3 Nærmere om utviklingen i norsk økonomi
Den økonomiske situasjonen
Etterspørsel, produksjon og kapasitetsutnytting
Norsk økonomi er nå i en høykonjunktur. Norges bytteforhold med utlandet har bedret seg med nesten 30 prosent siden 2000, og aktiviteten i eksportrettet næringsliv er svært høy. Globaliseringen av verdensøkonomien har gitt lav prisvekst på importerte varer, samtidig som sterk vekst i etterspørselen etter råvarer og halvfabrikata har gitt høye priser på mange norske eksportvarer. Investeringene i petroleumssektoren har steget kraftig. Det har ført til økt etterspørsel etter varer og tjenester fra bedrifter i Fastlands-Norge. Lavt rentenivå og høy realinntektsvekst har bidratt til sterk vekst i husholdningenes etterspørsel og i boligprisene. Etter hvert har også realinvesteringene i resten av næringslivet steget.
Produksjonsgapet gir uttrykk for vår vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien i forhold til et normalnivå.1 Siden sommeren 2003 har veksten i verdien av produksjonen i fastlandsøkonomien i gjennomsnitt vært litt over 6 prosent målt fra samme kvartal året før. I faste priser har veksten vært om lag 4 prosent, målt i årlig rate, se figur 3.1. Produksjonen i fastlandsøkonomien har siden sommeren 2003 økt raskere enn produksjonspotensialet. Etter flere år med sterk vekst er det nå lite ledige ressurser i økonomien. Produksjonsgapet for 2006 anslås nå å være klart positivt, se figur 3.2.2
Figur 3.1 Figur 3.2
Tekniske beregninger av produksjonsgapet basert på utviklingen i BNP for Fastlands-Norge, vurderes opp mot annen informasjon vi har om kapasitetsutnyttingen i økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer rapporterer en økende andel industriledere om mangel på kvalifisert arbeidskraft, se figur 3.3. Informasjon fra bedriftene i vårt regionale nettverk støtter opp om at kapasitetsutnyttingen er høyere enn normalt. I intervjurunden i august meldte 59 prosent av bedriftene om kapasitetsproblemer. Andelen har økt siden forrige intervjurunde. Problemene med å møte økt etterspørsel er størst i bygge- og anleggsbransjen og hos leverandører til oljesektoren. Stadig flere av kontaktbedriftene melder om knapphet på arbeidskraft, særlig om manglende tilgang på ingeniører, prosjektledere, transportarbeidere og kvalifisert arbeidskraft innen tjenesteyting rettet mot næringslivet. Også i varehandelen og i tjenesteyting rettet mot husholdningene begynner det nå i enkelte områder å bli mangel på arbeidskraft.
Figur 3.3
Etterspørselen etter arbeidskraft er høy. Veksten i sysselsettingen er særlig sterk i forretningsmessig tjenesteyting, bygg- og anleggssektoren og helse-, pleie- og omsorgssektoren. Den siste tiden har det også vært en viss vekst i industrien.
Antall utførte timeverk har økt markert de siste tre årene. Både timeverkene og antall sysselsatte er over beregnede trendnivåer, se figur 3.4. Lavere sykefravær bidro til at sysselsettingen målt i personer økte mindre enn timeverkene i første del av konjunkturoppgangen. Personsysselsettingen slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), har siden slutten av 2005 vokst sterkt og anslås å vokse med 2¾ prosent i år. Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft har de siste årene trolig dempet sysselsettingsveksten i AKU. Personer som utfører arbeid over kortere tidsperioder, og som ikke er registrert bosatt i Norge, regnes ikke med i AKU. Det er trolig om lag 20.000 personer fra andre nordiske land som har utført korttidsoppdrag i Norge i år. Antallet har vært nokså stabilt de siste årene, se figur 3.5. Etter EU-utvidelsen i 2004 har det imidlertid vært en markert økning i antallet arbeidere fra de nye EU-landene. Vi anslår at det i år vil være nærmere 30.000 sysselsatte personer fra nye EU-land som ikke er bosatt i Norge.3 Det er en økning på 12.000 personer fra i fjor.
