2 Internasjonale rammebetingelser
Den økonomiske utviklingen
Fortsatt god vekst, men usikkerhet om utviklingen i USA
Aktiviteten i verdensøkonomien er fortsatt høy, se figur 2.1. Veksten fra 2004 til 2006 er den sterkeste siden tidlig på 1970-tallet. Høye og stigende energipriser har bidratt til å trekke opp inflasjonstakten hos handelspartnerne, men energiprisene har foreløpig i liten grad blitt veltet over i øvrige priser, slik at kjerneinflasjonen fortsatt er moderat og stabil i de fleste land, se figur 2.2. Fallet i oljeprisen i høst kan bidra til å dempe inflasjonstakten fremover. Utviklingen i vekst og priser de siste årene gjenspeiler den pågående globale integrasjonen som gjør seg stadig sterkere gjeldende både i tjenestemarkedene, varemarkedene og arbeidsmarkedene.
Figur 2.1 Figur 2.2
Etter flere år med høy vekst er det nå tegn til en avmatting i USA. Det kan få ringvirkninger i andre land. Det ser likevel ut til at veksten i verdensøkonomien vil holde seg oppe. I euroområdet, og delvis i Japan, er oppgangen blitt bredere basert. I Kina og India er veksten sterk. Disse utviklingstrekkene vil bidra til en mer balansert utvikling. Samlet sett venter vi en moderat avdemping i veksten globalt. For handelspartnerne våre er veksten hittil i år samlet sett noe sterkere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. For neste år synes imidlertid vekstutsiktene for USA svakere enn tidligere anslått. Dette ventes å bidra til lavere vekst også hos våre øvrige handelspartnere, se tabell 2.1. Samlet anslås veksten å avta til svakt under trendvekst, og vekst-anslagene for 2008 og 2009 er litt nedjustert fra forrige rapport. Vi legger til grunn at prisveksten internasjonalt vil holde seg moderat gjennom anslagsperioden. Oljeprisen har falt i høst, men er fremdeles på et høyt nivå. Prisene på andre råvarer som er viktige for norsk økonomi, har holdt seg oppe.
Tabell 2.1
Vekstutsiktene
Etter flere år med lave renter har det vært en gradvis tilstramming av pengepolitikken de siste årene. Terminrentene indikerer at handelspartnernes styringsrenter vil øke fram til sommeren 2007 og deretter ligge forholdsvis stabilt til utgangen av 2009.
Vekstavmattingen i USA har først og fremst startet i boligmarkedet. Omsetningstiden har steget markert og prisene og igangsettingen av nye boliger har falt, se figur 2.3. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom utviklingen i boligmarkedet og den generelle økonomiske veksten. En svakere utvikling i boligmarkedet ventes å påvirke veksten gjennom flere kanaler. Lavere boligsalg vil dempe boliginvesteringene, som utgjør vel 5 prosent av BNP. Boligbyggingen har vært viktig for sysselsettingen de siste årene. Vi venter imidlertid at nedgangen i boligmarkedet delvis vil motvirkes av økte foretaksinvesteringer og høyere sysselsetting i bedriftene, understøttet av god lønnsomhet, se figur 2.4. Aksjekursene har også steget markert. Reduserte energipriser bidrar til å øke husholdningenes disponible realinntekt. Dette vil samlet sett bidra til at avmattingen i konsumet og den generelle veksten blir moderat. Det er nå et visst press på ressursene, men de neste årene ventes veksten å bli svakere enn potensiell vekst. Allerede neste år vil det trolig være ledige ressurser i amerikansk økonomi.
Figur 2.3 Figur 2.4
Euroområdet er inne i den sterkeste oppgangen siden 2000. Eksportveksten har vært den viktigste drivkraften, men også private investeringer og etter hvert privat konsum har bidratt. God lønnsomhet i bedriftene og lave renter ventes å gi økte investeringer fremover. De fleste tillitsindikatorer for næringslivet er på et høyt nivå, selv om de har gått noe ned den siste tiden, se figur 2.5. Vi venter også at veksten i privat konsum vil ta seg opp. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt til de laveste nivåene siden 2001, se figur 2.6. Veksten i husholdningenes disponible inntekt har likevel vært lav, blant annet som en følge av lav lønnsvekst og økende bruk av deltidsarbeid. Forholdsvis sterk BNP-vekst har bidratt til en bedring av offentlige finanser i flere land. Finanspolitikken i 2006 ventes å bli om lag nøytral. I 2007 er det varslet enkelte strukturelle endringer og innstramminger, først og fremst i Tyskland og Italia. Vi venter at veksten i år vil være klart over trendvekst. Til neste år vil imidlertid lavere eksportvekst til USA, en mindre ekspansiv pengepolitikk og finanspolitiske innstramminger trolig dempe veksten.
