Inflasjonsrapport 3/2005

Utskrift

Økt import fra lavkostland

Prisene på importvarene i konsumprisindeksen bestemmes i stor grad av valutakursen og prisene på disse varene i utlandet. I tillegg påvirkes de av forhold i Norge, som kostnader og marginer i salgsleddet, utviklingen i handelsmønsteret og endringer i tollsatser. I Inflasjonsrapport 1/04 ble det presentert en indikator for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer.¹ Bedret statistikk i mange fremvoksende økonomier har nå gjort det mulig å forbedre beregningen av indikatoren.

Indikatoren for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer (IPK) er beregnet som et veid gjennomsnitt av prisindekser for klær og sko, biler, lyd- og bildeutstyr, møbler og hvitevarer, mat og andre varer. Alle de seks indeksene baseres nå på data for produsent- eller eksportpriser hos våre handelspartnere. På grunn av manglende statistikk måtte vi tidligere benytte konsumpriser som en tilnærming til prisene i produsentleddet for lyd- og bildeutstyr, klær og sko og møbler og hvitevarer. Det er flere fordeler ved å benytte produsent- og eksportpriser i stedet for konsumpriser:

• Konsumprisene inkluderer påslag for innenlandske distribusjonskostnader. Disse kostnadene vil over tid normalt øke mer enn innkjøpsprisene på de handlede varene.
• Produsent- og eksportpriser vil fange opp endrede prisimpulser på et tidligere tidspunkt enn konsumpriser.

Prisnivåene i landene vi importerer fra er svært forskjellige. Når importen vris fra land med høye kostnader til land med lave kostnader, vil forskjellen i prisnivåene isolert sett trekke prisveksten ned. Til nå er det bare tatt hensyn til slike prisnivåeffekter i beregningen av delindeksen for klær og sko. I de siste årene har det imidlertid vært en betydelig vridning av importen mot lavkostland for flere varegrupper, blant annet som følge av Kinas inntreden i WTO i 2001. I tillegg til klær og sko, har vridningen vært stor for lyd- og bildeutstyr og møbler og husholdningsartikler, se figur 1. I den grad konsumprisene hos handelspartnerne også er påvirket av vridningen av importen mot lavkostland, er effektene av vridningen i noen grad blitt fanget opp i de tidligere beregningene. I den nye beregningen anslås vridningseffekter imidlertid mer eksplisitt ut fra vårt handelsmønster også for varegruppene lyd- og bildeutstyr og møbler og husholdningsartikler.

Figur 1

Både den nye og den tidligere indikatoren viser et fall i de internasjonale prisimpulsene til importerte konsumvarer siden 2001, se figur 2.² Nedgangen i de internasjonale prisimpulsene reflekterer vridningen i handelsmønstret mot lavkostland og sterk produktivitetsvekst i produksjon av enkelte varer. I tillegg førte den internasjonale nedgangskonjunkturen etter årtusenskiftet til fall i prisene ute. Fallet i de utenlandske prisimpulsene er midlertidig blitt dempet den seneste tiden. Dette reflekterer prisoppgang på olje og andre viktige råvarer.

Figur 2

Den nye indikatoren viser et prisfall på 5,7 prosent siden 2001. Dette er 2,7 prosentpoeng mer enn tidligere beregnet. Det viktigste bidraget til forskjellen kommer fra møbler og husholdningsartikler, se figur 3. Vridning av importen mot lavkostland anslås å ha trukket ned den importerte prisveksten for denne gruppen med om lag 2½ prosentpoeng per år siden 2001. I tillegg kan prisveksten i de gamle beregningene ha blitt overvurdert med nær 1 prosentpoeng per år som følge av at konsumprisene ble benyttet som tilnærming til produsentprisene.

Figur 3

Også for de to andre varegruppene har de importerte prisimpulsene tidligere blitt overvurdert. Prisene på klær og sko falt 4,1 prosent per år i de gamle beregningene i perioden 2002 til 2004. De nye beregningene antyder at prisene falt med 7,7 prosent per år i samme periode. For lyd- og bildeutstyr er prisfallet nå beregnet til om lag 9 prosent per år. Dette er 1 prosentpoeng mer enn tidligere anslått.

Det er fortsatt knyttet betydelig usikkerhet til indikatoren for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer. Spesielt er det vanskelig å anslå prisvirkningene av at importen vris i retning av lavkostland. Norges Bank arbeider videre med å bedre det tallmessige grunnlaget for indikatoren. Over tid vil kvaliteten i prisstatistikken for fremvoksende økonomier bedres ytterligere. Indikatoren vil også etter hvert bli revidert for å ta inn fremtidige handelspartnere.