Figur 3.4 Figur 3.5
Veksten i arbeidsstyrken tiltok i fjor høst, og for 2006 anslår vi at arbeidsstyrken vil vokse med 1½ prosent. Dette er mer enn det veksten i den delen av befolkningen som er i arbeidsfør alder (16-74 år), skulle tilsi. Dette er i tråd med tidligere erfaringer som tilsier at arbeidstilbudet øker noe mer enn befolkningsveksten i aldersgruppen 16-74 år når aktivitetsveksten er høy. Yrkesfrekvensen anslås å øke med ½ prosentenhet fra 2005 til 2006. Økningen i antallet uføretrygdede har lenge dempet veksten i arbeidsstyrken. I første halvår i år tilsvarer økningen i antall uføre om lag 1/3 av veksten i den del av befolkningen som er i arbeidsfør alder (16-74 år). Tar vi hensyn til økt uføretilbøylighet og at eldre, som har lav yrkesdeltakelse, utgjør en større andel av arbeidsstyrken, synes yrkesfrekvensen nå å være om lag på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur. Det er derfor trolig lite ledige arbeidskraftsressurser utenfor arbeidsstyrken. Det er imidlertid mange sysselsatte som jobber deltid. Ifølge AKU har antallet personer på deltid økt i flere år. Nokså mange av disse ønsker økt stillingsbrøk. I første halvår i år tilsvarte arbeidstilbudet fra undersysselsatte litt over 40.000 årsverk, se figur 3.6. Det er 15.000 flere årsverk enn gjennomsnittet for årene 1998-1999.
Figur 3.6
Høy etterspørsel etter arbeidskraft har ført til en markert nedgang i arbeidsledigheten så langt i år. Arbeidsledigheten er nå på linje med ledighetsnivået under forrige høykonjunktur på slutten av 1990-tallet, se figur 3.7. Den registrerte ledigheten var 2,4 prosent av arbeidsstyrken i september, og ifølge AKU var den sesongjusterte ledigheten 3,4 prosent i tremånedersperioden juni - august. Det er 0,5 prosentenheter lavere enn i foregående tremånedersperiode.
Figur 3.7
Veksten i reallønningene kan være en indikator på stramheten i arbeidsmarkedet. Stabil reallønnsvekst, i tråd med utviklingen i produktiviteten, vil være et tegn på at arbeidsmarkedet er i balanse. Til tross for at lønnsomheten i foretakene er god, og at ledigheten er på et nivå som tidligere har gitt vesentlig økt lønnsvekst, blir reallønnsveksten fra 2005 til 2006 trolig moderat. Ledigheten falt imidlertid raskt gjennom sommeren. De største overenskomstene i det sentrale lønnsoppgjøret var da ferdigforhandlet. Partene i arbeidsmarkedet kan derfor ha lagt til grunn et mindre stramt arbeidsmarked enn det tallene for ledigheten og sysselsettingen nå viser. For store arbeidstakergrupper legger de sentrale oppgjørene også rammer for de lokale forhandlingene som skjer utover høsten, slik at årslønnsveksten i stor grad bestemmes forholdsvis tidlig i året. Enkelte grupper forhandler om lønnen lokalt på høsten. For disse gruppene kan lønnsveksten bli høyere enn gjennomsnittet. Det foreligger imidlertid lite systematisk informasjon om disse forhandlingene før i de første månedene av 2007. I de siste intervjurundene i vårt regionale nettverk har stadig flere bedrifter meldt om at lønnsveksten i år vil bli høyere enn budsjettert tidlig på året.
Hvilket nivå på ledigheten som er forenlig med en stabil reallønnsvekst, er usikkert og varierer trolig over tid. Vi har lagt til grunn at økt økonomisk integrasjon mellom landene, både i form av økt arbeidsinnvandring og sterkere konkurranse i produktmarkedene, kan virke dempende på lønnskravene for et gitt nivå på arbeidsledigheten. Bedringen i bytteforholdet overfor utlandet og høyere produktivitetsvekst kan virke i motsatt retning. Presset oppover på pris- og lønnveksten med dagens ressursutnytting, slik det er uttrykt ved produksjonsgapet, anslås å være mindre enn i forrige høykonjunktur, selv om ledighetsraten er om lag på samme lave nivå.
