mars 2015

Hva er Europa? Nytt masterprogram i Europeisk kultur

man, 09/03/2015 - 12:04 — Ole Petter Ottersen

Det er ikke mange månedene siden vi feiret 25-årsdagen for Berlinmurens fall. Det er umulig å glemme denne dagen i 1989 da Europa endret seg rett foran øynene på oss. Den dagen da muren falt, var jeg på et internasjonalt møte sammen med mange nære fagkolleger. Én av disse hadde satt livet på spill da han noen år tidligere hadde flyktet fra Øst-Tyskland. Det ble mye følelser og lange diskusjoner om Europas fremtid.

Nå er vi langt inne i det som var fremtiden i 1989, og vi undres fremdeles på hvor Europa vil ta veien. Marked, Euro og økonomi dominerer diskusjonen i dag. Mens det vi var opptatt av disse merkelige dagene i 1989, var den europeiske idé sett gjennom linsen gitt ved vår felles historie og kultur.  

Vi trenger en god balanse mellom disse måtene å betrakte og forstå Europa på. Det er derfor gledelig at Det humanistiske fakultet har bestemt at det til høsten skal startes et nytt masterprogram i europeisk kultur på Universitetet i Oslo. Programmet er et samarbeid mellom fagene idéhistorie og kulturhistorie. Det passer godt at programmet etableres i det som skal være «tverrfaglighetens år» ved UiO.

Studentene på masterprogrammet i europeisk kultur skal tilegne seg de historiske perspektivene og det kritiske blikket på kunnskapsproduksjon som både redaksjoner, klasserom, forskningsinstitusjoner og politiske arenaer trenger. Det skal de gjøre med utgangspunkt i det skrevne ord.

Dette betyr at studentene vil lese, analysere, kritisere og formidle tekster av alle slag, fra ulike historiske perioder og fra ulike felt. De vil studere alt fra håndskrevne oppskrifter og offisielle dokumenter, til naturvitenskapelige artikler, filosofiske avhandlinger og nyere digital kunnskapsutveksling.

Det er meningen at studentene skal få kjennskap til det voksende feltet som går under navnet digital humaniora og opparbeide digitale ferdigheter utover det grunnleggende. Masterprogrammet legger i tillegg opp til et studieopphold i utlandet. Det gir studentene en mulighet til å få unik kompetanse, språkkunnskaper, et nettverk og internasjonal erfaring.

Kunnskapen studentene vil få stemmer godt overens med den for eksempel Nasjonalbiblioteket etterspør, i følge seksjonsleder Hege Høsøien, innleder under programlanseringen i februar. Hun sa at de ønsker seg «kandidater med en tverrfaglig historisk orientering som har arbeidet kildenært og empirisk med norsk materiale, men som også kan sette det inn i en europeisk kunnskapstradisjon» og la til at formuleringen på programmets nettsider -  «behersker tekstanalytisk håndverk og relevante digitale plattformer» - kan klippes rett inn i en jobbsøknad.

Les mer om masterprogrammet Europeisk kultur her:  http://www.uio.no/studier/program/europeisk-kultur-master/index.html

Europa i fortid og framtid: Arrangement med Simen Ekern
Tirsdag 17. mars blir det et nytt arrangement knyttet til masterprogrammet i europeisk kultur, der Simen Ekern, idéhistoriker, journalist og forfatter av boka «Europeere», innleder. Så blir det samtale mellom Ekern og Helge Jordheim (kulturhistorie) om fortidens og framtidens Europa, kunnskapsbehov og humanioras rolle.

Mer om arrangementet her: http://www.hf.uio.no/ikos/studier/aktuelt/arrangementer/2015/europa-i-fortid-og-framtid.html

Også ny mastergrad i Europeiske språk
Til høsten starter også et nytt masterprogram i europeiske språk. Graden vil gi studentene dybdekunnskap i et europeisk språk, men også muligheten til å fordype seg i språklige, litterære, kulturelle og samfunnsorienterte problemstillinger.

Les mer om masterprogrammet Europeiske språk her: http://www.uio.no/studier/program/europeiske-sprak-master/index.html

Konklusjon
Å fremme kulturell og språklig forståelse over landegrensene er viktig i seg selv og vil være en avgjørende del av resepten for videreutviklingen av Europa. Selv de som velger å se det europeiske prosjekt i et snevert økonomisk perspektiv kan ikke unngå å se hvor sentralt humaniora vil være i tiden som kommer. For hva er det som holder det europeiske markedet sammen?      

Oppblomstring av feministisk engasjement

søn, 08/03/2015 - 14:29 — Ole Petter Ottersen

Temaet for Universitetet i Oslos feiring av den internasjonale kvinnedagen i år er ”De nye feminismene» og utgangspunktet for arrangementet er oppblomstringen av feministisk engasjement i den norske offentligheten de siste årene. At engasjementet er stort, understrekes av det gode oppmøtet til vårt arrangement i Gamle festsal i dag – på en søndag kl. 11.

