Inflasjonsrapport 3/2005

Utskrift

2 Den økonomiske situasjonen

Rammer:
- Prisutviklingen den siste tiden
- Usikkerheten i produksjonsgapet

Internasjonal økonomi

Den globale BNP-veksten i 2004 var den høyeste på over 30 år, men den høye oljeprisen har bidratt til en viss avdemping i 2005. Veksten i de fleste nyindustrialiserte landene i Asia er imidlertid fortsatt sterk. Økonomien i Kina ser ut til å vokse med over 9 prosent i 2005 og den indiske med om lag 7 prosent. I Japan var veksten i første halvår sterkere enn ventet, og det ser blant annet ut til at privat etterspørsel er i ferd med å ta seg opp.

I USA holdt veksten seg godt oppe i første halvår, se figur 2.1. Den sterke boligprisøkningen har bidratt til å redusere spareraten og holde konsumveksten oppe. Husholdningenes etterspørsel er fortsatt den viktigste drivkraften, men også realinvesteringene vokser sterkt.

Figur 2.1

I euroområdet er det fremdeles få tegn til økt vekst i innenlandsk etterspørsel. Til tross for en svak bedring i arbeidsmarkedet, holder konsumentenes tillit seg lav. Samtidig reduseres veksten i husholdningenes realinntekter som følge av økte energipriser. Dette gir seg utslag i lav vekst i det private forbruket. Ulike tillitsindikatorer tyder imidlertid på økende optimisme i bedriftene, blant annet i Tyskland. Også i Storbritannia har den private forbruksveksten vært lav, og den økonomiske aktiviteten ser ut til å avta mer enn ventet. Trolig bidrar de høyere rentene og et svakt boligmarked til å dempe etterspørselen fra husholdningene. Industriproduksjonen utviklet seg svakt gjennom første halvår. Også i Sverige har BNP-veksten avtatt i 2005.

Det ser ut til at den høye oljeprisen slår ut i noe høyere konsumprisvekst hos flere av våre handelspartnere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. Det er klare tegn til at konsumprisene øker raskere i USA, Storbritannia og til en viss grad i euroområdet, se figur 2.2. Foreløpig har de høye energiprisene i liten grad forplantet seg til andre konsumpriser. Mål for kjerneinflasjonen i USA og euroområdet har så langt steget lite, se figur 2.3. I Storbritannia er imidlertid kjerneinflasjonen nå over 1,5 prosent og ser ut til å være økende. Foreløpig tyder moderat lønnsutvikling i både Europa og USA på at arbeidstakerne ikke har blitt kompensert for økte energipriser. Dersom oljepris­økningen etter hvert blir oppfattet som varig, kan det føre til høyere inflasjonsforventninger, økte lønnskrav og en større smitteeffekt over på andre priser.

Figur 2.2     Figur 2.3

Oljemarkedet

Gjennom store deler av sommeren beveget oljeprisen seg mellom 55-60 dollar per fat nordsjøolje, men i august steg prisene til nye rekordnivåer. Nordsjøoljen Brent Blend ble 16. august omsatt til 67,8 dollar per fat, se figur 2.4. Utviklingen i oljeprisen har vært påvirket av nyheter som terroraksjoner, revalueringen av Kinas valuta og orkanene Katrina og Rita som førte til omfattende ødeleggelser både på installasjoner som produserer råolje og naturgass i Mexico-gulfen, og på raffinerier i området. Etter orkanene var det spesielt prisene på raffinerte produkter som økte, og særlig bensinprisen steg kraftig, se figur 2.5. Prisøkningen på råolje ble etter hvert reversert, blant annet som følge av at USA og Det internasjonale energibyrået (IEA) samlet besluttet å frigjøre råolje fra sine strategiske lagre. IEA frigjorde også noe bensin og andre produkter, men ikke nok til å kompensere for hele bortfallet av raffineringskapasitet. Likevel falt bensin- og råoljeprisene forholdsvis raskt tilbake til nivået de var på før orkanene, mens prisene på naturgass i USA fortsatt ligger høyere.

