Rolf Brandrud

Rolf Brandrud er informasjonsansvarlig i Norges Televisjon AS (NTV). NTV er den eneste søker til myndighetenes utlyste konsesjon for utbygging og drift av et bakkebasert digitalt kringkastingsnett i Norge. NTV ble etablert 15. februar 2002 og eies av NRK og TV 2 med femti prosent hver. Brandrud har bakgrunn fra kulturredaksjoner i NRK, har ledet nrk.no i de første årene og kom til NTV fra Telenor Forskning.

Av Tore Ubøe, 9. desember 2003

Om NTV

Kan du si hva strategien er for NTV i innføringsfasen av et digitalt bakkenett i Norge? Hvordan er NTV bygd opp som organisasjon? I følge nettsidene deres har dere en rekke prosjektgrupper i arbeid.

Saken skal opp i Stortinget den 29. januar [2004]. Det vil gå et skille på det tidspunkt. Først når Stortinget forhåpentligvis gir klarsignal for et digitalt bakkenett, og dernest når konsesjonen forhåpentligvis blir innvilget. Det håper vi vil skje en gang før neste sommer etter forhandlinger med Kulturdepartementet. Fram til da er NTV en prosjektorganisasjon som driver på det nivået som man trenger for: punkt en - å drive den politiske prosessen, punkt to - forberede det som må være klart på det tidspunkt hvor konsesjonen innvilges og punkt tre - forberede de tingene som bør skyte fart relativt umiddelbart etter at konsesjonen er innvilget. Det betyr at NTV nå drives på et relativt minimum. Så vil organisasjonen bli bemannet opp og finansiert opp i det øyeblikk konsesjonen er gitt. I prosjektorganisasjonsperioden er vi kun en liten gruppe. I Oslo er vi seks personer og så har vi en person i Bergen som også er med på fulltid. Det er alle som jobber heltid i NTV. I tillegg har vi prosjektgrupper som arbeider med stoffet vårt med en meget varierende grad av intensitet. Teknisk gruppe har mye å gjøre. Teknisk er det mye som må planlegges, som må gjøres i ganske god tid før innføringen, og som må skje i denne fasen. Mens en del av de andre gruppene er nok mer assosierte enn egentlig arbeidende.

Hvordan er NTVs kommunikasjon med omverdenen? Har du inntrykk av at politikere og allmennheten skjønner hva digitalt fjernsyn er og hva et digitalt bakkenett eventuelt kan bidra med?

IMK hadde vel et høringsseminar om innføring av et digitalt bakkenett i juni 2002. Jeg husker at på det seminaret var stemningen ganske kritisk. Hva er dette her for noe? Skal man skru av de analoge senderne og gå over til digitale sendinger? Og hvordan er økonomien? På den tiden var økonomien vanskelig. Både i England og Spania hadde man hatt konkurser i de digitale bakkenettene. Fra 2002 og utover så har imidlertid stemningen internasjonalt snudd. I øyeblikket selges det 50 000 bokser i uka i England og tilbudet fra Freeview i bakkenettet går veldig godt. I Tyskland har de gjennomført analog slukking i Berlin og de skal gjøre det i de folkerike delstatene i vest etter hvert. Slik at også der går det veldig bra. I følge frekvensfordelingskonferansene som er underveis i 2004 og 2006 har i realiteten hele Europa, minus Russland, noen stater i Kaukasus og Rest-Jugoslavia, konkrete planer om digitale bakkenett fremover. Så er spørsmålet hva norske politikere, journalister og eventuelt publikum vet om dette. Publikum er foreløpig på armlengdes avstand. De har ikke så veldig mye forhold til det. De har lest litt i avisene om dette av og til. Men foreløpig er vi mer i bransjefeltet og myndighetsfeltet enn vi er blant allmennheten. Og hvem er det som skriver om dette? Jo, det er Dagens Næringsliv, Kampanje, Propaganda og Digi. Det er altså mest bransjepublikasjoner. Den allmenne politiker vet ikke all verden om dette, men de som nå behandler saken i Kulturkomiteen vil jeg si egentlig er ganske velinformerte. Det er klart det er varierende nivå på de forskjellige, men jeg tror at den innstillingen som kommer ut av Kulturkomiteen kommer til å være ganske reflektert. Slik at vi føler at dialogen med politikerne er rimelig god. Ja, vi er optimistiske for å si det sånn. Vi har følelsen av at veldig mange av argumentene våre har slått rot og nådd fram. Men i forhold til allmennheten har vi en svær jobb å gjøre i forlengelsen av dette.

