Haakon Bratsberg

Haakon Bratsberg er seniorrådgiver i Telenor FoU (Forskning og Utvikling) og jobber for tiden med ny teknologi og regulering av den, og hva det betyr for aktørene strategisk. Bratsberg er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og MBA fra Norges Handelshøyskole.

Av Ronny Furevik, 24. mars 2004

Publikumsaktivitet

Kan du fortelle litt om den nye telelovgivningen og hvordan den kan tenkes å påvirke tilbudet til publikum?

I juli i år tråde den nye kommunikasjonsloven i kraft, og den baserer seg på en gjennomgang av hele EU-regelverket på området. Dette regelverket inneholder 5 direktiver og ble vedtatt i forfjor. Reguleringen omfatter alle typer nettinfrastrukturer, også kringkastingsnett. Så den inneholder nye regler på kringkastingssiden, blant annet om tilgangen til programmeringsgrensesnittet i set-up-boksene, om elektroniske programguider, og om tilgang til tilgangskontrollsystemer. Reguleringen er ment å hindre at det skal bli en innelåsning på funksjonene i set-up-boksene. Så på den måten er jo målsetningen å legge til rette for tjenestemangfold og lavere priser for sluttbrukerne. Men ting er knapt trådt i kraft enda, og når det gjelder implementeringen av reglene så er de fleste land etter skjema, deriblant Frankrike.

Interaktivitet

Hva legger du i ordet interaktivitet?

Ordet “interaktivitet” er et flytende begrep. Er det interaktivitet hvis folk bytter kanal hvis de ikke vil se på det? Det er det nok ikke, det er nok mer i retning av at det skjer endringer i den mediestrømmen som går ut. Men jeg har ingen klar definisjon på ordet. Det vi har gjort som er litt morsomt er at vi har sett på den NOU’en som kom i 1999 [NOU 1999:26], Konvergensutredningen, og de antagelser om utviklingen som ligger til grunn i den. Hvis en leser denne om igjen fire år senere er det interessant å se hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd. Interaktiv TV har jo kommet i mye større grad, med blant annet tekstmeldinger og chat. Det var ikke omtalt i den meldingen. Jeg ville aldri trodd at brukerne var villige til å betale 10 kroner per melding som ble sendt til disse programmene. En annen ting som er nytt er jo alle de “Radio-på-TV”-programmene, som egentlig NRKs Svisj-program i bunn og grunn er. I et annet NRK-program, Pokerfjes, kunne de som hadde digitalt abonnement få opp en egen meny og være med å spille via TV-skjermen. Nattønsket et jo også blitt meget populært. Først det var jo interaktivt gjennom muligheten til å ringe og skrive inn. Deretter tok de i bruk e-mail og SMS, og nå sendes programmet også på TV-flata, med muligheten til å sende inn bilder og få disse vist på skjermen. Så bruken av mobilen som returkanal for TV-tjenester er en klar greie som har skjedd. En annen trend vi har sett er at programmene er blitt det vi kan kalle “pludreprogrammer”, som er egnet for tilbakemeldinger og endringer av innholdet underveis.

Var dette noe de forutså i NOU’en fra 1999?

Nei, bruken av mobilen som returkanal berørte de ikke i det hele tatt. Diskusjonen dreide seg mer om TV med interaktive funksjoner. En fordel med mobilen som returkanal er at flere brukere kan være interaktive på samme tid, i stedet for at alle må delta på samme skjermdialogen. Så muligens er ikke TV-formatet egnet til å kjøre forum med mange brukere på samme tid?

Fremtidsutsikter

Hvilken fremtid ser du for mobilen og dens funksjoner?

WAP og mobilt Internett ble jo ansett som en flopp når det kom i 1999, men nå er det jo mange kunder som bruker disse tjenestene. En vanlig telefon på markedet i dag har Java-støtte og GPRS, som er et pakkeswitchet nett slik at man slipper å være oppkoblet hele tiden. Java betyr at telefonen kan kjøre enkle programmer som for eksempel spill. Nyere telefoner kommer også med ferdig installerte programmer, slik at du slipper å bruke WAP-grensesnitt. Telefonen har en liten Java-applikasjon installert som gjør at den kan hente nyheter direkte. Et annet konsept er RSS [Real Simple Syndication]. Dette er et standard syndikaliseringsformat. Det er enkelt å tagge det formatet, slik at du blant annet kan lage nyhetstickere som andre folk kan ha på sin webside. Disse kan du igjen ha egne lesere for som du også kan få til mobilen. Så bruken av datatjenester til mobil har økt. Etter det jeg husker så har bruken av datatjenester gått opp mye etter at brukerne på en enkel måte kan få satt opp telefonen automatisk ved å sende en tekstmelding til nettoperatøren. Denne utviklingen akselererte i fjoråret. I 2003 var det en stor kampanje fra både Netcom og Telenor for å få sine kunder til å bruke MMS. For å bruke MMS må du sette opp en GPRS-forbindelse, og da er en jo i gang med WAP også. Bruken av MMS øker, og også andre datatjenester.

