Anslagene i Inflasjonsrapport 2/06 og 3/06
Utdyping
I denne utdypingen analyseres endringene i anslagene fra forrige inflasjonsrapport. Endringene skyldes dels at utviklingen siden juni er blitt noe annerledes enn vi anslo. Det har også kommet ny informasjon om forhold som vil virke på økonomien i tiden fremover. I tillegg sammenliknes Norges Banks anslag for 2007 med anslag fra andre institusjoner.
Nyheter siden forrige inflasjonsrapport
Punktene nedenfor oppsummerer utviklingstrekk i økonomien siden forrige inflasjonsrapport som har påvirket våre anslag for i år og for tiden fremover:
- Vårt anslag på produksjonsgapet nå og den nærmeste tiden fremover er oppjustert, se figur 1. Sysselsettingen har økt raskere enn ventet og arbeidsledigheten har nå kommet ned på et lavt nivå. Ulike undersøkelser tyder på at produksjonen i stadig flere bedrifter nærmer seg kapasitetsgrensen og at det er mangel på arbeidskraft. Veksttakten i fastlandsøkonomien er nå noe høyere enn tidligere anslått.
- Prisveksten målt ved KPI-JAE har vært noe lavere enn anslått. Både norskproduserte varer og tjenester og importerte konsumvarer har hatt en svakere prisutvikling enn ventet, se figur 2.
- Kronekursen har svekket seg fra sterke verdier og er nå svakere enn lagt til grunn ved publiseringen av Inflasjonsrapport 2/06.
- For neste år synes vekstutsiktene for USA svakere enn tidligere anslått. Dette ventes å bidra til lavere vekst også hos våre øvrige handelspartnere.
- I Nasjonalbudsjettet for 2007 er det lagt til grunn en vekst i offentlig konsum som er noe sterkere enn forutsatt i forrige inflasjonsrapport.
Figur 1 Figur 2
Effektene på rentebanen
Renteprognosen i denne rapporten er noe høyere enn den vi presenterte i forrige inflasjonsrapport, om lag ½ prosentenhet i gjennomsnitt for årene 2007 og 2008, se figur 3.
Figur 3
Den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet. Det trekker isolert sett i retning av en lavere rentebane, se beregningsteknisk illustrasjon i figur 4. Den relativt moderate veksten i lønnskostnadene inneværende år, sterk konkurranse i produktmarkedene, høy produktivitetsvekst og en økning i importandelen fra lavprisland vil trolig bidra til at prisveksten vil holde seg lav ut året og inn i neste år.
Figur 4
På den andre siden er oppgangen i norsk økonomi sterkere enn vi tidligere så for oss. Kapasitetsutnyttingen i økonomien øker. Etterspørselen fra husholdninger, bedrifter og offentlige virksomheter vokser. Sysselsettingen stiger raskt, og arbeidsledigheten er nå på linje med ledighetsnivået under forrige høykonjunktur på slutten av 1990-tallet. Utviklingen gir grunn til å anta at kostnadsveksten vil tilta fremover. Samtidig har kronekursen svekket seg. Disse forholdene trekker i retning av en høyere rentebane, se beregningsteknisk illustrasjon i figur 5.
Figur 5
Endringer i anslagene
Anslagene i denne rapporten bygger på at renten følger en utvikling som etter hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal legge vekt på i rentesettingen. I kapittel 1 er det gjort nærmere rede for avveiingen og renteutviklingen fremover.
Arbeidsledigheten har gjennom sommeren og høsten falt raskere enn vi antok i forrige inflasjonsrapport, og vi anslår nå at produksjonsgapet blir høyere i år enn lagt til grunn i rapporten fra juni. Anslaget på veksten i BNP for Fastlands-Norge for 2006 er oppjustert med ¼ prosentenhet. Vi anslår nå at veksten i BNP for Fastlands-Norge kan bli 3¼ prosent til neste år, ½ prosentenhet høyere enn i forrige inflasjonsrapport. Høyere lønns- og sysselsettingsvekst fører til at veksten i husholdningenes disponible realinntekt blir høyere enn anslått i forrige inflasjonsrapport, til tross for en noe raskere oppgang i renten. Dette bidrar til å trekke opp anslaget på privat konsum, samtidig som økt rom innenfor handlingsregelen bidrar til høyere vekst i offentlig etterspørsel enn tidligere antatt.
Prisveksten målt ved KPI-JAE har de siste månedene vært noe lavere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Vi legger til grunn at den lave prisveksten vil vare ved inn i 2007. Høyere lønnsvekst, større press på realressursene og gradvis lavere produktivitetsvekst vil trolig bidra til at inflasjonen tiltar, særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008, se tabell 1. Samtidig er kronekursen svakere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport, se figur 6. Anslaget på prisveksten målt ved KPI-JAE er ¼ prosentenhet lavere i 2007 og ¼ prosentenhet høyere i 2008 enn anslått i Inflasjonsrapport 2/06, men for 2009 er anslaget uendret, se figur 7.
Tabell 1 Figur 6 Figur 7
Høyere rente og en avdemping av veksten blant våre handelspartnere vil etter hvert bidra til å trekke aktivitetsveksten noe ned. Veksten i BNP for Fastlands-Norge vil trolig avta noe raskere enn vi anslo i forrige rapport. Ved utgangen av perioden vil derfor produksjonsgapet ifølge våre anslag være i underkant av 1 prosent, noe lavere enn hva vi anslo i Inflasjonsrapport 2/06, se figur 8.
Figur 8
Andre institusjoners anslag
Norges Banks anslag på den økonomiske veksten i 2007 er noe høyere enn anslagene fra Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og gjennomsnittet i Consensus Forecast, se figur 9. Norges Bank anslår veksten i Fastlands-Norge til 3¼ prosent neste år. Da Statistisk sentralbyrå publiserte sine prognoser i midten av september, anslo de BNP-veksten for Fastlands-Norge til 2,1 prosent i 2007. Dette er opp fra anslaget i juni på 1,8 prosent. Statistisk sentralbyrå legger til grunn en mer markert internasjonal nedgang enn Norges Bank. Finansdepartementet anslår i Nasjonalbudsjettet 2007 en BNP-vekst på 2,9 prosent neste år. Gjennomsnittsanslaget for 2007 fra Consensus Forecast er oppjustert siden forrige inflasjonsrapport. I juni var det gjennomsnittlige anslaget for veksten i Fastlands-Norge 2,5 prosent, mens det i oktober var på 2,8 prosent.
Figur 9
I denne inflasjonsrapporten anslår Norges Bank at prisveksten målt ved KPI-JAE vil bli 1¼ prosent i 2007, se figur 10. Finansdepartementet anslår en vekst i KPI-JAE på 1½ prosent i 2007. Siden juni har Statistisk sentralbyrå økt sitt anslag på veksten i KPI-JAE i 2007 med 0,1 prosentenheter til 1,7 prosent. Consensus Forecast samler ikke inn anslag på KPI-JAE.
Figur 10
Finansdepartementets anslag ble publisert 6. oktober 2006. Dette er første gangen de gir anslag for 2007. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde sine anslag 15. juni og 14. september i år. Consensus Forecast samlet inn sine anslag 12. juni og 9. oktober. Ettersom institusjonene publiserer anslag på forskjellige tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene være ulik.