Master samfunnsfagdidaktikk

Studieperiode 2008-2009

Pensumlistene redigeres av biblioteket. Spørsmål rettes til faglig ansvarlig.
NB! Forbehold om mindre endringer. Sist oppdatert 03.03.2009

[EDU 3101] [EDU 3102][EDU 3040] [EDU 3041] [EDU3042] [EDU 3051] [EDU 3052] EDU 3053] [EDU 3061]

EDU 3101 - Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie

PENSUM HAUSTEN 2008

Enebakk, Vidar (2002). Science wars og De to kulturer. I Meyer, Siri og  Myklebust, Sissel (red.) Kunnskapsmakt s. 73-98. Oslo, Gyldendal akademisk.

Kjørup, Søren (1996). Menneskevidenskaberne : Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg. Roskilde Universitetsforlag.
(s. 13-174 og 215-378).

Shapin, Steven (1999). Den vitenskapelige revolusjonen. Oslo. Spartacus.
(s. 9-167 og 219-224).

Skjervheim, Hans (1996). Deltakar og tilskodar. I Skjervheim, Hans Deltakar og tilskodar og andre essays s. 71-87. Oslo, Aschehoug.

I tillegg skal ein lese minst eitt av dei følgjande kapitla som pensum, alle henta frå:
Ongstad, Sigmund (2006). Fag og didaktikk i lærerutdanning : Kunnskap i grenseland. Oslo. Universitetsforlaget.

Sjøberg, Svein ”Naturfag i skole og samfunn: En tverrfaglig historie” (kapittel 2).

Simensen, Aud Marit ”Engelskdidaktikk – status og fremtidsperspektiver” (kapittel 7).

Nielsen, May-Brith Ohman ”Historiedidaktikk, et allestedsnærværende tema for allestedsnærværende mennesker” (kapittel 6).

EDU 3102

Johannessen, Asbjørn, Tufte, Per Arne og Kristoffersen, Line (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo, Abstrakt forlag.

Ringdal, Kristen (2007). Enhet og mangfold : Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen, Fagbokforlaget.
Kap. 11; Eksperimenter, forsøk, intervensjoner (ca 20 s).

Thagaard, Tove (2009). Systematikk og innlevelse. Bergen, Fagbokforlaget.

NESH; Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi
(40 s)
Tilgjengelig fra:
http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer/NESHretningslinjer/06

Carson, Nina (2007). Erfaringer og refleksjoner ved bruk av gruppeintervju i kvalitativ. Norsk pedagogisk tidsskrift vol. 91, nr 3, 220-231.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=3344097

Ryghaug, Marianne (2002). Å bringe tekster i tale - mulige metodiske innfallsvinkler til. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift vol. 18, nr 4, 303-327.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=923044

Sivesind, Kirsten (2002). Didaktikk og klasseromsforskning - av samme slag? Nordisk pedagogik nr 4, 244-250.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/content?marketplaceId=2000&languageId=1&contentItemId=648102

EDU 3040 - Demokrati, deltakelse og medborgerskap

Børhaug, Kjetil (2004). Ein skule for demokratiet. Norsk pedagogisk tidsskrift vol. 88, nr 2/3, s. 205-219.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/servlets/dispatcher?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=957460

Børhaug, Kjetil (2007). Oppseding til demokrat i: Ein studie av politisk oppseding i norsk skule. Bergen, Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet.
(s. 99-127).
Tilgjengelig fra:
https://bora.uib.no/bitstream/1956/2601/1/Dr.Avh._Kjetil_Borhaug.pdf

Christensen, Tom og Lægreid, Per (2001). New Public Managment i norsk statsforvaltning. I Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.) Den fragmenterte staten : Reformer, makt og styring s. 67-95. Oslo, Gyldendal akademisk.

Christensen, Tom, Lægreid, Per og Zuna, Robert (2001). Profesjonsmangfold, statsmodeller og beslutningsatferd. I Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.) Den fragmenterte staten : Reformer, makt og styring s. 96-124. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dahl, Robert A. (2000). On democracy. New Haven, Yale University Press.
224 s.
Finnes også som:
Dahl, Robert A. (2000). Om demokrati. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.

Grønlie, Tore (2001). Varige spenninger i styrings- og forvaltningspolitikken. I Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.) Den fragmenterte staten : Reformer, makt og styring s. 39-66. Oslo, Gyldendal akademisk.