Satellitt, kabel og bredbånd er det som kan konkurrere med et eventuelt digitalt bakkesendernett. Hvordan tror du dette vil utvikle seg?

For å ta det med konkurranseaspektet så har jo en del av diskusjonen gått på konkurranse versus maktkonsentrasjon. Den diskusjonen er nå i realiteten lagt død fordi NTV kommer inn som en utfordrer hvor 70 prosent av markedet allerede er tatt av kabel og satellitt. Det er i dag kun 30 prosent som er dekket av det analoge bakkenettet. I forhold til digitalisering kommer vi også inn som den siste på banen og må da erobre vårt felt. Slik at de argumentene som har vært anført om at vi ikke ønsker konkurranse fra satellitt og kabel faller på sin urimelighet. Man vil jo at det skal være konkurranse i markedet til brukernes beste. Så spørsmålet er mer den andre veien. Ikke at vi er den store maktfaktoren, men hvordan vil vi klare oss? Vil vi klare å hevde oss i konkurransen? Det som jo er tilfelle er at vi åpner markedet fullstendig ved å slukke analogt. Det betyr at alle brukerne av dagens bakkenett må skaffe seg en digital TV-boks. Det er ikke gitt at det er NTVs digitale TV-boks de skaffer seg. De kan like gjerne skaffe seg en satellitt- eller kabelboks. Motsatt kan det jo hende at det tilbudet vi har kan spise litt av kabel- og satellittmarkedet. Hvis man da spør hva vi tror om denne konkurransesituasjonen så ser vi at bakkenettet har noen konkurransefortrinn som er ganske viktige. Det ene er at det er rimelig. Kun 1500 kroner for en boks som kan gi deg hele frikanaltilbudet som i hvert fall vil omfatte NRK og TV 2. Forhåpentligvis vil også TVNorge og TV3 bli med hos oss fordi de vil få mye større dekning på den måten. Du vil også få digitale radiokanaler pluss ulike tilleggstjenester. Alt dette får du for 1500 kroner som en engangsutgift mens du med kabel og satellitt må gå inn på abonnementspakker. Et annet konkurransefortrinn er enkelhet. Du går rett og slett i butikken og kjøper boksen, tar den under armen, plugger inn tre ledninger, og så er du i gang. Boksen installerer seg selv. Det er mye enklere enn å skaffe seg parabolantenne eller installere kabel, eller bredbåndstilkobling for den del. Det tredje som blir viktig etter hvert er mobil mottaking. Bakkenettet er det eneste som kan levere til mobile enheter. Internasjonalt ser vi nå at det kommer mobiltelefoner som kan ta imot TV. Mobil mottaking tror vi kommer til å bli stort og viktig fremover og det kommer til å være et veldig viktig konkurransefortrinn for NTV. Dette er faktorer som gjør at vi tror at vi har muligheten til å ta en vesentlig del av de seerne som må skaffe seg digital-TV ved omleggingen. Dels av nummer en apparatene i hjemmene, altså de apparatene som ofte står i stua, men enda mer av kjøkken-TV, peisestue-TV, hytte-TV og camping-TV fordi der vil folk ønske rimelige alternativer. Det finnes 4,2 millioner TV-apparater i Norge. Vi selger folkevogna, den mobile folkevogna, og det markedet tror vi det er rom for.