Hva tror du om mulighetene som ligger i det nye tredje generasjons mobilnettverket?

Det er det fryktelig vanskelig å si noe om. Når de første WAP-telefonene kom i 1999 floppet de jo. I Sverige har nå mobiloperatøren Tre åpnet sine tredje generasjons nett. Men utenom videotelefoni er tjenestene de tilbyr relativt like de vi har i dag. Jeg tror mer at en vil merke en gradvis bedring av kapasiteten, snarere enn et stort sprang. Man trenger å utvikle tjenester som brukerne har betalingsvillighet for, det hjelper ikke bare å ha en masse teknologi.

Betaling for de nye mobile tjenestene har jo vært gjenstand for diskusjon. Hvordan tror du disse vil arte seg?

Det som er problemet er å finne betalingsløsninger som fungerer på tvers av operatører, uavhengig av hvilket nett du er i. Det er lett for at det ikke blir tilstrekkelig med brukere. Hvis en operatør har 40 prosent markedsandel, og 10 prosent av brukerne tar i bruk en betalingsløsning, utgjør dette bare 4 prosent av det totale markedet. Og da blir jo det en utfordring å få dette til å fungere over ulike nett, og dette er en kompleks samarbeids- og konkurranserelasjon. I tilegg skal en jo samarbeide på tvers av bransjer, for eksempel banker, for å få til en slik betalingsløsning.

Tror du brukere vil bruke en nedlastingstjeneste for levende bilder og musikk til telefonen?

Nei. Jeg tror kanskje at folk laster det ned på andre nett der trafikken ikke er så dyr, for eksempel soner i hjemmet. Det blir jo også jobbet med det som kalles PAN, Personal Area Network, slik at når våre ulike dingser er nært hverandre lager de et nettverk. Altså en form for spontane nett, der dingsene selv lager nettene. Innenfor dette feltet skjer det ganske mye spennende. For eksempel innenfor området “peer-to-peer”, der dingsene vil kunne utveksle filer selv bare de er nært nok. Bare de har strøm nok vil nok dette fungere, men batterikapasitet er fremdeles et stort problem. Nyere PDA-mobiler må jo lades hvert døgn, og da får du jo et ganske nevrotisk forhold til laderen din. Du må jo alltid ha laderen med deg, mens med gamle “dumme” mobiler kan du jo gå i flere dager. […] Litt tilbake til det med UMTS. For at UMTS skal slå igjennom må det jo være både terminaler der, nettet må være der, og så trenger man noen nye tjenester som gjør at en vil bruke de nye terminalene og det nye nettet i forhold til det gamle. Og det er det jo spørsmål om hva folk er interessert i, og kanskje disse behovene er dekket allerede. Derfor tror jeg det er en ganske langsom utvikling på det, via 2.5 generasjons terminalene som er ute nå. En er jo også avhengige av hvilke plattformer de kommer på, og det blir jo gjerne definert i andre markeder enn norske. Hvilke muligheter terminalene har, og om de er generelt programmerbare, er eksempel på sentrale spørsmål. […] En ting er jo at brukerne må venne seg til å bruke tjenestene, en annen ting er jo å vite hva de vil ha. Det er også viktig å utvikle tjenester som kan ha bærekraftige forretningsmodeller. Hvis en ser på en nettavis nå så vil jeg si at den har endret karakter de siste årene. Et eksempel er Aftenposten Aftennummeret. Her fungerer nettutgaven som en teaser på Aftennummeret. Hvis du for eksempel leser den i lunsjen, blir den som en forsmak på Aftennummeret. I begynnelsen var jo papir- og nettutgaven identiske, men nå er det mer som at de understøtter papirutgaven. Dette er det en kan kalle “oppmerksomhetsstrømmer”, der en i løpet av dagen får del nyheter som er ment å styre deg inn på andre utgaver og sendinger. Det blir som en løsning på gratiskulturproblemet. En får riktignok ikke betalt for nettinnholdet, men da bruker en det til å styre innholdet på en sånn måte at en får styrt oppmerksomheten mot de ulike betalingsformatene. Det blir en jevn strøm av innholdskonsum som du gjør på tvers av disse formatene. Det blir en avansert form for tekstreklame for egne programmer som er vanskelig å sette grenser for.