januar 2013

Forelesninger på podcast

tor, 31/01/2013 - 17:25 — Ole Petter Ottersen

Vi er inne i vårt innovasjonsår. Et av målene er å tenke nytt om læring og undervisning, om eksamener og evalueringer.  Ny teknologi åpner for nyskaping i utdanningen. Mye gjøres allerede på dette området. I innovasjonsåret vil vi sammen med studentene tenke nytt, men også synliggjøre de tiltakene som er satt i gang og gi dem et godt puff i riktig retning.

For noen dager siden holdt jeg en forelesning om formidling. Forelesningen ble podcastet. Men dessverre er det fremdeles altfor få forelesninger som blir gjort tilgjengelig på denne måten. Hvordan kan vi komme videre?

Det er enkelt å få til brukbare løsninger for opptak og podcast av forelesninger her på UiO. I følge USITs Gruppe for digitale medier i læring (DML) var det professor Olav Torvund på Institutt for rettsinformatikk og rådgiver Brynjulv Nordheim på TF som var først ute – begge rundt 2006. Emner innen jus, odontologi, sosiologi, kunsthistorie og psykologi har blitt podcastet, og det samme gjelder emner på IKOS og IFIKK, og på Det matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultet. Listen, som dere finner her, er sikkert ikke fullstendig.  I forbindelse med UiO200 deltok flere titalls av UiOs beste formidlere med podcast av forelesninger.

Det gjenstår nå å få satt podcast i system og få det integrert som en ordinær del av UiOs virksomhet. Kan vi komme et stykke videre i innovasjonsåret?

Undersøkelser viser at ca. 50 % av forelesere er positive til podcast av egne forelesninger, dersom det gjøres automatisk og uten at det medfører merarbeid eller tekniske utfordringer for dem. Min oppfordring til våre forelesere er: Prøv!  Ved å teste hva podcast går ut på i praksis blir det lettere å diskutere argumentene for og imot. Kanskje er vi som forskere flinkere til å eksperimentere i laboratoriet enn i auditoriet? 

DML-gruppen ved USIT har sammen med ildsjeler fra andre enheter på UiO i flere år jobbet med mulige løsninger, ulike initiativer og prosjekter for å legge til rette for og stimulere forelesere til podcast av forelesninger. Vi bør benytte oss av den betydelige kompetansen som er bygget opp.

Mitt ønske er at UiO går foran og tenker stort rundt podcast. Vi trenger en god debatt om gevinstene, men må også diskutere motforestillingene. For med podcast følger både farer og fallgruver, slik tilfellet er med andre teknologier. Selv mener jeg gevinstene trumfer det som måtte være av ulemper. Uansett, hensynet til studentenes læringsprosess bør veie tungt i enhver debatt. 

Til slutt har jeg gleden av å fortelle at USIT i dag har lansert en enkel løsning
for opptak av forelesninger. Løsningen er lett å ta i bruk og kan benyttes
av alle forelesere ved UiO. Her finner du nyttig informasjon for å komme i gang med ta opp din forelesning.

Fremtidens havbruk – avhengig av universitetene

ons, 30/01/2013 - 23:03 — Ole Petter Ottersen

«Mat fra havet – Norges muligheter». Dette var tittelen på symposiet jeg deltok på i dag. Sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Videnskapsakademi presenterte Norges Forskningsråd et program for fremtidens havbruk. Oppmøtet var sjeldent stort, med Kongen i spissen. Og Kunnskapsministeren innledet med en lovprisning av langsiktighet og vilje til høy risiko i forskningen.

Havbruksnæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Det er ikke uten grunn at laksen kalles «det rosa gullet». I 2010 sto den marine verdiskapingen for om lag 80 milliarder kroner, ifølge Karl Almås. I 2050 estimeres tallet å være i overkant av 500 milliarder kroner.

Havbruk er et glimrende eksempel på at innovasjon skaper grunnlag for en helt ny næring. UMB og andre forskningsinstitusjoner i Norge har spilt - og spiller - en vesentlig rolle. Ved Universitetet i Oslo skjer det viktig forskning på den marine sektoren, og et nordisk senter for fremragende forskning ledes herfra (NorMER: Nordic Centre for Research on Marine Ecosystems and Resources under Climate Change).

