Rektors blogg:

Vi går med stormskritt mot et nytt jubileum. Nå som dønningene fra universitetsjubileet har gitt seg, skal vi feire en tre år yngre institusjon – den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Vi gikk fra enevelde til konstitusjonelt monarki bygget på prinsipper om maktfordeling og folkerett. Store politiske omkalfatringer berørte hele samfunnet og dets verdigrunnlag.

Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Begge professorer, Georg Sverdrup og Niels Treschow, deltok også på det såkalte stormannsmøtet på Eidsvoll i februar, møtet som ga prins Christian Frederik støtte til å ta rollen som Norges regent inntil valg var avholdt og en riksforsamling var samlet på Eidsvoll 10.april. Georg Sverdrup var dessuten en av de viktigste aktørene, skal vi tro Henrik Wergeland, til å overtale Christian Frederik om å innkalle til valg og la seg velge som norsk konge, i motsetning til å kreve tronen gjennom gammel dansk arverett.

Georg Sverdrup var professor i gresk og latin, og vår første universitetsbibliotekar. Han var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i det såkalte selvstendighetspartiet, flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Sverdrup var særlig viktig i arbeidet med å redigere grunnloven ved å slanke antall paragrafer i forhold til det fremlagte utkastet fra Christian Magnus Falsen. Han var ellers en god alliansepartner for Falsen, og de sikret at Norge skulle være et «fritt, selvstendig og udelelig rike» i henhold til grunnlovens tekst.

På høsten var universitetet representert med en annen profilert professor, Niels Treschow. Han var vår første professor i filosofi og blant de som ville ha en pragmatisk løsning med svenskene uten å skape for mye konflikt. Mange mente han lot seg lede for mye av svenskene, men han var en viktig mellommann og forhandler i en spent periode hvor krigen fortsatt var en trussel for et utarmet norsk samfunn.

Universitetet var ingen stor institusjon i 1814. En svensk observatør kommenterte: «Universitetet är i sin början, och behöver mycket understödjas för att kunna svara emot landets Behof.» I juni ble det avholdt examen artium for 21 studenter. Oppgaveteksten lød: Hvorved kan en ung Videnskabsmand i Kampen for Frihed og Selvstændighed gavne sit Fædreland? Nitten av de 21 nye artianerne møtte senere opp for å danne et eget studentkorps i krigen mot svenskene.

Koplingen mellom nasjon, stat og universitet ønsker vi også å markere i jubileumsåret 2014, men med noe mer distanse enn i 1814. Året vil feires på alle mulige måter i hele landet, og UiO har valgt å konsentrere sine markeringer om forskningsformidling og kritisk debatt på faglig grunnlag. Vi har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner allerede 15.februar, og året vil ellers spekkes med utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, med en egen festival om verdier og med lansering av Norgeshistorie på nett. Vi feirer også at det er 200 år siden botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke med et tettpakket program med dagsaktuelle og historiske temaer. Om morgenen arrangerer vi «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet, terror og annet. Den første dagen markeres med bekransning av vår egen eidsvollsmann Georg Sverdrup i foajeen i Georg Sverdrups eget hus. Deretter retter vi hver dag et historisk blikk på eidsvollsmennene med utgangspunkt i pågående biografiprosjekter, et internasjonalt blikk på konstitusjonelle strømninger og politisk utvikling fra den franske revolusjon til den arabiske våren. Den faglige delen avsluttes daglig med presentasjoner med opposisjonsinnlegg av aktuelle bøker fra universitetets egne. Uken avsluttes 8.mars med et viktig seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Den 4.november 2014 vil vi lansere vår store gave til nasjonen: Norgeshistorie på nett. Dette nettstedet vil være en unik ressurs for oppdatert kunnskap om vår egen historie, skrevet av universitetets historikere og arkeologer i forskningsfronten. Gaven vil «lanseres» på samme dato som unionen ble knesatt med avstemming over tilpasset grunnlov (novembergrunnloven) og valg av Carl XIII som konge av Norge. Dette innledet 200 år med fredelig sameksistens i Norden. Vi håper gaven kan bidra til at det norske folk gis innsikt og grunnlag til å sikre fortsatt fredelig sameksistens.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Velkommen til alle våre arrangementer i 2014, og godt nytt jubileumsår!

Takk til Bård Frydenlund for utmerkede innspill til denne bloggen.