Ellen Aanesen holdt hovedforedraget. Hennes foredrag om selvbestemt abort minnet oss om at seiere i likestillingskampen ikke må tas for gitt, og at det kommer – og kan komme – angrep fra mange hold. Hennes foredrag var et historisk tilbakeblikk og en maktanalyse i ett sveip. Med full rett ble det satt søkelys på rollen til kirken og legestanden – min egen stand.

Jeg brukte Aftenpostens oppslag i dag – om Elise Ottesen-Jensen – som utgangspunkt for min innledning under dagens engasjement. Oppslaget gir en treffende beskrivelse av hvordan det viktige arbeidet for kvinners rettigheter og helse ikke bare har fått liten oppmerksomhet, men er blitt hindret av lover, uforstand og fordommer. Aftenposten beskriver hvordan Elise Ottesen-Jensen – kanskje bedre kjent under pseudonymet Ottar – måtte navigere for å unngå straffeforfølgelse når hun holdt foredrag med politi på første rad. Vi kan lese om hvordan det gikk da hun ble foreslått til Nobels fredspris i 1972: At Nobelkomitéen ikke fant noen verdige vinnere dette året. Og vi får servert historien om at Sandnes – som i dag  omfatter Høyland der Ottesen-Jensen ble født – har oppkalt en gate etter Sandnes-jenta Julie Ege. Ikke et vondt ord om Ege – men valget mellom de to kvinnene sier vel alt om hva som har hatt oppmerksomhet i det norske samfunnet – og hva som ikke har hatt det.

Siden temaet i dag er oppblomstringen av feministisk engasjement, drister jeg meg til å hevde at dette engasjementet bør få et enda sterkere internasjonalt perspektiv. Hvis feminisme i stort er å bedre kvinners situasjon ser man lett de store utfordringene i landene som er blitt hengende etter i den økonomiske og politiske utviklingen. Disse utfordringene bør og skal vi engasjere oss i. Og disse utfordringene kommer oss tett inn på livet gjennom økende migrasjon. Feminisme i et migrasjonsperspektiv står for meg som en av de vanskeligste og viktigste problemstillingene vi nå står overfor, også i vårt eget land.

Debatten i dag fant sted i den salen der «Lov om Kvindens Myndighed» ble vedtatt i 1863. For det var her i Gamle festsal våre folkevalgte møttes, i årene før Stortingsbygningen stod ferdig i 1866.  Gjennom loven av 1863 ble ugifte kvinner over 25 år gitt full myndighet. Et skritt på veien mot alle de lovene som gir bakteppet for dagens diskusjon.

Takk til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, til foredragsholderen Ellen Aanesen, til de sterke stemmene i panelet (Oda Faremo Lindholm, Susanne Skjørberg, Victoria Wæthing og Noor Jdid), og til debattleder Marina Tofting.

UiO i samfunnsdebatten

tor, 05/03/2015 - 15:16 — Ole Petter Ottersen

Universitetenes tredje samfunnsoppdrag er formidling. Vi skal være i dialog med samfunnet, vi skal gjøre kunnskap tilgjengelig, og vi skal løfte og belyse aktuelle problemstillinger.

En viktig måte å ta dette ansvaret på, er gjennom å invitere til seminarer, forelesninger og debatter. For den som følger UiOs arrangementskalender er det mye å velge i. Men i informasjonssamfunnet drukner vi av og til i både informasjon og tilbud. Jeg vil derfor gjerne gjøre oppmerksom på tre viktige seminarer som er åpne for alle, og som jeg vil oppfordre alle til å få med seg.

Vi begynner allerede førstkommende helg, med Viten på lørdag. Viten på lørdag består av en rekke populærvitenskapelige seminarer, og er resultatet av et samarbeid mellom Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Lørdagens tema er Den digitale pasienten. Spørsmål som stilles og forsøkes besvart, er blant annet:

  • Hvordan kan store datamengder brukes til å forbedre behandlingen for deg som pasient?
  • Kan en app forhindre underernæring?
  • Kan databehandling hjelpe oss i kampen mot kreft? 

Tid og sted: 7. mars 2015 13:00 - 14:30 i Universitetets Gamle Festsal, Karl Johans gate.

Tilgang til energi er en av verdens største utfordringer. UiO:Energi arrangerer derfor seminaret The Energy Challenge of the Global South. Seminaret tar for seg det overordnede spørsmålet om hva som trengs for å gi mer enn en milliard mennesker tilgang til energi. Utenriksdepartementet utvikler nå en ny strategi for Norges bistand til grønn energi, og UD kommer for å presentere arbeidet. Æresgjesten er Dipal Chandra Barua, direktør for organisasjonen Bright Green Energy Foundation, som jobber med å fremme bærekraftige energiløsninger på landsbygda i Bangladesh. Det er også innledere fra næringsliv og akademia, etterfulgt av en paneldebatt.