Det er viktig at vi forsker og er innovative på fiskeri generelt, og oppdrettsnæringen spesielt. Næringen er en viktig kilde til inntekt og arbeidsplasser for Norge og svarer på det økte behovet for mat – og sunn mat – gjennom befolkningsvekst og økt kjøpekraft. Samtidig vet vi at havbruk, som andre primærnæringer, har et økologisk avtrykk. Vi må sikre velfungerende marine økosystemer også når produksjonen økes.

UiO ledet arbeidet med å kartlegge torskens genom. Den banebrytende innsikten om torskens immunsystem som kom ut av dette arbeidet, er viktig også for havbruksnæringen.  Stig Omholt, tidligere leder av Centre for Integrative Genetics på UMB og nå faglig leder av NTNUs bioteknologisatsing, sier at når vi om kort tid får tilgang til en høykvalitets helgenomsekvens for Atlantisk laks, vil dette åpne opp en ny æra for lakseforskningen i Norge, også på de aspekter som dreier seg om forvaltning av villaks. Men hovedpoenget i Omholts foredrag var at selv om vi trenger genominformasjon for å drive avansert biologisk FoU-arbeid, så er dette bare en av flere forutsetninger. Ikke minst må vi ha enorme mengder informasjon om målbare egenskaper til det enkelte individ for å kunne nyttiggjøre oss genominformasjonen fullt ut. Den største utfordringen deretter er å bygge årsaksmessig bro mellom genomdata og egenskapsdata. Dette må bli en hovedprioritet dersom vi ønsker å etablere en virkelig solid og bredt anvendelig kunnskapsbase om en av våre viktigste eksportartikler. Utfordringen er stor og kompleks, og den kan kun møtes gjennom en betydelig innsats fra universitetene.

Formidling etter 22/7

man, 28/01/2013 - 23:06 — Ole Petter Ottersen

Nå er boka ute.  Akademiske perspektiver på 22. juli er publisert på Akademika forlag, med Anders Ravik Jupskås som redaktør.  Vi har fått «Etter 22.7-forelesningene» i bokform.  

Med denne boka er vi over i det vi kan kalle den tredje fasen av formidling etter 22.7. Terrorhandlingene denne dagen satte universitetets formidlingsansvar på prøve.  I akuttfasen – i de første timene etter de tragiske terrorhandlingene - var det universitetets oppgave å svare på en flom av henvendelser fra nasjonale og internasjonale media. Kommunikasjonsavdelingen etablerte lister over forskere som kunne stå til disposisjon.  Og våre forskere stilte opp. Det å formidle usikkerhet i en krise ble et kjernepunkt.

I det vi kan kalle fase to av formidlingsprosessen, oppstod behovet for å informere og nyansere den offentlige samtalen om terrorangrepene og hva som ledet fram til disse. Vi arrangerte åpne «Etter 22.7-forelesninger» i Gamle festsal. Disse ble holdt på lørdager utover høsten 2011 og nådde et stort publikum gjennom TV-overføringer både i Norge og Sverige.  Kunnskapskanalen rapporterte at 27000 så hele programmet fra forelesningen ´Totalitære idealer og politisk nettdebatt´, bare for å ta ett eksempel.  

Og nå er vi altså godt inne i fase tre av formidlingsprosessen, der oppgaven er å gjøre dyperegående analyser og gjøre disse kjent.  Boka  Akademiske perspektiver på 22. juli er et forsøk på å «begripe det ubegripelige» og presenterer tolv perspektiver på 22. juli. Nøkkelord er ideologi, forklaringer og forebygging. Forskningsbasert kunnskap er utgangspunktet. Vitenskap på sitt beste skal være ekstremismens antitese.

