Inflasjonsrapport 3/2005

Utskrift

3 Utsiktene fremover

Internasjonal økonomi

Utsiktene for internasjonal økonomi vurderes som gode. Hos mange av våre handelspartnere er den økonomiske politikken innrettet med sikte på å øke aktiviteten. Det bidrar til å motvirke utslagene av at oljeprisen har økt.

Hos viktige handelspartnere som euroområdet og Sverige, ventes innenlandsk etterspørsel å ta seg noe opp neste år. I euroområdet vil etterspørselsveksten være drevet av god lønnsomhet i næringslivet og av at en bedring i arbeidsmarkedet har ført til økt konsumenttillit. I Sverige ventes økt vekst i etterspørselen på bakgrunn av at både penge- og finanspolitikken er innrettet med sikte på å stimulere aktiviteten.

I USA ventes en viss avmatning i husholdningenes etterspørsel, slik at veksten i amerikansk økonomi avtar noe. De kraftige orkanene i Mexico-Gulfen denne høsten vil trolig redusere BNP-veksten i annet halvår i år. Gjenoppbyggingen vil imidlertid gi et positivt bidrag til veksten i BNP neste år.

Den sterke veksten ventes å vedvare i mange land i Asia. Veksten i Kina er ventet å holde seg oppe. Også i India er det utsikter til høy vekst. I Japan vil sterk vekst i regionen for øvrig kombinert med fortsatt bedring i innenlandsk etterspørsel bidra til en relativt god utvikling. Den demografiske utviklingen i Japan tilsier imidlertid at den trendmessige veksten er nokså lav.

For handelspartnerne samlet ventes veksten å øke noe fra i år til neste år. I årene fremover venter vi at veksten i BNP for et gjennomsnitt av våre handelspartnere vil være rundt 2½ prosent, se tabell 3.1. Som følge av økte energipriser og høye råvarepriser ser inflasjonen ut til bli noe høyere den nærmeste tiden. Ledige ressurser og lav lønnsvekst i mange land tilsier imidlertid at inflasjonen vil være forholdsvis lav utover i prognoseperioden, se tabell 3.2.

Tabell 3.1     Tabell 3.2

Utviklingen i internasjonal økonomi kan imidlertid bli svakere enn vi anslår. Det er en risiko for at de negative virkningene av vedvarende høy oljepris - lavere vekst og høyere inflasjon - kan bli større enn vi legger til grunn, se omtale i utdyping på side 51. I tillegg kan de store ubalansene i verdensøkonomien føre til brå korreksjoner som vil redusere veksten på kort og mellomlang sikt. Blant annet kan husholdningene i USA komme til i å øke sin sparing så raskt at veksten i USA reduseres kraftig. På den annen side kan god lønnsomhet i næringslivet hos våre handelspartnere bidra til at investeringene øker mer enn vi har lagt til grunn.

Norsk økonomi

Anslagene for utviklingen i norsk økonomi er basert på vår vurdering av nåsituasjonen i økonomien som er beskrevet i kapittel 2 og rente- og valutakursutviklingen i referansebanen diskutert i kapittel 1. Referansebanen er basert på en utvikling i renten som etter hovedstyrets vurdering synes å gi en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal tillegge vekt i rentesettingen. I referansebanen øker renten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – opp mot et mer normalt nivå. Anslagene er basert på at kronekursen vil holde seg om lag uendret gjennom prognoseperioden. Tabell 3.3 viser våre anslag i referansebanen for utviklingen fram til 2008.

Tabell 3.3

Etterspørselen

Husholdningene

Lav prisvekst på konsumvarer har gitt god reallønnsvekst de siste årene, selv om den nominelle lønnsveksten har vært moderat. Sammen med lav rente har dette bidratt til god vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Konsumet som andel av BNP har økt, se figur 3.1.

Figur 3.1

Veksten i realinntektene ventes å avta utover i prognoseperioden, se figur 3.2. Gjelden som andel av disponibel inntekt er høy. Dette vil gi økte renteutgifter for husholdningene etter hvert som rentenivået normaliseres. Selv om lønnsveksten ventes å ta seg opp, anslås prisene å øke tilsvarende slik at den reelle lønnsveksten forblir nær uendret.