Veksttakten i fastlandsøkonomien er nå høyere enn tidligere anslått, og tilstrammingen i arbeidsmarkedet har skjedd noe raskere enn ventet. Presset på realressursene er trolig noe større enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport, og anslaget på produksjonsgapet ved utgangen av 2006 er justert opp ½ prosentenhet, se figur 3.8.
Figur 3.8
Det er utsikter til fortsatt sterk vekst i norsk økonomi den nærmeste tiden, og ved inngangen til neste år venter vi at BNP-veksten blir noe høyere enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Statistiske modeller for BNP-veksten som er basert på løpende konjunkturindikatorer, underbygger dette. Høy vekst i husholdningenes etterspørsel vil fortsatt bidra til økt aktivitet. Både Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå, høy ordretilgang og høye ordrereserver peker i retning av at investeringene i industrien vil ta seg ytterligere opp. Ifølge informasjon både fra vårt regionale nettverk og private arbeidsformidlere planlegger mange bedrifter å øke sysselsettingen de nærmeste kvartalene. Antall timeverk kan vokse mer moderat enn personsysselsettingen som følge av høyere sykefravær. Vi venter fortsatt god vekst i sysselsettingen, selv om veksttakten trolig avtar noe. Det er utsikter til at kapasitetsutnyttingen i økonomien øker ytterligere fram mot sommeren. Produksjonsgapet neste år anslås til 2¼ prosent, ¾ prosentenhet høyere enn i forrige inflasjonsrapport.
Prisveksten
Etter tre år med høy vekst i økonomien er den underliggende inflasjonen fortsatt lav, og den har ikke tiltatt vesentlig. Prisveksten på både importvarer og på norskproduserte varer og tjenester er blitt dempet av strukturelle endringer i norsk og internasjonal økonomi, se figur 3.9. Økt handel med Kina og andre fremvoksende økonomier har bidratt til fallende importpriser. Dette har lagt grunnlaget for høy reallønnsvekst selv med lave nominelle lønnstillegg. Den markerte arbeidsinnvandringen de siste årene har trolig dempet lønnsveksten i sektorer med høy aktivitet, slik som i bygg og anlegg. Også i andre sektorer kan de mulighetene et mer globalt arbeidsmarked gir, ha bidratt til å holde veksten i lønningene nede. Konkurransen har økt i mange produktmarkeder. I løpet av de siste årene har nye aktører etablert seg i markeder som tidligere har vært nokså skjermet for konkurranse. Eksempler på dette er dagligvarehandel, byggevarer, telekommunikasjon og bank og forsikring.
Figur 3.9
I tillegg har produktivitetsveksten vært høyere i enkelte sektorer som produserer og selger varer og tjenester til husholdningene enn i andre deler av økonomien. Veksten i produktiviteten har vært særlig høy i varehandelen. I de siste fem årene har produktivitetsveksten i varehandelen i gjennomsnitt vært 0,5 prosentenheter høyere enn i hele fastlandsøkonomien. Nye metoder for å måle prisutviklingen, blant annet for matvarer og boligtjenester, kan også ha påvirket den registerte konsumprisstigningen.
Gjennom 2006 har tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) vist en svakt fallende trend. Over de siste 12 månedene fram til september steg prisene med 0,5 prosent. Det er noe lavere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Justert også for innføringen av lavere maksimalpriser i barnehager fra januar 2006 var prisveksten 0,7 prosent. Det siste året har underliggende prisvekst beregnet med ulike mål stort sett ligget stabilt, men vesentlig lavere enn inflasjonsmålet på 2½ prosent. I september viste vektet median en tolvmånedersvekst på 1,6 prosent, mens tilsvarende tall for et trimmet gjennomsnitt var 1,3 prosent, se figur 3.10. Etter vår vurdering ligger den underliggende inflasjonen nå i intervallet ¾ - 1½ prosent.
