Therese Fjellgård

Therese Fjellgård jobber som programleder og moderator i Mess-TV på TVNorge. Fjellgård er utdannet lærer og har tidligere vært deltaker i Big Brother.

Av Alexander F. Eidsæter, 23. mars 2004

Forberedelsene og gjennomføringen av Mess-TV-sendinger

Jeg tenkte vi kunne begynne med å snakke litt om hvordan dere forbereder og avvikler en sending. Hva gjør du for eksempel for å forberede deg rett før et program hvis du er programleder?

Da forbereder vi gjerne inn- og uttider for reklame. Så prøver programlederne å finne tonen seg i mellom før programmet begynner, særlig hvis man ikke har jobbet så mye sammen før. Når vi er ferdig med det kan man ta seg en røyk hvis man røyker. Vi tar en kopp kaffe og en lydsjekk, og så sitter jentene og sminker seg. Det er vel det vi gjør. Vi møtes en time før sendinga begynner, så hvis sendinga begynner tre på natta så møtes vi to. Da er tema som regel planlagt på forhånd. Hva som skal være tema bestemmer vi i stor grad selv, men vi kan få hjelp av redaksjonen hvis vi vil det. Hvordan man gjør det er veldig opp til hver enkelt. Jeg pleier alltid å ha planlagt fem til seks sendinger framover. Om vi er en eller to programledere kommer litt an på hvor drevne de er. Vi setter ikke en som er helt ny til å jobbe alene, mens vi som har vært her litt lenger kan jobbe alene noen ganger.

Vi er som regel to programledere om natta og to om dagen, og så er det en moderator. I studio er det bare oss, ingen sminke, ingen kameramann, ingenting. Det er moderatoren som har ansvaret for det meste. Han er på en måte coachen hele tiden under sendinga. Han har litt mer kontroll, fordi det er han som får inn all trafikken, så han kan coache programlederne, for eksempel: “Dette funker dritbra”. Så moderatoren må kunne ta litt ansvar, ta reklame og så videre. Går noe galt er det på en måte moderatoren som har ansvar for det. Når jeg er moderator har jeg kontakt med produsenten på Messenger fortløpende gjennom hele sendinga. Men jeg trenger det som regel ikke, det er bare hvis det er noe ekstra. Jeg har ganske god oversikt over hvordan ting skal være. Hvis vi skal ha inn gjester kan det være jeg spørre ham om akkurat når de skal inn, om de er forsinket eller noe sånt. Eller hvis jeg er usikker så kan jeg spørre, eller han kan gi en beskjed. Så vi har den kontakten der. Jeg synes det er veldig greit å ha den kontakten, men det er ikke sånn at han leder sendinga på noen måte. Men det kan jo være mye som oppstår når man kjører direkte.

Kunne du tenke deg å ha fastere kjøreplaner eller fastere opplegg for sendingene?

Ja, men det er ikke noe poeng, fordi det kommer så an på seerne. Man kan ha hovedpunkter, det kan være greit å si at “mellom åtte og ti så snakker vi litt om avisene, vi har en konkurranse på chatten og klokka ti kommer den første gjesten”. Det nytter ikke å si at akkurat de og de fem minuttene skal jeg si det og det. Det er helt umulig for du vet aldri hvordan seerne vil gi tilbakemelding.

Hvor mye annet enn tema er det som er planlagt før sending? Har dere for eksempel noen som skriver replikker?

Nei, nei! På en måte kan man si at å jobbe som programleder i Mess-TV er mer krevende enn det for eksempel er for Dorthe Skappel å sitte og lese opp et ferdig innpugga manus, fordi du må klare å holde samtalen i gang samtidig som du må virke naturlig foran kamera. Du må være rask i replikken og samtidig se i kamera og følge med på meldingene på chatten. Samtidig skal du forholde deg til personen som sitter ved siden av deg, og når den sier noe så skal du virke interessert. Så det er veldig mye hele tiden, og det er mange timer. Vi kan ha opp til ni timer sending, men det kommer nye programledere på morgenen, mellom syv og åtte. Det er mange timer med direktesendt TV, så det er klart at vi må planlegge ganske godt på forhånd hva vi skal snakke om.