Figur 3.2

Med lavere inntektsvekst vil trolig også veksten i konsumet avta gjennom prognoseperioden. Konsumveksten ventes likevel å holde seg høyere enn veksten i realdisponibel inntekt fram mot 2008. Denne utjevningen av konsumet over tid bidrar til et visst fall i spareraten gjennom prognoseperioden, til tross for at renten øker, se figur 3.3.

Figur 3.3

Husholdningssektoren har parallelt med den sterke gjeldsveksten bygget opp sine finansielle fordringer. Samlet er husholdningenes netto fordringer høye målt som andel av disponibel inntekt. Den gunstige formuesposisjonen i husholdningene bidrar til at de kan opprettholde forbruksveksten også i perioder med svakere vekst i realinntektene.

Boliginvesteringene har vokst kraftig siden begynnelsen av 2004. Igangsettingen av nye boliger er i dag på et høyt nivå. Med en gradvis økning i renten, avtakende prisvekst på brukte boliger og et stort antall nye boligprosjekter i markedet, vil boligbyggingen trolig dempes noe i løpet av prognoseperioden. De nærmeste årene ventes bolig-investeringene å øke vesentlig mindre, for deretter trolig å falle noe. Nivået vil likevel være høyt. Som følge av at boliginvesteringene ventes å være høye, samtidig som den samlede spareraten avtar, anslår vi et fall i husholdningenes netto finansinvesteringer.

Offentlig sektor

I forslaget til statsbudsjett for 2006 la Regjeringen Bondevik II opp til at finanspolitikken vil virke om lag nøytralt på økonomien neste år. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet ble anslått til 4,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, det samme som i 2005. Vi legger til grunn at budsjettet som legges fram av den nye regjeringen vil ha om lag det samme underskuddet. Anslagene i denne rapporten er basert på at skattenivået blir noe høyere og utgiftsveksten noe sterkere enn i budsjettforslaget fra Regjeringen Bondevik II.

Den underliggende utgiftsveksten over statsbudsjettet for 2006 ble anslått til 3,7 prosent, som er noe lavere enn den anslåtte verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.4.

Figur 3.4

I anslagene har vi lagt til grunn at de foreslåtte skattelettelsene i budsjettforslaget fra Regjeringen Bondevik II blir reversert. Den nye regjeringen har som siktemål at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Dette vil innebære at skattenivået øker i årene fremover. I anslagene har vi lagt til grunn at virkningen på husholdningenes samlede inntekter dempes av at overføringene øker. Vi venter en noe sterkere vekst i det offentlige konsumet neste år enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2006. Vi har også oppjustert veksten i offentlig konsum noe for årene fremover i forhold til forrige inflasjonsrapport. Det gir høyere sysselsetting i offentlig sektor.

For 2007 legger vi til grunn en budsjettpolitikk i tråd med handlingsregelen for finanspolitikken. Dette innebærer om lag uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd også i 2007, se figur 3.5. Med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2006 for utviklingen i Petroleumsfondet innebærer en mekanisk bruk av handlingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan øke med i underkant av 11 milliarder 2006-kroner fra 2007 til 2008. I anslagene har vi lagt til grunn at finanspolitikken vil gi en viss stimulans til samlet etterspørsel og produksjon i 2008, men noe mindre enn en mekanisk bruk av handlingsregelen kunne tilsi.

Figur 3.5

Investeringene i petroleumsnæringen

Den anslåtte utviklingen i oljeinvesteringene fremover er basert på at oljeprisen ventes å holde seg høy. Forventningene om vedvarende høy oljepris har blant annet sammenheng med begrensede muligheter for økt produksjon utenfor OPEC-landene og utsikter til betydelig etterspørselsvekst fra transportsektoren i fremvoksende økonomier. I anslagene for årene fremover legger vi til grunn at oljeprisen utvikler seg i tråd med terminprisene, slik de var 27. oktober. Dette innebærer en forutsetning om at oljeprisen vil holde seg nær 60 dollar per fat gjennom prognoseperioden, se figur 3.6.

Figur 3.6

Historisk er det vanskelig å finne noen klar sammenheng mellom oljeprisen og investeringene på norsk sokkel. Flere av oljeselskapene har imidlertid økt sine anslag for oljeprisen fremover. Det kan innebære at felter som før var ulønnsomme å bygge ut nå vurderes som lønnsomme. Dette vil kunne bidra til høyere investeringer i oljevirksomheten, selv om tilgang til areal og nye funn fortsatt vil være avgjørende for investeringsaktiviteten i årene fremover.