Hva du tror om bredbånd som et medium for fjernsyn?

Det er klart at bredbåndsdiskusjonen i realiteten er helt ute av proporsjoner fordi bredbånd i Norge for folk flest er ADSL. Og det er i uoverskuelig fremtid uaktuelt som et medium for TV. Du kan overføre en TV-kanal men hvis da en person sitter og ser på en TV-kanal i et TV-apparat så kan du ikke se en annen kanal på et annet. Det vil være en løsning som ikke vil være konkurransedyktig i forhold til bruken, og som veldig fort vil sprenge kapasiteten i stamnettet. Så ADSL er et raskere Internett, mye mer enn det er et TV-medium. Skal du over på TV-mediet må du ha mye raskere bredbåndsformer og da snakker du om VDSL via telenettet som forutsetter at du har fiberkabler frem til en kilometer fra den enkelte husstand eller for så vidt fiber-to-the-home. Og de løsningene er jo meget kostbare. VDSL er ennå ikke lansert kommersielt i Norge en gang. Fiber frem til hjemmet er det noen få hustander i Stavanger og enkelte andre steder som har. Så argumenterer IKT Norge sterkt for bredbånd. De sier at utbygging av et digitalt bakkenett vil undergrave markedet for bredbånd fordi det er så mange brukere som kommer til å være fornøyd med å få 15 til 18 TV-kanaler fra NTV. De vil ikke kjøpe et dyrere bredbånd og dermed vil det ikke være grunnlag for å bygge det ut og dermed bør bakkenettet stoppes. Det er monopolisttanker som er helt urimelige. Skulle politikerne nekte noen å selge folkevogner fordi det sitter en aktør som ønsker å selge Mercedes? Du kan ikke monopolisere markedet for Mercedes’er og nekte å selge rimeligere biler som folk vil være fornøyd med.

Vil bredbånd på lengre sikt kunne utkonkurrere bakkenettet?

Det tror jeg ikke, og det har sammenheng med mobilt mottaking. Framtida er interaktiv, men framtida er også mobil. Kanskje framfor alt mobil. Du ser nå hva som skjer med telefoni i fastlinjenettet. Der går det nedover. Folk går over til å bruke bare mobiltelefon. Du ser hva det betyr for radio at det kan fungere i bilen og over alt. Og vi tror at også for TV vil mobil mottaking bli veldig viktig fremover. Og da er det mye enklere å tenke seg at du lar bakkenettet levere mobil-TV. Når mobiltelefonen tar TV er den samtidig også mobiltelefon og du har interaktivitet i samme enhet. Du kan også ha digitale TV-bokser hvor du kan koble til bredbåndforbindelse som returkanal og bruke kringkasting til det kringkasting gjør best og bruke bredbånd til det bredbånd gjør best og la dem spille sammen. Vi tror det er der muligheten ligger.

Når det gjelder digitalt fjernsyn og mobil mottaking, vil apparater eller tjenester som i dag er separate, konvergere? Vil det oppstå konsepter eller løsninger som er helt nye?

Det er klart at mennesker og kultur endrer seg langsommere enn teknologi. Og det vi ser er at du har tre hovedbrukssituasjoner for medier. Den ene er sofaformen, det andre er arbeidsromformen og det tredje er mobilformen. Og det vi tror fremover er at apparatene kommer å tilpasse seg mye mer til brukssituasjon enn til teknologien. Det kommer til å være mindre teknologistyrt og mer brukssitasjonsstyrt. Spørsmålet blir ikke da om mobilen skal være bare tale eller tekst. Den kommer til å være både lyd, video og tekst, men formidlet i en form som funger når du er på farten. Og hva skal du ha inn på arbeidsdesken din. Jo, du skal helt sikkert ha alle formater i den form du trenger det når du skal sette deg å jobbe. Og tilsvarende mot fjernsynet i stuesituasjonen. Jeg var og hørte på Jon Bing her om dagen og han sier han tror ikke så veldig mye på kombinerte stålamper og brødristere. Han tror mer på at vi kommer til å ha spesialiserte apparater av ulike slag for ulike brukssituasjoner. Vi kommer til å være interessert i å ha tilgang til størst mulig del av innholdet til det apparatet vi har, men det må tilpasses brukssituasjonen.