Figur 3.10
Høy vekst i verdensøkonomien har samtidig gitt en markert økning i oljepriser og priser på andre råvarer. Stigende bensinpriser har bidratt til at veksten i KPI de siste to-tre årene har vært høyere enn veksten i KPI-JAE, se figur 3.11. Tolvmånedersveksten i energiprisene i KPI har i gjennomsnitt vært i underkant av 20 prosent i år. I 2006 har veksten i strømprisene bidratt mest til det store avviket mellom KPI og KPI-JAE. På den nordiske kraftbørsen Nordpool økte markedsprisen på elektrisitet både for umiddelbar og fremtidig levering kraftig i sommermånedene. Den siste måneden har prisene falt en del igjen. Terminprisene indikerer fortsatt høye elektrisitetspriser gjennom vinteren, og det vil i så fall bidra til at den samlede konsumprisveksten holder seg høy fram til neste vår. Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE ventes ikke å stige vesentlig de kommende månedene, se figur 3.12. Etter nyttår er det utsikter til noe høyere prisvekst. Veksten i KPI-JAE ventes imidlertid å bli noe lavere neste år enn anslått i forrige inflasjonsrapport. For mer informasjon om prisutviklingen den siste tiden, se utdyping side 42.
Figur 3.11 Figur 3.12
Utsiktene for årene fremover
Husholdningene
Veksten i husholdningenes etterspørsel har vært en av de viktigste drivkreftene bak oppgangen i norsk økonomi de siste par årene. Lave renter, stigende formuespriser og høy vekst i husholdningenes reelle inntekter har bidratt til konsumveksten. Stor etterspørsel etter arbeidskraft kan ha økt husholdningenes forventninger til, og redusert usikkerheten om, fremtidige lønnsinntekter. Vi venter at konsumveksten holder seg høy ut året og inn i neste år, se figur 3.13.
Figur 3.13
Husholdningenes gjeldsvekst har vært høy de siste årene, se figur 3.14. Med en gradvis økning i Norges Banks styringsrente vil husholdningenes renteutgifter stige vesentlig utover i prognoseperioden. Også høyere skatter vil dempe veksten i husholdningenes kjøpekraft neste år. Samtidig vil veksten i lønnsinntektene bidra til å trekke kjøpekraften opp. Samlet venter vi at husholdningenes disponible realinntekter utenom aksjeutbytter vokser noe mindre gjennom prognoseperioden enn de har gjort de siste årene. Med høyere renter og lavere vekst i husholdningenes kjøpekraft venter vi en gradvis avdemping i konsumveksten utover i prognoseperioden, samtidig som spareraten går litt ned, se figur 3.15.
Figur 3.14 Figur 3.15
God inntektsvekst og fremtidstro, samt lave kortsiktige og langsiktige renter, har bidratt til høy aktivitet i boligmarkedet. Boliginvesteringene har i de siste to årene steget med 13 prosent i årlig gjennomsnitt. Også i år ser det ut til at veksten blir høy, men noe lavere enn i 2004 og 2005. Flere kontakter i Norges Banks regionale nettverk rapporterer om stor etterspørsel etter nye boliger, og ordrereservene for boligbygg viser fortsatt god vekst. Oppdemmet behov etter relativ lav boligbygging på 1990-tallet, økt arbeidsinnvandring, tilflytting til byene og høye bruktboligpriser kan være noen av årsakene til de høye boliginvesteringene. Disse forholdene kan også bidra til å holde etterspørselen etter nye boliger oppe fremover. Endringer i alderssammensetningen av befolkningen kan virke i motsatt retning. Små fødselskull i siste halvdel av 1970-tallet og første halvdel av 1980-tallet innebærer at antallet personer i etableringsfasen nå faller, se figur 3.16. Samlet venter vi at veksten i boliginvesteringene vil flate ut gjennom prognoseperioden.