Investeringstellingen for oljevirksomheten fra 3. kvartal tyder på litt lavere vekst i investeringene i inneværende år enn tidligere anslått, se figur 3.7. Nedjusteringen for 2005 skyldes særlig lavere anslag for investeringer på felt i drift. Veksten blir likevel svært høy i år, og vi anslår at de samlede petroleumsinvesteringene vil vokse med 20 prosent i forhold til 2004. Det høye nivået på oljeinvesteringene i år har sammenheng med store utbygginger som Kristin, Ormen Lange og Snøhvit. Den nye og oppjusterte kostnadsrammen for Snøhvitutbyggingen bidrar til at vi nå anslår en viss vekst i oljeinvesteringene også til neste år.

Figur 3.7

Leteinvesteringene ser ut til å bli forholdsvis lave i inneværende år, noe som delvis kan skyldes mangel på ledig kapasitet i riggmarkedet. Antallet letebrønner er på et svært lavt nivå historisk sett. Tall fra Econ viser at det i år ligger an til å bli boret omkring 20 letebrønner. Dette er langt lavere enn tidligere prognoser fra Oljedirektoratet, som pekte mot 30-40 brønner. Lav leteaktivitet kan bidra til færre nye funn og at oljeinvesteringene faller raskere etter hvert som de store, pågående utbyggingsprosjektene ferdigstilles. På den annen side vil trolig den høye oljeprisen stimulere til fortsatt leting i nærheten av eksisterende infrastruktur, noe som kan bidra til økte investeringer på felt i drift. Samlet sett legger vi til grunn at investeringsnivået vil holde seg høyt gjennom fremskrivningsperioden, men at det avtar noe i 2007 og 2008, se figur 3.8.

Figur 3.8

Fastlandsbedriftenes investeringer

Kapasitetsutnyttingen i bedriftene i Fastlands-Norge har tatt seg opp de siste to årene. Fortsatt vekst i økonomien gir behov for økte investeringer. I industrien er markedsutsiktene gode, spesielt i det innenlandske markedet. Investeringstellingen indikerer fortsatt sterk vekst i inve-steringene. Senere i prognoseperioden venter vi avtagende vekst i industriinvesteringene, i takt med at kapasitetsutnyttingen kan avta noe.

Innenfor kraftproduksjon ligger det an til sterk investeringsvekst fremover selv om investeringsanslaget for 2006 ble noe nedjustert i siste investeringstelling, se figur 3.9. Den igangsatte oppgraderingen av vannkraftverket i Sauda vil pågå til 2008. Gasskraftverket på Kårstø er under bygging, og hoveddelen av investeringene i dette prosjektet vil bli utført i 2006 og 2007. I tillegg har flere prosjekter fått konsesjon og er under prosjektering. Dette vil trolig bidra til høyere investeringer i kraftnæringen ut prognoseperioden. Et usikkerhetsmoment er at prisen på gassleveranser er høy, og gir lavere lønnsomhet for gasskraftverkene.

Figur 3.9

Tjenesteytende næringer har god inntjening og lønnsomhet. Norges Banks regionale nettverk rapporterer om økt optimisme, og sysselsettingsplanene i varehandelen er oppjustert siden forrige rapport. I enkelte tjenesteytende næringer medfører økt sysselsetting større behov for kontorlokaler. Arealledigheten for kontorer er fortsatt høy, noe som begrenser behovet for nybygging den nærmeste tiden. Kontorledigheten er imidlertid fallende, og utover i prognoseperioden ventes økte investeringer i form av rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Etter hvert venter vi at det blir mer investeringer i form av nye forretningsbygg. Høyere realrente og lavere vekst i produksjon og sysselsetting ventes å dempe investeringsveksten mot slutten av perioden.

Samlet ventes realinvesteringene for Fastlands-Norge å vokse mer enn BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.10. Dette er i tråd med erfaringer fra tidligere høykonjunkturer.