Vi har lært mye om formidling i kjølvannet av de tragiske hendelsene 22.7.  Og det er interesse internasjonalt for de erfaringene vi har gjort.  Da EUPRIO -The European organization for university communications and public relations professionals - holdt sitt årsmøte i Gøteborg i fjor, var formidling etter 22.7 et hovedtema. I min keynote lecture tok jeg opp følgende spørsmål, blant mange:

How should institutions of higher education meet the enormous demand for information that arises in the aftermath of such a crisis? How should universities inform the public debate? Is there a need to redefine our missions in society? …..There is a need to rethink how universities through research and education should contribute to critical reflection on society. Democracy requires constant vigilance – not least on the part of the universities. (http://euprio.eu/portfolio/ole-petter-ottersen/)

Disse spørsmålene er viktige for alle universiteter som legger vekt på sitt formidlingsoppdrag. Jeg er glad for at UiO er blant disse.

Munch-året er dratt i gang

tor, 24/01/2013 - 15:11 — Ole Petter Ottersen

Åpningen av Munch-jubileet skjedde i går, med en festforestilling i Oslo rådhus. Munchs 150-årsdag skal feires gjennom hele 2013. Munchmuseet og Nasjonalmuseet vil lose oss gjennom et stort antall utstillinger og begivenheter.

Men Universitetet i Oslo er også med! Forskningen på Munch står sterkt ved UiO. Og historien om Munch er innvevd i historien om Universitetet i Oslo. Munch omtalte selv maleriene i Aulaen som sitt hovedverk. Som nevnt i en tidligere blogg vil vi i jubileumsåret gjøre Munchs aulaarbeider tilgjengelig for alle. På nett, og ved å åpne dørene. Publikum vil få adgang til Aulaen hver helg, fra juni til oktober i år.

Men det blir mer!

28. - 30. juni arrangeres en internasjonal konserveringskonferanse i regi av konserveringsseksjonen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ( IAKH). Tittelen blir: Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges. Det var IAKH som i samarbeid med Teknisk avdeling var faglig ansvarlig for konserveringen av Munchs aulamalerier.

2. juni - 13. oktober: Dette er perioden da Aulaen vil være åpen til bestemte tider fredag-søndag. I juli vil Aulaen også være tilgjengelig til bestemte tider tirsdag - torsdag.

20. september er det planlagt en konferanse i Aulaen i regi av Munchmuseet.

Og så vil 2013 gi muligheter til å videreføre og gi innhold til forskningsavtalen som ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo i november 2012.

Formidling er viktig for UiO. I 2013 har vi et spesielt formidlingsansvar for Munch. Dette ansvaret skal vi ivareta i et godt samarbeid med Munch-museet og Nasjonalmuseet.

Godt Munch-år!

Forskningsformidling – hvordan og hvorfor?

ons, 23/01/2013 - 11:14 — Ole Petter Ottersen

Forskningsformidling – hvordan og hvorfor? Dette var tittelen på seminaret på Akershus universitetssykehus i går, arrangert av Ahus ph.d.-forum. Som forumet skriver i programmet for seminaret: Å formidle egen forskning er en av kjerneoppgavene for alle forskere. Dette er viktig både i møte med allmennheten, men også overfor profesjonsutøvere og andre forskere.

Skal man bli god i noe så må man øve og starte tidlig. Dette gjelder også for formidling. Derfor er det utmerket at fagformidling og vitenskapsjournalistikk har blitt eget emne ved UiO og at stipendiatene arrangerer egne seminarer om disse temaene. Det Ahus ph.d.-forum nå gjør, er et eksempel til etterfølgelse.

Jeg hadde selv glede av å holde første forelesning ved gårsdagens seminar, under tittelen «How to drive your message home». Ansvarlig redaktør for nettavisen forskning.no, Nina Kristiansen, og forsker og NRK-programleder Jo Røislien, kjent fra ”Siffer”, stod også på programmet. Det samme gjorde to av Ahus’ egne stipendiater som ville dele sine erfaringer fra Forsker grand prix.

Forskning.no er for øvrig et meget godt eksempel på samarbeid om formidling. Hele 75 forsknings- og utdanningsinstitusjoner er med på formidlingssamarbeidet gjennom forskning.no som nå er blitt Nordens største nettbaserte kanal for formidling av forskning.