Tid og sted: 11. mars kl. 8.30 til 14.00 i CIENS Toppsenter, Forskningsparken

Etter angrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris opprettet vi en forelesningsserie kalt «Etter Paris». Tre nye forelesninger i denne rekken er nå klare:

16. mars: Truer Midtøsten Europa?

Terrorhandlingene i Paris og København fant sted mot et bakteppe av blodige konflikter i Midtøsten. Skal vi forstå mulige sammenhenger mellom det som skjer der og det som skjer her, må vi forstå hvordan spørsmålet om ytringsfrihet fremstår for sentrale aktører i den arabiske verden.

Innledere: Bjørn Olav Utvik, Brynjar Lia og Nora Eggen, UiO. Ordstyrer: Lars Gule, HiOA

23. mars: Antisemittismens tilbakekomst

Ser vi med angrepene på jøder i Paris og København tilbakekomsten av en voldelig antisemittisme i Europa, og har denne antisemittismen også funnet veien til Norden?

Fagansvarlig: Andreas Snildal, UiO. Innlederne er ikke på plass ennå.

26. mars: Løper mediene terroristenes ærend?

Terrorister er avhengig av mediene for å få oppmerksomhet og å skape frykt, og forholdet mellom mediene og terrorisme har blitt beskrevet som en symbiose. Seminaret diskuterer redaksjonelle dilemmaer knyttet til dekningen av terror.

Innledere: Gunn Enli og Mona Abdel-Fadil, UiO og Petter Nesser, FFI, m.fl. Ordstyrer: Espen Ytreberg, UiO.

Alle Etter Paris-seminarene finner sted på Litteraturhuset, kl. 18-19.30.

Alt ligger til rette for en mars måned full av inntrykk og ny innsikt!

Filantropi på fremmarsj

ons, 04/03/2015 - 15:52 — Ole Petter Ottersen

Dagens Næringsliv har i løpet av de siste ukene hatt oppslag om private donasjoner, senest om en planlagt donasjon for et nytt klinikkbygg for kreftbehandling på Radiumhospitalet. Jeg skal ikke kommentere de aktuelle sakene. Men oppslagene innbyr til noen tanker om den filantropiske tradisjonen. I USA har denne tradisjonen hatt et sterkt fotfeste og har bidratt til at USA har blitt ledende innen forskning, og ikke minst innen medisin. Nå er den filantropiske tradisjonen på fremgang også i Norge. Denne utviklingen bør vi legge til rette for.       

Den filantropiske tradisjonen er basert på troen på at enkeltmennesker kan løfte samfunnet - og til og med bevege verden - ved å gi av sine finansielle midler, tid og kompetanse uten å tenke på egen økonomisk vinning. Enkeltmennesker må få lov til å ha visjoner for et bedre samfunn og må få lov til å realisere dem.

Selvsagt er det utfordringer ved private donasjoner, slik vi har sett i DN. Fremst blant disse er de føringene og bindingene slike donasjoner kan medføre. Disse utfordringene kan og må håndteres for at de samlede ressurser i samfunnet skal kunne brukes på best mulig måte. Det må legges til rette for private donasjoner. Gjeninnføringen av gaveforsterkningsordningen – der donasjoner utløser et 25 % påslag av offentlige midler – er et godt grep.

Hvor hadde Universitetet i Oslo vært i dag, uten filantropi? Private gaver var avgjørende for at universitetet kom til, og for at UiO nå er blant de 20 beste i Europa, ifølge Shanghai-rangeringen.

La oss gå tilbake til starten, i 1811. Det Kongelige Selskab for Norges Vel startet en innsamling til universitetet i Kristiania. Resultatet ble oppsiktsvekkende godt. Både rikfolk og andre folk bidro. Det største enkeltbidraget kom fra den barnløse Bernt Anker. Dermed ble universitetsstudentene medarvinger til en av landets største formuer. Testamentet var viktig da grev Wedel Jarlsberg dro til København for å fremforhandle en universitetsordning med kong Frederik VI.

Lisensfarten av trelast hadde gitt store gevinster til trelasteksportører og skipsredere tidlig på 1800-tallet. Inntjeningen skjedde i et økonomisk tidsvindu og resulterte i en varig investering for landet; et universitet som kunne sikre kunnskapsutviklingen i århundrer framover. Lever vi ikke i et lignende tidsvindu i dag?

