Rektors blogg:

En av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor i dag, er ulikhetene i helse – mellom land og innad i land. Et eksempel: Det er 21 år forskjell i forventet levetid mellom verdens rikeste og fattigste land.  

Den 15. november hadde vi besøk av Bill Gates, med åpen samtale i Gamle Festsal. Et av temaene var hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det overnasjonale nivå. Dette har også vært tema for den internasjonale kommisjonen jeg har ledet (Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health) og som vil lansere sin rapport den 11. februar. Lanseringskonferansen vil bli åpnet av utenriksminister Børge Brende. Mandatet for kommisjonen var å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.

Fremveksten av livsstilssykdommer som diabetes og hjerte/kar-sykdommer, tjener godt som eksempel. Når disse lidelsene øker kraftig også i befolkninger som ikke har nok å spise, kan det ikke forklares gjennom «uheldige livsstilsvalg». Tilgang til næringsrik mat for de mest sårbare påvirkes av urimelige internasjonale jordbruksavtaler, av uregulert og uvettig spekulasjon i matmarkeder, og av de multinasjonale matvaregigantenes målrettede markedsføring av billige, masseproduserte, kaloririke og næringsfattige produkter. For å sikre de svakeste bedre forsyning av næringsrik mat kreves politiske løsninger. Det dreier seg om tiltak som fremmer tilgang til jord, bærekraftig jordbruk, handelsavtaler som fremmer matsikkerhet, og politikk som ivaretar miljøhensyn. Slike politiske løsninger krever sektorovergripende samhandling på globalt nivå (se også "Mer enn vaksine", DN 6. desember). Norge bør være pådriver for å etablere en arena der beslutningstakere på tvers av sektorer kan drøfte hvordan globale styremekanismer kan reformeres for bedre å ivareta helse.

Samtidig kan vi utnytte nye teknologier for å bygge gode offentlige og helhetlige helsetjenester. Forskere ved UiOs Institutt for informatikk har utviklet informasjonssystemer som gjør det mulig å forbedre helsetiltakene i utviklingsland. Disse systemene er basert på bruk av mobiltelefoner. Systemene er nå tatt i bruk i over 40 land og er blitt standarden i Verdens helseorganisasjon.

I går var jeg på åpningen av et nytt NORHED-prosjekt i Myanmar. Dette prosjektet har som et viktig mål å bidra til utviklingen av bærekraftige helsetjenester i dette landet. Og det ovenfor nevnte helseinformasjonssystemet står sentralt.

Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet.