Eivind Landsverk og Peder O. Krogh

Eivind Landsverk (E.L) er programdirektør i TVNorge, mens Peder O. Krogh (P.K) er ansvarlig for TVNorges interaktive innhold på Internett. Landsverk har tidligere arbeidet i NRK, med lokal-TV og i TV 2.

Av Mona Bjørbæk, 18. mars 2004

TVNorges interesse for SMS-TV og utviklingen av Mess-TV?

Når ble dere interessert i SMS-TV i TVNorge?

E.L.: Det begynte vel hos oss med Big Brother. Det var jo det første store TV-konseptet som var bygd på en interaktiv plattform ved at seerne kunne være med å påvirke det som skjedde i form av at man stemte ut deltagere. Vi tenkte veldig flermedialt med Big Brother: En del var jo selve TV-programmet som gikk hver dag, en annen del var det vi genererte av interesse på nettet blant annet gjennom den chatten vi hadde der, og den tredje muligheten var de pakkene vi solgte gjennom Canal Digital hvor du kunne følge livet i huset i 24 timer og som faktisk ble en veldig stor suksess. Men hovedinteressen kom som en følge av at det var et enormt stort engasjement i Norge når det gjaldt å stemme ut personer fra Big Brother. Vi så at dette hadde et enormt inntektspotensial, og det var begynnelsen til at vi begynte å tenke interaktivitet i kombinasjon med å tenke flermedialt. Vi er jo ikke definert som noen allmennkringkaster, men når vi tenker programmer nå er TV-konseptet en del, internettkonseptet som bygges rundt TV-konseptet en annen del, konkurranser og ting som vi kan skape via SMS og andre plattformer en tredje del, og så kommer jo etter hvert radio som en fjerde plattform. Du bygger altså opp et konsept i flere medier enn bare TV.

Var dere med å vurdere programkonseptet Mess-TV da det ble pitchet for TVNorge første gang?

E.L.: Ja. Programmet var egentlig definert ut i fra et behov vi hadde, og som vi gikk til produksjonsselskapet Rubicon med. Det var vi som initierte det, og det var ut i fra to forhold: Det ene forholdet er selvfølgelig at vi gjennom EU-direktivene har en forpliktelse til at 50 prosent av det vi sender skal være av europeisk innhold.

Så det var mye for å fylle opp denne kvoten at dere ville ha et program som Mess-TV?

E.L.: Ja, det var jo en årsak, fordi TVNorge hadde i mange år ligget under. Selve EU-direktivet åpner opp for to muligheter for politikerne til å avgjøre hva kringkasteren skal følge. Du skal ha enten 50 prosent europeisk innhold av den totale sendetid, eller du skal ha 50 prosent europeisk innhold av det totale budsjettet. Når det gjelder budsjettbiten har vi på en måte vært i mål. Men vi sender jo 24 timer hver dag, så vi klarer altså ikke å dekke opp sendetiden med 50 prosent innhold, selv om vi bruker 50 prosent av pengene våre på europeisk innhold. Men norske myndigheter og norske politikere har altså definert det til at det er 50 prosent av sendetiden som gjelder her i Norge. Det andre forholdet som førte til Mess-TV, var at vi så at Big Brother genererte såpass stor interesse. For det første tjente vi fryktelig mye penger på Big Brother med utstemming første sesongen. Andre sesongen gjorde vi noe som het Big Brother-online, som var en halvtimes interaktivt program som gikk før selve Big Brother-sendingen startet om kvelden. Det så vi også genererte en viss aktivitet hos unge målgrupper.

P.K.: For å korrigere litt, så kom jo Big Brother-online etter Mess-TV.

E.L.: Riktig, Mess-TV startet 9. november i 2002. Men det var i det momentet da vi diskuterte Big Brother-online på våren igjen at vi bestemte oss for å kjøre en prøveperiode med Mess-TV. Det var helt klart at det var små budsjetter og små innholdsrammer, men samtidig så vi fra utlandet at denne formen for chatteprogrammer var i ferd med å etablere seg, og det var egentlig det som gjorde at vi bestemte oss for å prøve Mess-TV. Og siden har det jo gått veldig bra for oss.