Samtidig er det ikke detaljplanlagt?

Nei, men for å si det sånn: Sendingene blir veldig fort styrt i en retning av seerne også. For eksempel er det er det helt umulig å snakke om noen ting nå, for nå er alle opphengt i Idol og dette som skjedde med Sandra. Uansett hva vi planlegger så klarer seerne å vri det over på Idol, og får programlederne til å komme med en eller annen kommentar til det de har skrevet. Og så fyrer vi på en måte opp under ilden, og så er det i gang. Og da er det bare Idol resten av natta. Vi kan godt forsøke å styre chatten vekk fra Idol, men vi skjønner jo at det er noe seerne er opptatt av og da er det på en måte greit. Idol er veldig ufarlig å snakke om. Vi er jo der for seerne, og hvis de heller vil snakke om Idol så er det greit for oss. Det er veldig morsomt å snakke om Idol fordi det er veldig lett å ha en mening om det. Alle har sine favoritter. Man kan sende inn hvem som er yndling og hvem man hater og hva de likte ved personen som gikk ut forrige fredag. Det stopper på en måte ikke, så det er et veldig greit tema.

Er det noe dere ikke synes er gode tema?

Med mindre det er veldig tight lagt opp til det, at det er veldig godt planlagt på forhånd med god research og kanskje gjester, så snakker vi ikke om rusproblematikk og dette med innvandrere og asylpolitikk, ikke abort og ikke selvmord. Vi holder oss unna det man bør kunne litt om. De typiske tabutinga holder vi oss unna. Vi kan snakke om det, men da er det gjerne på dagtid og da er det de som har litt reporterbakgrunn som gjør det.

Kommuniserer dere som er i studio på noen måter som vi ikke ser på TV?

Moderatoren kan gi diverse tegn til programlederen, for eksempel hvis de beveger seg inn på tema som de ikke burde, så drar jeg handa over halsen. Eller jeg kan sveive handa rundt hvis det går bra: “Fortsett, dette er veldig bra, du er inne på noe bra nå”. Og så er det nedtelling: Knipsing, gi beskjed om hvor mange minutter det er igjen til pause og så videre. I pausene kan vi for eksempel si: “Nå er det på tide med en konkurranse på chatten” eller “dette funker kjempebra, vi får mye bra respons”. Det er mange som tror at vi bare er ute etter å melke seerne, få de til å sende mange meldinger. Men for oss som jobber der har det ikke noe å si, siden vi ikke får provisjon. Så om det kommer en eller ti meldinger eller hvor mange som kommer inn, spiller ingen rolle. Det som spiller en rolle er at vi får respons på det vi driver med. Hvis vi får respons på det vi driver med så er det ikke så vanskelig å sitte der i de fire timene fordi vi får tilbakemelding hele tiden, og samtalen utvikler seg. Det er en samtale, på en måte, mellom seerne. Så det er det det går på i pausene, at man ser på hvorvidt ting funker eller ikke.

Dere har jo veldig lange sendinger. Hvordan er det å jobbe så lenge uten manus?

Nei, det går bra. For meg er det på en måte en livsstil. Det er ingen andre her som jobber så mye som meg. Jeg har fri natt til fredag og natt til mandag, men da er jeg så sliten at jeg sover helt til jeg skal på jobb igjen. Men jeg trives kjempegodt. Jeg er egentlig utdanna lærer, men jeg tjener ganske mye mer her enn jeg ville gjort som lærer, derfor venter jeg litt med å begynne som lærer. Og så er det kjempegøy; de menneskene man jobber sammen med her er bare kjempehyggelige, og det er en veldig morsom jobb. Jeg hadde jo vært på TV veldig lenge før jeg begynte her, så jeg var mer vant til kameraer i forhold til mange andre her. Det er veldig mange av de andre som har vært kjempenervøse før første sending. De har vært helt shaky. Men man må bare si; “det ordner seg, det merker du så fort du er i gang”.

