Prisutviklingen den siste tiden
Utdyping
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,6 prosent fra september i fjor til september i år, se figur 1. Prisveksten målt ved KPI har vært høyere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Dette skyldes at elektrisitetsprisene har økt mer enn ventet.
Figur 1
Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har vært noe lavere enn anslått. Avviket skyldes både at innenlandsk inflasjon ikke har tatt seg opp som ventet og at prisene på importerte konsumvarer har falt mer enn anslått. Spesielt var prisveksten i juli og august overraskende lav. Blant annet falt prisene på klær og skotøy uventet mye. Også prisene på møbler og teletjenester falt mye i juli og august. En del av den lave prisveksten disse månedene skyldes trolig ekstraordinært sommersalg. Mens prisfallet gjennom juni og juli var noe større enn i tidligere år, var prisoppgangen fra august til september høyere, se figur 2. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE økte fra 0,4 prosent i august til 0,5 prosent i september. Korrigert for at barnehagesatsene ble satt ned i januar i år og for rentens virkning på husleie, var prisveksten i september 0,8 prosent.
Figur 2
Lav og stabil innenlandsk prisvekst
Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester var i september på 1,3 prosent, se figur 3. Innenlandsk prisvekst har ligget relativt flatt rundt dette nivået så langt i år, med unntak av august da tolvmånedersveksten var 1,0 prosent. Korrigert for virkningen av reduksjonen i barnehagesatsene i januar i år kan innenlandsk prisvekst i september anslås til 1,6 prosent. Dette er omlag 0,2 prosentenheter lavere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Spesielt har prisveksten for husleie og andre tjenester vært lavere enn ventet.
Figur 3
Prisveksten på norskproduserte konsumvarer har vært noe høyere enn vi la til grunn. Blant annet har prisveksten på konsumvarer skjermet for konkurranse tatt seg opp fra en tolvmånedersvekst på 0,8 prosent i mai til 1,7 prosent i september. Statistisk sentralbyrå la om metoden for å måle prisveksten på matvarer i august i fjor. Siden da kan tolvmånedersveksten for denne varegruppen ha vært påvirket av endringene i målemetode. Volatiliteten i serien kan også ha økt.
Mens vi hadde lagt til grunn at veksten i husleiene ville ta seg noe opp, har tolvmånedersveksten falt fra 2,2 prosent i mai til 2,0 prosent i september. Prisveksten på tjenester utenom husleie har også vært avtakende så langt i år. Tolvmånedersveksten i prisene på tjenester med lønn som viktigste kostnadsfaktor har avtatt fra 4,9 prosent i mai til 4,0 prosent i september, se figur 4. Også for tjenester med andre viktige priskomponenter enn lønn er tolvmånedersveksten i september lavere enn i mai. Innføring av lavere maksimalpriser i barnehagene trekker prisveksten i denne gruppen ned i 2006. I tillegg har et vesentlig prisfall på teletjenester bidratt til den lave prisveksten på tjenester de siste månedene.
Figur 4
Større fall i prisene på importerte konsumvarer
Prisene på importerte konsumvarer har falt markert gjennom flere år, se figur 3. Prisfallet ble redusert i første halvår i år. Siden forrige inflasjonsrapport har prisfallet vært større, og om lag like stort som i 2005. I september var prisfallet over de siste tolv månedene på 1,1 prosent. Blant annet trekker et større prisfall på klær og sko ned prisveksten på importerte konsumvarer. Mens prisene på klær og sko falt med 1,4 prosent fra mai i fjor til mai i år, var fallet over de tolv siste månedene 5,9 prosent i september.
Økte elektrisitetspriser
Prisene på energivarer har steget mer enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Prisveksten på elektrisitet har vært høy gjennom hele 2006, og tiltok ytterligere i høst. Elektrisitetsprisene i KPI økte med 20,9 prosent fra august til september, og var med dette 48,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Utviklingen skyldtes blant annet lav fyllingsgrad i vannmagasinene og tekniske problemer i svenske kjernekraftverk. Etter at fyllingsgraden i vannmagasinene og produksjonskapasiteten i Sverige har økt noe, har markedsprisen på elektrisitet på Nordpool falt en del fra de høyeste nivåene tidligere i høst.
Fall i oljeprisen den siste tiden har ført til lavere bensinpriser enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. I september var prisene på bensin 1,0 prosent høyere enn i samme måned året før.
Andre indikatorer for prisvekst
Prisveksten målt ved vektet median økte fra en tolvmånedersvekst på 1,6 prosent i mai til 2,1 prosent i august. I september falt imidlertid veksten i denne indikatoren tilbake til 1,6 prosent, se figur 5. Prisveksten målt ved trimmet gjennomsnitt har avtatt fra 1,5 prosent i mai til 1,3 prosent i september. I september ble et større antall tjenestepriser fjernet fra trimmet snitt. Blant annet var prisveksten høy på en del tjenester knyttet til kultur, sport og fritid.
Figur 5