Inflasjonsrapport 3/2005

Utskrift

Anslagene i Inflasjonsrapport 2/05 og 3/05

Anslagene i Inflasjonsrapport 2/05

I Inflasjonsrapport 2/05 anslo vi at veksten i norsk økonomi ville holde seg sterk i år og til neste år. Viktige drivkrefter bak oppgangskonjunkturen var lave realrenter, høye petroleumsinvesteringer og gode priser på mange eksportvarer. Kapasitetsutnyttingen ble vurdert å være nær et normalnivå i 1. halvår i år. Med utsikter til fortsatt høy vekst anslo vi at kapasitetsutnyttingen ville stige utover i perioden. Målt ved KPI-JAE var inflasjonen fortsatt lav, men vesentlig høyere enn året før. Risikoen for fallende priser og fall i inflasjonsforventningene ble vurdert som redusert i forhold til tidligere. Vi ventet at høyere lønnsvekst og marginer, samt avtagende prisfall på importerte konsumvarer ville bidra til at prisveksten etter hvert tok seg opp mot inflasjonsmålet.

Utviklingen siden Inflasjonsrapport 2/05

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge utviklet seg på linje med anslagene i forrige inflasjonsrapport gjennom 1. halvår. Arbeidsledigheten som registreres ved arbeidskontorene har falt om lag som anslått. Sysselsettingsveksten har imidlertid blitt noe svakere enn vi ventet, og målt ved AKU har ledigheten holdt seg oppe. Det er derfor tegn til at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn vi la til grunn sist. Blant annet på denne bakgrunn anslår vi nå at produksjonsgapet i 2. halvår i år er noe lavere enn vi la til grunn i inflasjonsrapporten fra juni, men vår vurdering er fortsatt at kapasitetsutnyttingen ligger noe over det normale i 2. halvår i år.

I juni og juli lå inflasjonen målt ved KPI-JAE noe under anslagene i Inflasjonsrapport 2/05, men tok seg opp mot den anslåtte banen igjen i august og september, se figur 1. Prisene på norskproduserte varer og tjenester har økt noe mindre enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Prisveksten på importerte konsumvarer har variert nokså mye siden i sommer. Utviklingen har særlig blitt påvirket av forholdsvis store og unormale svingninger i klesprisene. De siste tolv månedene fram til september falt prisene på importerte konsumvarer noe mindre enn vi anslo i Inflasjonsrapport 2/05.

Figur 1

Figur 2 sammenlikner prediksjoner fra en enkel tidsseriemodell som fanger opp trendvekst og sesong-svingninger i KPI-JAE, med den faktiske prisveksten og anslag fra Inflasjonsrapport 2/05. I juni og juli ble inflasjonen lavere enn tidsseriemodellen skulle tilsi. I september var den faktiske inflasjonen på linje med våre anslag, mens tidsseriemodellen viste litt lavere prisvekst denne måneden.

Figur 2

Endringer i drivkreftene fremover

Anslagene for utviklingen internasjonalt er lite endret siden forrige inflasjonsrapport. Oppgangen i energiprisene gir litt høyere prisvekst den nærmeste tiden. Renteforventningene ute har økt noe, delvis som en følge av at de høye energiprisene kan gi sterkere inflasjonsimpulser. Oljeprisen forutsettes å følge terminprisene. De er nå om lag som ved forrige rapport, men den svært høye oljeprisen vi har hatt den siste tiden har gitt oppgang i eksport- og produsentprisene hos våre handelspartnere. Det bidrar til å trekke opp prisveksten på de importerte konsumvarene den nærmeste tiden. Vi antar imidlertid at vridning av importen over mot lavkostland vil vare ved utover i perioden. Det bidrar til å trekke ned prisveksten på importerte konsumvarer i de siste årene av prognoseperioden. Alt i alt fører disse justeringene til at vi nå venter noe høyere prisvekst på importerte konsumvarer til neste år, mens prisveksten kan bli litt lavere i 2007 og 2008 sammenliknet med hva vi anslo i Inflasjonsrapport 2/05.

Anslagene for investeringene i petroleumssektoren er noe oppjustert for neste år, hovedsakelig på grunn av økte anslag i investeringstellingen fra SSB og ny kostnadsramme for Snøhvitutbyggingen. Lav leteaktivitet bidrar til at vi nå anslår et moderat fall i petroleumsinvesteringene i 2008. Mot slutten av prognoseperioden legger vi nå til grunn en noe sterkere impuls fra finanspolitikken enn i forrige inflasjonsrapport, som følge av økt rom innenfor handlingsregelen.

I forhold til forrige inflasjonsrapport er det samlet sett nokså små endringer i vår vurdering av dagens økonomiske situasjon og av drivkreftene som vil påvirke den økonomiske utviklingen i årene fremover. Det tilsier en utvikling i renten som heller ikke avviker mye fra den vi la til grunn sist. Anslagene i denne rapporten bygger på at renten i Norge følger en utvikling som etter Hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal legge vekt på i rentesettingen. I referansebanen øker renten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – opp mot et mer normalt nivå, se figur 3. Denne utviklingen er nærmere omtalt i kapittel 1 og tilsier et forløp for renten som er nær den utviklingen vi la til grunn sist. Utenlandske renter forutsettes å følge terminrentene det neste året, for deretter å øke noe raskere. Dette gir noe høyere renter ute enn hva vi la til grunn sist. For kronekursen legger vi til grunn en utvikling som er forenlig med forløpet for rentene hjemme og ute. Dette gir en utvikling der krone-kursen holder seg om lag på dagens nivå i årene fremover og ikke avviker vesentlig fra forutsetningen i forrige inflasjonsrapport, se figur 4.