Vil du si at det er litt av holdningen, at det ordner seg underveis?

Nei, vi har jo planlagt et tema, og vi kan ha noen punkter vi skal igjennom, men vi vet at vi ofte ikke kommer lenger enn til punkt to før seerne tar over igjen.

Hender det at det kommer for få meldinger slik at det blir problemer for programmet?

Nei. Det som har skjedd er at nettet har hengt seg opp noen ganger. Da har vi sittet og pratet i to timer uten en eneste melding. Selvfølgelig går det an, men det er jo ikke et bra TV-program som noen ville sette seg ned og se på klokken åtte om morgenen. Så det er klart vi er avhengig av meldingene. Det er jo det hele programmet er, det er et interaktivt program. Så man er avhengig av at man får respons på det man driver med, så klart. Men vi er jo to programledere og en moderator. I en sånn situasjon kan jeg for eksempel si til Line som jeg jobber sammen med: “Hva er den verste situasjonen du har vært med på i hele ditt liv?”. Og så kan hun legge ut i 20 minutter og gjøre den historien lang. Så kan vi gå over til den verste tingen vi har shoppet etterpå. Så man er på en måte utømmelig. Dessuten kjenner man de andre som jobber her veldig godt. Vi er jo en stor vennegjeng. Vi kjenner hverandre godt og kan veldig godt sitte og skravle sammen, det er ikke noe problem der. Det blir som om du sitter og prater med en venninne, bare at alle andre sitter og hører på. Jeg tror fellesnevneren for de som jobber i Mess-TV er at de er utrolig skravlesjuke mennesker, som på en måte har skikkelig behov for å tømme oss. Så får de andre bare sitte og høre på!

Likevel er dere jo på TV. Tenker du det når du sitter der “nå er jeg faktisk på TV”?

Jeg synes det er en sånn egen liten verden inne i det studioet. Når jeg sitter som programleder kjenner jeg kanskje igjen 12-13 av de nickene som går igjen på sendinga. Så da føler jeg på en måte at det er en vennegjeng og at 15-16 stykker sitter og prater sammen, bare på en litt rar måte. Det er den følelsen du får. Hvis jeg hadde tenkt på alle de som egentlig sitter og ser på tror jeg at jeg hadde fått litt mer noia. Når du først spør om det så føler jeg nok at det er 15-30 stykker som sender inn meldinger, og kanskje en 20 stykker som ikke sender inn, så at det er en 50 stykker som ser på til sammen da.

Hva gjør dere for at de meldingene dere får inn skal få programmet til å flyte bra?

Det kommer veldig an på hvordan vi legger det opp. Man må være veldig retta mot seerne hele tiden, ikke glemme at de er der. I dag snakket vi om mobiltelefoner og hvorvidt man bør bruke de offentlig eller ikke. Det er veldig få som deltar i den debatten der, men hvis du spør “kan du fortelle om den verste situasjonen du har vært oppe i, og telefonen din ringte”, da er de med med en gang. Så man må hele tiden henvende seg til dem og de må føle at vi er interessert i hvordan de har det. At vi bryr oss. Da er de med, men hvis vi bare sitter der med en debatt og diskuterer det, så ser de kanskje på, men da er det ikke noe særlig interessant for dem å være med i debatten. Vi har en vote: “Bruker du mobilen offentlig”, ja eller nei. Men på chatten er det mer at de forteller om egne opplevelser. Jeg husker fortsatt veldig mange av opplevelsene som seerne har fortalt for et halvt år siden. Det har vært kjempemorsomme fortellinger. Og det er også det en del av seerne liker ved oss. De liker de programlederne som gir av seg selv. De liker å se på Mess-TV fordi vi alltid forteller så mye morsomt vi har opplevd. Jeg tror de ofte føler at vi som sitter der er ganske like som dem selv, at vi er vanlige mennesker som dem og at vi kunne vært vennene deres.

Apropos vanlige mennesker: det er ikke så mange av programlederne i Mess-TV som er kjente fra før eller har så mye TV-erfaring?

Det er jo noen som har litt TV-erfaring. Johanna har vært reporter i USA og Linn Victoria har jobbet i lokal-TV. Dessuten har Martin og Andreas vært med i Yngrebølgen. Jeg tror ikke det ville blitt det samme om en programleder som er veldig kjent fra før hadde jobbet her. Jeg tror ikke de kunne klart det heller. Jeg tror ikke at hvis man først har vent seg til å jobbe med manus, så tror jeg ikke man kommer til å fikse den jobben som vi har. Det er veldig få som kan det. Jeg kan tenke meg flere norske programledere som ikke ville klart en halvtime hos oss engang!

Kontakt med brukerne

Det er jo litt uforutsigbart hva som kommer inn av meldinger. Synes du det er vanskelig å forholde seg til?

Nei, egentlig ikke. Seerne skaffer seg jo nicknavn som man kjenner igjen, og det er ofte de samme seerne som er der hver natt. Jeg er vel kanskje den som jobber mest av alle, og jeg føler at jeg har veldig god oversikt over hvem som sitter og ser på. Og jeg vil tro det er en god representasjon av de som sitter og ser på som tekster, og det er stort sett menn på rundt 30 som sitter og ser på om natta. Og så er det småbarnsmødre med fødselspermisjon som ser på. Alle er jo ikke det, men det er der det ligger da. Og jeg føler at jeg får et forhold til veldig mange av seerne. De kommer gjerne bort på gata og sier at de føler at de kjenner oss: “Når jeg sitter hjemme alene på sofaen min og ikke har noe å finne på, ikke noen kjæreste og er veldig ensom, så da sender jeg inn melding til deg”, og så svarer vi og de føler de har en kontakt med oss. Og det er jo et veldig unikt konsept sånn, at de kan sitte hjemme i sofaen og faktisk kommunisere med programlederne på TV. Så klart, når jeg møter mennesker ute på byen som forteller meg nicket sitt så vet jeg hvem de er. Hvis vi ikke har sett de mest ivrige chatterne på et par netter, så er det bekymring og da etterlyser vi dem på chatten om noen har hørt noe fra dem, om de har sett dem på morgensendinga eller noe sånt. Så det er ganske morsomt. Jeg tror de som er faste på chatten liker oss veldig godt som personer. De fleste velger seg ut sine favoritter blant programlederne, og da er de veldig ofte å se når den personen er på. Og da kan vi snakke om hva som helst, da bidrar de uansett.

Er det mange seere som prøver å ta kontakt med dere utenom programmet?

Det er som jeg sier; vårt telefonnummer er 1900. Den kontakten de skal ha med oss skal de ha gjennom chatten. Vi har strenge regler på det, og har ikke lov til å avtale å møte noen på spesielle steder eller til spesielle tider, men vi kan snakke med folk hvis vi treffer dem tilfeldig ute på byen. Det er nok en del som prøver å få råd om personlige problemer på chatten. Vi pleier ikke gi råd, for vi kan egentlig ikke noe om det. Men det har hendt at vi har gjort det, og da har vi noen ganger fått takkebrev tilbake etterpå. Og så hender det at det kommer mennesker bort til oss på gata med barnevogn som har oppkalt barnet sitt etter oss, fordi de ser så opp til oss. Det kan være litt skremmende.

Tror du interaktiviteten spiller en stor rolle her?

Ja, det er mange som føler at de kjenner oss, og at de føler at de får respons fra TV-skjermen når ingen andre er der. De er ensomme og våkner på natta, eller sitter alene på jobb eller føler at alt annet på en måte er borte. Så har de en TV-skjerm hvor noen sitter og bryr seg om deg.

Bruker du noe spesielt språk eller en spesiell stil for å få publikum til å svare eller bruke en spesiell stil i sine svar?

Det er nok veldig forskjellig fra programleder til programleder. Vi har hatt en del her som banner veldig mye, så vi har prøvd å tone ned banninga. Også har vi hatt et par andre som har vært litt ivrige på litt stygge ord. Ellers er det jo fritt opp til hver enkelt hva man vil si.

