april 2014

Nye samarbeidsavtaler med Russland

man, 28/04/2014 - 21:59 — Ole Petter Ottersen

 

I dag skrev jeg under to avtaler med russiske universiteter. Avtalene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom UiO og Russland innen forskning og utdanning. Avtalen med Moskva statsuniversitet er en videreføring av en tidligere avtale. Mens avtalen med Høyskolen for økonomi (Higher School of Economics) er ny.

Det er en spesiell opplevelse å være i Moskva nå. Krisen i Ukraina overskygger alt. Vel, livet i gatene går som normalt. Men krisen danner et mørkt bakteppe for våre møter. De politiske analysene kommer oss så nært inn på livet. Hans-Wilhelm Steinfeld har en enda sterkere stemme når vi møter ham her enn når vi ser ham på TV-skjermen hjemme. Hans siste analyse ble nettopp lagt ut på nrk.no.

Mer enn noen gang er det viktig å styrke de akademiske forbindelsene med Russland. Når kriser svekker andre kommunikasjonskanaler må vi holde fast ved de akademiske. Akademisk samarbeid bygger tillit.

Jeg er her i Moskva sammen med styret i Universitets- og høgskolerådet.  Vi besøker et av de landene som er definert som Norges viktigste samarbeidspartnere innen forskning og utdanning. Russland er ett av åtte prioriterte land. Flere norske universiteter og høgskoler har sterke akademiske forbindelser med Russland. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland er blant disse. Men også UiO har gode forbindelser med vår nabo i øst. UiO har over 20 avtaler med russiske institusjoner.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg er nå vår viktigste «hub» for samarbeid med Russland. Dette senteret er et statlig samarbeidstiltak mellom universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (NTNU).  Direktøren ved senteret - Tamara Lönngren – har deltatt under møtene her. Etter et initiativ fra de norske universitetsrektorene har vi nå fått en spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi ved Norges ambassade i Moskva. Stillingen innehas av Sverre Rustad. Vi skal ha høy aktivitet i St. Petersburg, men vi må også opprettholde en god kontakt med den russiske hovedstaden. Ambassaden og vitenskapsråden står her sentralt.

I tråd med UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 skal UiOs strategiske samarbeid på institusjonsnivå utenfor Europa særlig konsentreres om USA, Japan, Brasil, Russland, India og Kina, samt utvalgte land i det globale Sør. Russlands plass på denne listen er vel forankret i UiOs visjon om å bli en enda tydeligere aktør i nordområdene. Og det var nettopp nordområdene rektor ved Moskva statsuniversitet viste til når han inviterte til mer samarbeid. Her er det en mulighet for alle universiteter og høgskoler i Norge.

Nesten 17000 velger UiO

fre, 25/04/2014 - 17:24 — Ole Petter Ottersen

Så er tallene klare. Samordna opptak viser at 16992 søkere har UiO som førstevalg.  Dette betyr at det er i underkant av tre førstevalgssøkere per studieplass – flere enn ved noen andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. UiO er et attraktivt studiested.

Ja, det må vi være, gitt våre ambisjoner om å få en enda tydeligere profil blant europeiske universiteter.  I UiOs søkerundersøkelse gjennomført av OpinionPerduco i 2013 svarte søkerne at høy kvalitet på utdanningen og mange muligheter for fordypning er de viktigste grunnene for å velge UiO. Valgmuligheter før og under studiene betyr mye.  

Vi vil gjerne bli et enda bedre studiested. Derfor vil vi i juni legge fram for styret et forslag om å styrke veiledning og oppfølging. Utdanningskvalitet står nå øverst på prioriteringslisten i vår handlingsplan.

Som vanlig har det i forkant av søknadsfristen vært en debatt om studievalg. Skal man velge med hjerne eller hjerte?  Skal søkerne lytte til Per Fugelli og hans argumenter for å følge egne interesser, eller skal de lytte til NHO og velge de studieløpene som er mest etterspurt i arbeidsmarkedet?

De fleste velger nok med både hjerne og hjerte.

