Jarle Nakken

Jarle Nakken er produsent i debattprogrammet 19.30 som sendes på TVNorge. Nakken er medieutdannet fra USA, og har tidligere jobbet som prosjektleder og nyhetsprodusent i TVNorge, samt med en rekke programmer som Stol aldri på en kjendis og Røde Kors-Lotteriet på TV 2, og Fangene på fortet, Komplottet og Superstars på TV3. Han har jobbet som produsent I MTV Mastiff I åtte år.

Av Karoline Amundsen, 24. mars 2004

Tidligere erfaringer med SMS-TV

Kan du fortelle litt om dine erfaringer med SMS-TV?

Første gang jeg jobbet med SMS var i forbindelse med Fangene på forte i 1998 på TV3. Den gangen utviklet vi i samarbeid med Jan Arlid Slinning i TV3 en SMS-konkurranse som ble utformet som en rebus. Vi laget en konkurranse hvor seerene skulle sette sammen bokstaver til et ord som fungerte som en ledetråd i konkurransen. Responsen var enorm og vi fikk opp til 30.000 meldinger pr. program. Siden den gangen har vi brukt SMS flere produksjoner.

SMS på 19.30

Hvorfor ville dere ha SMS på 19.30?

I 19.30 har vi vært veldig klare på at vi kun skulle gjøre SMS hvis det bidro innholdsmessig til programmet. Vi ønsket ikke at programmet skulle oppfattes som en melkeku som skulle prøve å hente sms-inntekter fra seerne. Vi ønsket derfor at SMS-kostnaden var så lav som mulig for seerne.

Vi vurderte flere typer interaktive løsninger, både MMS, lokasjonsbestemmelse og meningsmålinger og konkluderte med at den eneste tjenesten som ville bidra innholdsmessig til selve programmet var en type meningsutveksling - “si din mening” rett og slett.
Vi mente at en meningsutveksling var positiv på flere måter. Den lar seerne ytre sin mening og er med på å skape engasjement rundt temaene som diskuteres i programmet.

Hvordan fordeles inntektene av SMSene?

Prisen i vårt tilfelle er fem kroner per melding. Telenor , TVNorge og Telitas splitter inntektene mellom seg. Vi i 19.30 ønsket ikke å drifte denne tjenesten og ønsket heller ikke inntekter fra tjenesten da vi så det som en potensiell konfliktsituasjon i forhold til å beholde vår redaksjonelle uavhengighet.

Har du oversikt over hvor mange SMSer dere får inn under en sending?

Antallet varierer veldig fra debatt til debatt. Vi merker forskjell på temaene vi tar opp i debatten. Under sterke og emosjonelle saker får vi masse meldinger. På politiske debatter får vi ikke så mange. Det jeg sporer er at følelsesmessige og engasjerende debatter samt kjendisintervjuer engasjerer seerne og gjør at de ønsker å bidra i debatten ved å ytre sin mening.

Synes du det er stor interesse for SMS blant seerne?

Vi ønsket ikke at SMS på 19.30 skulle fremstå som en pengemaskin men at det skulle ha noe for seg redaksjonelt. Vi ser i intervjuene våre, hvor vi gir masse faktaopplysninger, at seerne ikke har problemer med å få med seg informasjon på flere plan. De klarer fint å få med seg innholdet i debatten samtidig som de leser faktaopplysninger på grafikken vi legger ut. Det som er litt interessant er at når vi intervjuer seere etter at de har sett et program så husker de faktaopplysningene som ble gitt på skjerm, men tror informasjonen ble gitt i selve debatten. Dette betyr at seerne oppfatter all informasjon under ett. Seerne er vant til et høyere tempo i informasjonsstrømmen enn tidligere. De er også vant til å kunne bidra igjennom sms som er en relativt ny kommunikasjonsform. Mitt inntrykk er at det er stor interesse for SMS blant seerne.

Moderatorer

Hvilken rolle har moderatoren?

Det er veldig viktig å ha en funksjon som luker ut useriøse SMSer. SMSene som legges ut på skjerm må være en meningsytring som er relatert til temaet. De må være saklige og argumenterende. Ofte er de følelsesmessig ladet.

Enkelte SMSer er også direkte feedback på selve programmet uten at de har noe med tematikken i debatten å gjøre. Det kan være kommentarer på valg vi gjør i produksjonen, hvilke klær programlederen har på seg etc. Jeg leste i et studiet at hvert seerbrev som kanalene i USA fikk inn på slutten av nittitallet ble tatt veldig alvorlig da de mente at hvert brev rent statistisk representerte mellom 10.000 og 50.000 seere. I den grad vi ønsker å vite hva seerne mener om vårt program, er det ikke sånn at vi stoler på en tilfeldig SMS, selv om den kanskje kan være med å spore en trend. I dag er det vanlig å sette ned en fokusgruppe bestående av mennesker som ser programmet og intervjues i etterkant. Selv om enkelte meldinger kan være interessante for oss, så er de altså ikke interessante for seerne. Moderatoren vår er altså en person som fjerner de meldingene som er å betrakte som useriøse eller usaklige i forhold til innholdet i debatten.