Figur 2.5 Figur 2.6
I Storbritannia er kapasitetsutnyttingen fortsatt høy. Veksten i industriproduksjonen har holdt seg oppe, mens det har vært tegn til noe svakere vekst i detaljhandelen de siste månedene. Boligprisene stiger fortsatt, mens omsetningen av boliger har flatet ut. Tillitsindikatorer for industrien og husholdningene peker i retning av en noe svakere utvikling fremover. Arbeidsledigheten har steget fra et lavt nivå, som en følge av både høyere arbeidstilbud og noe svakere sysselsettingsvekst. Vi venter at veksten neste år vil dempes, blant annet som en følge av svak utvikling i husholdningenes disponible realinntekt og lavere eksportvekst.
I Sverige har den økonomiske veksten vært høy hittil i år. Investeringsvarer utgjør en viktig del av landets eksport, og økt vekst hos handelspartnerne har gitt positive effekter. Siden høsten 2005 har også arbeidsmarkedet vist en bedring, selv om arbeidsledigheten fortsatt er høyere enn i 2002. Til tross for innstramminger i pengepolitikken er rentenivået fortsatt lavt. Sammen med en moderat ekspansiv finanspolitikk ventes dette å bidra til fortsatt god vekst i år. Neste år venter vi at avtakende vekst internasjonalt vil dempe veksten ned mot trend.
Oppgangen i Japan har fortsatt, og økonomien er på vei ut av deflasjon. I juli ble derfor de siste års nullrentepolitikk avsluttet. Gjeldsbelastningen i bedriftene har falt markert. Samtidig er lønnsomheten i bedriftene god og understøtter økte investeringer og investeringsplaner. Boligprisene har begynt å stige igjen i flere områder, etter over ti år med fallende priser. Arbeidsmarkedet har bedret seg, og konsumet har tatt seg noe opp. Lav lønnsvekst bidrar imidlertid til en svak vekst i husholdningenes disponible inntekt. Enkelte tillitsindikatorer og ordreinngang til industrien peker i retning av en mer moderat utvikling fremover. Vi venter en avmatting neste år som en følge av lavere vekst i USA, men veksten ventes likevel å være over trend.
Solid vekst i fremvoksende økonomier
Den kraftige økonomiske veksten i Kina fortsetter. En fortsatt sterk oppgang i investeringene og sterk økning i nettoeksporten har gitt de største bidragene. For å redusere faren for overoppheting av økonomien har kinesiske myndigheter gjennomført flere tiltak. Høyere renter og økte reservekrav i bankene skal dempe investeringsveksten. Informasjonen som er tilgjengelig for tredje kvartal, peker i retning av at virkemidlene har hatt en viss effekt. I tillegg venter vi at avmattingen i USA vil bidra til å dempe eksporten det neste året. Vi anslår likevel fortsatt sterk oppgang i Kina, med høy vekst i private investeringer og konsum.
I India er veksten høy. Det skyldes først og fremst en god utvikling i tjenestesektoren, som utgjør i overkant av 50 prosent av produksjonen. Jordbruket, som sysselsetter over halvparten av arbeidsstyrken, har hatt en langt mer moderat utvikling. Innen tjenesteproduksjon er det tegn til et strammere arbeidsmarked for kvalifisert arbeidskraft. Dette kan legge en demper på veksten på kort sikt. Fremover venter vi likevel fortsatt sterk vekst som en følge av fortsatt økt tjenesteeksport, sterkere vekst i industriproduksjonen og noe økte offentlige investeringer.