Samfunnets behov påvirker valget. Tallene tyder på dette. For studieprogrammer innen matematisk-naturvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fag blir stadig mer populære, med henholdsvis 8 % og 10 % flere førstevalgssøkere i år enn i fjor. Språkfagene ved UiO går også frem og viser 6 % økning mot nullvekst nasjonalt. Spesielt årsenheten i tysk gjør det bra med 40 % økning (fra 53 søkere i fjor til 74 i år).  

Antall søkere til informasjonsteknologiske studieprogrammer øker med  9,3 %, mens lektorprogrammene går frem med 13,5 %. Spesielt lektorprogrammet i nordisk er etterspurt. På dette programmet er det 25 % flere søkere sammenlignet med fjoråret.

Når vi først snakker om tall: Tallene for oppmøte til studiene er i ferd med å bli radikalt endret – til det bedre. Det har lenge vært et problem at mange ikke møter opp til de programmene de har meldt seg på. I 2012 var det 1304 19-åringer som takket ja til studieplassen sin, men bare 997 møtte opp. I 2013 var det 1399 19-åringer som takket ja, og da møtte så mange som 1224. Ser vi starten på en helt ny trend?  

Jeg tror vi ser resultatet av at mange ved UiO har gjort en kjempeinnsats for studiemiljøet ved UiO og for å sikre at studentene blir godt ivaretatt ved oppmøte. Fadderordningen er viktig. En stor honnør til alle som står på for studiemiljø og utdanningskvalitet i det daglige arbeidet!  

Så er det bare å se fram til mandag 11. august kl. 15. Da er det velkomstseremoni på Universitetsplassen for nye norske og internasjonale studenter. For meg er denne seremonien et av årets høydepunkt.

Eksperter for kvalitet

tir, 15/04/2014 - 22:32 — Ole Petter Ottersen

 

Ved et grunnlovsjubileum er det kanskje tid for refleksjon omkring universitetenes og høgskolenes betydning i det norske samfunnet. I selvstendighetskampen for 200 år siden stod universitetet sentralt. John Peter Collett skriver i første bind av historien om Universitetet i Oslo: «Det var universitetets ansvar å sørge for at det ble utdannet tilstrekkelig med kandidater til å fylle statsembetene i Norge, og å sørge for at disse var kvalifisert til å fylle embetene på en måte som kunne gjøre selvstendigheten varig» (min uthevelse). Nicolai Wergeland – Henriks far, og forfatteren til Mnemosyne, oppskriften for det norske universitet - ville til og med ha en egen paragraf om universitetet inn i Norges grunnlov. Første del av paragrafen lød slik: «Det Norske Universitet skal opholdes og bringes til dets muelige Fuldkommenhed, ..» Dessverre ble denne paragrafen ofret da grunnlovsteksten ble slanket. Men tanken var god.

Regjeringserklæringen som nå gjelder, sier ikke at universitetene skal «bringes til fullkommenhet». Men ambisjonene er på plass. Det er bra. For mer enn noen gang trenger vi i dette landet forskning og høyere utdanning av høy kvalitet.

Jeg vet ikke hva Nicolai Wergeland ville ha sagt dersom han hadde dukket opp i 2014 og støtt på uttrykkene «finansieringssystem», «resultatbasert omfordeling» og «publikasjonspoeng». Men hadde han blitt forklart at målet er å styrke kvalitet, så ville han ha nikket gjenkjennende. For leser man Mnemosyne i dag, blir man slått av hvor fremtidsrettet han var i sitt syn på betydningen av fremragende lærekrefter og utstyr.

Forrige uke offentliggjorde Regjeringen hvilke eksperter som skal vurdere finansieringen av universiteter og høgskoler i Norge. Ekspertutvalget har en jobb å gjøre.  For det er tankevekkende at det nåværende finansieringssystemet i så liten grad premierer og stimulerer til kvalitet. Her må ekspertkomiteen trå til og sørge for nødvendig endring.

