Inflasjonsrapport 3/2005

Utskrift

Virkninger av høy oljepris på verdensøkonomien

Moderate virkninger av økte oljepriser så langt

Erfaringene de siste 30 årene har vist at brå og kraftige økninger i oljeprisen kan gi høyere inflasjon og lavere økonomisk vekst internasjonalt. De fire siste økonomiske tilbakeslagene falt sammen med, og var delvis utløst av, en sterk oljeprisøkning, se figur 1.

Figur 1

Oljeprisen har økt fra under 30 dollar per fat i oktober 2003 til om lag 60 dollar i oktober i år. Tidligere studier tilsa at en slik økning i oljeprisen ville få betydelige virkninger på vekst og inflasjon.¹ Den globale veksten har riktignok avtatt noe, men er fortsatt høy. Inflasjonen er også fremdeles lav, til tross for en viss oppgang i den senere tiden. Nye beregninger fra IMF tyder på at effektene av økningen i oljeprisen bare er om lag halvparten så store som tidligere antatt.²

Flere forhold kan forklare at BNP-veksten har holdt seg høy og inflasjonen lav til tross for økningen i oljeprisen:

• Etterspørselsdrevet prisoppgang
  Oppgangen i oljeprisen de siste årene skyldes i stor grad høy vekst i verdensøkonomien og dermed økt etterspørsel etter olje. Høy oljepris har tidligere ofte vært et resultat av bortfall av oljeproduksjon (OPEC I og II og den første Gulfkrigen). Den mer gradvise økningen i oljeprisen denne gangen kan i tillegg ha bidratt til at bedriftenes og husholdningenes tillit til den økonomiske utviklingen i mindre grad har blitt svekket. De negative virkningene på veksten av høyere oljepris i flere asiatiske økonomier har vært dempet av subsidier.
• Lavere energiintensitet
  Bruken av olje i forhold til BNP i OECD-landene har falt markert over tid, se figur 2. Landene er dermed mindre sårbare for økninger i oljeprisen. Redusert energiintensitet har sammenheng med flere forhold. Blant annet utgjør tjenestesektoren nå en større andel av BNP. Videre har ny teknologi bidratt til at mange aktiviteter og prosesser krever mindre energi enn tidligere.
• Realoljepris og svekket dollar
  Realoljeprisen er fremdeles lavere enn på første halvdel av 1980-tallet, se figur 3. Fram til 2005 svekket også dollaren seg mot en del valutaer - særlig euro og yen. Dette bidro til å dempe virkningen av oppgangen i oljeprisen i disse landene.
• Små rentereaksjoner
  Økt troverdighet i pengepolitikken har trolig dempet virkningen av økte energipriser på kjerneinflasjon og inflasjonsforventninger. Moderat lønnsutvikling tyder på at arbeidstakerne ikke har krevd kompensasjon for økte energipriser. Det har således så langt vært lite behov for å møte oljeprisoppgangen med noen markert pengepolitisk reaksjon. Lave lange renter har i tillegg gitt viktige bidrag til etterspørselen.

Figur 2      Figur 3

De begrensede effektene på inflasjonen i industrilandene må også sees i sammenheng med den lave ressursutnyttingen i disse landene de siste årene. Til sammenligning var kapasitetsutnyttelsen forholdsvis høy ved oljeprissjokkene på 70- og 80-tallet, se figur 1. Sterk konkurranse i produktmarkedene og forholdsvis lav ressursutnytting har begrenset bedriftenes mulighet til å dekke inn de høyere produksjonskostnadene ved å øke utsalgsprisene. Vridning av import til lavkostnadsland har også bidratt til å holde prisveksten nede i industrilandene. I flere asiatiske land har subsidier dempet prisvirkningene.

Varige høye oljepriser innebærer en risiko fremover

Prisene på olje har holdt seg høye i en lengre periode, og terminprisene for olje tyder på at dette kan fortsette. Bedrifter og husholdninger vil måtte tilpasse seg varig høye oljepriser, og virkningene på inflasjon og vekst kan bli større enn vi hittil har sett. I USA, hvor bensinprisene har økt mye, vil virkningene av økte energipriser på de realdisponible inntektene kunne bli forholdsvis store. Med lav sparerate i husholdningene kan dette få betydelige virkninger på husholdningenes etterspørsel.

Foreløpig har den høye oljeprisen i liten grad forplantet seg til andre konsumpriser. Dersom oljepris­økningen blir oppfattet som varig, kan det tilsi økte lønnskrav, høyere inflasjonsforventinger og en større smitteeffekt over på andre priser. Dette kan ytterligere forsterkes av at andre energipriser – blant annet gassprisen – har økt mye. Det kan da bli behov for en mer markert pengepolitisk reaksjon.

Flere av de raskest voksende økonomiene i Asia subsidierer olje og oljeprodukter. I enkelte land har prosessen med å redusere subsidiene startet. Dette vil øke oljeprisene som husholdningene og bedriftene står overfor, og kan dempe veksten og øke inflasjonen i disse landene.

Oljeprisøkningen har hatt stor betydning for de globale betalingsbalansene. En ytterligere økning av underskuddet på driftsbalansen i USA innebærer at ubalansene i verdensøkonomien øker, og korreksjonen av disse ubalansene kan innebære en periode med lav vekst.

En ytterligere økning i oljeprisen kan heller ikke utelukkes. OPECs ledige produksjonskapasitet er på et historisk sett lavt nivå. I tillegg ser det ut til at raffineringskapasiteten er for lav sammenlignet med etterspørselen etter oljeprodukter. Begrenset raffineringskapasitet kan bidra til at den forholdsvis store prisdifferansen mellom raffinerte produkter og råolje holdes oppe.

Som følge av et stramt oljemarked har det vært store svinginger i oljeprisen før og etter orkanene i USA. Realprisen for bensin i USA etter Katrina var like høy som i 1980. Dette viser at oljemarkedet nå er svært følsomt overfor nye forstyrrelser. En økning i oljeprisen som skyldes forhold på tilbudssiden vil trolig ha en større effekt på tilliten hos konsumentene og bedriftene enn en etterspørselsdrevet prisoppgang.