Figur 2.4     Figur 2.5

I begynnelsen av oktober falt oljeprisen med 5 dollar per fat på få dager og kom dermed tilbake til nivået fra forrige inflasjonsrapport. Prisfallet skyldes særlig fallende vekst i etterspørselen etter olje fra flere markeder. IEA har redusert sitt anslag for etterspørselsveksten i 2. halvår i år i forhold til tidligere anslag. Dette kan være et tegn på at oljeprisen nådde en grense for hvor høy den kan være uten at det får merkbare effekter på etterspørselen etter olje og annen økonomisk aktivitet. I slutten av oktober var oljeprisen i underkant av 60 dollar per fat nordsjøolje på tross av at oljeproduksjonen i Mexico-gulfen fortsatt er redusert med rundt 60 prosent i forhold til det normale produksjonsnivået, se figur 2.6. Årets uvær har dermed ført til langt større produksjonsbortfall enn orkanen Ivan for ett år siden.

Figur 2.6

På møtet 19. september besluttet OPEC å holde sine produksjonskvoter uendret på 28 millioner fat per dag. Organisasjonen har i lengre tid hevdet at det er mangel på raffineringskapasitet som er den viktigste årsaken til de høye energiprisene, og ikke mangel på råolje. Likevel vil produksjonskvotene kunne bli økt med inntil 2 millioner fat per dag dersom økt etterspørsel skulle gjøre det nødvendig.

Finansmarkedene

Oljeprisen påvirker renteutviklingen

Siden forrige inflasjonsrapport er styringsrentene i USA og Canada blitt hevet med henholdsvis 0,75 og 0,50 prosentpoeng. I New Zealand er styringsrenten hevet med 0,25 prosentpoeng, mens styringsrenten i Storbritannia er redusert med 0,25 prosentpoeng. Styringsrentene er fortsatt lave hos flere av våre handelspartnere. Markedsaktørene ser ut til å vente at styringsrentene vil øke gradvis i tiden fremover, og noe raskere enn de forventet i sommer, se figur 2.7. Mot slutten av 2006 ventes styringsrentene i USA og Storbritannia å ligge rundt 4½ prosent. I euroområdet og Sverige forventes rentene å være vesentlig lavere, i underkant av henholdsvis 2¾ og 2½ prosent.

Figur 2.7

Etter at de langsiktige rentene internasjonalt steg noe gjennom sommeren som følge av flere positive nøkkeltall, falt de tilbake mot nivåene de var på ved forrige inflasjonsrapport. En årsak til rentefallet var økt usikkerhet rundt vekstutsiktene. De siste månedene har de langsiktige rentene steget noe igjen. Det gjenspeiler økte inflasjonsimpulser som følge av de høye energiprisene. Markedsaktørenes langsiktige inflasjonsforventninger, målt som renteforskjellen mellom statsobligasjoner med nominell og reell avkastning, har økt litt siden i sommer.

I Norge ble styringsrenten hevet med 0,25 prosentpoeng, til 2 prosent, på rentemøtet i juni. Markedsaktørenes renteforventninger i oktober er noe høyere enn de var ved publiseringen av forrige inflasjonsrapport. Terminrentene indikerer forventninger om at styringsrenten er i overkant av 2¼ prosent ved utgangen av 2005 og mellom 3¼ og 3½ prosent ved utgangen av 2006. Målt ved terminrentene venter markedsaktørene at rentene i Norge vil være høyere enn for et gjennomsnitt av våre handelspartnere fra begynnelsen av 2006, men at rentedifferansen ikke vil være særlig stor. De langsiktige norske rentene har fulgt utviklingen i resten av Europa og er noe høyere enn ved forrige rapport. Effektiv rente på norske statsobligasjoner med ti års gjenværende løpetid ligger nå rundt 3,8 prosent.