Hva kan det digitale bakkenettet benyttes til utover å formidle fjernsynssignaler?

Det er klart at i det øyeblikk du konverterer til nuller og ettall så har du et transportmedium som kan transportere hva som helst. Vi tror nok at etterspørselen etter TV-kanaler i utgangspunktet vil være det viktigste. Men vi ser samtidig at bakkenettet kan brukes til å transportere innhold som skal gå til mange mennesker samtidig uavhengig av hvilket format det er. Hvis du har bakkenettet som har hovedkapasitet utover og du har litt lagringskapasitet lokalt i boksene kan du bruke det til å levere hva som helst. Men det må være innhold hvor du har en effektivitetsgevinst ved å distribuere det samme innholdet til mange mennesker. Og det må være innhold som ikke er for tidskritisk. Med ikke-tidskritisk individuelt innhold kan man bruke den enorme kapasiteten vi kommer til å ha tilgjengelig på natterstid til å pumpe det ut til TV-bokser og andre enheter ute hos brukerne. Hvis du ikke er avhengig å få dette med engang så er det klart dette er et fantastisk effektivt medium. Og vi ser at vi har noen muligheter som ligger akkurat der. Vi har foreløpig hovedfokus på det som vi vet er de avgjørende suksessfaktorene i startfasen men etter hvert som det nivået er etablert kommer vi til å gå videre med andre tjenester.

Hvor henter dere i NTV inspirasjon fra både når det gjelder teknologi og innhold?

Jeg er en av indianerne. Det er de som løper ut og oppdager noe spennende og irriterer vettet av de operative menneskene som ikke vil ha klussa for mye med boksen sin. Jeg reiser ut og plukker opp ideene og tenker meg grundig om når jeg kommer hjem. Hvordan kan vi innpasse dette her uten å forstyrre noe av systemet? Vi må sørge for at innføringsprosessen går smidigst mulig fordi det er den måten vi etablerer et digitalt hjemmemarked som omfatter alle i Norge. Det er kjempeutfordringen. Det å løse den utfordringen må ikke indianerne rote for mye til. Gutta i den tekniske gruppa vår er veldig fokusert på hvordan vi lager en boks som er idiotsikker som gjør at alle får det til. Indianerjobben er å ha et blikk litt videre. Fra 1995 har jeg hatt som arbeidsstil at jeg har laget større utredninger og rapporter hvor jeg har snakket med masse folk. Jeg laget internettutredningen i 1995 hvor vi intervjuet mer enn 100 mennesker. Plukket ut alle de sentrale aktørene og snakket med dem om hva de gjør. Det er en måte å hente inspirasjon på. Snakke med mennesker som sitter midt inni i strategiske avgjørelser. Og jeg gjorde det samme med utredningen om de nordiske allmennkringkasterne i 1996. En annen inspirasjonskilde er å reise på messer. Jeg har pleid å reise på den amerikanske kringkastingsmessa i Las Vegas som avvikles i april hvert år. Der ser du i prinsippet all den nye teknologien og hører foredragene om hvordan denne teknologien kan brukes. Det er en relativt markedsorientert messe i betydningen hvordan får vi solgt denne teknologien og hvordan får vi solgt disse løsningene slik at vi kan tjene penger på det. Men det er allikevel et sted hvor du kan plukke opp hva som skjer på det amerikanske feltet. Så har du IBC i Amsterdam i september hvert år som er et sted hvor du får det europeiske bildet. Allmennkringkasterne står mye mer sentralt i Europa og noe av det bildet får du der. Og utover messer så finnes det jo mer rene innholdsutviklingsfora og slike ting. Men det vi gjør er å reise ut, se hva gjør de andre steder og forsøke å tenke kreativt om hva av dette vi kan ta i bruk her.