Dette var en uke med mye diskusjon og aktivitet rundt PhD-utdanning og EU. Mandag arrangerte Forskerforbundet sitt høstsymposium under tittelen «Doktorgradsutdanningen i Norge – fra eliteutdanning til masseutdanning?».  Torsdag fikk vi understreket at doktorgradsutdanningen ikke lenger er for de få: Da kreerte vi de nye doktorene i Universitetets aula. Hele 121 nye doktorer står klare til å bidra med sin kompetanse til det norske samfunn. Og så ble uken avsluttet med fredagens lanseringskonferanse for EUs Horizon 2020. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet hadde invitert til et bredt anlagt møte med innlegg fra både inn- og utland.

For universitetene representerer Horizon 2020 en formidabel utfordring – og en formidabel mulighet. Regjeringen har all rett til å kreve at vi – som universiteter – må hente inn en større andel av de snart 2 milliardene Norge betaler i årskontingent. Universitetene for sin del har alt å vinne på å få tilgang til den kompetansen og forskningen som EU-nettverkene gir oss. Som jeg presiserte i mitt innlegg på fredagens lanseringskonferanse: Norge får tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU.  

Universitetene og EU-forskningen inngår i en positiv spiral. Fagmiljøene styrkes ved å få suksess i EUs rammeprogram, og dette øker i sin tur fagmiljøenes sjanse for å få tilslag fra EU i neste runde. Denne positive spiralen bør flest mulig av våre fagmiljøer komme inn i – til det beste for institusjon, samfunn og fagmiljøet selv.

UiO har høye ambisjoner om suksess i Horizon 2020.  Det er ingen tilfeldighet at vår strategiplan Strategi 2020 har samme tidshorisont. Det er heller ingen tilfeldighet at UiO styrker satsingen på tverrfaglige forskningsprogrammer og på innovasjon. Horizon 2020 har større trykk på innovasjon og tverrfaglige samfunnsutfordringer enn tidligere rammeprogram.

Livsvitenskapssatsingen og satsingen på energisystemer er utmerkede utgangspunkt for suksess i Horizon 2020. Det samme er den tredje store tverrfakultære satsingen – forskning på den nordiske velferdsmodellen - som planlegges med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet.  Våre tverrfaglige satsinger bør nå skreddersys for å respondere på de samfunnsutfordringene som er innbakt i Horizon 2020.

Vår strategi skal sikre at våre fagmiljøer kommer i inngrep med Horizon 2020. Våre egne satsinger farges av EUs prioriteringer. Dette gjør at det blir viktig for oss å påvirke utviklingen av Horizon 2020. Vi arbeider for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Også her ser vi konturene av en positiv spiral: Desto større suksess i EU-forskningen, desto større mulighet vil vi få til å påvirke den. Universitetet i Oslo ønsker å være en viktig strategisk aktør i Brussel.

Egen forskning av høy kvalitet er eneste gyldige inngangsbillett til den forskningen som skjer utenlands. I tillegg trengs et ledelsestrykk og en satsing på tverrfaglig forskning.

Tilbake til tittelen: Hvorfor nevne doktorgradsutdanning og EU i ett og samme sveip? Jo, fordi tiden er overmoden for å sikre en enda tettere kobling mellom de to. En slik kobling er det fjerde suksesskriterium for suksess i EUs rammeprogrammer.

Jeg sier dette fordi jeg som panelleder i Det europeiske forskningsrådet har sett hvor viktig det er at yngre forskere får EU inn som et viktig element i sin utdanning. For å si det enda sterkere: PhD-utdanningen og våre forskningslederprogrammer må sørge for at våre forskere får EU inn med morsmelken. Arbeidsgruppen som har arbeidet med vår doktorgradsutdanning og som la fram sin rapport i fjor, understreket behovet for at våre PhD-studenter får god opplæring i generiske ferdigheter. Kunnskap om og søknadskompetanse til EUs rammeprogram må ses som en av de aller viktigste ferdighetene for de som kreeres til PhD.  

På lanseringskonferansen på fredag illustrerte jeg dette poenget med bildet av en fiolinist. Skal man bli god på fiolin må man starte tidlig – og det samme må en forsker som skal bli god til å hente inn ressurser og kompetanse fra Horizon 2020.  Med et budsjett på svimlende 70 milliarder Euro er Horizon 2020 blitt verdens største forskningsprogram – og det viktigste målet for UiOs eksterne forskningsfinansiering. Dette må vår forskerutdanning farges av.