Effekten av den økonomiske nedgangstiden i mellomkrigsårene ble avdempet gjennom private donasjoner. Johan Throne Holsts gavebrev, populært kalt ”sjokoladepengene”, er et eksempel. Støtten har bidratt til at Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO i dag er et av Europas beste forskningsmiljø innen ernæringsforskning. Donasjonen fra Wilhelm Wilhelmsen la grunnlaget for et nytt bakteriologisk institutt. Anders Jahre dannet etter krigen et fond som fortsatt finansierer forskning. Også utenlandske aktører har bidratt. Institutt for teoretisk astrofysikk ble finansiert av Rockefeller Foundation, som også støttet medisinsk og biologisk forskning ved UiO.

Fred Kavli, Trond Mohn, K.G. Jebsen, Stein Erik Hagen og mange andre har båret tradisjonen fra Rockefeller videre. Og i morgen – 5. mars - utdeles for første gang Olav Thons internasjonale pris for fremragende forskning og nasjonale priser for fremragende utdanning.

I dag ønsker vi privat finansiering velkommen som supplement til offentlige finansiering. Donasjoner fra organisasjoner, stiftelser og privatpersoner drar på en effektiv måte i gang forskning og tiltak som allerede er institusjonelt forankret. Det finnes utfordringer ved private donasjoner knyttet til føringer og bindinger, men regelverk og avtaler må kunne utformes slik at dette ikke kommer i veien for enkeltmenneskets visjoner og ambisjoner - til det beste for det norske samfunn.

---------------------

 

Being global in a Nordic frame

tir, 03/03/2015 - 12:54 — Ole Petter Ottersen

I dag samles et femtitalls nordiske rektorer på Universitetet i Oslo for å diskutere nordisk samarbeid innen utdanning og forskning. Møtet er i regi av det Nordiske universitetssamarbeidet (NUS), som jeg for tiden er leder for.  

Norden kommer lett i en blindsone når samarbeid skal diskuteres innen forskning og høyere utdanning.  I Norge pendler vi nå mellom debatter om sammenslåinger på den nasjonale scenen, og debatter om hvordan vi skal bli sterkere integrert og ha større suksess i EU-forskningen. Norden er midt i mellom og glemmes ofte.

Dette er synd, fordi vi har langt igjen før vi har utnyttet mulighetene i det nordiske samarbeidet. Dette samarbeidet blir stadig viktigere, ikke minst fordi verden er i ferd med å bli snudd opp ned. Nordområdene og Arktis er det nye sentrum hvis linsen er de store utfordringene som gjelder oss alle. Klima, bærekraft, urbefolkningenes situasjon, utfordringer ved trafikk og utnyttelse av naturressurser i sårbare områder: Disse er blant de temaene nordiske universiteter og høyskoler har et spesielt ansvar for å belyse gjennom grunnleggende forskning.     

I internasjonalt forskningssamarbeid har vi to veier å gå: Etablere nye samarbeidsakser eller styrke de eksisterende. Velger man det siste, så er det interessant å vite hvilke institusjoner vi publiserer sammen med. Her er tallene kanskje overraskende for mange: Fire av de fem institusjonene UiO har sampublisert mest med i perioden 2009-2013, er nordiske. Universitetet i København troner på toppen av listen – med 849 sampubliseringer blant de totalt 20 000 artiklene som utgikk fra UiO i denne perioden. Så følger universitetene i Uppsala og Lund samt Karolinska Institutet før vi finner Harvard som nummer fem.

Så når vi diskuterer SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) så bør SAK ikke ses bare i et nasjonalt perspektiv, men også i et nordisk. UiO og andre norske universiteter og høyskoler har et utstrakt samarbeid med nordiske institusjoner, og vi har alt å vinne på at dette styrkes. Livsvitenskap, marin forskning og forskning på den nordiske velferdsmodellen er et lite utvalg av temaer der det ligger godt til rette for et tettere samarbeid. Og ikke minst: Innenfor utdanningen i humanistiske fag er det etter mitt syn store muligheter for en enda bedre nordisk arbeidsdeling. I et Europa der humaniora og samfunnsfag er under press må Norden stå fram som disse fagfeltenes bastion.

Vårt eget Strategic Advisory Board (SAB) er opptatt av at det nordiske nivået ikke må uteglemmes.  Being global in a Nordic frame er SABs utfordring til oss. Denne utfordringen skal vi ta. For gevinsten er stor.  

 

Addendum:

Under møtet satte statsråd Torbjørn Røe Isaksen det nordiske samarbeidet inn i en forskningspolitisk sammenheng.  Han oppfordret til økt satsing på det nordiske nivået. Det var uunngåelig at spørsmålet om skolepenger kom opp i diskusjonen. Isaksen nevnte at forslaget om skolepenger for tredjeland ble nedstemt. Og så føyde han til: Forslaget vil ikke bli fremmet på nytt. Gode nyheter for oss som ikke ønsker nye grenser i det internasjonale forsknings- og utdanningslandskapet.