Fortsatt sterk kronekurs

Målt ved den importveide indeksen I-44 er kronekursen om lag 1½ prosent sterkere enn ved forrige inflasjonsrapport. Siden våren 2004 har kronen gjennomgående styrket seg, se figur 2.8. Aktørene har pekt på at utsiktene for norsk økonomi er gode. Samtidig bidrar den høye oljeprisen og bruken av oljeinntekter i norsk økonomi til etterspørsel etter norske kroner. Investeringene i petroleumsnæringen vokser sterkt, og bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet har økt de siste årene, se figur 2.9. Forventninger blant markedsaktører om at bruken av oljeinntekter i norsk økonomi kan øke ytterligere i årene fremover har trolig bidratt til å styrke kronen. Høy oljepris virker også positivt på aksjekursene på Oslo Børs. Eierandelen blant utenlandske investorer på Oslo Børs har økt. Isolert sett har dette bidratt til en sterkere krone. Den reelle kronekursen er sterkere enn gjennomsnittet siden 1970, både når den måles ved relative lønnskostnader i felles valuta og ved relative konsumpriser i felles valuta. Historisk har realkursen vist en tendens til å vende tilbake til dette gjennomsnittet.¹

Figur 2.8     Figur 2.9

Store svingninger i aksjekursene

Oppgangen på Oslo Børs fortsatte i takt med den økte oljeprisen gjennom sommeren og første del av høsten. I første del av oktober falt aksjekursene markert, men hovedindeksen er fortsatt rundt 4 prosent høyere enn da forrige inflasjonsrapport ble lagt fram. IKT- og energi-indeksen har steget mest med en oppgang på henholdsvis 10 og 8 prosent, se figur 2.10. På børsene i Europa har aksjekursene steget mellom 1 og 5 prosent, mens aksjekursene i USA er 1 prosent lavere enn ved forrige inflasjonsrapport.

Figur 2.10

Norsk økonomi

Etterspørselen

Veksten i norsk økonomi har vært sterk siden 2. kvartal 2003. I begynnelsen av oppgangen bidro fallende rentenivå og forventninger om lav realrente fremover til at privat forbruk økte. Svakere kronekurs og internasjonal oppgang stimulerte eksporten av tradisjonelle varer. Samtidig har realinvesteringene i petroleumssektoren økt kraftig. Det har ført til økt etterspørsel etter varer og tjenester fra bedrifter i Fastlands-Norge. Etter hvert har også realinvesteringene i Fastlands-Norge steget. Oppgangen i norsk økonomi er nå bredt basert, se figur 2.11.

Figur 2.11

Husholdningenes disponible realinntekter har økt betydelig de siste årene, til tross for moderat nominell lønnsvekst. Både lav prisvekst, fallende netto renteutgifter og skattelettelser har bidratt. Siden oppgangen startet i 2. kvartal 2003 har det private forbruket i gjennomsnitt økt med 3,7 prosent på årsbasis. Boligprisene har økt ytterligere og husholdningenes gjeld øker raskt, se figur 2.12. Igangsettingen av nye boliger er høy, men ser nå ut til å avta. Salgstakten for nye boliger har falt gjennom 2005, se figur 2.13. Omsetningstiden for brukte boliger har imidlertid holdt seg lav. TNS Gallups forventningsindikator for 3. kvartal viser at husholdningene vurderer sin økonomiske stilling som sterk. Fram mot årsskiftet er det utsikter til fortsatt god vekst i husholdningenes forbruk, mens veksten i boliginvesteringene ser ut til å kunne avta.

