2 Innledning

Norges Bank: Finansiell stabilitet 1/2000

En av Norges Banks hovedoppgaver er å bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. De forebyggende oppgavene innenfor dette feltet er å:

• bidra til å begrense risikoen i avregnings- og oppgjørs- systemene
• overvåke finansnæringen for å avdekke utviklingstrekk som kan svekke stabiliteten i finansiell sektor og føre til systemproblemer
• vurdere hvordan pengepolitikken og den øvrige økonomiske politikken påvirker stabiliteten i finansiell sektor og vise versa

Overvåking av finansiell stabilitet

Rapporten om finansiell stabilitet inngår som en sentral del av overvåkingen av finansnæringen. Rapporten inneholder en vurdering av hvordan eventuelle kraftige forstyrrelser vil påvirke finansiell sektor. Det vil si hvilke konsekvenser mulige forstyrrelser i økonomien eller endringer i aktørenes forventninger vil ha. Til en viss grad inneholder den også en vurdering av sannsynligheten for forstyrrelser eller markerte endringer i forventningene. Kombinasjonen av sannsynligheten for forstyrrelser og konsekvensene av dem sier noe om den samlede risikoeksponeringen i finansiell sektor.

Konsekvensene av kraftige forstyrrelser i økonomien avhenger av flere forhold:

• bankenes eksponering overfor ulike typer risiko
• utviklingen i de underliggende forhold som påvirker de ulike formene for risiko, for eksempel gjeldsbelastningen i husholdninger og foretak
• bankenes inntjening og soliditet, det vil si hvor godt rustet bankene er til å møte eventuelle tap
• hvorvidt det finnes mekanismer som bidrar til at problemer som oppstår i en del av systemet ikke forsterkes og/eller spres til andre deler av systemet

   Sannsynligheten for kraftige forstyrrelser eller negative impulser som følge av endrede forventninger vurderes til en viss grad ved å følge den makroøkonomiske utviklingen og utviklingen i finansmarkedene nasjonalt og internasjonalt, og ved å følge utviklingen i konkurransesituasjonen for finansnæringen.

Finansiell stabilitet og risiko

Rapporten er bygget opp med fokus på de ulike former for risiko finansinstitusjonene er eksponert for gjennom sin virksomhet, jf. egen ramme. På grunn av bankenes sentrale rolle i betalingsformidlingen og i innskudds- og utlånsmarkedet, samt at Norges Bank har en særskilt rolle i forhold til bankene, legges det i rapporten særlig vekt på bankene og de risikoer de er eksponert for.
   I de fire kapitlene som tar for seg henholdsvis markedsrisiko, oppgjørsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko, presenterer vi utviklingen i faktorer av betydning for de ulike formene for risiko og bankenes eksponering overfor den enkelte risiko. Dette brukes til å gi en kvalitativ vurdering av risikoen.
   I tillegg vurderer vi finansnæringens konkurransesituasjon og de virkninger endringer i konkurransesituasjonen har på underliggende inntjening og soliditet. Dette konkretiseres i ulike scenarier for bankenes resultater og balanser i den kommende treårsperioden, på bakgrunn av de forutsetninger om utviklingstrekk som følger av analysene i de øvrige kapitlene.

Finansiell stabilitet og makroøkonomisk utvikling

Flere av de forhold vi ser på i forbindelse med finansinstitusjonenes risikoeksponering vil påvirkes av konjunkturendringer. Anslagene for den realøkonomiske utviklingen fremover vil derfor være av stor betydning for vurderingen av stabiliteten i det finansielle systemet. Forutsetningene om den makroøkonomiske utviklingen fremover er i denne rapporten basert på anslagene i Norges Banks Inflasjonsrapport 1/2000.
   Den viktigste endringen i forhold til forrige inflasjonsrapport er en oppjustering av anslagene for samlet etterspørsel og produksjon i år og neste år. Det ventes at husholdningenes reelle inntektsvekst blir noe lavere i inneværende år enn i 1999, og at inntektsveksten tar seg opp de kommende årene som følge av høyere sysselsettingsvekst og tiltakende lønnsvekst. Økte låneopptak i takt med forventninger om stigende boligpriser vil bidra til å øke renteutgiftene og dempe veksten i disponible inntekter noe. Veksten i samlet privat konsum er oppjustert til 2¾ prosent i år, 2½ prosent neste år og 2¾ prosent i 2002. Spareraten ventes å ligge omkring 6 prosent de nærmeste årene.
   Økte eksportpriser og bedret produktivitet ventes å bidra til styrket lønnsomhet i industrien. Dette fører til at investeringene i industrien tar seg opp. Økt vekst i privat konsum vil dessuten føre til økte investeringer også i tjenesteyting og varehandel de neste årene. Økningen i investeringene vil trolig føre til at gjeldsopptaket i foretakene faller mindre enn tidligere ventet, og at gjeldsveksten muligens vil stige noe fra neste år. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 1 ½ prosent i år, 2 prosent neste år og 2 ¼ prosent i 2002.
   Samlet sett tyder det makroøkonomiske bildet på at risikoen for et tilbakeslag i økonomien i løpet av de neste to årene er liten. Dette medfører at sannsynligheten for kraftige forstyrrelser eller negative impulser som følge av endrede forventninger er redusert.

---

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no