P.K.: Slike off-time-programmer hadde vi jo bøtter og pn av pitchinger for før Mess-TV kom opp, men det var uten programlederne som sitter i et eget vindu. Det var kun mange variasjoner av chatting.

Hva var det som avgjorde at dere valgte Mess-TV-konseptet?

E.L.: Det var fordi det var noen programledere, noen mennesker som du kunne forholde deg til i ruta. Og det var jo også et argument for å oppfylle den europeiske kvoten, det har vi heller aldri forsøkt å legge skjul på; et program med noen programledere er et program.

Hadde det vært vanskelig å få definert det som et program uten programledere?

E.L.: Nå har vel fremdeles ikke Statens medieforvaltning endelig sagt sitt. Vi har ikke fått noen beskjed om de godkjenner det eller ikke. Men jeg tror at vurderingen kommer til å gå i andre retninger enn det som er programvurderingen. Jeg tror de heller vil regulere på inntektsmulighetene til kanalen.

Ansvaret ditt er jo å forme en profil for TVNorge, syns du Mess-TV passer inn i denne profilen du forsøker å kreere?

E.L.: Ja, Mess-TV er fremtidens TV, det kommer vi aldri bort fra. Det har skjedd en utvikling på TV-siden gjennom mange år. Jeg tilhører jo den generasjonen som vokste opp med en kanal, ett monopol, uten reklame. Barndommen min var Mr. Nelson og tradisjonelle, pedagogiske gode barneprogrammer. Mine to unger har jo vokst opp med reklamefinansiert fjernsyn og mobiltelefoner. Og vi har fulgt hele denne utviklingen nå gjennom veldig mange år. Det har skjedd en utrolig teknisk revolusjon på kommunikasjons- og informasjonsflyten. I så henseende tror jeg ikke vi kan stoppe den utviklingen. Mine unger ser på TV på en helt annen måte enn det jeg gjør, og deres unger vil gjøre det på en helt annen måte igjen som en følge av utviklingen. Jeg tror at interaktivt TV gjort på denne måten og andre måter kommer vi til å se mer og mer av i fremtiden, også i form av egne nisjekanaler som henvender seg til helt spesifikke målgrupper.

Så i tillegg til å tjene penger og fylle opp kvoten som EU-direktivet krever, så er også Mess-TV viktig fordi dere vil være med i utviklingen?

E.L.: Det er klart vi vil være med i den utviklingen som skjer, og vi ønsker jo som TV-stasjon å være i front og ta litt risiko, og det har vi jo også til dels vært. Mange ganger får vi sterk kritikk for en del av det vi gjør, men jeg syns ikke vi kan stoppe utviklingen. Vi må være med på den utviklingen som skjer, og den utviklingen vil ta forskjellige retninger alt etter hva som er teknisk mulig.

NRK legitimerer sitt SMS-TV-tilbud gjennom ytringsfrihet. Er det et aspekt dere er opptatt av?

E.L.: Jeg tror det er et utrolig viktig argument. Jeg tror det at mannen i gata har en mulighet til å uttrykke seg og gi sin mening er ett element, men selvfølgelig er det ikke bare det elementet for oss. Vi er en kommersiell kanal som lever av våre seere og av de inntektsmulighetene vi har, og per i dag så har vi tre inntektsmuligheter. Det ene er sponsing, definert under et ganske strengt regelverk, det andre er reklamesalg, og det tredje er interaktivitet.

P.K.: På mange måter kan du sammenligne Mess-TV med et radioprogram. Det er to programledere som sitter der i veldig lang tid og prater, og folk ringer inn til studio, og programlederne ringer opp til bedrifter hvis det er ting de lurer på.

E.L.: Og det er en chat hvor jeg har mulighet til å si i fra.

P.K.: Og det er et direkte program ikke minst, som en radio der man sitter på direkten.

TVNorge og Mess-TVs målgrupper

Den målgruppen dere ønsker å nå med Mess-TV, er det den samme som dere har definert for hele kanalen?