Figur 3.10

Handelen med utlandet

Norsk økonomi er preget av store endringer i bytteforholdet overfor utlandet. Ikke bare høy oljepris, men også høye priser på flere tradisjonelle eksportvarer, har bidratt til kraftig vekst i eksportprisene de siste årene, se figur 3.11. Samtidig har strukturelle endringer i verdenshandelen ført til lavere priser på mange av de varene vi importerer.

Figur 3.11

Eksporten av varer og tjenester vil også neste år påvirkes positivt av høy vekst internasjonalt. Høye priser i verdensmarkedet på viktige eksportvarer, også utenom olje, bidrar positivt. Prisene på aluminium har falt noe i det siste som følge av økt produksjon i Kina. Samlet sett har likevel råvareprisene utenom olje fortsatt å øke, se figur 3.12. For en del eksportbedrifter bidrar dette til å holde lønnsomheten oppe selv om kronekursen har styrket seg. Utover i perioden venter vi imidlertid at fortsatt tap av markedsandeler som følge av et høyt kostnadsnivå, vil dempe eksportveksten.

Figur 3.12

Høy vekst i innenlandsk etterspørsel, moderat prisvekst på importerte varer som følge av styrket kronekurs og sterk konkurranse internasjonalt vil fortsatt gi høy importvekst neste år. Lengre fram bidrar forutsetningen om at oljeinvesteringene vil falle noe til å trekke den anslåtte importveksten ned. Lavere vekst i etterspørselen fra Fastlands-Norge mot slutten av perioden trekker i samme retning. Våre anslag for importen er basert på at andelen av etterspørselen som dekkes av import ikke endrer seg vesentlig i årene fremover.

Produksjonen

Siden oppgangen begynte for vel to år siden, har den økono-miske veksten vært sterk. Mye av den ledige kapasiteten er tatt i bruk. Norsk økonomi er nå trolig i en høykonjunktur.

Fortsatt lav rente bidrar til at produksjonen i Fastlands-Norge også neste år vil øke mer enn den langsiktige veksttakten i norsk økonomi. Høye eksportpriser forsterker oppgangen, selv om kronekursen har styrket seg det siste året. I tillegg ser det ut til at de positive impulsene fra oljeinvesteringene varer ved noe lenger enn tidligere anslått. Med høy tillit til den økonomiske utviklingen både i næringslivet og hos husholdningene, er vekstutsiktene for det nærmeste året gode.

Vi venter at veksten avtar i 2007 og 2008. En gradvis økning i renten bidrar. I tillegg er det utsikter til at oljeinvesteringene faller noe mot slutten av prognoseperioden. Forutsetningen om en viss stimulans fra finanspolitikken i 2008 trekker i motsatt retning. I 2008 anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse noe mindre enn produksjonspotensialet, som er anslått til rundt 2½ prosent.

Produksjonsgapet anslås å bli positivt i år og øke til om lag 1 prosent i 2006. Ved utgangen av prognoseperioden er det med våre forutsetninger utsikter til et produksjonsgap på om lag ¾ prosent.

Arbeidsmarkedet

Veksten i sysselsettingen har vært relativt svak så langt i konjunkturoppgangen. Antall sysselsatte i offentlig sektor har økt noe mindre enn tidligere. Samtidig har nedgangen i sykefraværet i fjor trolig bidratt til en utsettelse av veksten i sysselsettingen sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger. Antall utførte timeverk har på den annen side vokst markert. Nedgangen i sykefraværet ser nå ut til å ha stoppet opp, og det er tegn til at etterspørselen etter arbeidskraft øker. Vi venter at denne utviklingen vil fortsette fremover. I offentlig sektor kan det være utsikter til noe sterkere vekst i sysselsettingen fremover. Med fortsatt høy vekst i BNP for Fastlands-Norge neste år, anslår vi at veksten i den samlede sysselsettingen vil ta seg opp til 1½ prosent i 2006. Veksten i sysselsettingen ventes deretter å avta noe, se figur 3.13.

Figur 3.13

Sterkere etterspørsel etter arbeidskraft bidrar normalt også til sterkere vekst i arbeidsstyrken. Vi venter en vekst i arbeidsstyrken på 1 prosent neste år. Dette er ikke vesentlig sterkere enn veksten i befolkningen i alderen 16-74 år. Yrkesfrekvensen holder seg dermed nokså stabil fra 2005 til 2006, se figur 3.14. Våre anslag innebærer at yrkesfrekvensen avtar noe fra 2007 til 2008.

