Hvor mye veier en sky?

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• Statsmeteorologer svarer på dine værspørsmål på yr.no.
• Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Hvordan regne ut skyens vekt?

Foto: Hilde Aaseth, Ottestad

• Volum av en sky og vanninnhold i skyene varierer mye, så det er vanskelig å definere en gjennomsnittlig sky. Vekten av skyvannet er beregnet med disse tallene. Volum skyer:
• Cumulonimbussky: 5 km x 5 km x 10 km = 250 km³ = 2.5 x 10¹¹ m³
• Cumulus humilis (“godværssky”): 1 km x 1km x 0.5 km = 0.5 km³ = 5 x 10^8 m³
• Tetthet av tørr luft ved havnivå 1.2 kg/m³
• Typisk vanninnhold i skyer: 1 g/m³

Dag Heyerdahl Larsen spør om hvor mye en sky veier. At en regnsky er tung skjønner nok alle. Men en søt, lys og hyggelig sommersky i riktig sommerstørrelse kan da ikke være så tung?

Hei Dag og takk for spørsmål!

En liten sommersky veier rundt 500 tonn, noe som tilsvarer ca 100 elefanter. En godt utviklet cumulonimbussky derimot kan veie svimlende 250 000 tonn. Det er det samme som 50 000 elefanter. Cumulonimbus er en stor og kraftig bygesky som kan gi torden.

Hvorfor faller de ikke ned?

Det er vanskelig å forestille seg at skyene veier så mange tonn. Hvorfor faller de ikke ned?

Selv om skyer inneholder mye vann er dette vannet spredt utover et stort område i form av små vanndråper eller iskrystaller. For disse små dråpene har oppadgående luftstrømmer og friksjon større betydning enn gravitasjonskraften, noe som gjør at de ikke faller ikke ned. Når dråpene vokser seg store nok vil de falle ned som regn og yr.

Akkurat som olje flyter på vann fordi det har mindre tetthet. Skyene flyter på luft fordi den fuktige lufta i skyene har lavere tetthet enn tørr luft. Skyene veier altså mye, men de veier mindre enn tørr luft.

Vi lever på bunnen av en sjø

Lufttrykket ved bakken er vekten av all luften i en søyle over deg opp til toppen av atmosfæren. Ved havoverflaten utgjør dette trykket 1 kilo per cm².

Sagt på en annen måte lever vi på bunnen av en sjø av luft. At lufta over oss veier så mye merker vi ikke til vanlig, for heldigvis er menneskekroppen perfekt tilpasset livet på bunnen av “luftsjøen”.

Sommerhilsen fra Marianne Skolem Andersen