E.L.: Ja, det er det. Da programavdelingene i TV 2 og TVNorge ble atskilt, ble jeg ansatt som programdirektør i TVNorge. Siden har vi jobbet veldig med profilendringen av TVNorge. Det som var realiteten da jeg kom hit 1. januar 2000, var at vi hadde veldig mange eldre seere som vi ikke tjente penger på, rett og slett fordi det ikke var de seerne annonsørene etterspurte. Vi har definert at målgruppen vår er 12-44 år. Jeg vil hevde at vi lever i en verden som preges av begrepet “forever young”, noe som innebærer at jeg som 40-åring ikke har noe problem med å identifisere meg med en 30-åring, og datteren min på 14 vil helst være 18. Dette gjør at når vi tenker programfokus nå, spesielt i primetime hvor vi legger mest av pengene våre, så tenker vi spesifikt målgruppen 18-34. Dette er vårt fokus uansett når vi sender på døgnet. Men programtilbudet vårt er jo tilpasset det publikummet som vi vet er der. Det er jo en sannhet at seingen starter om morgenen og bygger seg sakte opp til å nå flest klokka ni på kvelden, og så dabber det av igjen fram til neste morgen. Dette går jo på en måte i kurver, og programtilbudet vårt tar jo hensyn til det. Programmene på formiddagen er en type tilbud til de som er hjemme da. På ettermiddagen er det et tilbud til dem som kommer hjem fra skolen. Der har jo vi lykkes ganske godt med amerikanske sit-com og såpeserier som er rettet mot et ganske ungt publikum. Deretter kommer vi inn i det som vi kaller for access prime, som vi definerer fra klokka 18 til 20, og så er det prime time fra 20 hos oss og frem til 22.30. Da kommer late night etter nyhetene klokka 22.45.

Har dere tall på hvor mange som gjennomsnittlig er innom en Mess-TV-sending?

P.K.: Jeg har foreløpig ikke sett noe statistikk for nattetid. Statistikken vi får begynner først kl 11 om morgenen. Men vi viser jo Mess-TV helt frem til kl 12 om formiddagen, og fra 10 til 12 får vi jo tall. Forrige lørdag hadde Mess-TV nesten 50 000 seere. Det er jo veldig bra på den tiden.

E.L.: Det varierer jo, jeg har sett noen målinger som viser at det er alt fra 1500 seere.

P.K.: Ja, på natten er det bare noen tusen. Men det vi kan si, er vel at det er en trend nå til høyere seertall mellom 10 og 12 enn det vi har hatt tidligere.

Hva tror dere er årsaken til det?

E.L.: Det er fordi vi har lagt mer vekt på innholdselementene. Da vi startet Mess-TV sa vi jo at vi starter uten de store budsjettene, men dette søker vi å bygge opp over tid, og de siste ukene har vi begynt å ha fokus på at vi skal ha innholdselementer rettet mot det og det tema, og mot det og det publikumet på bestemte tidsslotter.

P.K.: Mess-TV er gjort om litt nå i forhold til hvordan det var for et halvt år siden. Nå er det en type innhold på nattetid som baserer seg mer mot dem som er oppe sent på natten, mens på morningen fra 10 til 12 er det litt mer seriøse ting med innslag og gjester. Hver dag er det en gjest i studio. I tillegg er det faste tema hver dag. På onsdager for eksempel har du Johannas hjørne, hvor hun tar opp ting. Og nå begynner vi med to homser som har et eget program.

E.L.: Litt sånn gay-TV.

Forsøker dere å gjøre Mess-TV mer likt mer tradisjonelle programmer?

E.L.: Jeg vet ikke om vi kan si det, for programmet er fremdeles rettet mot helt bestemte målgrupper og et bestemt publikum.

P.K.: Men det blir lagt opp litt mer strukturert. Hver ukedag har nå sitt faste innslag, i hvert fall om morningen, og veldig ofte om kvelden også.

Så programlederne har nå på en måte en mer omfattende jobb, enn kun å få inn flere SMS?

P.K.: Ja, de har nå en veldig journalistisk jobb, eller utfordring. De er programledere som sitter og leder en debatt. Og mange av dem er flinke.

E.L.: Ja, og det er jo også et element som var viktig for oss når vi tok avgjørelsen om å starte Mess-TV, for vi har ikke hatt noe vindu hvor vi kan prøve ut folk som har et talent for å være på TV. Jeg mottar vel per år et sted mellom 2000 og 3000 søknader fra folk som vil være programledere på TV, og 99,9 prosent av dem får et negativt svar tilbake fra oss. Men her har vi et vindu og en mulighet for å teste ut noen personer og personligheter for å se om de fungerer på TV. Siden kan vi bygge dem opp og inn i andre slotter i sendeskjema ut i fra det talentet de har. Det har vi blant annet gjort med et par av disse jentene. Johanna bygges nå opp i en access prime slot fra 29. mars [2004].

Mess-TVversus “tradisjonelle” programmer

Hva vil dere si er de største forskjellene mellom Mess-TV og tradisjonelle programmer der man ikke har en interaktiv del, slik som for eksempel chat?

E.L.: Tradisjonelle programmer har jo en form for interaktivitet nesten uansett nå. Om du ser på fotballkamper, skal du kåre banens beste spiller, ser du på Tabloid, kan du lese inn voice-meldinger som kommer på rulleteksten eller du kan sende inn dine egne kommentarer til debatten. HCs musikkquiz, som vi har på vår egen kanal, har en interaktiv spørrekonkurranse om musikk, Pepsi-live har en chatliste. Det er med andre ord fryktelig vanskelig å skille dette etter hvert. Den største forskjellen har selvfølgelig å gjøre med hvor mye penger vi putter inn i innholdet. Per i dag putter vi mye mindre penger inn i innholdsbiten på Mess-TV enn hva vi gjør i andre programmer. årsaken til det er at det går i en sendetid hvor vi tradisjonelt når få mennesker. Vi må legge våre ressurser og våre programbudsjetter inn i sendeskjemaet der hvor det er flest seere og vi kan få mest penger igjen for programmene våre. “Return of investment”, som det heter på fagspråket.

P.K.: I tillegg kan man også si at de programmene hvor interaktivitet er mest lønnsomt, er jo direktesendte programmer, slik som for eksempel Big Brother. Programmer som allerede er tapet, hvor utfallet allerede er gitt, og hvor seerne på en måte ikke har noen mulighet til å innvirke på utfallet av programmet, der er interessen så som så. Det er i de direktesendte programmene, som i og for seg også er de som er dyre i produksjon, hvor det virkelig er en fordel med interaktivitet.

E.L.: Når det gjelder primetime programmer på NRK og TV 2, slik som for eksempel Standpunkt, så tror jeg noe av den største forskjellen i forhold til Mess-TV ligger i at du har så utrolig liten mulighet til å få inn ditt spørsmål siden programlederne bruker bare et eller to spørsmål fra seerne. På Mess-TV er det faktisk en stor mulighet for at din kommentar blir vist på skjermen, nettopp fordi det går over så lang sendetid. Det andre blir på en måte litt et spill for galleriet. På Mess-TV går nesten 100 prosent av alle godkjente meldinger gjennom og ut på skjermen.

Mess-TV versus andre kanalers chatteprogrammer

Hvordan ligger Mess-TV an i forhold til NRKs chatteprogrammer? Er det flere som er interessert i Mess-TV på grunn av at meldingene kommer opp på skjermen og kanskje også blir kommentert?

P.K.: Jeg har ikke noe tall på dette, men Svisj og Blender er jo programmer som ligner Mess-TV, og jeg regner med at også de slipper ut nær 100 prosent. Det ser man jo også ved at chatten ikke rullerer i et fast intervall; den går fortere når det er mer trafikk, og når det ikke er så mye trafikk går den saktere. Så det vil jeg tro uten at jeg vet det.

Hvem er det dere ser på som hovedkonkurrenten til Mess-TV?

E.L.: Vi konstaterer at det var vi som var først ute med dette her. De andre kommer etter oss og gjør noen ulike vrier på det

P.K.: For å være ærlig så tror jeg at Mess-TV har fått den sterkeste posisjonen i markedet nå. Mess-TV har blitt et begrep på denne type programmer. Nå har jeg ikke tall fra de andre kanalene, det kan hende de har flere SMS-meldinger, men jeg tror kanskje Mess-TV har flere seere.