Figur 3.14

Utviklingen i yrkesfrekvensen må blant annet ses i sammenheng med strukturelle endringer i befolkningen i årene som kommer. En økende andel av befolkningen vil komme i de øvre aldersgruppene, med noe lavere yrkesfrekvenser, se figur 3.15. Effekten vil komme gradvis de nærmeste årene og er sterkest mot slutten av prognoseperioden. Fra 2007 til 2008 vil endringer i alderssammensettingen isolert sett bidra til et fall i arbeidsstyrken på i underkant av 0,2 prosentpoeng.

Figur 3.15

Antall uførepensjonister har økt sterkt fra siste halvdel av 1990-tallet. Vi har lagt til grunn at antallet fortsatt vil øke noe, men i mindre grad enn tidligere. Også dette vil trekke veksten i arbeidsstyrken noe ned.

Med den anslåtte utviklingen i sysselsettingen og arbeidsstyrken vil arbeidsledigheten falle med ½ prosentpoeng fra 2005 til 2006, til 4 prosent målt ved AKU, se figur 3.16. Vi venter at arbeidsledigheten blir liggende på dette nivået ut prognosesperioden.

Figur 3.16

Lønnsveksten

Årslønnsveksten ser ut til å bli om lag 3½ prosent i år. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Forholdsvis lav prisvekst innebærer imidlertid en reallønnsvekst i tråd med gjennomsnittet de siste ti årene. Neste år anslås lønnsveksten å ta seg noe opp både som følge av et strammere arbeidsmarked og en økning i konsumprisveksten.

Våre anslag for lønnsveksten inkluderer kostnader knyttet til innføring av minimumsstandarder for tjenestepensjon. Også kostnader knyttet til en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere, som bygger på en videreføring av AFP, kan gi økte kostnader for bedriftene fremover. I anslagene legger vi til grunn at økte kostnader forbundet med tjenestepensjon og AFP i noen grad vil motsvares av lavere lønnstillegg. Dersom det ikke skjer, kan arbeidskraftkostnadene øke mer enn vi anslår.

I anslagene har vi lagt til grunn at økt mobilitet av arbeidskraft og kapital over landegrensene ikke vil gi vesentlige endringer i lønnsdannelsen i Norge.

Bruken av utenlandsk arbeidskraft i Norge økte markert etter utvidelsen av EU og EØS fra 1. mai i fjor. Tall fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker viser at det var vel 1600 personer fra de nye EU-landene på oppdrag i Norge året før EU-utvidelsen. Det første året etter utvidelsen hadde omfanget økt til 6000 personer. Oppdragene er hovedsakelig utført innen bygge- og monteringsarbeid. Selv om omfanget fortsatt er forholdsvis moderat, har det dempet tendensene til flaskehalser i bygge- og anleggsbransjen, der aktiviteten har vært svært høy. Dette kan også ha bidratt til å holde lønnsveksten nede. Arbeidsinnvandringen til Norge har vært langt større enn til de andre nordiske landene. Norge tok imot om lag 50 prosent av den registrerte arbeidsinnvandringen i Norden det første året etter utvidelsen.¹

En vesentlig del av de utenlandske arbeidstakerne tar kortere oppdrag i Norge uten å være ansatt i en norsk virksomhet. Dette kan være utenlandske entreprenører og selvstendige næringsdrivende innen bygg og anlegg som på oppdrag utfører ulike byggearbeider i Norge. Økt omfang av slike kortvarige oppdrag vil fremstå som økt tjenesteimport til Norge. Økt tjenestemobilitet har trolig bidratt til å holde veksten i kostnadene nede selv om veksten i etterspørselen har vært sterk.

Økt bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene ser ut til å dempe presset på realressursene i Norge i år. Allmenngjøring av tariffavtaler for byggfag og elektrofag i fylkene rundt Oslofjorden fra i sommer bidrar imidlertid til at utenlandske leverandører av tjenester mister mye av sitt konkurransefortrinn i forhold til norske virksomheter. Fra før har tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land blitt allmenngjort.