Stor dag for formidling ved UiO

fre, 18/01/2013 - 17:14 — Ole Petter Ottersen

Formidling hører med til universitetenes kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag. UiO-forskerne er godt synlige i det offentlige mediebildet. Professorer og førsteamanuenser ved UiO var ansvarlige for eller ble nevnt i 26 artikler daglig i riks- og regionalmediene de ti første månedene i 2011. Dette er gjennomsnittstall. Tallene er hentet fra søk i Opoints medieovervåkning for UiO. UiO overvåker ikke radio og TV, så innslag i disse mediene kommer i tillegg. UiO-forskerne er også godt representert i etermediene. Men vi har altså ikke tall for dette.

Uansett, UiO driver formidling i stor stil. Litt merkelig er det da at vi ikke har kunnet tilby noe kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk. Før i dag.

Men i dag tidlig hadde jeg altså æren av å holde den første forelesningen i UiOs første kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk. Kurset arrangeres av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Og er mer enn fulltegnet. Tydeligvis er det stor etterspørsel etter et slikt undervisningstilbud.

Det er bra at etterspørselen er stor, for er det noe vi trenger så er det et enda større engasjement og profesjonalitet i formidling – spesielt innen de fagområdene som hører inn under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vi må rekruttere flere studenter til realfag og teknologi. Fysikk og kjemi må gjøres så spennende som disse fagene faktisk er. Og vi må bli enda flinkere til å formidle fremskritt og utfordringer innen biologien. Så er da også det nystartede Institutt for biovitenskap tungt inne i det nye formidlingskurset.

Det har vært en debatt om hvordan forskere skal forholde seg til journalister. Når forholdet skjærer seg – og det skjer jo av og til – så blir ofte reaksjonen at her må vi som forskere holde armlengdes avstand. En mer fruktbar holdning er å skape respekt, innsikt i og forståelse for de ulike rollene som forskere og journalister må ha. Dette må stå som et av hovedmålene for vårt nye kurstilbud.

Parallelt med etableringen av nytt kurs arbeider UiO videre med en rekke andre initiativer innen formidling. Planer om et formidlingsprofessorat er under utarbeidelse og en strategi for open access er ferdigstilt. Og så er universitetene blitt enige om å medvirke til videreføringen av et kvalitetssikret norsk nettleksikon som felles infrastruktur. Vårt fjerde samfunnsoppdrag, formidling, er i ferd med å få den oppmerksomhet som dette oppdraget fortjener.

---------

Kronikk av Ståle Wig og Norith Eckbo i Aftenposten: Formidlingsrevolusjonen

Podcast av foredrag på første forelesning

Blogginnlegg om Institutt for biovitenskap

Forskning i næringslivet – et verktøy for omstilling

ons, 16/01/2013 - 08:35 — Ole Petter Ottersen

Forskning i næringslivet – et verktøy for omstilling. Dette var tittelen på gårsdagens konferanse der statsministeren, kunnskapsministeren og næringsministeren hadde invitert næringslivsledere og representanter fra norske universiteter og høyskoler til debatt. Så stor deltagelse fra regjeringen som vi så i går, er sjelden kost når forskning står på programmet. Ser vi konturene av en valgkamp der forskning og høyere utdanning blir blant hovedsakene?

Forskning og høyere utdanning fortjener en sentral plass i den offentlige debatt. Som det påpekes i invitasjonen til gårsdagens konferanse: Finans- og statsgjeldkrise, endringer i den internasjonale arbeidsdelingen, sterk norsk kronekurs, samt en rask teknologiutvikling, endrer norsk næringslivs rammebetingelser. Forskning og utvikling i næringslivet vil bli avgjørende for innovasjon og omstilling.

Statsministeren oppsummerte regjeringens siktemål i fem punkter. Det vil bli pluss på forskningsbevilgningene i neste statsbudsjett. Samarbeidsarenaene mellom universiteter og næringsliv vil bli styrket. Mer trykk på internasjonalt samarbeid. Høyere kvalitet på undervisningen i skolen. Og så det femte punktet som ikke stod i manus: «Vi må snakke opp forskningen.»