Det trengs flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge. Og vi må kunne tilby studiekvalitet på linje med det beste i utlandet. På utdanningssiden er finansieringssystemet nå altfor rigid.  Skal man etablere nye og innovative studieprogrammer, ender man ofte opp med et betydelig underskudd. Særlig gjelder dette når man ønsker å koble utdanningen enda sterkere til forskning, slik Forskningsmeldingen og institusjonene selv har ambisjoner om.  Ikke minst innen realfag trenger vi nå å tiltrekke oss studenter som vet å verdsette forskningsbasert utdanning av internasjonalt kaliber. Men midlene som følger studentene strekker da ikke til. Det er heller intet finansielt insitament for å erstatte utdaterte studieprogram med nye.  Slike omlegginger krever at man i en overgangsfase må drive gamle og nye studietilbud parallelt. Dette koster.

Så hvordan kan man konstruere et finansieringssystem som belønner både kvalitet og produktivitet?  Et viktig grep er å gjøre ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO) til det instrumentet det var ment å være da det ble innført i 2003. Gjennom en resultatbasert omfordeling av ressursene skulle man honorere publisering, uttelling fra EU og Forskningsrådet, og utdanning av PhD-kandidater. Gode resultater skulle gi mer penger i kassa. 

Etter at RBO ble innført har Norske universiteter og høgskoler vist en formidabel produksjonsvekst (jeg tror ikke Nicolai Wergeland ville ha likt dette uttrykket). Siden 2005 er antall doktorgrader økt med 78%, publikasjonspoeng med 69% og uttelling fra EU med hele 198% (tall fra 2013). Vi vet ikke hvilken økning vi ville ha hatt i fravær av RBO. Uansett: Problemet er at RBO har hatt en fast ramme. Det insentivet som RBO var ment å være er derfor blitt devaluert i takt med produktivitetsveksten. Enkelte institusjoner opplever nå en årviss reduksjon i uttellingen fra RBO til tross for en formidabel økning i publiseringsaktivitet og EU-finansiering.

Den nye regjeringen har innsett det problematiske i dette og økte rammen for RBO allerede i sitt første budsjett. Dette var et godt grep. Men rammen for RBO må styrkes ytterligere for at alle institusjonene skal se at kvalitetshevning gir økte ressurser.  Universitets- og Høgskolerådet har i flere år bedt om en betydelig styrking av RBO. Det nyoppnevnte ekspertutvalget bør sette denne saken på sin agenda.

Det bør også legges inn et nytt resultatelement. Hvis man aksepterer at insentivprinsippet er kommet for å bli, så må man ta inn over seg at det trengs insentiver for økt gjennomføring på bachelor- og masterprogram. Gjennomføringsgraden i høyere utdanning er for lav. Ved å premiere gjennomføring skapes et økonomisk grunnlag for faglig veiledning og en solid forankring av utdanningen i forskning.  «Studentaktiv forskning» vil forbli en drøm dersom det ikke aktivt legges til rette for det.  Her har ekspertutvalget en mulighet til å foreslå tiltak som monner.

 

Til deg som overveier å studere ved UiO

tor, 10/04/2014 - 10:07 — Ole Petter Ottersen

Se hva du kan studere ved UiO

UiO prioriterer studiekvalitet og internasjonalisering. UiO har en lang rekke avtaler om utveksling med fremragende universiteter rundt omkring i verden. UiO er stedet for grenseløs kunnskap.  

Utdanning er et av de viktigste velferdsgodene vi har i Norge. Vi er heldige som bor i et land med lik rett til utdanning, hvor unge mennesker uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn kan konkurrere om studieplasser. Med høyere utdanning følger gjerne spennende arbeidsoppgaver og en mer fleksibel arbeidshverdag. Kunnskap gir et rikere liv.

Nå er det bare noen dager igjen til det er søknadsfrist til høyere utdanning. Datoen er 15. april.  Vi merker pågangen fra søkere her på UiO. Potensielle studenter ringer, besøker, skriver e-post og følger med på sosiale medier. Titusenvis er inne og leser programbeskrivelser på uio.no hver dag. Og det er bra. Vi vet at de som er dyktige informasjonsjegere, kommer godt ut av studievalget sitt. De er trygge på sitt valg og fullfører i større grad på normert tid.