I februar la Regjeringen Bondevik II fram sin odelstingsproposisjon om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven). Den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt av Stortinget 16. juni. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft 1. januar 2006. Det ligger an til at den nye regjeringen ønsker å gjøre endringer i den nye arbeidsmiljøloven, og at ikrafttredelsen blir utsatt. Den nye regjeringen vil blant annet gjeninnføre reglene for overtid som de var før 2003 og reversere vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser. Det kan dempe ressurstilgangen til arbeidsmarkedet noe.

Konsumprisveksten

Konsumprisveksten målt ved KPI har økt. Målt fra samme måned året før har prisstigningen tatt seg opp fra 1 prosent i mars til 2 prosent i september. Denne økningen skyldes både en markert økning i bensinprisene og at den underliggende inflasjonen målt ved KPI-JAE har tatt seg opp, se figur 3.17. Økt oljepris har ført til høyere bensinpriser. Terminprisene på olje tilsier at bensinprisene vil holde seg på et høyt nivå også fremover, og bidra til stigende KPI-vekst fram mot sommeren neste år.

Figur 3.17

Prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester ventes å øke fremover. Et strammere arbeidsmarked gir grunnlag for å vente noe høyere lønnsvekst. Samtidig legger vi til grunn at produktiviteten i næringslivet vokser på linje med det historiske gjennomsnittet. Høyere lønnsvekst innebærer dermed økte kostnader for bedriftene. Økningen i oljeprisen medfører også høyere innsatskostnader for norske produsenter, som vi antar også vil føre til økte utsalgspriser. Samtidig ventes fortjenestemarginene å ta seg noe opp, i takt med at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi øker. Disse forholdene vil bidra til høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester i årene fremover.

Målt fra samme måned året før har prisene på importerte konsumvarer vært nær uendret eller fallende siden midten av 1990-tallet, se figur 3.18. Siden begynnelsen av 2002 har de falt sammenhengende. Etter et særlig kraftig prisfall i 2003, har svekkelsen av kronekursen gjennom 2003 bidratt til å trekke prisene opp. Styrkingen av kronekursen siden våren 2004 vil imidlertid isolert sett bidra til redusert prisvekst på importerte konsumvarer de neste årene.

Figur 3.18

I anslagene er det lagt til grunn at vridningen av importen mot lavkostland vil vare ved og virke dempende på prisveksten. Dette motvirkes av at økningen i prisene på olje og andre råvarer ventes å gi noe høyere vekst i produsent- og eksportprisene hos våre handelspartnere. Samlet anslår vi om lag uendrede utenlandske prisimpulser til konsumvarer i prognoseperioden, se figur 3.19.

Figur 3.19

Prisene på importerte konsumvarer påvirkes også av utviklingen i kostnadene knyttet til distribusjon og salg i Norge. De siste årene har forholdsvis høy produktivitetsvekst i varehandelen trolig bidratt til lav kostnadsvekst. Vi venter at noe høyere lønnsvekst og en noe lavere vekst i produktiviteten i disse næringene vil gi en gradvis oppgang i de innenlandske kostnadene og bidra til å trekke prisveksten på importerte konsumvarer opp gjennom prognoseperioden. Samlet sett anslår vi at prisene på importerte konsumvarer vil falle noe mindre i 2006 og 2007 enn i år. I 2008 legger vi til grunn at prisene på importerte konsumvarer vil stige.

Økningen i oljeprisen ventes isolert sett å bidra til høyere vekst i KPI-JAE fremover. Dette er dels reflektert gjennom oppjusterte anslag for veksten i produsent- og eksportprisene hos våre handelspartnere. I anslagene for lønnsveksten har vi tatt hensyn til at KPI vil øke sterkere i 2006 enn vi tidligere har anslått. I tillegg har vi lagt til grunn at økt oljepris gir høyere kostnader for norske produsenter av konsumvarer og tjenester, og at dette etter hvert veltes over i prisene. På usikkert grunnlag har vi anslått at dette kan bidra til å øke veksten i KPI-JAE med rundt ¼ prosent-poeng i år og neste år.

Inflasjonen målt ved KPI-JAE anslås å øke gradvis fra 1,3 prosent i dag til 2 prosent i begynnelsen av 2007. Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, er det utsikter til at inflasjonen vil ligge nær 2½ prosent på tre års sikt, se figur 3.20.

Figur 3.20