Held, David (2006). Models of democracy. 3rd ed. Cambridge. Polity.
315 s.

Lie, Einar (2001). Langsiktighet eller styringsvikt i den økonomiske politikken? I Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.) Den fragmenterte staten : Reformer, makt og styring s. 190-216. Oslo, Gyldendal akademisk.

Martinussen, Willy (2003). Demokrati og sosial ulikhet : Politisk deltakelse i Norge i etterkrigstida. Sosiologisk tidsskrift 11(3), 223-247, 333.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=905778

Mikkelsen, Rolf et al. (2001). Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.-klassinger i Norge og 27 andre land Civic Education Study Norge 2001. Oslo, Institutt for lrerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.
271 s.
Tilgjengelig fra:
http://www.ils.uio.no/forskning/avsluttede-prosjekter/civic/rapporter/AD0101ma.pdf

Nordby, Trond (2007) Foran Grunnlovens 200-årsjubileum. I Overrein, Per Rapport Hegraseminaret 07 s. 5-9. Trondheim, HiST-ALT. 

Nordby, Trond (2004). I politikkens sentrum : Variasjoner i Stortingets makt 1814-2004. 2. rev. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
(s. 159-265).

Nordby, Trond (1999). Samvirket mellom organisasjoner og stat : Norge: et posisjonspapir for Makt- og demokratiutredningen. Oslo. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003.
Tilgjengelig fra:
http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp1999/rapport4.html

Nordby, Trond (2006). Unionsoppløsningen i 1905 og overgangen til parlamentarisme. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22(1), 3-21, 113.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=1909738

Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (2001). En fragmentert stat? I Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.) Den fragmenterte staten : Reformer, makt og styring s. 9-36. Oslo, Gyldendal akademisk.

Følgjande artiklar frå:
Ahonen, Sirkka (red.) (2004). Hvor går historiedidaktikken?: Historiedidaktikk i Norden 8. Trondheim. Institutt for historie og klassiske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Nielsen, Vagn Oluf: Fra en kustodes erindringer, s. 9-14.

Stugu, Ola Svein, Historiedidaktikkens dilemmaer, s. 15-23.

Zander, Ulf: Katastrofernas historiekultur, s. 27- 46.

Jensen, Bernard Eric, Den fortsatt kamp om det historiedidaktiske historiebegreb, s. 47-62.

Ahonen, Sirkka: Historiekultur i förändring – på gatan och i skolan, s. 63-72

Löfström, Jan: Att som antropolog begrunda historiediaktik, s. 89-100.

Lund, Erik, Historiebevissthed og historisk tenking som operative begreper, s. 101-116.

Poulsen, Marianne Vega: Erindringen, det erindrede og de erindrede, s. 119-130.

Nordgren, Kenneth: 11. september og historiemedvetandet, s. 143-158.

Knutsen, Ketil: Å utvikle historiebevissthet i museer, s. 171-177.

Ohman Nielsen, May-Brith: Historiebevissthet og erindringsspor, s. 211-228.

Bitsch, Aase Haubro, Historiefaglighed som kommunikativ skabelsesprocess, s. 229-242.

Eikeland, Halvdan (2000). Historiedidaktikk som vitenskapsdisiplin : Et bidrag til innholdsbestemmelse og operasjonalisering av begrepet. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold.
Tilgjengelig fra:
http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2000-06/

Følgjande artiklar frå Historisk Tidskrift (svensk), nr. 2/2002 (tilgjengeleg elektronisk):
http://www.historisktidskrift.se/documents/Historisk-Tidskrift-fulltext-2002-2.pdf

Aronsson, Peter: Historiekultur, politik och historievetenskap i Norden, s. 189-208.
Ohman Nielsen, May-Brith: Historiens røst, s. 221-242.
Trenter, Cecilia: I mötet med minnet – historiekulturer i Skandinavien, s. 289-307.
Til saman 515 sider.

I tillegg må studentane ha kjennskap til innhaldet i følgjande læreplanar:

Kunnskapsløftet:
Læreplan i historie - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=166874

Læreplan i samfunnsfag for grunnskulen:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=125640

Læreplan i historie og filosofi – programfag:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=177930

EDU 3052 - Makt i Norge

Engelstad, Fredrik (2005). Hva er makt. Oslo. Universitetsforlaget.
s. 7 - 144 (137 s.)

