Rektors blogg:

En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Forrige uke var preget av debatter om utdanning langs hele linjen fra barnehager til høyskoler og universitet. Takk til NHO som satte det hele i gang ved å rette sin årskonferanse mot «Læringslivet». NHO klarte nok en gang å bringe en viktig sak ettertrykkelig inn i den offentlige samtalen. Vel blåst, NHO!

Er det noe som virkelig står igjen etter årskonferansen, så må det være betydningen av å starte tidlig. Tidlig innsats er viktig for å sikre at barn utvikler grunnleggende ferdigheter. De som blir hengende etter som barn, vil bli hengende enda mer etter senere i livet. Forskjeller forstørres med alder. Flere av foredragene på NHO-konferansen refererte til forskning som støtter denne oppfatningen.  Det som skjer i barnehagene er viktigere enn man skulle tro.

I den andre enden av «Læringslivet» fikk vi høre om hvor viktig det er med læring på arbeidsplassen.

Men hva så med den delen av læringslivet som finner sted ved våre universiteter og høyskoler?  NHO har mange meninger om høyere utdanning og nøler ikke med å fronte dem. Før jul lanserte de et forslag om en ny finansieringsmodell for universitetene – en modell som skulle gi mer av den forskningen som næringslivet har behov for. Og i forbindelse med årskonferansen får vi høre at det er et misforhold mellom de utdanningsløpene universiteter og høyskoler leverer, og det som er næringslivets behov.

Det er i denne diskusjonen alle ville ha tjent på at NHO så helhetsbildet. At NHO tok i betraktning universitetenes og høyskolenes samlede samfunnsoppdrag. En diskusjon tar av i feil retning dersom den baseres på at høyere utdanning kun skal dekke næringslivets kortsiktige behov for arbeidskraft. Nei, NHO: Her gjelder det å se videre enn som så. En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Selvsagt er vi enige om at det er et underskudd på utdannede teknologer, ingeniører, naturvitere og lærere. Og at det er for få som søker utdanning i enkelte språkfag, slik som tysk.  Universiteter og høyskoler er på banen for å styrke rekrutteringen til disse fagene. Gjennom et godt samarbeid med myndighetene, skolene og arbeidsliv – ja, også med NHO – er jeg viss på at denne ubalansen vil bli rettet opp. Særlig dersom ungdommen velger utdanningsløp både med hode og hjerte. 

Nøkkelordet i debatten er ordet «behov».  Universitetene skal ikke bare rettes inn mot  dagens behov. Universitetene skal tenke utover dagens behov. Dette er faktisk en av de viktigste oppgavene for et universitet. De gjennombruddene som skaper nytt næringsliv, kommer ikke på bestilling. De kommer som en direkte følge av den akademiske friheten og den kreativiteten som et universitet skal nære og forsvare. 

Det er denne dualismen som på et universitet skal inspirere og motivere.  Vi skal være lydhøre overfor dagens behov – men vi skal også heve oss over disse og tenke nytt – helt nytt.

Ordet behov kan også lett og feilaktig reduseres til et behov for bransjespesifikk kunnskap. Våre arbeidsgiverundersøkelser viser at det er ikke slik kunnskap næringslivet først og fremst etterspør fra våre kandidater. Det som verdsettes og etterspørres, er våre kandidaters evne til å arbeide selvstendig, å tenke kritisk på tvers av fagfelt, å mestre kompleksitet, å erverve og anvende ny kunnskap, å formidle og kommunisere.  Ja, vi kommer tilbake til de grunnleggende ferdighetene som står sentralt i hele utdanningsløpet. For er det ikke disse ferdighetene som er selve forutsetningen for at norske arbeidstakere lærer så mye som de gjør på sin arbeidsplass?

Verden utvikler seg så raskt at den faktakunnskapen som våre kandidater tar med seg, fort blir utdatert.  Det våre kandidater må ha, er solid disiplinforståelse og evne til raskt å ta ny kunnskap i bruk.

Og, kjære NHO, slutt med å snakke ned humaniora og samfunnsfag. Disse fagene utgjør en viktig del av samfunnets – og næringslivets – sikkerhetsnett. Disse fagene utdanner lærere og de som skal bekle viktige stillinger i lokal og sentral forvaltning. Den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene har en egenverdi, men er også helt avgjørende for å holde det europeiske og globale markedet sammen – det markedet vårt eget næringsliv er helt avhengig av.  Når vi skal inngå nye avtaler med norske bedrifter ser vi at disse i økende grad etterspør kompetanse fra samfunnsvitenskapene og humaniora. Et samfunn som kun tenker profitt, har intet sikkerhetsnett tilbake. 

I debatten med NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegård i P2 (fra 17:05) sist fredag kom jeg til å tenke på den diskusjonen som fant sted for over 200 år siden – i forkant av etableringen av Norges første universitet. Mange ville at den nye institusjonen skulle være tett koblet til det praktiske og til datidens næringsliv – skog og bergverk. Men inspirert av Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne fikk vi et «fullstændigt universitet». En institusjon med begrenset fagfelt kunne ikke godtas. Gjemt i selve tittelen på Wergelands skrift ligger det som fremdeles anerkjennes som et universitets samfunnsoppdrag. For Mnemosyne var jo de ni musers mor. Intet mindre.