E.L.: Ja, det tror jeg. Vi har jo lagt oss på en linje uten musikk, da vi ved å spille musikkvideoer må betale fryktelig mye penger til rettighetshaverne. Det har vi ikke hatt budsjetter til. Hvis du skal vise en musikkvideo koster det 1800 kroner per visning. Og vi har rett og slett funnet ut at i den tidsslotten har vi ikke mulighet til å legge inn såpass mye penger. Skal du legge inn ti musikkvideoer i timen, så blir det mye penger for oss som er en liten kanal, derfor har vi bevisst holdt oss unna det.

P.K.: Jeg tror ikke seerne til de programmene som bare sender musikkvideoer deltar på samme måte som når du har to programledere som sitter og har en debatt. Da får du mye mer deltagelse fra publikum, mye mer aktivitet og bedre innhold på chatten som går.

E.L.: De trenger ikke engang ha en debatt, de kan rett og slett bare ha en dialog og en personlig mening.

P.K.: Ja, fremfor en musikkvideo vil det bare bli seerne som chatter med hverandre, mens her chatter de også med programlederne.

E.L.: Du blir en passiv mottaker av informasjon når du ser en musikkvideo. På Mess-TV har du mulighet til å bli en aktiv deltager. Ved å ta del i den diskusjonen eller dialogen som faktisk foregår der og da. Det tror jeg er den vesentligste forskjellen. […] Jeg tror at vi som kanal har vært ganske innovative. Vi ser at vi var i front og gikk først ut, og at de andre kommer etter. Det er viktig for en kanal som oss. Vi er en nummer tre-kanal i Norge, og det er viktig å være først ute med nye ting hvis man skal lykkes. Vi skal forsøke som TV-kanal å speile noe av det samfunnet vi lever i nasjonalt og internasjonalt, og sånn sett må vil ligge i front også på utvikling.

Som en kommersiell kanal bør dere kanskje være forsiktige med å være for tidlig ute?

E.L.: Ja, det er forbundet med risiko å være veldig tidlig ute, derfor blir timingen et viktig element som vi hele tiden må vurdere opp mot risikoen.

Forholdet til produksjonsselskapet

Er det Rubicon som ansetter programlederne?

E.L.: Ja, vi betaler Rubicon en sum penger per måned for å produsere dette programmet for oss. Vi lager jo ikke et eneste minutt TV selv, alle våre programmer er satt ut til frittstående produksjonsselskaper. Vi er 82 ansatte i bedriften. Av dem er det 25 selgere også er vi ca 15 stykker i programavdelingen. Resten er teknisk og administrativt personale som ivaretar logistikken omkring det å drive en TV-kanal. Ingen av oss lager program, det setter vi ut til frittstående produksjonsselskaper.

Hvordan fordeles inntektene fra SMS-meldingene mellom dere og Rubicon og teleoperatøren?

P.K.: Først tar Telenor eller NetCom - det kommer an på hvilket abonnement brukeren har - omtrent halvparten. Telitas, som er vår teleleverandør av den tekniske løsningen, tar 20 prosent. Det som er igjen splittes mellom TVNorge og Rubicon etter en prosentvis modell.

Har dere noen kontraktsperiode med Rubicon?

E.L.: Ja, vi har en helt vanlig produksjonskontrakt som alle andre kontrakter vi kjøper, med gjensidig oppsigelse på tre måneder.

Er det kontraktsfestet hvor lenge programmet skal gå?

E.L.: Ja, kontrakten innebærer opsjoner for forlengelser og opsjoner for å gå ut av kontrakten. I det hele tatt er alle juridiske ting ivaretatt.

Retningslinjer for programledere og moderatorer

Har dere noen retningslinjer for hvem Rubicon skal ansette i Mess-TV?

E.L.: Vi har jo en prosjektleder her i programavdelingen, som jobber tett med redaksjonen til Rubicon, og spesielt med Roy Tjomsland, som sitter som Rubicons redaktør for programmet. Videre er det en av prosjektlederne hos meg som har daglig oppfølging opp mot Rubicon, både på innholdsbiten og programlederbiten. Programlederbiten er jeg også ganske involvert i selv.

Har dere noen nedskrevne retningslinjer?