Figur 3.16
Boligprisene har steget kraftig i år, se figur 3.14. Etter en vekst i boligprisene på ni prosent fra 2004 til 2005 har prisene i de ni første månedene i år i gjennomsnitt økt med 14 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Fallende arbeidsledighet og god vekst i husholdningenes disponible inntekter har trolig bidratt til oppgangen. Sterkere konkurranse og tilpasning til nye kapitaldekningsregler i finanssektoren har trukket i retning av lavere utlånsmarginer hos bankene. Det kan ha dempet effekten av økte styringsrenter på boligprisveksten. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked og tiltakende lønnsvekst venter vi at boligprisveksten holder seg høy på kort sikt. Etter hvert vil økt tilbud av nye boliger, redusert vekst i husholdningenes disponible inntekter og økte renter kunne dempe boligprisveksten. Renten både på kortsiktige og langsiktige plasseringer har betydning for utviklingen i boligprisene. Selv om de langsiktige rentene i hovedsak påvirkes av forventninger til rentenivået i Norge fremover, vil de også påvirkes av nivået på renter på langsiktige plasseringer hos våre handelspartnere og av reguleringer knyttet til finansinstitusjoners plasseringer. Skulle de langsiktige rentene bli liggende på et lavt nivå, vil effekten på boligprisene av en oppgang i det kortsiktige rentenivået bli mindre.
Offentlig sektor
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, å øke fra 4,3 prosent i 2006 til 4,6 prosent i 2007. Målt ved denne indikatoren vil budsjettet for 2007 ha en ekspansiv virkning på økonomien, og litt mer enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Impulsene til økonomien kan imidlertid bli noe lavere enn i inneværende år. Den sterke veksten i norsk økonomi bidrar til økte skatteinntekter og reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd, slik at underskuddet på statsbudsjettet utenom overføringer fra Statens pensjonsfond - Utland reduseres fra 2006 til 2007. Disse automatiske stabilisatorene bidrar også til å dempe konjunkturene.
Budsjettet for 2007 innebærer at den underliggende verdiveksten i utgiftene over statsbudsjettet øker med 6,4 prosent fra 2006. Utgiftsveksten er høyere enn Regjeringens anslag for den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge på 5,4 prosent, se figur 3.17.
Figur 3.17
Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning, anslått til 4 prosent, av Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter presiserer at bruken bør tilpasses konjunktursituasjonen.
Den relativt høye oljeprisen gir utsikter til at Statens pensjonsfond - Utland kan vokse sterkt i årene som kommer. Vi legger til grunn at oljeprisen utvikler seg i tråd med terminprisen fremover. En bruk i tråd med forventet realavkastning av fondet innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan øke med om lag 15 milliarder 2007-kroner i både 2008 og 2009, se figur 3.18. Med en høykonjunktur i norsk økonomi vil det være i tråd med retningslinjene for finanspolitikken om bruken av petroleumsinntekter øker mindre markert. I anslagene har vi lagt til grunn at finanspolitikken vil gi en viss stimulans til samlet etterspørsel og produksjon i 2008 og 2009, men noe mindre enn veksten i den forventede avkastningen av fondet, gitt terminprisene på olje, se tabell 3.1.
Figur 3.18 Tabell 3.1
Skatteinngangen har så langt i år vært klart høyere enn forutsatt i forrige inflasjonsrapport, og kommunenes inntekter øker kraftig. I Nasjonalbudsjettet for 2007 blir årets reelle inntektsvekst for kommunene anslått til 4 prosent, tilsvarende 9,1 milliarder kroner. Det ventes at kommunene ikke vil øke aktiviteten i like stor grad, slik at netto driftsresultat bedres. For 2007 blir inntektsveksten lavere igjen, om lag 1 prosent.
Olje- og gassvirksomheten
Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt, og investeringsvolumet i olje- og gassvirksomheten i år ser ut til å bli noe høyere enn i fjor. Store prosjekter som Ormen Lange, Snøhvit og Statfjord senfase har bidratt til at de samlede investeringene kan bli rundt 100 milliarder kroner i år. Det gir seg blant annet utslag i høyt aktivitetsnivå i bedrifter som leverer til oljesektoren. De store investeringene i landanlegg de siste årene har gitt betydelige impulser til fastlandsøkonomien. Ifølge Statoil har 60 prosent av kontraktsverdiene i forbindelse med utbyggingen av LNG-anlegget utenfor Hammerfest gått til norske selskaper. Dette er klart høyere enn Statoil antok da prosjektet ble igangsatt. Den samlede effekten til innenlandsk næringsliv vil avhenge av i hvilken grad norske selskaper benytter utenlandske underleverandører.
Investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå tyder på at leteinvesteringene kan øke sterkt både i år og neste år etter noen år med lav leteaktivitet. Dette gjenspeiler forventninger om fortsatt høye oljepriser, lovende leteresultater og åpning av nye leteområder. Høy etterspørsel etter rigger har imidlertid presset opp kostnadene, noe som isolert sett kan dempe leteaktiviteten.
Vi legger til grunn at investeringsnivået til neste år blir om lag som i år, men at det deretter faller noe, se figur 3.19. Økt innsats for å forlenge produksjonen på eldre felt kan bidra til at investeringsaktiviteten holder seg oppe utover i perioden. Fallet i oljeprisen den siste tiden vil trolig ha liten innvirkning på investeringsplanene. Kalkulasjonsprisene som selskapene legger til grunn for sine investeringsbeslutninger ligger fortsatt lavt i forhold til dagens oljepris og prisene i terminmarkedet.
Figur 3.19
Fastlandsbedriftenes realinvesteringer
Siden 2003 har bedriftenes realinvesteringer i økende grad bidratt til veksten i norsk økonomi. Nivået på investeringer som andel av BNP for Fastlands-Norge nærmer seg toppnivået fra forrige konjunkturoppgang. Det lave rentenivået og oppgangskonjunkturen ute har bidratt til høy lønnsomhet i de fleste næringene. Avkastningen på realkapital synes fortsatt å være høy. Ifølge TNS Gallups forventningsundersøkelse for 3. kvartal venter bedriftene god lønnsomhet også neste år. Veksten i foretakenes likvide midler (M2) har økt markert det siste året, se figur 3.20. Samtidig tyder økt vekst i kreditt til foretak på at bedriftene nå finansierer en økende del av investeringene ved lån.
Figur 3.20
Ordresituasjonen for industrien er svært god, og i flere industrinæringer er beholdningen av ordrer på et rekordhøyt nivå. Ifølge spørreundersøkelser ser industrilederne optimistisk på markedsutsiktene. Kapasitetsutnyttingen i industrien har fortsatt å øke, se figur 3.21. Industrilederne gir signaler om at produksjonskapasiteten skal utvides både gjennom økte investeringer og flere ansettelser.
Figur 3.21
Markedsutsiktene i tjenesteytende næringer er ifølge Norges Banks regionale nettverk fortsatt gode, og det rapporteres om planer om økte investeringer, særlig i næringsarealer.
Realinvesteringene i Fastlands-Norge svinger normalt mer enn BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.22. Med utsikter til fortsatt høy kapasitetsutnytting og etterspørsel i norsk økonomi, og god lønnsomhet, venter vi høy vekst i investeringene også i inneværende år. Etter hvert som styringsrenten kommer opp mot et mer normalt nivå og veksten i økonomien dempes, vil veksten i investeringene avta. I den grad de langsiktige rentene blir liggende på et lavt nivå, kan effekten av økte styringsrenter bli noe redusert.
Figur 3.22
Handelen med utlandet
Norsk eksportindustri har dratt stor nytte av nedbyggingen av handelshindringer og økt integrasjon mellom land. Veksten i det internasjonale varebyttet er høyere enn på mange år. Særlig har Kina og andre lavkostland hatt en kraftig vekst i eksporten. Etterspørselen etter innsats- og kapitalvarer fra fremvoksende økonomier har økt i takt med produksjonen. Den kraftige veksten i sjøtransport har bidratt til økt etterspørsel rettet mot norske skipsverft. Prisene på mange av varene Norge eksporterer, har steget, se figur 3.23. For norske eksportører har valutakursutviklingen bidratt til en svakere prisvekst, se figur 3.24. Mens eksportprisene på ikke-jernholdige metaller har steget med nesten 140 prosent siden 2001 målt i amerikanske dollar, er veksten om lag halvparten så stor når vi måler i norske kroner. De høye prisene har likevel bidratt til at Norge har fått en bedring i bytteforholdet mot utlandet de siste årene, også for varer utenom olje og gass.