Figur 3     Figur 4

Endringer i anslagene fra Inflasjonsrapport 2/05 til 3/05

Anslagene som presenteres i denne rapporten er nokså like anslagene i forrige inflasjonsrapport, se tabell 1. Som figurene 5 og 6 viser, er justeringene av anslagene også små i forhold til usikkerheten rundt anslagene.

Tabell 1     Figur 5     Figur 6

Til tross for at kapasitetsutnyttingen i år anslås å være noe lavere enn vi antok i inflasjonsrapporten fra juni, er anslaget for produksjonsgapet fremover lite endret. Høyere oljeinvesteringer bidrar til at vi venter at produksjonsgapet i fastlandsøkonomien når en topp på om lag 1 prosentpoeng til neste år. Først i 2008 ventes produksjonsgapet å avta, se figur 5.

Hittil i år har arbeidsstyrken utviklet seg om lag som ventet, mens sysselsettingsveksten har vært noe mer moderat. Dermed har ledigheten målt ved AKU falt mindre enn anslått i forrige rapport. For årene fremover har vi ikke endret anslagene for veksten i sysselsetting eller arbeidsstyrke. Vi anslår nå at ledigheten blir ¼ prosentpoeng høyere de nærmeste årene enn i forrige inflasjonsrapport. Dette bidrar til at veksten i lønnskostnadene neste år også blir litt lavere enn anslått i Inflasjonsrapport 2/05.

Det er kun små endringer i vekstanslagene for de ulike etterspørselskomponentene. Lavere reallønnsvekst bidrar til lavere vekst i konsumet til neste år enn tidligere anslått. Anslagene for investeringene i Fastlands-Norge er justert noe opp, både fordi de har økt mer enn ventet hittil i år, og fordi inntjeningen i bedriftene ser ut til å holde seg på et høyt nivå.

Med nokså små endringer i anslagene for kapasitetsutnytting og lønnsvekst fremover, blir heller ikke anslaget for inflasjonen målt ved KPI-JAE særlig endret, se figur 6. Prisene på energivarer ser imidlertid ut til å øke noe mer enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport, og vårt anslag på KPI-veksten i 2005 og 2006 er oppjustert, se tabell 1. Vi venter nå at høyere energipriser vil gi noe sterkere andrerundeeffekter på konsumprisene. Litt lavere lønnsanslag for neste år trekker i motsatt retning. Endringene i importprisanslagene bidrar isolert sett til høyere konsumprisvekst i første del av prognoseperioden og til lavere vekst i slutten av perioden, jf. omtale foran.

Andre institusjoners anslag

For den økonomiske veksten neste år viser anslagene fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå et noe svakere bilde enn Norges Bank, se figur 7. Norges Bank anslår nå en vekst på 3¼ prosent for fastlandsøkonomien i 2006, ¼ prosentpoeng høyere enn i forrige inflasjonsrapport. På om lag samme tid som publiseringen av Inflasjonsrapport 2/05 anslo Statistisk sentralbyrå veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,3 prosent til neste år. I Økonomiske analyser fra september er dette anslaget om lag uendret. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at konjunkturimpulsene fra internasjonal økonomi blir vesentlig svakere enn det anslagene i denne rapporten er basert på. Finansdepartementet anslår i Nasjonalbudsjettet fra oktober at BNP for Fastlands-Norge vil øke med 2,4 prosent fra 2005 til 2006.¹ Dette er en oppjustering av anslaget fra Revidert Nasjonalbudsjett som kom i mai. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har forholdsvis like anslag for veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge til neste år, mens Finansdepartementet ligger noe lavere. Gjennomsnittsanslaget fra Consensus Forecasts er også oppjustert siden publiseringen av forrige inflasjonsrapport. I juni var det gjennomsnittlige anslaget for veksten i 2006 blant de åtte institusjonene som deltok 2,6 prosent, mens det i oktober var 2,9 prosent.

Figur 7

Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank er forholdsvis samstemte i synet på inflasjonsutsiktene til neste år, se figur 8. Vi anslår i denne inflasjonsrapporten at prisveksten målt ved KPI-JAE vil bli 1¾ prosent i 2006. Dette er ¼ prosentpoeng høyere enn i forrige rapport. Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet anslår begge en vekst i KPI-JAE på 1,5 prosent til neste år. Disse har ikke endret sine anslag siden forrige publisering. Consensus Forecasts samler ikke inn anslag på KPI-JAE.

Figur 8

Finansdepartementets anslag er fra 6. mai og 14. oktober. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde anslag 16. juni og 15. september. Consensus Forecasts samlet inn sine tall 13. juni og 10. oktober. Ettersom institusjonene publiserer anslag på forskjellige tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene være ulik.