Figur 2.12     Figur 2.13

Lav rente, økende etterspørsel og moderat lønnsvekst har styrket bedriftenes lønnsomhet. Fra Norges Banks regionale nettverk meldes det om ytterligere bedring. Aksjekursene på Oslo Børs utenom energisektoren er mer enn dobbelt så høye som ved starten av oppgangskonjunkturen. Etterspørselen etter kreditt fra bedriftene i Fastlands-Norge fortsetter å øke. I juli var tolvmånedersveksten 4,4 prosent. Samtidig er veksten i pengemengden sterk. Økningen i pengemengdeveksten det siste året skyldes særlig at foretakssektoren har økt sine beholdninger av likvide midler. Det gjenspeiler god lønnsomhet og et forholdsvis moderat investeringsnivå.

Investeringstellingen for industrien indikerer høy vekst i industriinvesteringene i år. I kraftsektoren ser investeringene ut til å vokse moderat i år, men tellingen tyder på sterk vekst i 2006. Utbygging av gasskraftverket på Kårstø og oppgradering av vannkraftverket i Sauda bidrar til dette. Samtidig tyder god vekst i ordretilgangen i anleggssektoren og for andre bygg enn boliger på en videre oppgang i foretaksinvesteringene den nærmeste tiden. Den gode lønnsomheten og den store beholdningen av likvide midler i bedriftene trekker i samme retning.

Den nominelle utgiftsveksten over statsbudsjettet var høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge fra 2001 til 2004. Samtidig økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. For i år anslås det kun en liten økning i det strukturelle underskuddet. Målt i verdi ventes utgiftene over statsbudsjettet å øke noe mindre enn BNP for Fastlands-Norge. Etter flere år med stimulans vil budsjettpolitikken dermed virke mer nøytralt på samlet etterspørsel i år.

Eksportvolumet av tradisjonelle varer utenom raffinerte oljeprodukter falt noe tilbake i første halvår etter kraftig vekst gjennom 2004, se figur 2.14. Det var sterk vekst i eksporten av verkstedprodukter. Månedstall for utviklingen i eksportverdien i 3. kvartal tyder på at veksten er på vei opp igjen.

Figur 2.14

Veksten i importen har holdt seg høy, både som følge av økte realinvesteringer i oljevirksomheten og veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge. Lav prisvekst, eller prisfall, på en del importerte varer bidrar til høy etterspørsel. Importinnholdet i etterspørselen fra Fastlands-Norge synes å ha økt de siste årene.

Samlet sett er det utsikter til at veksten i etterspørselen holder seg forholdsvis høy den nærmeste tiden. Forventninger om fortsatt lavt rentenivå og vekst i realinntektene bidrar til at veksten i husholdningenes forbruk og realinvesteringer kan vare ved. Sterk økning i investeringene i petroleumsnæringen, moderat lønnsvekst og god lønnsomhet i mange foretak trekker i retning av at bedriftene i Fastlands-Norge vil øke sine investeringer ytterligere.

Produksjon og kapasitetsutnytting

Siden oppgangen startet, har BNP for Fastlands-Norge vokst med i gjennomsnitt 3½ prosent fra kvartal til kvartal, målt som årlig rate. Veksten har vært jevn. Veksten i innenlandsk etterspørsel vil vare ved den nærmeste tiden. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester anslås å ta seg litt opp. I 2. halvår i år anslår vi at BNP for Fastlands-Norge vokser i om lag samme tempo som i 2. kvartal i år, se figur 2.15.

Figur 2.15

I industrien er ordrebeholdningen på et rekordhøyt nivå. Dette tilsier fortsatt vekst i produksjonen de nærmeste kvartalene. Konjunkturbarometeret for industrien peker i samme retning. I bygge- og anleggsbransjen har aktiviteten vært høy lenge. Næringens ordretilgang øker, og gir utsikter til at produksjonen vil øke ytterligere. Veksten i omsetningen innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har økt til et høyt nivå. Økt aktivitet i de vareproduserende næringene og utsikter til god vekst i etterspørselen fra husholdningene gir grunnlag for fortsatt vekst i de tjeneste-ytende næringene.