Inflasjonsutsikter
Prisstigningen hittil i år har tiltatt som følge av den høye prisen på olje og andre råvarer og den sterke økningen i strømprisene i flere land, se figur 2.7. Fallet i energiprisene i høst har imidlertid ført til avtakende prisvekst i det aller siste, se figur 2.8. Prisveksten målt utenom energi har i hovedsak vært moderat og stabil. Siden toppnoteringen i begynnelsen av august har oljeprisen falt med om lag 25 prosent. Prisene på metaller og råvarer til industrien falt svakt fra midten av juli til september, men har steget igjen den siste måneden. Nivåene er fortsatt høyere enn ved forrige inflasjonsrapport, se figur 2.9. Futuresprisene for olje og metaller indikerer et fortsatt høyt prisnivå fremover. Neste år ventes prisveksten hos våre handelspartnere samlet å tilta noe, for så å avta mot 2 prosent ved slutten av prognoseperioden, se tabell 2.2.
Figur 2.7 Figur 2.8 Figur 2.9 Tabell 2.2
Den lave underliggende prisstigningen blant våre handelspartnere kan blant annet tilskrives sterkere konkurranse i mange vare- og tjenestemarkeder. En økende andel av importen kommer fra lavkostland, og spekteret av varer og tjenester som importeres har økt. Mens lønnsomheten i bedriftene er høy og kapitalavkastningen god, faller lønnsandelen i flere av de største økonomiene. Lønnsveksten er moderat, se figur 2.10. I hovedsak synes dette å være en konsekvens av den betydelige økningen i arbeidstilbudet som globaliseringen innebærer. Dette gjelder både direkte, gjennom økt migrasjon og flytting av arbeidsplasser, og indirekte gjennom økt handel. I enkelte land, spesielt i euroområdet, er det også fortsatt ledige ressurser. Lønnsveksten i euroområdet ventes å tilta noe som følge av at ledigheten har falt i det siste, se figur 2.11. Nye avlønningssystemer kan ha bidratt til å dempe den generelle timelønnsveksten ved at ansatte i større grad får bonuser, aksjer i selskapet, opsjoner og lignende.
Figur 2.10 Figur 2.11
I USA var det en kraftig vekst i lønnskostnader per produsert enhet i andre kvartal 2006. Dette synes å gjenspeile en sterk vekst i bonusutbetalinger, samtidig som produktivitetsveksten har avtatt. Lønnsveksten ventes å avta igjen etter hvert som presset i økonomien blir mindre.
Prisveksten i euroområdet har vært om lag 2,5 prosent det siste året, som en følge av blant annet sterk prisvekst på boligutgifter, transport og mat. I september falt prisveksten til 1,7 prosent. Inflasjonstakten varierer fortsatt betydelig mellom landene. I september var tolvmånedersveksten lavest i Finland, med 0,8 prosent, og høyest i Spania, med 3,1 prosent. I Storbritannia har inflasjonen tiltatt fra mars, på grunn av høyere prisvekst på de fleste varer og tjenester, med unntak av klær og sko, kommunikasjon og fritid. I Sverige er prisveksten fortsatt lav. Målt ved UND1X, hvor rentekostnader og endrede skatter og avgifter holdes utenom, er prisveksten nå om lag 1 prosent, se figur 2.12.
Figur 2.12
Usikkerhet i anslagene
Veksten i internasjonal økonomi er sterkere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Det er fortsatt betydelige globale ubalanser, først og fremst knyttet til underskuddet i amerikansk utenriksøkonomi. Dette reflekterer lav sparing i husholdningene og i offentlig sektor. Muligheten for kraftige korreksjoner i disse ubalansene er et viktig usikkerhetsmoment. Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet utgjør en særskilt risiko. Et markert fall i boligprisene kan utløse en sterkere økning i sparingen og dermed et kraftigere fall i konsumet enn vi har lagt til grunn.
Samtidig knytter det seg stor usikkerhet til effektene på verdensøkonomien av en eventuell kraftig oppbremsing i USA. Et viktig spørsmål er om verdensøkonomien nå er mer robust enn tidligere, og i hvilken grad veksten i euroområdet, Japan og Kina vil bli påvirket av en nedgang i USA. Nettoeksporten til USA reflekterer ikke fullt ut betydningen av amerikansk etterspørsel for verdenshandelen, fordi den også skaper eksport mellom andre land. Økt konkurranse og sterkere spesialisering har bidratt til at innsatsfaktorer og underkomponenter i en vare oftere produseres i ulike land, før det ferdige produktet eksporteres. Lavere etterspørsel fra USA vil derfor kunne ramme en rekke eksportland. Importtilbøyeligheten er relativt høy i USA sammenliknet med blant annet euroområdet. Svakere vekst vil dermed kunne gi større fall i importen enn en tilsvarende avmatting i euroområdet. I tillegg påvirker utviklingen i USA resten av verden gjennom virkningene på de internasjonale finansmarkedene. Dette vil være spesielt viktig ved brå endringer.