E.L.: Nei, vi har ingen nedskrevne retningslinjer, men vi leter etter talenter som er verbale, som er underholdende, som er morsomme og som har det berømte glimtet i øyet. Det er jo mange som blir testet, og noen som får sjansen. I og med at det er en jobb som går på et slikt tidspunkt, er det mye større turn over på dette programmet enn det er på andre programmer hos oss. Det vil si at det skiftes programledere hyppigere. Dette skjer av naturlige årsaker, enten fordi folk kommer inn på en skole, eller fordi folk ikke lenger ser seg i stand til å jobbe på natten eller på morgenen av helt andre hensyn.

Har dere klare instrukser fra TVNorges side for hvilke meldinger som slippes gjennom på chatten.

E.L.: Det har vi. Vi skal følge Vær Varsom Plakaten og Redaktørplakaten på helt ordinært vis i forhold til alle andre programmer. Når det gjelder meldinger så er det en moderator som skal styre de meldinger som kommer på skjerm.

P.K.: Og den moderatoren er ofte en av programlederne. Det er også en person som er fast moderator, men den personen er også ansatt hos Rubicon. Vi i TVNorge ser ikke meldingene før de kommer på skjermen, naturlig nok.

E.L.: Moderatoren er redaktørens forlengede arm, og skal etter våre retningslinjer stoppe diverse meldinger som vi har satt grense ved. Men det skjer selvfølgelig alltid feil, som har resultert i noen store medieoppslag i VG og andre aviser. Det er rett og slett menneskelige feil ene og alene, for vi har helt klare instrukser for hva vi aksepterer og hva vi ikke aksepterer.

Det er moderatoren alene som leser alle meldingene og som siler ut de som ikke kan vises?

P.K.: Ja, han leser både meldinger og godkjenner MMS-bilder som blir sendt inn. Og du kan tenke deg hvis det kommer inn nesten 10 000 meldinger, og så skal én person i løpet av ni timer sitte og sile ut de riktige. Man skjønner at det kan forekomme feil, uansett hvor flink den personen er. Dette gjelder også bilder, slik som det VG-bildet hvor det var en i bakgrunnen som viste penisen sin, som moderatoren ikke hadde sett siden personen sto i bakgrunnen.

Utover det at dere må følge norsk lovgivning i forhold til eksempelvis porno, er det da hovedsaklig moderatorens skjønn som avgjør hva som slippes igjennom?

E.L.: Ja, det vil jo alltid bli behandlet individuelt ut i fra det som står å lese i meldingene, men vi har jo retningslinjer i forhold til Redaktørplakaten og Vær Varsom-Plakaten, både i forhold til språkbruk og andre elementer som vi må reagere på.

Bestemmer programlederne hvilke temaer som skal tas opp forut for sendingene?

E.L.: Ja, programlederne går i to skift, og har daglige møter med redaksjonsledelsen i Mess-TV om hva de skal snakke om, både ut i fra nyhetsbildet og hva målgruppen er opptatt av. Det er en helt ordinær måte å jobbe på, slik vi også jobber i andre redaksjonelle sammenhenger.

P.K.: Jeg kan nevne at Mess-TV var den første kanalen, eller mediet vil jeg tro, som tok opp debatten om hijab. Redaksjon1 var først ute dagen etter. Og da var det ikke bare programlederne som satt og diskuterte det, de hadde en gjest som brukte hijab og som hadde sine meninger om det.

Er denne trenden med samfunnsdebatter og diskusjoner noe dere håper vil fortsette?

P.K.: Det er det ingen tvil om når en ser på seertallene mellom klokken 10 og 12, og SMS-aktiviteten da.

Utviklingstrekk ved SMS-TV

Men det var vel ikke slik fra starten av?

E.L.: Ikke i det hele tatt, men dette er jo et ledd i en utvikling av Mess-TV som et TV-program. Når vi nå begynner å legge mer penger i innholdsbiten vil det kanskje etter hvert bli reportasjer, bakgrunnsstoff og debatt, og da er det klart at den bakgrunnsinformasjonen du får vil være med å skape et engasjement hvor seerne kan være aktive medspillere til det som faktisk foregår på skjermen der og da. Det tror jeg bare vil utvikle seg mer og mer. I så henseende tror jeg at vi i fremtiden vil se helt egne interaktive kanaler.