Moderering av Meldinger

Har dere noen skrevne retningslinjer for moderering og sensur av meldingene som kommer inn?

Ja, det er jeg som har laget dem. Der står det at vi skal ta vekk all hets av enkeltpersoner, hets som kommer fra seerne mot oss programledere. Alt som går på utseendet eller intelligensnivået til folk skal bort. “Du er så dum og blond og stygg og fæl” og sånne ting. Jeg mener man ikke skal ta med seg jobben hjem. Og hvis man får veldig hets så gjør man det. Det er flere som har gjort det og blitt lei seg, og derfor har vi valgt å ta det bort. Alle stygge vitser med seksuelt innhold eller tabuting skal bort. Særlig seksuelt innhold. Er de litt på kanten og ordlagt litt pent, så kan de komme igjennom hvis det er morsomt, men det er veldig opp til den enkelte å bedømme. Alt som er hets av kongehuset skal vekk. Og så er det sensur av alt som har med telefonnummer å gjøre. Vi slipper ikke telefonnummer på chatten. Og ikke etternavn på personer.

Er det mange meldinger som stanses helt?

Ja, jeg sletter ganske mange i løpet av natta. Det er veldig forskjell etter hvem som jobber som programledere, fordi veldig mye av det som kommer inn er hets av programlederne. Noen programledere får veldig mange meldinger som andre ikke får. Så det er litt vanskelig å si akkurat hvor mange.

Er det mange tvilstilfeller?

Det jeg gjør da er at jeg tar vekk de delene av meldingen som jeg synes er over grensa. Vi hadde en episode hvor vi skulle tyde drømmer. Det var en som skrev inn og hvor den ene delen av meldinga var en helt grusom drøm, og den andre delen av meldinga var at lillesøsteren ble gravid. Og da tok jeg ut en del, sånn at det bare sto “jeg har drømt at lillesøstera mi ble gravid”, og det slapp jeg gjennom. Så man tar alltid vekk den delen av meldinga som ikke passer til å komme gjennom. Men er man i tvil skal man slette, det er regelen. Vi har også en regel på at programlederne ikke skal få se de meldingene som slettes. De er selvfølgelig kjempenysgjerrige, det er et eller annet rart med det: De vil gjerne se den dritten som kommer inn. Men jeg har jernhånd på det der. Men selvfølgelig, har det kommet inn noe i form av drapstrusler så får de vite det. Det blir tatt etterpå.

Har det vært noen meldinger du angrer på at du slapp igjennom?

Jeg har gjort et par tabber jeg også. Er du litt trøtt, kan det hende du trykker en gang for mye. Da blir meldingen lagt på vent inne i maskinen og da er ikke noe man får gjort for å få stoppet de. Men jeg har aldri sluppet ut noe bevisst som jeg angrer på i ettertid, det har jeg ikke.

Hender det at noen meldinger stanses fordi de ikke bidrar til programmet på noen måte?

Nei, da slipper vi de igjennom. De kan skrive hva de vil sånn sett. De har betalt for det, og så lenge det er en normal melding så slipper vi den igjennom.

Har det vært noen endringer i programmet etter at du begynte?

Det vi prøver på nå er å lage forskjellige programmer innenfor programmet. Seerne vet at fredag morgen er det skole med Endre og Eirik, natt til lørdag er det Trivial Pursuit med Line og Therese. Vi har fått Skeive Netter med to homser og så videre. Vi kjører hardt på sånne konsepter framover. Det er den nye produsenten som har vært veldig for dette.

Programlederrollen

Du snakket tidligere om at dere gir ganske mye av dere selv i programmet. Er det vanskelig å være seg selv? Hadde det vært lettere hvis dere hadde en klarere rolle å gå inn i, som for eksempel en nyhetsoppleser kan?