Figur 3.23 Figur 3.24
Aktiviteten i norsk eksportindustri er høy, og ordrereservene tyder på at det fortsatt er stor etterspørsel etter norske eksportvarer. Lavere vekst internasjonalt og kapasitetsskranker i flere næringer vil trolig bidra til at eksportveksten avtar allerede fra neste år.
Den høye etterspørselen i økonomien har sammen med økte importandeler bidratt til sterk vekst i importen de siste årene. Fremover vil lavere produksjonsvekst i relativt importavhengige sektorer som oljeleverandørindustri og eksport trolig dempe økningen i importandelen. Etter hvert som etterspørselsveksten dempes, vil veksten i importen kunne bli noe svakere.
Produksjon
Fortsatt lav rente og høy aktivitet i verdensøkonomien vil bidra til at produksjonen også til neste år øker mer enn produksjonspotensialet. Økonomien kan i økende grad støte på kapasitetsskranker. Det kan begrense den videre veksten i produksjonen. Lengre fram vil høyere renter, lavere vekst internasjonalt og noe mindre oljeinvesteringer bidra til at veksten i etterspørselen etter hvert dempes. Sterkere lønnsvekst i norsk eksportsektor enn hos våre handelspartnere kan også gi noe svakere vekst i eksporten. Økt etterspørsel over offentlige budsjetter vil bidra til å holde etterspørselen oppe. Vi venter at kapasitetsutnyttingen vil ligge over et normalnivå gjennom hele prognoseperioden, men at avviket gradvis vil avta.
Arbeidsmarkedet
Fremover antas befolkningen i arbeidsfør alder å øke med nesten 1 prosent hvert år fram mot 2009, samtidig som flere uførepensjonister og endret befolkningssammensetning vil dempe veksten i arbeidstilbudet, se tabell 3.2. De yngste og eldste aldersgruppene vil utgjøre en økende andel av befolkningen i årene fremover. Vi venter at god vekst i etterspørselen etter arbeidskraft bidrar til at yrkesfrekvensen øker noe også neste år, men at det nå trolig er lite ledige ressurser utenfor arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken anslås å øke moderat i årene fremover.
Tabell 3.2
Stor arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene har økt til-gangen på arbeidskraft betraktelig de siste årene. Størrelsen på denne tilgangen fremover er usikker. Arbeidsinnvandringen til Norge har skjedd i en periode med ledig arbeidskraft i store deler av Europa. Vi har lagt til grunn at lavere vekst i norsk økonomi, samt økt etterspørsel etter arbeidskraft i øvrige deler av Norden og i de nye EU-landene, etter hvert vil føre til en stabilisering i antallet utenlandske arbeidere på korttidsoppdrag i Norge.
Etter hvert som veksten i norsk økonomi avtar, ventes veksten i sysselsettingen å bli noe mer avdempet, se figur 3.25. Arbeidsledigheten ventes å falle ytterligere noe fra dagens lave nivå, og arbeidsmarkedet vil være svært stramt det kommende året. Dersom arbeidstilbudet fra utenlandske arbeidere fortsetter å øke like mye også neste år, vil ledigheten trolig falle noe mindre enn vi har lagt til grunn. Etter hvert som aktivitetsveksten i norsk økonomi avtar, anslår vi at sysselsettingen vokser noe mindre enn veksten i arbeidsstyrken slik at ledigheten går noe opp, se figur 3.25.
Figur 3.25
Lønnsveksten
Lønnsveksten har tatt seg sakte opp fra 2005, men det er enkelte tegn til at lønnsglidningen i år kan bli noe høyere enn tidligere ventet. Imidlertid anslår vi fortsatt at den blir lavere enn gjennomsnittet for årene 1997-2002. Årslønnsveksten, inkludert kostnader til obligatorisk tjenestepensjon, anslås til 4¼ prosent i 2006, se figur 3.26.