Det skrives og sies mye om utdanningsvalg i disse dager. Mange aktører ønsker å lede søkerne inn på det de mener er rett spor. Følg debatten! Norge trenger flere realister, flere naturvitere, flere lærere, flere gutter til psykologi, medisin og odontologi, flere jenter til historie og MNT-fag. Vi ønsker oss unge med minoritetsbakgrunn til hele bredden av utdanninger. Bildet er komplekst og beskjedene mange. Mitt råd er: Dann deg et overblikk over all informasjonen og sett den opp mot hva som er viktig for deg. Et utdanningsvalg må være et selvstendig valg.

Det er kanskje ikke så overraskende at jeg selv mener UiO er et lurt valg for deg som vil studere. Jeg studerte her selv, og har ikke angret en eneste dag. Med flest studieprogrammer, mange av landets fremste fagfolk på sine felt og en mangfoldig, engasjert og stor studentmasse har UiO mye kunnskap å tilby. Som student her vil du lære å tenke kritisk, nyansert og kreativt, samtidig som du får innsikt i vitenskapelig tenkemåte, objektivitet og etisk refleksjon. Du skal lære å stille gode spørsmål og finne holdbare svar. I tillegg til fagkunnskap er disse analytiske kvalitetene svært høyt verdsatt hos arbeidsgivere som ansetter kandidater fra UiO.

Studentmobilitet er viktig. Som student på UiO har du i dag anledning til å benytte deg av UiOs mangfoldige tilbud om å ta deler av studiet ditt i utlandet. Som utvekslingsstudent får du anledning til oppleve en annerledes studiehverdag og du får en unik mulighet til å lære språk. Du får samtidig anledning til å studere fagområder som kanskje ikke finnes ved UiO, eller hvor våre samarbeidsinstitusjoner har en annen kompetanse enn oss. Det unike med internasjonalisering og mobilitet er at vi kan nyte godt av de faglige ulikhetene og trekke på hverandres styrker. Internasjonalisering skal gjøre deg som student ved UiO rustet til å være en aktiv borger i det globale samfunnet vi lever i.

UiO er Norges eldste, største og internasjonalt mest anerkjente universitet – dette kommer deg til gode som student og senere etter endt studium. På UiO er vi opptatt av å rekruttere studenter som vil oppnå noe og gjøre en forskjell. Vårt utgangspunkt er at alle har noe stort i seg.

Jeg ønsker deg lykke til med studievalget. Og håper vi sees her på UiO til høsten!

Innstegsstillinger: Første steg for å realisere ambisjonene for norsk forskning?

tir, 08/04/2014 - 09:47 — Ole Petter Ottersen

«Vil gjøre det lettere for unge forskere å få fast jobb» var overskriften i Aftenposten 4. april. Bakgrunnen for oppslaget var Kunnskapsministerens tilsagn om innføring av innstegsstillinger.

Det er flott at vi nå får bevegelse i denne saken. Forslaget om innstegsstillinger kom under den forrige regjeringen og ble tatt inn i Forskningsmeldingen. Nå vil altså Kunnskapsdepartementet etablere en forsøksordning med 300 innstegsstillinger. Universiteter og høyskoler kan søke om å få benytte ordningen.

Jeg var en av dem som varmt har støttet forslaget om innføring av innstegsstillinger. Min entusiasme har nok svingt litt frem og tilbake – litt fordi det har tatt tid før det har kommet en konkretisering fra departementet. Men nå er departementet på banen, og vi ser konturene av en ordning som kan bidra til mer forutsigbare og derved mer attraktive karriereveier for yngre forskere.  

Jeg mener at nytenkning rundt karriereveier er helt nødvendig for at vi skal få utviklet flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge, slik ambisjonen er i regjeringserklæringen så vel som ved våre universiteter. Rekruttering av yngre forskere skjer i økende grad på den internasjonale arena, og det å kunne tilby en attraktiv karrierevei kan være avgjørende. De beste søkerne vil sammenligne karriereveiene i Norge med karriereveiene i andre land. Med innstegsstillinger kan vi bli mer konkurransedyktig i kampen om talentene.