Det er vanskelig å være uenig i disse punktene. Men det er også vanskelig å vite hva disse betyr, mer konkret. Det ble ikke tid til debatt. Så vi får vel tøyle vår nysgjerrighet til den nye forskningsmeldingen blir presentert den 8. mars. Da håper vi at statsministerens viktige punkt 2 – om samarbeidsarenaer mellom universiteter og næringsliv – munner ut i en styrking av ordningen med nærings-PhD. Og at hans punkt 3 – om internasjonalisering – manifesteres i en sterk vilje til å satse videre på forsknings- og utdanningssamarbeidet med EU.

Forts. under bildet.

Litt mer om nærings-PhD.

Jeg mener nærings-PhD er et viktig tiltak for å styrke kontakten mellom akademi og næringsliv. Forskningsrådet koordinerer dette initiativet, som startet opp i 2008. En nærings-PhD har én mentor i akademia, og én i samarbeidende bedrift. I 2011 fikk denne ordningen et betydelig budsjettkutt - fra 60 millioner i 2010 til 38,5 millioner i 2011. Dette bør nå rettes opp. Vi trenger fremragende forskning for å styrke norsk næringsliv og den omstillingen vår økonomi står overfor. Og i dette perspektivet er nærings-PhD viktig. Jeg ser at det nå er stor interesse for denne ordningen, både i bedrifter og i våre egne miljøer. Vi må sørge for at ordningen bli mer kjent. Og at den utvikles og styrkes.

Temaet for gårsdagens konferanse var høyst relevant for et UiO som i innovasjonsåret 2013 skal synliggjøre og diskutere innovasjonsarbeidet ved vår institusjon. I denne diskusjonen vil kontaktflaten med næringslivet stå sentralt.

----------------

UiOs handlingsplan for innovasjon (pdf)

Munch til alle i jubileumsåret

tor, 10/01/2013 - 12:31 — Ole Petter Ottersen

I år er det 150 år siden Edvard Munch ble født. UiO ser fram til å ta aktivt del i jubileet. Forskningsavtalen som ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og UiO 23. november 2012 danner et godt utgangspunkt for samarbeidet i jubileumsåret.

Forskningen på Munch står sterkt ved UiO. Og det var vårt Institutt for arkeologi, konservering og historie som i samarbeid med Teknisk avdeling var faglig ansvarlig for konserveringen av Munchs aulamalerier. Dette var et stort og viktig prosjekt som ble avsluttet med den offisielle gjenåpningen av Aulaen den 16. juni 2011. Aulaen fremstår etter restaureringen som et praktrom vi virkelig kan være stolte av!

Munch omtalte maleriene i Aulaen som sitt hovedverk og beskrev dem som en helhet som handler om de store, evige krefter. De 11 maleriene i Aulaen er den eneste av Munchs romutsmykninger som fremdeles kan ses i sin opprinnelige sammenheng. Maleriene utgjør til sammen over 220 kvadratmeter. Da er det tankevekkende at pastellversjonen av Skrik som satte auksjonsrekord i New York i fjor hadde målene 79 x 59 cm!

Selvsagt må vi nå gjøre maleriene i Aulaen tilgjengelig for alle. Dette vil vi gjøre på to måter: På nett, og ved å åpne dørene.

I denne 360-graders visningen får dere se alle de veggmaleriene i Aulaen. Og på nettsiden kan dere lese om Solen, Alma Mater, Historien og de andre verkene.

Som rektor får jeg sett aulaen i all sin prakt både titt og ofte. Slik er det ikke for alle. Så nå vil vi åpne dørene for publikum fra juni til oktober i år. Hver helg kan den som vil, nyte Munchs monumentale verk. Jeg håper så mange som mulig vil bruke anledningen. Og ikke glem at det er mange konserter i Aulaen. Vårens konsertprogram finner dere her.

Velkommen til UiOs Aula – til fots eller på nett!

Welcome to the international students

tir, 08/01/2013 - 15:02 — Ole Petter Ottersen

Dear international student,

Today I had the pleasure of welcoming you - the new international students - to our campus. In my speech at the welcome ceremony in the University library I told you about our international ambitions. We aim to be a top international university that is an academic center of excellence, a sought-after partner, and a strategic player in the field of international academic collaboration. Our motto is “Et nos petimus astra” – also we are reaching for the stars. No less.