Veksten i sysselsatte personer har vært forholdsvis lav gjennom hele konjunkturoppgangen, se figur 2.16. Sysselsettingen har økt mindre enn i konjunkturoppgangene på 1980- og 90-tallet, se figur 2.17. I de første kvartalene av den inneværende oppgangen var det god vekst i produktiviteten, målt som BNP per timeverk. Etter hvert har antall utførte timeverk økt mye, særlig fordi sykefraværet falt kraftig i fjor.² Veksten i produktiviteten har etter hvert avtatt.

Figur 2.16     Figur 2.17

Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år har sysselsettingen økt med 3 000 personer ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Arbeidsstyrken har økt med 9 000 personer i samme periode. Dette er mindre enn den demografiske tilveksten, og yrkesfrekvensen har gått noe ned. Siden begynnelsen av 2005 har arbeidsledigheten målt ved AKU økt. I samme periode har arbeidsledigheten registrert hos Aetat gått ned, se figur 2.18. Ifølge Statistisk sentralbyrå og Aetat bidrar flere forhold til å forklare den avvikende utviklingen. Blant annet er det stor usikkerhet i utvalgsundersøkelser som AKU. Dessuten pekes det på at yrkeshemmede får mer aktiv oppfølging av Aetat enn tidligere, og at AKU nå teller en større andel yrkeshemmede som arbeidsledige. Det kan ha bidratt til å trekke opp ledigheten slik den måles i AKU.

Figur 2.18

Både den offisielle statistikken og vårt regionale nettverk gir inntrykk av at mange bedrifter har vært tilbakeholdne med å ansette flere. Det er nå tegn til en viss endring i denne holdningen. Veksten i sysselsettingen, slik den måles i AKU, har tatt seg opp de siste månedene. En større andel av kontaktene i vårt regionale nettverk vurderer å øke bemanningen, og færre vurderer å redusere den. Svarene fra næringslivslederne i TNS Gallups forventningsundersøkelse for 3. kvartal viste et lignende bilde. Det er også tegn til en økning i tilgangen på utlyste stillinger i media. Dette tyder på økende etterspørsel etter arbeidskraft, og kan tilsi en viss tilstramming i arbeidsmarkedet den nærmeste tiden.

Produksjonsgapet i inflasjonsrapportene uttrykker vår vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien, se figur 2.19. Produksjonsgapet defineres som det prosentvise avviket mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon. Potensiell produksjon er en uobserverbar størrelse, og angir det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil pris- og kostnadsvekst. Vår vurdering er at kapasitetsutnyttingen har tatt seg opp de siste to årene, og at den nå er noe over et normalnivå.

Figur 2.19

I vurderingen av produksjonsgapet holdes resultatet av tekniske beregninger opp mot andre kilder til informasjon om kapasitetsutnyttingen i økonomien.³ I konjunkturbarometeret beregnes en gjennomsnittlig kapasitetsutnytting i industrien. Konjunkturbarometeret for 2. kvartal viste at kapasitetsutnyttingen har økt betydelig i denne oppgangen, se figur 2.20. Kapasitetsutnyttingen var imidlertid fortsatt klart lavere enn midt på 1990-tallet.

Figur 2.20

Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk kan tyde på at kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien sett under ett er nær et normalnivå. Det er imidlertid tendenser til flaskehalser i produksjonen i visse deler av økonomien. Blant annet er kapasitetsutnyttingen i bygge- og anleggsbransjen svært høy, særlig på sørvestlandet. Det er tegn til knapphet på visse typer arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen, i industrien og i enkelte tjenesteytende næringer.