Interaktivitet

Hva legger du i ordet interaktivitet i forbindelse med digital-TV?

Du kan si at det er en glidende skala som går på hvor mye brukeren kan påvirke innholdet som vises frem. Ulike aktører vil ha ulike steder de plasser snittet mellom interaktiv og ikke-interaktiv. Jeg vil ikke si at av/på-knappen er interaktiv. Jeg vil ikke si at kanalvelgeren er interaktiv. Når du kommer til tekst-TV kan du begynne å lure på om du er interaktiv. Der er det naturlig å snakke om en opplevd interaktivitet. Når du klikker på side 111 så får du akkurat det innholdet som er på side 111. Det faktum at dette innholdet kommer som en del av en datasløyfe hvor alle de 700 sidene kommer om igjen og om igjen hele tiden, og hvor skjermbildet stopper tilfeldigvis på side 111 fordi det var det jeg ba om, det tenker ikke brukerne over. Brukeren tenker ikke over at dette er noe som sendes uansett. Det brukeren tenker på er at jeg får se det innholdet jeg ba om, når jeg ba om det. Datasløyfefunksjonaliteten hvor ting går om att og om att er altså i grenseland for hva jeg vil forstå med interaktivitet. Det gir en opplevd interaktivitet. Så har du da neste nivå som gir veldig mye mer opplevd interaktivitet. Det er hvis du har lagringskapasitet i TV-boksen. Det finnes nå bokser på markedet som allerede har lagringskapasitet fra 40 til 160 timer video. Da behøver du ikke lenger å sende det samme innholdet om att og om att. Da holder det at du sender det en gang og så ligger det i boksen. Når brukeren da kommer til apparatet så vil brukeren ikke tenke over om jeg nå ser noe som sendes ut akkurat nå eller ser jeg noe som ligger lagret i boksen min. Og fortsatt er det ikke noen returkanal der. Innhold kan rett og slett ligge i boksen din og blande kringkastet og opplagra kringkastet stoff. Jeg tror disse boksene kommer til å gi enorme muligheter for en rimelig opplevd interaktivitet.

Og så har du det tredje nivået. Det er der du faktisk har en returkanal hvor det går en forbindelse tilbake og hvor du kan begynne å gjøre for eksempel impulskjøp. Du sier jeg vil ha sånn og så får du det. Det er ikke noe som ville ha blitt sendt ut i alle fall men det er noe som kom fordi du ba om det. Det er klart at denne funksjonaliteten vil gå over i bredbåndsretning. De to første nivåene, datasløyfe og lokal lagring, kan kringkasting levere veldig effektivt. Det tredje nivået som da har returkanal og en synkron leveranse vil fort gå i bredbåndsretning. Det vil være mulig å bestille via returkanal og få det levert via kringkasting, men det tar jo fort mye kapasitet fordi i prinsippet hver bruker får en kanal for seg. Bestilling pay-per-view er greit å gjøre. Enkelt Internett er greit å gjøre. Men når du vil bestille video og det er tidskritisk så trenger du samspill med en bredbåndsløsning. Og jeg tror det samspillet kommer. Jeg var på elektronikkmessa IFA i Berlin i august. Der var alle aktørene opptatt av trådløse hjemmenett. Det forteller at det viktige er ikke hvordan informasjonen kommer inn i huset. Noe kommer via kringkasting, noe kommer via bredbånd men så sitter det enn eller annen form for sentral i huset som sørger for at det blir mulig å hente materialet fra kringkasting over i PC og fra PC over i TV. Da spiller det ikke noen rolle om de kommer ulike veier inn. Jon Bing sier du skal tenke deg innholdet som strøm. Og det tror jeg er et godt bilde. Ikke tenk deg at innholdet går til PC eller til TV, men det er strømmen som kommer til huset og så fordeles til de ulike apparatene etter behov. Jeg tror brukeren på sikt vil være helt pragmatisk på hvilke nett han bruker. Og når han er det så vil kringkasting for en stor del av det aktuelle innholdet være den desidert rimeligste måten han kan få det levert på. Derfor er jeg ikke så veldig redd for den konkurransen hvor mange sier tenk deg når det kommer fiber til et hvert hjem. Jeg ville sagt ja på flekken hvis jeg kunne få det der hvor jeg bor men det ville være avhengig av prislappen. Hvis jeg bodde ute på det ytterste skjæret så ville den prisen være høy og da ville jeg være på jakt etter andre billigere løsninger som tilfredsstiller behovet.