P.K.: Dette har du nesten på TV 2 i dag. Med den teknologien man har nå, kan du lage en TV-kanal nesten like billig som du setter opp en radiostasjon. Det krever ikke mye for å sette opp en radiostasjon i dag, og det samme kan du faktisk si om en TV-stasjon. Pluss at den også vil kunne bli fullfinansiert ved hjelp av SMS-aktivitet, slik at du ikke trenger å ha reklamepauser for eksempel. Det er helt klart fremtiden. TV 2 prøver som sagt allerede nå.

Dere er ikke bekymret for at innholdet vil bli noe dårligere ved slikt TV?

E.L.: Seerne vil jo indirekte være med å bestemme innholdet. Videre tror jeg at du kan få tilleggsinformasjon på en nisjekanal som dette her. Jeg kan bruke et eksempel fra et program som går på TV 2 nå, som heter Nr. 19. Det er i utgangspunktet et realityprogram som handler om noen par som skal pusse opp noen identiske leiligheter. TV 2 har lagt seg på en linje nå på onsdager hvor de lager Nr. 19-spesial, der du får mer praktisk informasjon om det tema som det handlet om på mandag, for eksempel om hvordan man legger gulv. Den spesialhalvtimen som de i dag viser på onsdag, kan på sikt bli flyttet over i en nisjekanal, som du må betale for. Vil du vite mer om hvordan du legger gulv, så slår du over på kanal XYZ, der kan du kjøpe et program når du selv vil se det. Denne teknologien ligger der allerede.

Hvorfor har ikke TVNorge tatt i bruk denne teknologien?

E.L.: Det kommer når tiden er moden. Etter hvert vil man også få større muligheter med mobiltelefoner. Vi gjør jo et program som heter Lystbolig, som gir praktiske råd og tips angående oppussing av bolig. Etter hvert vil du her kunne delta i en community hvor du betaler penger for å motta videosnutter på mobiltelefonen. Skal du for eksempel kjøpe bolig, kan du legge inn informasjon angående hvilket område du vil kjøpe bolig i og innenfor hvilke prisrammer, og så kan du motta visninger av aktuelle boliger på mobilen. Dette kommer snart.

P.K.: Når det gjelder det du nevnte angående mobiltelefoner er ikke det fremtiden en gang, det er nåtid. Men det å bygge det opp mot et TV-program, det er jo fremtiden.

Hvordan jobber dere i den interaktive avdelingen i forhold til denne utviklingen?

P.K.: Vi legger ikke på slik teknologi før det er et marked for det. Nå som Telenor og NetCom kjørte sin sommerkampanje med gratis MMS har jo den bruken gått i været. Da ser vi at det er et marked der og da legger vi inn den teknologien. Vi ser jo også at folk ønsker det, fordi de bruker det.

E.L.: Vi jobber ganske tett i utviklingsprosjekter både med Telenor og med NetCom.

Er det noe nytt som skjer på interaktivitetsfronten fremover?

P.K.: WAP kommer nå tilbake igjen med de nye mobiltelefonene, derfor legger vi nå ut videoklipp i en WAP-portal. Fordelen med det at vi nå kan henvise folk til ett sted. Skal du ha mer informasjon om en konkurranse, eller ønsker du å kjøpe videoklipp av Kristian Valen, kan du nå gå til waptvnorge.no, i stedet for at vi må henvise folk til en kryptisk URL.

E.L.: Vil du se dagens programtilbud på TVNorge, kan du også se det der, i form av egenreklame for egne programmer. Dette vil du etter hvert også kunne få på mobiltelefonen din som levende bilder. Hvis du for eksempel abonnerer på TVNorge-onsdag, så kan du hver onsdag få promoene til hvilke programmer som sendes på TVNorge onsdag på mobilen din. Dette er selvfølgelig noe som man må betale penger for å være medlem av.

P.K.: Men det blir også en vurderingssak. Skal du få en TVNorge-promo, kan det hende at det er en fordel for oss å gi det gratis, men når man har fått det, så ligger det på det samme sted også ting som koster, som for eksempel en Valen-TV-episode.