Gulbrandsen, Trygve, Engelstad, Fredrik, Klausen, Trond Beldo, Skjeie, HegeTeigen, Mari og Østerud, Øyvind (2002). Norske makteliter. Oslo. Gyldendal akademisk.
s. 11-282 (271 s.)

Weber, Max (2000). Makt og byråkrati : Essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Oslo. Gyldendal.
s. 1-157 (157 s.)

Til sammen 565 s.

EDU 3053 – Samfunnsfagenes fag- og skolehistorie

Aase, Laila (2005). Skolefagenes ulike formål - danning og nytte. I Børhaug, Kjetil, Fenner, Anne-Brit og Aase, Laila (red) Fagenes begrunnelser : Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv s. 15-28. Bergen, Fagbokforlaget. 
(14 s.)

Elstad, Eyvind (2005). Økonomi som danningsfag. I Børhaug, Kjetil, Fenner, Anne-Brit og Aase, Laila (red.). Fagenes begrunnelser : Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv s. 185-196. Bergen, Fagbokforlaget. 
(12 s.)

Engelstad, Fredrik, Grenness, Carl Erik, Kalleberg, Ragnvald og Malnes, Raino (2005). Introduksjon til samfunnsfag : Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
s. 15-123 (108 s.).

Halberg, Paul Tage (2004). "...fælles barneskole for alle - en stor forsvarstanke" : Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920. Historisk tidsskrift vol. 83, nr 1, s. 1-55.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/servlets/dispatcher?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=1167314
(55 s.)

Hansen, Lars Ivar og Niemi, Einar (2001). Samisk forskning ved et tidsskifte : Jens Andreas Friis og lappologien - vitenskap og politikk. I Seglen, Eli (red.)  Vitenskap, teknologi og samfunn s. 350-377. Oslo, Cappelen akademisk forlag.
(28 s.)

Kjeldstadli, Knut (1999). Fortida er ikke hva den en gang var : En innføring i historiefaget. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
s. 57-68 (11 s.)

Kjeldstadli, Knut (1999). Biologiens tid : Randbemerkninger om viten og venstrestat. I  Rudeng, Erik (red.) Kunnskapsregimer : Debatten om De nasjonale strateger s. 145-151. Oslo, Pax.
(6 s.)

Kyllingstad, Jon Røyne (2004). Kortskaller og langskaller : Fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket. Oslo, Scandinavian Academic Press.
s.9-41, 74-91 og 112-159 (97 s.)

Lorentzen, Svein (2005). Fra nasjonal oppdragelse til kildekritikk : Danningsdimensjoner og arbeidsmåter i skolefaget historie. I Børhaug, Kjetil, Fenner, Anne-Brit og Aase, Laila (2005). Fagenes begrunnelser : Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv s. 157-170. Bergen, Fagbokforlaget. 
(14 s.)

Nordenstam, Tore (2001). Humanioras inntog i vitenskapens verden. I Seglen, Eli (red.)  Vitenskap, teknologi og samfunn s. 42-73. Oslo, Cappelen akademisk forlag.
(31 s.)

Seim, Arnfinn (2005). Geografi - verda sitt emne : Globale utfordringar og lokale svar . I Børhaug, Kjetil, Fenner, Anne-Brit og Aase, Laila (2005). Fagenes begrunnelser : Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv s. 197-210. Bergen, Fagbokforlaget. 
(14 s.)

Slagstad, Rune (1998). De nasjonale strateger. Oslo, Pax.
s. 93-133 (41 s.)

Solli, Susanna M. (2001). Samfunnsvitenskapenes historie og vitenskapsteori. I Seglen, Eli (red.)  Vitenskap, teknologi og samfunn s. 74-95. Oslo, Cappelen akademisk forlag.
(21 s.)

Stugu, Ola Svein (2000). Frå undervisningslære til teori om historiemedvit og historiekultur : Nokre nyare utviklingslinjer i historiedidaktikken. Trondheim, Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
(17 s.)

Telhaug, Alfred Oftedal og Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger : Fra statspietisme til nyliberalisme. Oslo, Abstrakt forlag.
s. 11-35 og 429-444 (40 s.)