Utviklingen i sysselsettingen og i arbeidsledigheten kan peke i retning av at det ikke har oppstått vesentlig knapphet på arbeidskraft i økonomien sett under ett. Lønnsutviklingen tyder heller ikke på vesentlige presstendenser. Så langt er det få tegn til at veksten i reallønningene er i ferd med å tilta. På den annen side har utnyttingen av arbeidsstokken i bedriftene økt gjennom oppgangskonjunkturen. Antall utførte timeverk har økt kraftig, se figur 2.21. En stor del av økningen skyldes fallet i sykefraværet i fjor, som trolig har sammenheng med strukturelle forhold. Bruken av overtid har imidlertid også økt, til et nokså høyt nivå. Det kan indikere at ressursutnyttingen er noe høyere enn nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten isolert sett skulle tilsi.

Figur 2.21

Utsiktene til fortsatt høy vekst den nærmeste tiden tilsier at produksjonsgapet vil øke ytterligere. Produksjonsgapet anslås imidlertid å være litt lavere ved utgangen av 2005 enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Utviklingen i arbeidsmarkedet gir ikke inntrykk av at det har oppstått vesentlige presstendenser. Fallet i sykefraværet gjennom fjoråret kan ha tilført bedriftene mer ressurser enn vi tidligere har lagt til grunn. Så langt er det få tegn til at lønnsveksten tiltar, verken samlet sett eller i enkeltnæringer der kapasitetsutnyttingen er høy. Den senere tiden har det imidlertid vært tegn til økt konsumprisvekst på enkelte tjenester med lønn som dominerende prisfaktor.

Priser og lønninger

Inflasjonen har tatt seg gradvis opp siden begynnelsen av 2004. Fallet i prisene på importerte konsumvarer har avtatt, blant annet som følge av at kronekursen svekket seg gjennom 2003. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har økt. Noen av de forholdene som bidro til at inflasjonen falt i 2004 har avtatt i betydning, eller blitt reversert. Blant annet har prisene på flyreiser økt markert igjen. Den sterke priskonkurransen på enkelte dagligvarer i fjor virker ikke lenger inn på tolvmånedersveksten i konsumprisene. I september var tolvmånedersveksten i konsumprisene utenom avgifter og energivarer (KPI-JAE) 1,3 prosent. Korrigert for den beregnede direkte virkningen av rentefallet på husleiene kan prisveksten anslås til 1,5 prosent i september. Målt ved 3 måneders glidende gjennomsnitt omregnet til årlig rate, har prisstigningstakten variert rundt 1½ prosent siden mars i år, se figur 2.22.

Figur 2.22

Tolvmånedersveksten i konsumprisene totalt (KPI) var 2,0 prosent i september. Bensinprisene har steget markert gjennom sommeren, og i september var prisene 17,5 prosent høyere enn i september i fjor.

Prisene på importerte konsumvarer faller fortsatt i forhold til samme periode året før. Sterkt økende produksjonskapasitet i verdensøkonomien som følge av høye investeringer i mange lavkostland, har gitt lav prisvekst på mange internasjonalt handlede varer. Samtidig har nedbygging av handelshindre bidratt til økt import av konsumvarer fra land med lave kostnadsnivåer. Blant annet har importandelen for klær fra disse områdene økt markert de siste årene, se figur 2.23. Dette har bidratt til et vesentlig prisfall på klær. I august og september i år økte imidlertid klesprisene mer enn normalt. Dette kan være ringvirkninger av at EU i sommer på nytt innførte kvoter på klesimport fra Kina, og at det oppsto usikkerhet rundt leveranser av klær fra Kina på kort sikt. Norges kleshandel med Kina er ikke belagt med kvoter som i EU. På noe lengre sikt er det derfor grunnlag for å vente ytterligere vridning av klesimporten.

Figur 2.23

Det er ikke bare klesimporten som har økt sterkt fra land med lave produksjonskostnader. Andelen av vår import fra disse landene ser ut til å øke også for andre varer. Blant annet øker importandelen for lyd- og bildeutstyr og for møbler og hvitevarer, se figur 2.24 og 2.25. Det bidrar til å trekke ned prisveksten på importerte konsumvarer. I en egen utdyping på side 49 omtales nye beregninger av indikatoren for internasjonale prisimpulser til konsumvarer.

Figur 2.24     Figur 2.25

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester over de siste tolv månedene var 2,0 prosent i september. Prisveksten på norskproduserte konsumvarer med internasjonal konkurranse har vært svært lav i år. I september var prisene på disse varene 0,5 prosent høyere enn samme måned i fjor. Dette reflekterer trolig den sterke konkurransen norske produsenter av konsumvarer møter fra internasjonale aktører. Samtidig stimuleres den innenlandske etterspørselen av et lavt rentenivå, og i en del næringer øker kapasitetsutnyttingen. Dette gir rom for økte priser og høyere marginer. Tjenesteprisene, som bare økte med 0,5 prosent i fjor, ser i år ut til å øke med om lag 2½ prosent.

Årslønnsveksten i 2005 ble anslått til 3½ prosent i forrige inflasjonsrapport. Det har foreløpig ikke kommet vesentlig ny informasjon om utviklingen i lønnsveksten. SSBs lønnsstatistikk for andre kvartal peker i retning av lav lønnsvekst i de fleste grupper. Disse tallene svinger erfaringsmessig mye fra kvartal til kvartal. Hovedtrekkene i lønnsstatistikken vurderes å være i tråd med anslaget for lønnsveksten i forrige inflasjonsrapport.

Samlet sett har prisene målt ved KPI-JAE steget som anslått i forrige inflasjonsrapport, se figur 2.26. Fallet i prisene på importerte konsumvarer har avtatt noe mer enn anslått, mens prisene på norskproduserte varer og tjenester har steget noe mindre enn ventet. Anslaget for tolvmånedersveksten i KPI-JAE mot slutten av året er om lag som i forrige inflasjonsrapport.

Figur 2.26

Dersom økningene i satsene for merverdiavgift som ble foreslått av Regjeringen Bondevik II vedtas av Stortinget, vil KPI-veksten kunne bli noe høyere ved inngangen til neste år enn vi har lagt til grunn. Tidligere erfaringer tilsier imidlertid at endringer i merverdisatsene ikke slår ut i prisene til konsumentene umiddelbart, slik det forutsettes i beregningen av KPI-JAE. Dersom momsøkningene ikke medfører tilsvarende økning i utsalgsprisene fra januar, vil KPI-JAE kunne vokse noe mindre enn vi har lagt til grunn.

Figur 2.27 oppsummerer vår vurdering av situasjonen i norsk økonomi uttrykt ved produksjonsgapet og inflasjonen målt ved KPI-JAE. Slik vi vurderer det, er produksjonsgapet positivt. Inflasjonen målt ved KPI-JAE har tatt seg opp, men er fortsatt lavere enn inflasjonsmålet. Den nærmeste tiden er det utsikter til at produksjonsgapet vil øke ytterligere. Veksten i KPI-JAE vil trolig endre seg lite fram mot årsskiftet. De kommende månedene anslås konsumprisindeksen (KPI) å øke mer enn KPI-JAE som følge av økningen i energiprisene. Rundt årsskiftet kan tolvmånedersveksten i KPI komme opp mot 3 prosent. Dersom oljeprisen ikke øker ytterligere fra dagens nivå, er det imidlertid utsikter til at veksten i KPI vil avta igjen gjennom 1. halvår 2006. Tall fra TNS Gallup fra august tyder på at de høye oljeprisene fram til da ikke hadde gitt seg utslag i økte inflasjonsforventninger.

Figur 2.27

Anslaget for produksjonsgapet er usikkert, blant annet fordi nivået på den potensielle produksjonen i økonomien er uobserverbart og må anslås. Det gjør at også den historiske utviklingen i produksjonsgapet er usikker, se nærmere omtale i egen utdyping på side 36. I tillegg til KPI-JAE finnes det en rekke andre indikatorer for den underliggende inflasjonen. Disse er omtalt i utdypingen på neste side.