Det er også usikkert hvor bærekraftig veksten i kinesisk økonomi er. Til tross for innstrammingstiltak er det fortsatt fare for overoppheting som følge av høy investeringsvekst. Etter svært sterk prisvekst over lengre tid er det knyttet en viss risiko til boligmarkedene i flere land, blant annet i Europa. Manglende fremgang i arbeidet med en ny global handelsavtale utgjør også en betydelig risiko på litt lengre sikt for den økonomiske utviklingen internasjonalt. Faren for sterkere proteksjonisme eller flere bilaterale handelsavtaler øker. Selv om oljeprisen har falt markert, er det fortsatt usikkerhet om utviklingen fremover og eventuelle andrerundeeffekter på prisveksten.
Flere forhold trekker likevel i retning av en mer robust verdensøkonomi. Både i euroområdet og i Japan synes strukturendringer i noen grad å ha bedret vekstevnen i økonomien. Særlig i euroområdet er det tegn til noe større fleksibilitet, blant annet i arbeidsmarkedene. Utviklingen i handelsmønstrene trekker også i retning av noe mindre avhengighet av USA. For euroområdet er blant annet Asia og de østeuropeiske landene blitt viktigere handelspartnere de siste årene, se figur 2.13. Det økende private konsumet i Europa og flere asiatiske og østeuropeiske land bidrar også til å gjøre verdensøkonomien mindre sårbar for lavere etterspørsel fra amerikanske husholdninger.
Figur 2.13
Samtidig kan avdempingen i USA trolig bidra til lavere prispress på energi og andre råvarer. Lavere energi- og råvarepriser vil isolert sett både kunne gi lavere renter enn ellers og bidra mer direkte til vekst i samlet etterspørsel i mange land, se figur 2.14. Dette vil kunne dempe globale virkninger av et eventuelt tilbakeslag i USA.
Figur 2.14
Veksten internasjonalt kan også bli klart sterkere enn lagt til grunn. I industrilandene kan god lønnsomhet gi høyere bedriftsinvesteringer enn ventet. I flere land, både i Europa og Asia, er det et potensial for høyere konsumvekst dersom veksten i husholdningenes disponible inntekt blir sterkere enn lagt til grunn.
Oljemarkedet
Gjennom sommeren steg oljeprisen til nye rekordhøye nivåer. I begynnelsen av august ble Nordsjøolje (Brent Blend) omsatt for over 78 dollar per fat. De høye prisene var i stor grad et resultat av frykt for mulige produksjonsbortfall. En stans i oljeeksporten fra Iran, som følge av konflikten rundt landets atomprogram, ville fått store konsekvenser. Iran er en av verdens største oljeeksportører, og det er ikke nok ledig produksjonskapasitet andre steder til å kompensere for et eventuelt bortfall. Krigen i Libanon økte også spenningen i Midt-Østen og bidro til de høye prisene. I USA var det frykt for at orkaner igjen kunne få alvorlige følger for råoljeproduksjon og raffinering. I tillegg skapte overgangen til mer miljøvennlige drivstoffkvaliteter en viss usikkerhet rundt produksjon og distribusjon av bensin i en periode hvor etterspørselen sesongmessig er høy. Ved siden av økt risiko for produksjonsforstyrrelser, ble den faktiske produksjonen noe redusert som følge av uroligheter i Nigeria og problemer med et stort felt i Alaska.
De siste månedene har oljeprisen falt betydelig, se figur 2.15. Prisfallet er særlig knyttet til at flere av risikomomentene som trakk oljeprisen opp i sommer, nå er svekket eller borte. Bensinprisen har falt mer enn oljeprisfallet isolert sett skulle tilsi, blant annet på bakgrunn av svært høye amerikanske lagre. Lagerbeholdningene for destillater i USA er nå høye og trolig tilstrekkelige selv for en kald vinter, se figur 2.16. Også i øvrige OECD-land er oljelagrene forholdsvis fulle.