Hvem har ansvaret for moderatorene?

Jeg har personalansvar for alle i redaksjonen. Når det gjelder det innholdsmessige ansvaret på 19.30 så ligger det også det endelige ansvaret hos meg som produsent men jeg deler ansvaret med en redaksjonssjef som gjør de daglige evalueringene i forhold til innhold. Når det gjelder moderatorene har vi gitt dem en innføring på hva som skal fjernes av meldinger. Vi har også en løpende evaluering fra sending til sending.

Hvem har ansvaret for moderatorene?

Jeg har personalansvar for alle i redaksjonen. Når det gjelder det innholdsmessige ansvaret på 19.30 så ligger det også det endelige ansvaret hos meg som produsent men jeg deler ansvaret med en redaksjonssjef som gjør de daglige evalueringene i forhold til innhold. Når det gjelder moderatorene har vi gitt dem en innføring på hva som skal fjernes av meldinger. Vi har også en løpende evaluering fra sending til sending.

Forekommer det noen interaksjon mellom moderator og seer?

Nei, det gjør det ikke. Seeren får en bekreftelse på at meldingen er mottat fra Telitas med innholdet “takk for din mening”.

Hvordan jobber moderator?

De har en nettside hvor alle SMSene legger seg i en database før de evt. Legges ut på lufta. Redigeringen av SMSer skjer i dette verktøyet. Moderatoren har journalistisk frihet på samme måte som en journalist i en avis. Det vil si at hvis noen har skrevet “vær eneste gang” så retter vi til “hver”. Vi tar oss friheten til å korte ned SMSen hvis den er for lang til å passe på skjermen. Vi har en mal som gjør at man kan få inn 62 tegn pr. melding. Vi legger inn stor bokstav, eventuelt et punktum og etterser rettskrivning. Vi forandrer aldri på innholdet.

Har dere en mal på hvilke SMSer som kan godkjennes for å komme på skjermen?

Utvelgelsen av SMS går mye på sunn fornuft. Får vi inn en melding som sier: “Heil Quisling” så legges den selvfølgelig ikke ut. SMSen må være relatert til temaet og så må den være saklig. Det legger ikke ut bannord, tull og tøys og heller ikke hets eller mobbing. SMSen må være relatert på sak.

Er det vanskelig å sile ut de SMSene som ikke skal på skjermen?

Nei, det er lett. En debatt er på 7 minutter. Vi informerer om at du kan sende inn SMS i starten og så går det en stund før det raser inn meldinger. Deretter plukker man ut meldinger som legges på lufta. I denne prosessen hopper vi over de som er useriøse eller ikke er relatert til tema. Hvis man i forhold til et gitt tema får 90 prosent positive SMSer så reflekteres dette i hva som kommer på skjerm. Vi prøver å legge ut en sammensetning av meldinger som representerer det generelle synet på saken.

Bruker seerne nicknames?

Nei. Avsender er anonym. Vi har fargekoder på all grafikk som legges ut. De røde er redaksjonelt innhold, de blå er opplysninger som vi gir til seerne og de grå er ytringer. All grafikk med ytring er også merket med “SMS”.

Målgruppe og valg

Hva er målgruppen for 19.30?

Målgruppen vår er mennesker mellom 20 og 45 år. De aller fleste av våre seere er under 40, den største seergruppen er mellom 30 og 40.

Hvordan velger dere tema til programmet?

Vi velger tema ut fra hva vi mener er viktig og vi velger vel til en viss grad tema og vinkling ut i fra hvem som ser på også. Vi ønsker ikke å ha menn i dress som debatterer ting til enhver tid som på Tabloid. Vi mener at man kan være flinkere til å velge ut personer som for eksempel taleføre kvinner. Vi velger ikke tema ut fra SMS-brukere fordi SMS er en liten del av vårt program. Jeg tror ikke at bruken av SMS gir oss flere seere. Vi kunne vel gjerne ha kjørt programmet uten SMS, men jeg er opptatt av at det skjer flere ting i løpet av programmet. Jeg tror at TVNorges målgruppe har et høyere krav til tempo enn for eksempel seeren på Redaksjon1 og Tabloid. Undersøkelser viser at vi har veldig unge seere. Vi når det unge markedet veldig bra. Proporsjonsmessig i forhold til mengden som ser, så har vi mye yngre seere enn de konkurrerende debattprogrammene. Dette reflekteres også i vårt valg av tema til programmet.