata. I systemet blir den enkelte institusjon vurdert ut fra soliditet, inntjening og kvaliteten på utlånsporteføljen. Institusjonene deles inn i 18 risikoklasser, hvor klasse 1 reflekterer høyest risiko og klasse 18 lavest risiko. I denne rapporten opererer vi imidlertid bare med tre risikokategorier: høy, middels og lav risiko. Risikomodellen er nærmere forklart i boks 7.1.
   Figur 7.5 viser risikoprofilen til bankene ved utgangen av 1998 og 1999. Søylene viser den prosentvise andelen av institusjoner innenfor hver risikokategori. Ved utgangen av 1999 var 96 prosent av bankene klassifisert i gruppen med lav risiko, mot 92 prosent ett år tidligere. Det var ingen banker i høyrisikoklassene, verken ved utgangen av 1998 eller ved utgangen av 1999.
   Figur 7.6 viser risikoprofilen til bankene etter risikovektet beregningsgrunnlag¹⁵. Banker klassifisert i den laveste risikokategorien sto for 98 prosent av det totale risikovektede volumet i banksektoren ved utgangen av 1999, mot bare 47 prosent året før. Den kraftige forbedringen i risikoprofilen har sammenheng med at klassifiseringen av flere av de største bankene ble endret fra middels til lav risiko.

Boks 7.1      Figur 7.5      Figur 7.6

¹⁵Risikovektet beregningsgrunnlag utgjør summen av de vektede postene i og utenfor balansen, i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler.

7.3 Fremtidig utvikling i bankenes resultater og soliditet

For å illustrere hvilke konsekvenser ulike utviklingstrekk vil kunne ha på bankenes inntjening og soliditet, utarbeides for interne formål ulike scenarier for utviklingen i den kommende treårsperioden. Utvikling i utlånsvekst, rentemargin, kostnadsnivå og tap på utlån vil ha størst betydning for utviklingen i bankenes inntjening og soliditet. Andre sentrale forhold er utvikling i andre inntekter, innskuddsandel og valg av finansieringskilder. Nedenfor redegjøres det kort for disse beregningene.
   Når det gjelder utlånsveksten, er det lagt til grunn at denne blir noe lavere i årene fremover enn det den har vært de siste årene. Dette begrunnes først og fremst med forventninger om lavere investeringer i foretakene. Forventninger om fortsatt vekst i boligpriser og boliginvesteringer tilsier at husholdningene i større grad vil opprettholde sin etterspørsel etter kreditt.
   Som påpekt tidligere i rapporten må bankene påregne økt konkurranse om den tradisjonelle innskudds- og utlånsvirksomheten fremover. En viktig effekt av dette er at bankenes innskuddsdekning vil fortsette å falle i tiden fremover. Dette fører til økt behov for finansiering fra andre kilder. En vesentlig del av dette finansieringsbehovet forventes dekket ved låneopptak utenlands. På denne bakgrunn legger en til grunn at innskuddsmarginen vil svekkes. Når det gjelder utlånsmarginen, antas denne å øke noe ut fra at bankene i større grad vil måtte prise inn økt risiko for utlånstap. Det legges imidlertid til grunn at samlet rentemargin reduseres.
   Det forventes at behovet for investeringer i ny teknologi vil føre til at bankenes faste kostnader vil øke og at de variable kostnadene vil reduseres. Bankenes fokus på kostnadsreduksjoner antas å gi resultater i form av en relativt lav kostnadsvekst.
   Som følge av reduserte tilbakeføringer på tapsavsetninger og forventninger om økte tap knyttet til foretakssektoren, jf. kapittel 6, antas det at bankenes bokførte tap gradvis vil stige til et mer normalt nivå.
   Bankene har uttalte målsettinger om å øke inntjeningen fra andre områder enn innskudds- og utlånsvirksomheten. Det er derfor lagt til grunn at veksten i provisjoner og gebyrer er noe høyere enn veksten i forvaltningskapitalen. Kursgevinster på valuta og verdipapirer holdes på nivå med det bankene har oppnådd de seneste årene.
   Ut fra disse forutsetningene vil inntjeningen i bankene svekkes noe og redusere avkastningen på egenkapitalen slik at eiernes krav til egenkapitalavkastning ikke fullt ut vil bli tilfredsstilt i de nærmeste tre til fire årene. For å møte en slik utvikling, forventes det at bankene setter i verk tiltak for å forbedre lønnsomheten og derigjennom avkastningen på egenkapitalen. Slike tiltak forventes å ha positiv innvirkning på bankenes stilling og den finansielle stabiliteten. Det er imidlertid en viss mulighet for at enkelte aktører vil søke å øke inntjeningen ved å øke sin risiko, for eksempel ved å gå inn på områder hvor de ikke har naturlige konkurransefortrinn. Dette kan påvirke bankenes soliditet i negativ retning, og derigjennom påvirke den finansielle stabiliteten.
   Til tross for at bankenes resultater svekkes noe, forventer vi at soliditeten opprettholdes. Dette henger sammen med antakelsen om relativt moderat vekst i bankenes utlån og dermed liten vekst i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Samlet sett synes situasjonen i bankene i de nærmeste årene å være tilfredsstillende.

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no