Figur 2.15 Figur 2.16
Noe av prisfallet skyldes også nedjusterte anslag for etterspørselsveksten, hovedsakelig som følge av utsikter til litt lavere aktivitetsvekst i USA. Vekstutsiktene i andre deler av verden er likevel fortsatt gode og bidrar til at etterspørselen samlet sett holder seg godt oppe. Tilbudet av olje fra land utenfor OPEC er i år blitt lavere enn tidligere prognoser fra IEA tydet på. Oppstarten av nye felt er flere steder blitt utsatt, samtidig som produksjonen fra eldre felt har falt noe raskere enn ventet. For neste år viser tidlige prognoser at produksjonsveksten kan bli nesten dobbelt så høy som i år. Dette vil i så fall legge press på OPEC, som kan ligge an til å miste markedsandeler igjen. De siste årene har imidlertid tidlige prognoser vært for optimistiske. Uforutsette hendelser har gjentatte ganger bidratt til lavere vekst i oljetilbudet enn først antatt.
Terminprisene på olje for fremtidig levering har ikke falt like mye som prisen på olje for umiddelbar levering. Skulle det oppstå nye uroligheter i viktige oljeproduserende land, vil oljeprisen kunne øke raskt igjen. Situasjonen i Iran er fortsatt spent og utgjør kanskje den største risikoen for ny prisoppgang. På den andre siden kan lavere vekst i verdensøkonomien gi redusert oljeetterspørsel og bidra til ytterligere prisfall. OPEC-landene har imidlertid signalisert tydelig at de vil forsøke å holde oljeprisen oppe. I slutten av oktober vedtok organisasjonen å redusere produksjonen med 1,2 millioner fat per dag fra november. Produksjonskuttet er det første siden 2003 og var større enn markedsaktørene hadde forventet.
De siste årene har verdens ledige produksjonskapasitet kommet ned på et svært lavt nivå, og sårbarheten for forstyrrelser i produksjonen har økt. Tidligere var det en klar sammenheng mellom oljeprisen og nivået på lagrene, men de siste årene er denne sammenhengen blitt mindre tydelig. Aktørene har ønsket høyere lagre for en gitt oljepris for å kompensere for noe av den økte usikkerheten som følger med begrenset ledig produksjonskapasitet. Dersom OPEC reduserer produksjonen som varslet, vil den ledige produksjonskapasiteten øke tilsvarende.
Prisen på naturgass var forholdsvis lav mot slutten av sommeren i både Storbritannia og USA. I USA har etterspørselen vært lav, samtidig som den reduserte faren for ødeleggende orkaner har trukket ned prisen også i dette markedet. I tillegg er lagrene forholdsvis høye. Med åpningen av den sørlige delen av Langeled-rørledningen til Storbritannia, i tillegg til en ny rørledning fra Nederland, er det ikke lenger utsikter til at landet vil få en ny vinter med gassmangel. Den siste tiden har imidlertid gassprisen sesongmessig tatt seg noe opp både i USA og i Storbritannia. Over tid følger prisen på eksportert norsk naturgass i stor grad oljeprisen, se figur 2.17.
Figur 2.17
Utviklingen i finansmarkedene
Utviklingen i rentemarkedene
Den sterke veksten globalt er en vesentlig årsak til renteoppgangen det siste året. Flere land har gradvis økt renten. Siden forrige inflasjonsrapport er styringsrentene satt opp med 0,25 prosentenheter i USA, Storbritannia, Japan, Australia og Sveits og med 0,5 prosentenheter i Sverige og i euroområdet. I flere land ventes en videre renteoppgang, se figur 2.18.
Figur 2.18
Vekstavmattingen i USA har bidratt til at markedsaktørene nå tror at renten i USA vil bli satt ned i løpet av 2007. For euroområdet, Sverige og Storbritannia har renteforventningene steget noe på helt kort sikt. For euroområdet og Sverige har de falt på litt lengre sikt. Fallet i langsiktige renteforventninger kan reflektere bekymring for at lavere økonomisk vekst i USA etter hvert vil påvirke veksten også i disse landene. Forventet renteoppgang i euroområdet er 0,5 prosentenheter og i Sverige mellom 0,75 og 1,0 prosentenheter det nærmeste halve året. Terminrentene indikerer at handelspartnernes styringsrenter vil øke fram til høsten 2007, og deretter ligge stabilt fram til utgangen av 2009.