Fremtidsutsikter

Hvor vil digitalt fjernsyn være hvis du skulle se fremover fem til ti år?

Nå kommer frekvenskonferansene hvor de digitale frekvensene skal fordeles landene i mellom. Og i den diskusjonen blir det viktig å se fremover å se hvilke frekvensbehov vi har i løpet av de neste 10-15-20 årene. Og da anslo vi i NTV nylig behovet til 12 signalpakker. Det vi ser er at ulike faktorer kommer til å bli vesentlig fremover. Det ene er selvsagt mobil mottaking. Mobilsiden kommer til å komme frem. Så ser vi at de store flatskjermene vil komme og selvfølgelig prosjektor-TV hvor du kjører med prosjektor mot skjerm. Det kommer til å bli viktig. Så er jo spørsmålet hva som skjer mellom forholdet TV-kanaler og andre tjenester og mellom TV-kanaler og lagret materiale. Og det er vel grunn til å tro at noe av skillet mellom synkron og asynkron bruk av materialet kommer til å flyte litt over i hverandre.

Hvilken rolle vil de eksisterende TV-kanalene spille?

Jeg tror vi kommer til å ha et knippe av sterke allmennkanaler som har noe av torgfunksjonen. Du må komme på torget til allmennkanalen og se hva som er vår felles virkelighet. Så kommer mye av det du ser der til å gjøre deg nysgjerrig og gi deg inspirasjon til å fordype deg. Så kommer du til å fare utover i materialet via pekere til lagret material av ulikt slag som kan komme fra ulike kilder. Det kan ligge på din harddisk, det kan ligge på nett, det kan ligge på servere i utlandet eller hvor det måte være. Så du har torget som fanger oppmerksomheten. Så har du pekerne som leder oppmerksomheten videre til spesialinteressene. Dette kommer til å bli en utfordring for innholdsleverandørene. Forholdet mellom kringkasting og datatjenester ligger delvis i oppløsningen av skille mellom synkron og asynkron bruk. Hva slags type redaksjoner og organisering trenger du for å gjøre det? Du vil etter hvert få en annen type journalister som ikke bare løper etter deadline og skal produsere 1.30-saken til neste dagsnyttsending men du får også de som lager forbindelsen mellom kunnskapsstoffet som ligger bakom. De vil ikke bare skape kommentarjournalistikk, men sammenhengsjournalistikk. Og i den nye medieverden med blanding av kringkasting og interaktivitet så blir mediene mye dypere når du går fra 1.30-saken i Dagsnytt helt ned til grunnstoffet. Du får bredere fokus ikke bare på hva skjer akkurat nå men du vil se sakene mye mer i sammenheng. Dette tror jeg medfører at du vil få en større spredning i medieverdenen enn det vi har hatt.

De siste ti årene har du arbeidet med nye medier og interaktivitet i ulike organisasjoner. Har dette vært noe som disse organisasjonene har hatt et bevisst forhold til, eller er det bare et fenomen som har blitt drevet fram av teknologiutviklingen?