Selvsagt er ikke ordningen begrenset til rekruttering fra utlandet. Større forutsigbarhet i karriereveiene er også viktig for å holde på våre egne talenter.  

Med innstegsstillinger vil det bli mulig å tilby ansettelse for 6-8 år, fulgt av rett til fast stilling dersom spesifikke kvalifikasjonskrav er oppnådd. Det gjenstår å få detaljene på plass. Og det blir sikkert en debatt om den endelige utformingen. Fagorganisasjonene og de midlertidig ansatte – hos oss representert av UiODoc – vil nok bidra til debatten. Dette er en debatt jeg ønsker velkommen.

For det er mange ting som må avklares. Ikke minst: Hvilken effekt vil innføring av en ny karrierevei ha på totalomfanget av midlertidighet i sektoren? Og vil vi med innføring av innstegsstillinger skape et A- og B-lag, der effekten av økt attraktivitet i den nye karriereveien kanselleres av redusert attraktivitet i de «gamle»? Slike spørsmål må vi diskutere.

Ved UiO bruker vi denne anledningen til å gjennomgå hele karrierestrukturen for våre forskere. Vi må skape større bevissthet om at dagens universiteter i stadig større grad utdanner doktorer til næringsliv og offentlig sektor. Vi må bli flinkere til å utnytte mulighetene i nærings-PhD og i den nylig lanserte offentlig-PhD. Og vi må sørge for at de kandidatene som går i retning av privat og offentlig sektor, opplever dette som forutsigbare karriereveier med høy status.   

Innføring av innstegsstillinger er et av de første konkrete tiltak som svarer på det høye (og riktige) ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på innen forskning og høyere utdanning. Når departementet først er i gang: Hvorfor ikke gå rett på neste steg? Hvorfor ikke legge inn en budsjettpost som kan fasilitere rekruttering også av etablerte forskere fra utlandet? Sverige går foran og har via Vetenskapsrådet utlyst midler for rekruttering av forskere som er    «internationellt erkända och ledande inom sitt forskningsområde». Forskerne skal være på et slikt nivå at «han eller hon är meriterad för en tillsvidareanställning som professor av den högsta nivån vid ett av världens 10 högst rankade universitet».

Klar for neste steg, Torbjørn Røe Isaksen?

 

Her er utlysningen fra Vetenskapsrådet

Dear student: Now is the time to cast your vote

fre, 04/04/2014 - 10:46 — Ole Petter Ottersen

Dear UiO student, just as certain as spring is here, it is time for the election to the Student Parliament. You are the one to decide who will be representing you in the coming period.

Why on earth should I, as Rector, involve myself in the election to the Student Parliament? Surely it makes no difference to the university leadership if only one in ten students casts his/her vote, or if the election turnout is even lower?  

Well, yes, it does mean something to me, and to UiO, that there is a high turnout. That is how I will know that the voices heard from the Student Parliament reflect the opinions of the students; I will know that the students show genuine commitment to the development of UiO; and I will know that the students appreciate the opportunity they have to participate and push for an even better university.

Participation is a key word in any definition of democracy; participation through voting as well as through deliberation. Your time at the university should form the basis for a lifelong and active citizenship. That is why participation is important, as it was for me when I myself was a student quite a few years back in time.

Now, to the election.

From 1‒ 8 April you have the opportunity to decide what voices will be heard in the Student Parliament. There are 27 places to be filled, and I understand that you will be able to choose between eight different lists. In addition, five persons will be elected to work on behalf of the students on a full-time basis. Consult the lists, find the list that best represents you, vote for the list of your choosing, and tell your fellow students that you have cast your vote! You can access the election manifestos at http://www.studentparlamentet.uio.no/english/election-2014/

The student vote is statutory and is absolutely necessary for the development of our university. The students are represented in 29 bodies at central level and in addition they meet with us from the rectorate every second week. These meetings are important to us, and enable us to hear the voice of the student body clearly and distinctly. It is crucial for the university leadership to receive input from the students, because it is the students who are most familiar with the teaching environment and the campus. They are the ones who know where the shoe pinches and where the opportunities are greatest. 