I Norge ble styringsrenten økt med 0,25 prosentenheter 16. august til 3,0 prosent. Renteforventningene for litt lengre løpetider har falt også i Norge, se figur 2.19. Nedjusteringen kan ha sammenheng med lavere renteforventninger internasjonalt. Utsikter til fortsatt god vekst i Norge har imidlertid begrenset fallet i norske renter. Markedsaktørene venter at styringsrenten vil øke med i underkant av 1,25 prosentenheter i Norge det nærmeste året og deretter øke svakt fram til sommeren 2008. Ved utgangen av 2009 ventes det at styringsrenten vil være lavere i Norge enn i USA og Storbritannia, men høyere enn i euroområdet og Sverige.
Figur 2.19
Flere forhold kan ha bidratt til at de langsiktige rentene internasjonalt har vært svært lave de siste årene, se figur 2.20. Lav underliggende inflasjon og lave inflasjonsforventninger, stor etterspørsel etter langsiktige papirer og høy sparing i flere land er trolig blant de faktorene som bidrar til lave langsiktige renter. I USA har 10 års statsobligasjonsrente vært lavere enn tremåneders pengemarkedsrente siden slutten av juni.
Figur 2.20
Utviklingen i kronekursen
Siden forrige inflasjonsrapport har kronen svekket seg med 4,3 prosent målt mot den importveide kursindeksen I-44, se figur 2.21. Realvalutakursen har også svekket seg, men målt både ved relative lønnskostnader og relative konsumpriser i felles valuta, kan den anslås å bli om lag 6,5 sterkere i år enn gjennomsnittet fra 1970-2005, se figur 2.22. Disse anslagene bygger på kursutviklingen så langt i år og anslagene for valutakurs, pris- og lønnsvekst i denne rapporten.
Figur 2.21 Figur 2.22
Verken styrkingen av kronekursen sist vår eller svekkelsen i høst kan i særlig grad forklares med endrede renteforventninger. Ulike indekser som måler risikoviljen blant aktørene i markedet har steget siden sommeren. Viljen til å ta risiko er svært høy. Valutaer i økonomier med høye renter og med forventninger om ytterligere renteøkninger, har styrket seg på bekostning av lavrentevalutaer. Det lave rentenivået i Norge har gjort det mindre attraktivt å kjøpe norske kroner. Kronen har svekket seg betydelig i takt med at aktørene i valutamarkedet har redusert sine beholdninger av norske kroner.
Historisk har sammenhengen mellom oljepris og kronekurs vært ustabil. I enkelte perioder har oljeprisen vært viktig for utviklingen i kronen. I andre perioder har det ikke vært noen klar sammenheng. Fallet i oljeprisen fra rekordhøye nivåer i første halvdel av august har gått sammen med svekkelsen av kronen. I det siste har det vært store svingninger i kronekursen. Kortsiktig volatilitet for norske kroner mot euro var i oktober på det høyeste nivået på over 2 år.
Ifølge valutahandelsstatistikken er utenlandske aktører fortsatt dominerende i kronemarkedet. Figur 2.23 viser at utenlandske aktørers nettokjøp av kroner samsvarer godt med utviklingen i kronekursen. Betaling av oljeskatt medfører betydelige kjøp av norske kroner fra oljeselskapene. Disse kjøpene blir i stor grad oppveid av Norges Banks kjøp av valuta på vegne av Statens pensjonsfond – Utland.
Figur 2.23
Utviklingen i aksjemarkedet
Aksjekursene i Norge og internasjonalt har gjennomgående steget siden 2003. Etter et kraftig fall mot slutten av første halvår i år har de internasjonale aksjekursene steget betydelig de siste månedene, se figur 2.24. Lavere renteforventninger, fallet i oljeprisen og gode selskapsresultater internasjonalt har bidratt til oppgangen i aksjekursene. Også i Norge har selskapsresultatene vært gode. Siden forrige inflasjonsrapport har hovedindeksen på Oslo Børs steget med om lag 13 prosent, se figur 2.25. I Europa og i USA har aksjekursene steget med henholdsvis 13,5 og 11,5 prosent.
Figur 2.24 Figur 2.25