Mark Frost som var sjef for internettavdelingen i BBC har beskrevet utviklingen av Internett i BBC. En utvikling som var relativt parallell med utviklingen i NRK. Den starter på bøttekottet med to personer som sitter i BBC Education. De holder på med alt mulig og har det morsomt. Ingen vet egentlig hva de holder på med. Det er et utrolig spennende nybrottsarbeid men veldig langt fra BBCs kjernevirksomhet. Så kommer den neste fasen hvor alle redaksjoner oppdager at Internett finnes. Og så spretter det opp redaksjonssider for mange redaksjoner i BBC. Det er plakatfasen hvor det er spennende å være der i det hele tatt. Fortsatt er det ikke strategisk sentralt for BBC, men morsomt for redaksjonene. Og så kommer den tredje fasen hvor tankepolitiet kommer. Det er tidspunktet hvor informasjonsavdelingen oppdager at Internett finnes og at BBC er der. Spørsmålet blir da hvordan BBC fremstår på nettet. Det er jo meget anarkistisk, og ikke i samsvar med corporate policy og profil. Så da kommer informasjonsavdelingen inn og strømlinjeformer BBC-weben. Da forsvinner entusiastene for det er ikke så gøy lenger. Etter hvert kommer man videre i fasen hvor man begynner å kjøre lyd og video på nettet, og etter hvert blir dette strategisk viktig for BBC.

Noe av det samme skjedde i NRK. Jeg startet som en pådriver med et misjonærpreg og hadde sterkere allianser til kolleger i TV 2 Interaktiv, VG, Dagbladet og Aftenposten enn jeg hadde innad i egen organisasjon. Alle som jobbet med Internett var liksom en klubb som hørte sammen, og som hadde front mot sin egen ledelse på hvordan skal vi få drevet dette her igjennom. I NRK hadde vi noen i ledelsen som for så vidt var positivt interessert og en del som var kritiske. Så de første årene handlet om å kjempe frem at dette var noe som var viktig for NRK å drive med. Og den prosessen varte fra 1995 til henimot 1999 når NRK Futurum ble dannet. NRK Futurum var jo egentlig å bringe nye medier inn på toppnivå. Da var det plutselig blitt en sak for direksjonsrommet hvor da Hans Tore Bjerkaas og Tor Fuglevik var sideordnete direktører under kringkastingssjefen. Så det som vel er å si i dag er at i NRK kom interaktiviteten gradvis inn som noe som man måtte forholde seg til og etter hvert så på som både interessant og spennende, og til slutt strategisk viktig. Men det tok noen år.

Når det gjelder interaktive medier finnes det et punkt hvor utviklingen skifter fra å være teknologidrevet til å bli innholdsdrevet?

Du har en mellomting mellom teknologi og innhold, og det er økonomi. Når det gjelder innføringen av digital-TV i Norge så skjedde det litt på avstand med kampen om fotballrettigheter. NRK så at nå blir ting dyrt. Så kommer Canal + og kjøper seg inn i det som da het Nethold og slår seg sammen med Telenor i det som blir Canal Digital. Det skjer i 1997 og er vel et tidspunkt hvor det strategiske kom klart fram. NRK inngikk da en samarbeidsavtale med Canal Digital. Det som da skjedde var at Canal Digital spør hva kan NRK levere av interaktivt innhold. Da ble NRK Interaktiv plutselig mye mer interessant enn det hadde vært fordi da kommer det en økonomisk faktor inn utenifra. Det neste avgjørende tidspunktet var 1999 da Odd Roger Enoksen kjørte ut dette med bredbånd for alle og digital allemannsrett. Man hadde da diskusjonen om man skulle ha digital-TV i bredbåndsnett eller kringkastingsnett. I den perioden ble det også veldig interessant å se på, hvis man nå hadde den berømte konvergensen gjennomført, hva NRK kunne levere både i feltet kringkasting og interaktivitet. Og så hadde du nedturen med dot.com-krasjet som gjorde at situasjonen ble helt annerledes. Så det har vært nede i en bølgedal i en periode og så kommer det opp igjen nå.