This year the representatives in the Student Parliament have put forward a number of suggestions on how the learning environment could be improved. They have proposed measures to streamline student exchange periods, and they have worked actively on the computerization of daily coursework and teaching. The involvement of the students in finding solutions to improve the learning environment and coursework ensures that we are on target in raising the quality of the educational programmes.  As rector, I have seen the Student Parliament drive forward important changes. We listen to the voices of students, we discuss with and challenge their representatives, and together we are developing an even better UiO.

The election to the Student Parliament is your opportunity to decide what matters should be on the agenda for the time to come. I encourage all students to vote, and to help exceed last year’s turnout of 15%.

Might we end up in the 20s this year?  

You can cast your vote at valg.uio.no.

 

Kjære student: Nå er det du som bestemmer!

ons, 02/04/2014 - 20:14 — Ole Petter Ottersen

 

Kjære student ved UiO. Like sikkert som at det er vår, er det tid for Studentparlamentsvalg. Det er du som bestemmer hvem som skal representere deg den kommende perioden.

Hvorfor i all verden skal jeg - som rektor - engasjere meg i valget til Studentparlamentet? Det spiller vel ingen rolle for universitetsledelsen om bare en av ti studenter avlegger stemme, eller om valgdeltagelsen blir enda lavere?  

Jo, det betyr noe for meg - og for UiO – at valgdeltagelsen blir høy. Da vet jeg at de stemmene som høres fra Studentparlamentet, reflekterer studentenes mening. Da vet jeg at studentene viser et genuint engasjement for utviklingen av UiO. Da vet jeg at studentene setter pris på den muligheten de har til medvirkning og medinnflytelse.  

Deltakelse er et nøkkelord i enhver definisjon av demokrati. Deltakelse gjennom stemmegivning så vel som deliberasjon. Tiden på universitetet skal danne grunnlaget for et livsvarig og aktivt medborgerskap.  Da er deltakelse viktig. Slik det var for meg da jeg selv var student for en god stund siden.

Tilbake til valget.

Mellom 1.-8. april har du muligheten til å bestemme hvilke stemmer som skal høres i Studentparlamentet. Det er 27 plasser som skal fylles i, og jeg forstår at du kan velge mellom åtte ulike lister. I tillegg skal fem personer velges til å arbeide for studentene på heltid. Bruk tid, finn den lista som representerer deg best, gi dem din stemme, og fortell dine medstudenter at du har stemt! Du kan sette deg inn i valgprogrammene på http://www.studentparlamentet.uio.no/valg/.

Studentstemmen er lovfestet og helt nødvendig for å utvikle universitetet vårt. Studentene er representert i 29 organer på sentralt nivå og har i tillegg møter med oss i rektoratet annenhver uke. Disse møtene er viktige for oss. Her hører vi studentstemmen klart og tydelig. For Universitetsledelsen er det avgjørende å få innspill fra studentene, siden det er studentene som kjenner undervisningen og campus best. Det er de som vet hvor skoen trykker og hvor mulighetene er størst.  

I år har de tillitsvalgte i Studentparlamentet fremmet en rekke læringsmiljøtiltak. De har foreslått tiltak for å forenkle utvekslingsopphold, og de har jobbet aktivt med digitalisering av studiehverdagen og undervisningen. Det at studentene er med på å finne løsninger for å forbedre læringsmiljøet og studiehverdagen sikrer at vi treffer godt når vi løfter studiekvaliteten ved UiO. Som rektor har jeg sett at studentparlamentet har drevet frem viktige endringer. Vi lytter til studentstemmen, vi diskuterer med og utfordrer de tillitsvalgte, og sammen utvikler vi et enda bedre UiO.

Studentparlamentsvalget er din anledning til å bestemme hvilke saker studentene skal sette på dagsorden. Jeg oppfordrer alle studenter til å stemme, og til å slå fjorårets valgdeltakelse på 15 %.

Ser vi 20-tallet i år?  

Du stemmer på valg.uio.no.

Godt valg!