Figur 3.26
Fremover venter vi at et stramt arbeidsmarked vil bidra til økt reallønnsvekst. Vi legger imidlertid til grunn at arbeidsinnvandringen vil dempe lønnskravene, slik at reallønnsveksten blir litt lavere de neste årene enn i tidligere perioder med like lav arbeidsledighet. Svekkes konkurransefortrinnet til utenlandske virksomheter gjennom økt bruk av allmenngjøring av tariffavtaler eller andre tiltak, eller hvis tilgangen på utenlandsk arbeidskraft blir mindre enn antatt, vil lønnsveksten kunne bli høyere enn vi har lagt til grunn. På den andre siden er det en mulighet for at arbeidsinnvandringen fortsetter med uforminsket styrke også i årene fremover. Da vil lønnsveksten kunne bli mer dempet.
I Statsbudsjettet for 2007 foreslås endringer i sykelønnsregelverket som vil kunne trekke lønnskostnadsveksten opp med ¼ prosentenhet. Dersom endringene gjennomføres, vil veksten i lønnskostnadene neste år bli anslagsvis 5¼ prosent.
Priser
Fortsatt sterk konkurranse både fra utlandet og i norsk økonomi, samt høy produktivitetsvekst de siste årene, vil trolig bidra til at den innenlandske prisveksten holder seg lav også i 2007. Høyere lønnsvekst de neste årene vil etter hvert slå ut i høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. I tillegg kan økt etterspørsel gi rom for større prispåslag i enkelte produktmarkeder, mens utsikter til noe lavere vekst i produktiviteten i varehandelen gradvis kan bidra til å trekke opp prisveksten på konsumvarer. Prisveksten vil trolig tilta noe senere enn det den historiske sammenhengen mellom prisveksten og kapasitetsutnyttingen i økonomien skulle tilsi, se figur 3.27. Samlet anslås veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester å stige gradvis fremover og komme over 3 prosent mot slutten av 2008, se figur 3.28.
Figur 3.27 Figur 3.28
Liberalisering av handel og vridning av importen mot lavkostland har lenge ført til negative prisimpulser fra importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta, se figur 3.29. Importvridningen har vært noe mindre i år enn i årene før. I anslagene har vi lagt til grunn at handelsvridningen vil fortsette, men gradvis bli ytterligere redusert. Prisoppgangen på olje og andre råvarer de siste årene har gitt sterk vekst i produsent- og eksportprisene hos våre tradisjonelle handelspartnere i år. Vi legger til grunn at dette bidrar til høyere prisvekst på kort sikt. Samlet sett antar vi at prisimpulsene fra importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta vil være nær null i årene fremover.
Figur 3.29
Svekkelsen av kronen siden i sommer vil bidra til høyere prisvekst på importerte konsumvarer fremover. Utsalgsprisene på importerte konsumvarer påvirkes også av utviklingen i kostnadene ved distribusjon og salg i Norge. Ettersom innenlandsk prisvekst tar seg opp, anslår vi at dette vil bidra til høyere priser også på varer som er importerte. Vår samlede vurdering er at utsalgsprisene på importerte konsumvarer vil være om lag uendrede neste år. I 2008 og 2009 vil utsalgsprisene vokse med om lag ½ prosent i året.
Terminprisene på olje for fremtidig levering tyder ikke på vesentlige endringer i prisnivået på petroleumsprodukter til forbruker gjennom prognoseperioden. For strømprisene tyder terminprisene på at disse vil holde seg på dagens høye nivåer fram mot våren 2007, for deretter å falle vesentlig. Tolvmånedersveksten i KPI vil kunne avta til under 1 prosent høsten 2007. Videre fremover legger vi til grunn at prisene på energivarer utvikler seg i tråd med den øvrige prisveksten.
Samlet sett antar vi at prisveksten målt ved KPI-JAE gjennom de tre neste årene vil ta seg gradvis opp mot 2½ prosent, se figur 3.30. Etter hvert som styringsrenten kommer opp mot et mer normalt nivå, vil veksten i etterspørsel og sysselsetting avta og lønnsveksten dempes. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen lenger fram, slik at prisveksten vil bli stabilisert nær målet.
Figur 3.30