International students and researchers are key factors if we are to succeed. In fact, you - the students - are the lifeblood of an ambitious university. You bring new perspectives to the campus, and you have experiences that we will be eager to profit from. I urge you to leave your personal imprint on our university, on the learning environment, and on the debates and academic discussions. We are excited that you chose to come to Oslo. And we do hope that you will be enjoying every minute of your stay.

So what is in it for you? We are convinced that you will be excelling in your subject of study during your semester or semesters at the University of Oslo. In addition, and as importantly, we trust that you will establish an academic and social network in the course of your stay. Speaking from my own experience, such networks may last for decades if not for life. Many of the students and academics that I met during my studies abroad have remained friends and colleagues ever since. You will be facing the same opportunities here in Oslo. Form your networks, and reap the benefits for years to come!

I am sure your buddies have told you about the large number of student associations and organizations on campus. They will be eager to have you as members. Together they cover a wide range of activities, spanning from sports to music and movies. And not to forget: The Norwegian student society (Det norske studentersamfund, DNS) marks its 200th anniversary this year and boasts a spectrum of cultural, political, academic and social events. Take the opportunity to visit DNS’ hub at Chateau Neuf.

To all of you – 330 international students from 46 different countries: welcome to the University of Oslo. You are important to us, and we hope your stay will be a memorable one.

Velkommen til Institutt for biovitenskap

man, 07/01/2013 - 17:50 — Ole Petter Ottersen

UiO møter det nye året med et nytt institutt: Institutt for biovitenskap (IBV). Instituttet ble formelt opprettet 1. januar 2013 etter en sammenslåing av Institutt for molekylær biovitenskap og Biologisk institutt. To institutter har funnet sammen igjen. Med Dag Hessens ord: «Det dreier seg om et gammelt ektepar som inngår ekteskap igjen etter noen års skilsmisse, men fortsatt under samme tak».

Og det er ikke et hvilket som helst tak. IBV holder til i Kristine Bonnevies hus, oppkalt etter den første kvinne som ble professor ved vårt universitet. Åpningsseminaret i dag falt så å si sammen med 100-årsdagen for Kristine Bonnevies tiltredelsesforelesning den 28. november 1912. Forelesningens tittel var «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning». Forelesningen fremstår som spennende og visjonær selv i dag. Bonnevie viser til at «..en hel række av livets fænomener har vist seg at bestaa i skarpt definerbare fysiske eller kemiske prosesser». Et av grunntrekkene ved moderne livsvitenskap er nettopp dette – at en rekke fagdisipliner kobles sammen med biologien. Bonnevie dekket mange av de forskningsområdene som nå blir representert i IBV og studerte både cellens indre, genetikk, arter og evolusjon.

Det er fagenes utvikling som har trukket i retning av en sammenslåing av to institutter til ett. Klassisk økologi og evolusjon så på samspillet mellom organismer og mellom organismer og miljø, mens genetikk var et spørsmål om sekvensering og proteinstruktur. Nå er disse temaene brakt sammen igjen ved at systematikk og evolusjon i stor grad er basert på molekylære metoder. Samtidig har molekylære studier beveget seg fra å se på gensekvenser til miljøinduserte genuttrykk – og her er nå epigenetikken sterkt inne.

Universitetet i Oslo har livsvitenskap som et av sine prioriterte områder. Det er ingen tvil om at IBV med sin brede kompetanse vil bli en viktig motor i denne satsingen. Instituttet vil bli et av UiOs største, med 300 medarbeidere. Og sikkert et av de mest ambisiøse. Som instituttleder Finn-Eirik Johansen sa i sin innledning: «UiO søker stjernene - og det skal vi gjøre på IBV også».

Jeg vil gratulere og ønske det nye instituttet velkommen. To av UiOs fineste fagmiljøer vil bli enda sterkere sammen. Som Knut Olav Åmås i Aftenposten skriver: «Det er når institusjonsgrenser sprenges, at kunnskapen vokser.»

-----------

UiOs strategi202