Selvfølgelig er det lettere for dem. Man gir utrolig mye av seg selv i den rollen her. Man blir kjempesliten når man er programleder. Så man kan ikke jobbe for mange dager på rad. Da tømmer du deg helt. Du må ha noe nytt å fortelle, og på en måte fylles opp. For meg er det helt naturlig å sitte og snakke om hvor jeg har vært hen, hva jeg har spist til middag og hva kjæresten min og jeg har snakket om. Og du føler liksom at seerne følger med:” Hvordan går det med deg og kjæresten din”. Og at folk bekymrer seg: “Får du nok tid til romantikken når du jobber så mye her?”. Det er en utrolig omsorg seerne viser, selv om jeg bare sitter der som moderator og ikke viser meg på skjermen en gang. Jeg føler på en måte at, greit, jeg er kanskje veldig privat med seerne, men jeg har også eksponert meg veldig fra før av fordi jeg var med på Big Brother. Så det er ikke mye folk ikke vet om meg fra før, og da er det ikke så veldig farlig. Det er jo ikke alt jeg forteller om. Men jeg ser ikke noe farlig i å fortelle om hva jeg spiste til middag, eller at jeg var der eller der i går eller at det og det skjedde. Det er jo ikke noe farlig i det. Så jeg gir veldig mye av meg selv, og jeg er veldig sliten når vi er ferdige, i hvert fall etter de sendingene hvor vi snakker mye om personlige ting. Du må finne en gyllen middelvei, for personligheten din preger programmet veldig. Samtidig kommer det litt an på hva man snakker om også. Når jeg jobber som moderator så sier jeg fra i pausen hvis jeg synes de er for flåsete. Det er veldig lett for at det sklir ut på morgenkvisten når de som har jobba hele natta begynner å bli veldig trøtte, sånn mellom syv og åtte. Da må man ofte stramme tøylene litt.

Du nevnte i stad at dere har en del faste chattere. Vil du si at dere har et annet forhold til disse enn til de anonyme?

Ja, det er forskjell. Hadde en av de 30 med nick, som jeg mener jeg kjenner godt, skrevet “Herregud, Therese, nå må du skjerpe deg, i dag har du virka så sur”, så tror jeg kanskje jeg hadde tatt det litt mer til meg enn hvis en anonym hadde gjort det. For du vet liksom litt mer hvor du har de faste hen, og du har kjent dem i snart et år nå på en måte. De er jo her hver natt, de er på jobben din. Jeg har mer kommunikasjon med dem enn jeg har med for eksempel foreldrene mine. Du snakker jo med dem flere timer hver natt. Du har en viss formening om hvem de er ut fra måten de skriver på og hva slags meninger de har i debatter. Hvis en fra den anonyme massen hadde skrevet: “Herrregud, Therese, den fargen kler deg ikke”, så ville jeg tenkt at det er en jente som sitter og ser på TV sammen med kjæresten sin, og så er hun redd for at han skal synes jeg er pen og derfor sender hun dritt til meg. Men kommer det en melding fra en av de faste som sender inn melding hver dag så tror jeg kanskje han eller hun hadde skrevet det fordi hun mente det og hadde tenkt litt nøye gjennom det. Så da ville jeg vurdert å ta det litt mer til meg enn hvis det kom fra en anonym.

Har du noen tanker om hvorfor Mess-TV er så populært?

Jeg tror mange føler at de får venner på TV. Det er veldig spesielt. Jeg hadde ikke sett noe særlig på Mess-TV før jeg begynte å jobbe her, men jeg husker at jeg sendte inn en melding hvor jeg hilste til kjæresten min. Og jeg fikk nesten hjertebank da jeg så at meldingen kom opp på skjermen. Jeg var bare anonym, men meldinga mi kom opp på skjermen! Og kjæresten min sendte også inn, og når de leste opp hans så var det utrolig stort, da. Så jeg skjønner veldig godt at det er stort at de sitter på TV og leser opp en melding som du har skrevet. Du har på en måte noe å si på TVNorge, som er en stor TV-kanal, hvor litt av deg kommer på TV. Du innvirker på noe, du er med på noe. Du er en deltaker i et TV-program. Jeg tror det er en veldig stor ting for mange.