Rektors blogg:

«I Norden finns fler toppuniversitet än i Tyskland eller Frankrike! Relaterar man antalet toppuniversitet till befolkningsmängden framstår Norden till och med som världens främsa universitetsregion. Skulle Kalmarunionen ännu existera skulle Norden ses ett av världens ledande forskningsländer. Genom ett ännu mera fördjupat samarbete mellan de nordiska universiteten bör man även utan en Kalmarunion dra nytta av det faktum att regionen utgör en tyngdpunkt i världens universitetsväsen.»

Dette skrev Thomas Wilhelmsson for ikke så lenge siden. Kalmarunionen – en personalunion mellom de tre kongerikene Danmark, Norge og Sverige – varte ikke så lenge. Men kanskje den burde gjenopplives? Og nå som en forsknings- og undervisningsregion der alle de nordiske land er med? Wilhelmsson - tidligere rektor ved Universitetet i Helsinki – ser vel at dette ikke fortoner seg spesielt realistisk. Men poenget hans kan vi vel alle være enige i: At det ligger mye potensiell gevinst i å styrke det nordiske samarbeidet.

Potensialet er tydelig også for de som ser oss utenfra. Jeg minnes en artikkel i Nature, av David King, som var vitenskapsrådgiver for den britiske regjeringen. Under tittelen The scientific impact of nations skriver han:  “The smaller northern European countries are snapping at the top seven's heels, and would be in this premier division if combined.”  De topp syv er identisk med G7-nasjonene Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada.

Ja, jeg tror vi vil ha mye å vinne på å styrke forsknings- og undervisningssamarbeidet i Norden. Vi ville stå frem som mer synlige og mer attraktive. Våre universiteter ligger spredt, men et tettere samarbeid mellom dem vil kunne kompensere for geografisk distanse. I tillegg er det naturligvis store faglige gevinster ved en bedre samhandling.

Inspirasjonen til denne bloggen kommer mens jeg sitter i NordForsks styremøte i Reykjavik, som representant for Det nordisks universitetssamarbeidet (NUS). Vi sitter her med en ny strategiplan som sier at det skal være en primæroppgave for NordForsk å styrke de nordiske universitetene. Utfordringen er å gjøre dette mest mulig effektivt med de relativt beskjedne midlene som NordForsk har til rådighet. Utfordringen ville bli enklere å håndtere dersom vi fikk en livligere debatt om hvor gevinstene ligger ved nordisk samarbeid.

Nå er det ikke helt stille på denne fronten. I regi av Den svensk-norska samarbetsfonden ble det nylig utgitt en bok med tittelen «Samtaler Norge-Sverige». Blant intervjuene som Björn Lindahl og Terje Svabø gjengir i denne boka er et dobbeltintervju med Göteborg-rektoren Pam Fredman og undertegnede. Og det er blitt mye diskusjon i kjølvannet av Könberg-rapporten som fremhever flere områder der Norden ville profitere på et tettere samarbeid innen helse. Så skal vi heller ikke glemme at vi har gode diskusjoner innenfor det Nordiske universitetssamarbeidet (NUS).   Siste gang var i mars i år da et femtitalls nordiske rektorer møttes på Universitetet i Oslo for å diskutere nordisk samarbeid innen utdanning og forskning.

Debatten viser at vi har langt igjen før vi har utnyttet mulighetene i det nordiske samarbeidet. Dette samarbeidet blir stadig viktigere, ikke minst fordi verden er i ferd med å bli snudd opp ned. Nordområdene og Arktis er det nye sentrum hvis linsen er de store utfordringene som gjelder oss alle. Klima, bærekraft, urbefolkningenes situasjon, utfordringer ved trafikk og utnyttelse av naturressurser i sårbare områder: Disse er blant de temaene nordiske universiteter og høyskoler har et spesielt ansvar for å belyse gjennom grunnleggende forskning.     

Livsvitenskap, marin forskning og forskning på den nordiske velferdsmodellen hører også med til temaene der det ligger godt til rette for et tettere samarbeid. På møtet i Reykjavik i dag diskuterte vi samarbeid om datasikkerhet og registerforskning. Og i tiden som kommer, håper jeg vi kan få belyst mulighetene for en bedre nordisk arbeidsdeling innen humanistiske fag. I et Europa der humaniora og samfunnsfag er under press, må Norden stå fram som disse fagfeltenes bastion.

Det nordiske samarbeidet må ikke få lov til å rives i stykker i gravitasjonskraften fra Brussel og Horisont 2020. Målet må være at det nordiske samarbeidet styrker våre aksjer i Brussel, og at ingen opplever dette samarbeidet som en distraksjon fra de høye ambisjonene vi har satt oss i EU-forskningen. Kunsten er å få Norden til å virke som et springbrett mot EU og verden. Så enkelt, og så vanskelig.

Relevante nettsteder:

http://www.svensknorskafonden.org/verksamhet/aktuellt-24209075

http://hbl.fi/opinion/bakgrunden/2014-01-06/550516/samarbete-kan-bli-sprangbrada

http://www.nordforsk.org/no/om-nordforsk/mandat-og-strategi/strategi

http://www.nature.com/nature/links/040715/040715-2.html

http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A723233&dswid=...