Mønsterplan for grunnskolen (1974). Oslo, Aschehoug.
s. 169-214.

Mønsterplan for grunnskolen : M87 (1987). Oslo, Aschehoug.
s. 212-251.

Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo, Nasjonalt læremiddelsenter.
s. 173-188.
Tilgjengelig fra: 
http://www.udir.no/L97/L97/index.html

Kunnskapsløftet – læreplan i samfunnsfag
Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=125640

 EDU 3041 - Identitet og politikk

Aaagedal, Olaf og Brottveit, Ånund (2006). Kunsten å jubilere : Dyrekjøpte erfaringar frå unionsjubileet Nytt norsk tidsskrift vol. 23,nr 2, 118-134.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=2149131
eller:
http://www.hundrearsmarkeringen.no/pdf/v.13.1.Jubilere.pdf

Brottveit, Ånund og Aagedal, Olaf (2005). "Kampen om fortida. Unionsjubileet som nasjonal identitetspolitikk". Sosiologi i dag vol. 35, nr 3, 79-106.
Tilgjengelig fra:
http://www.novus.no/pdf/BrottveitAagedal.pdf

Bryan, Dominic (2000). Orange parades : The politics of ritual, tradition and control. London, Pluto Press.

Fahey, Tony, Hayes, Bernadette C. og Sinnott, Richard (2005). Conflict and consensus : A study of values and attitudes in the republic of Ireland and northern Ireland. Dublin, Institute of Public Administration.

Ruane, Joseph og Todd, Jennifer. A changed Irish nationalism? The significance of the Belfast Agreement of 1998.
Tilgjengelig fra:
http://www.ucd.ie/spire/text%20files/todd-achangedirishnationalism.pdf 

Schöpflin, George (2000). Nations identity power : The new politics of Europe. London, Hurst.

Skirbekk, Sigurd (2007). For velferdsstat og mot nasjonalstat – en selvmotsigende kombinasjon? Minervas Kvartalskrift nr 1.
Tilgjengelig fra:
http://folk.uio.no/sigurds/nasjonalisme/For_velferd_og_mot_nasjonalitet.pdf


EDU 3061 - POLITIKK OG RELIGION – SIONISME OG ISLAMISME

Lybarger, Loren D. (2007). Identity and religion in palestine : The struggle between islamism and secularism in the occupied territories. Princeton, N.J., Princeton University Press.

Shahak, Israel (2008). Jewish history, jewish religion : The weight of three thousand years. London, Pluto Press.

Shahak, Israel og Mezvinsky, Norton (2004). Jewish fundamentalism in Israel. London, Pluto Press.

EDU 3042 - Nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse

Hernes, Gudmund (1977). Modellenes maskerade. Historisk tidsskrift vol. 56, nr 1, s. 80-90.

Heywood, Andrew (2000). Key concepts in politics. Basingstoke, Macmillan.

Nordby, Trond (2008). Jakten på den uavhengige variabel. Sosiologisk årbok vol. 13, 100-114.

Rokkan, Stein (1975). Sentrum og periferi, økonomi og kultur : Modeller og data i kliometrisk sosiologi. I Periferi og sentrum i historien : Foredrag ved Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære på Røros 16.-20. juni 1974 s. 129-155. (Studier i historisk metode ; 10). Oslo, Universitetsforlaget.

Seip, Jens Arup (1975). Modellenes tyranni. Periferi og sentrum i historien. I Periferi og sentrum i historien : Foredrag ved Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære på Røros 16.-20. juni 1974 s. 101-123. (Studier i historisk metode ; 10). Oslo, Universitetsforlaget.

Seip, Jens Arup (1976). Studiet av makt. Historisk tidsskrift vol. 55, nr 4, s. 405-432.

Solhaug, Trond (2006). Strategisk læring i samfunnsfag. I  Elstad, Eyvind og Turmo, Are (red.) Læringsstrategier : Søkelys på lærernes praksis s. 227-242. Oslo, Universitetsforlaget.
Tilgjengelig fra:
http://sfd.uio.no/artikkel/docs/BokkapILS2005self-eff.pdf

Vygotskij, Lev Semenovic (2001). Utviklingen av vitenskapelige begreper i barndommen : Forsøk på å utvikle en arbeidshypotese. I Tenkning og tale s. 135-183. Oslo, Gyldendal akademisk.