Oddvar Bull Tuhus

Oddvar Bull Tuhus har vært prosjektredaktør i NRKs avdeling for interaktivitet, iTV, siden 1. september 2003. Bull Tuhus er tidligere kanalsjef i NRK2.

Av Alexander F. Eidsæther, 6. januar 2004

Om iTV

Hvorfor valgte NRK å opprette en egen iTV-avdeling? Hvilke typer folk er det som jobber der?

Det er fordi vi ser at det gradvis både hos oss, og i medieverdenen generelt og internasjonalt, blir en større og større del av totalaktiviteten vår. Samtidig har de fleste av oss mindre erfaring og tradisjoner å støtte oss til innenfor det området. Så av begge de grunnene var det naturlig å opprette et eget prosjekt for det. De som jobber fulltid i prosjektet er Lars Lønne, som er prosjektsjef, og jeg som er prosjektredaktør og ansvarlig for prosjektet. Og så er det en rekke andre, både programleverandører som leverer innholdsmessig og teknologer som driver med teknikkutvikling. Men kjerneprosjektet er egentlig bare oss to, som har henholdsvis et strategi-redaktøransvar, som jeg har, og et bestilleransvar av prosjekter som Lars Lønne har.

Kan du si litt om hvordan dere arbeider når dere for eksempel skal utvikle et nytt OBT-konsept? Hvem er involvert i den prosessen, går den for eksempel gjennom forskjellige stadier?

For det første er det viktig for meg å understreke at vi jo ikke opererer med OBT som et eget fenomen. Vi opererer med iTV, og så ligger OBT som den største, men likevel bare som en del av den totale iTV-aktiviteten. Interaktivitet har vi jo både i prime-time og i resten av døgnet, mens OBT i kraft av sin definisjon ligger utenfor ordinær sendetid. Når vi bestiller et OBT-prosjekt så kan det skje på to måter. Enten ved at vi selv prøver å initiere og stimulere programmiljøene til å levere inn forslag på noe vi ønsker, eller ved at vi mottar forslag fra andre som vi vurderer og ser om vi finner gode nok og om vi har råd til å realisere dem. Etter vårt syn er det ganske lite penger som ligger til drifting av prosjekter, slik at økonomien blir ganske begrensende i forhold til hva vi kan sette i gang av nye ting. I den perioden vi har hatt interaktivitet på denne måten har vi hatt rundt 25 prosjekter. Det mest vanlige er nok at det går gjennom et stadium hvor det lages en pilot, altså en videoskisse, av hvordan prosjektet de facto kommer til å se ut og fungere. Vi har en annen avdeling her på huset som rett og slett heter Utviklingsavdelingen og som kan gi støtte til å lage piloter. Så der hvor vi har rimelig stor tro på prosjektene og ser at det kan være realistisk å realisere det får nok de fleste støtte til å lage en pilot og å presentere den. Vi har også et veldig godt forhold til eksterne aktører. Når det gjelder den tekniske siden så har Teletopia fra starten av vært en viktig medspiller og er fortsatt en betydelig leverandør. Vi har også jevn dialog med andre selskaper som også leverer til NRKs mer tradisjonelle programmer. Inpoc er også en viktig aktør i forhold til oss.

Er det mange prosjekter som aldri blir noe av?

Ja, men det er til en viss grad pengene som avgjør. I en del tilfeller er det ikke fordi de er dårlig at vi må forkaste dem. En del av det mest interessante og spennende er faktisk for dyrt og har nesten tradisjonelle programbudsjetter, og da klarer vi ikke å realisere dem av den grunn. Omtrentlig kan vi si at programbudsjettene ligger stort sett på det tidobbelte av et interaktivt- eller OBT-prosjekt.

Det er en del OBT-konsepter som begynner å minne om “vanlige” programmer. Tror du at det er en trend som kommer til å fortsette, at det blir mer konvergens mellom OBT og “vanlige” programmer?

Ja, Blender er jo et sånt program som kan sies å ligge i en slags gråsone. Delvis er det ønskelig fra vår side, og det virker som brukerne også ønsker at tilbudene skal være gradvis litt mer raffinerte og kompliserte. Og da kommer du uvegerlig inn i en slik konvergens. Det har vi tatt konsekvensen av allerede nå ved å ikke å bruke OBT-begrepet så fryktelig mye, men heller snakke om iTV. Selv om jeg gjerne skulle ønske at det kunne gå fortere enn det gjør i praksis, så har vi tross alt en utvikling der interaktiviteten også blir mer og mer merkbart tilstede i tradisjonelle programmer.

Publikumsaktivitet

Er det noen type publikumsaktivitet dere er spesielt opptatt av?

Generelt ønsker vi nå i en såpass tidlig fase at vi skal ha et bredest mulig spekter av aktiviteter for å skaffe oss erfaring med hvilke som viser seg å være levedyktige. Og så kan du si at jeg personlig har vært veldig engasjert i dette med chatting som et interessant tilbud for mange mennesker som vil ytre seg og uttrykke meninger i det offentlige rom, men som enten ikke evner eller gidder å skrive innlegg til innsenderspalter i avisene. Her er terskelen lavere både for dem selv og fordi de ser andres reaksjon ganske umiddelbart. Et kroneksempel på dette var den første uka under Irak-krigen da vi kasta rundt på sendeskjemaet og la inn en ren chat på dagtid. Den ble veldig godt besøkt og viste at folk hadde behov for å uttrykke egne meninger og formulere egne spørsmål og ikke bare ta inn informasjon fra eksperter. De besvarte og stilte motspørsmål, og var ganske nyanserte vil jeg si. For meg som har vært så opptatt av TV-chatting var det et veldig fint eksempel på at det kan ha den tiltenkte funksjonen, som i sin beste forstand er demokratibyggende og får langt flere mennesker til å uttrykke seg i det offentlige rom enn bare de velformulerte eller ekspertene.

Så du ser at chat kan være med på å oppfylle NRKs allmennkringkastingsmandat?

Det er klart det finnes tilfeller hvor det kan virke som et dristig utsagn, fordi det ofte er preget av kontaktsøking mellom ensomme mennesker. Hvor demokratibyggende det er kan man jo spørre seg om, og jeg er med på at det er en diskusjon. Man skal ikke være for pretensiøs, men som nevnt finnes det andre eksempler som jeg brenner for personlig. Men som NRKs policy vil jeg si at det aller viktigste er at vi har et stort spektrum av aktiviteter.

Ser du noen prinsipiell forskjell mellom den typen OBT- og interaktivitetsløsninger dere har og for eksempel TVNorges?

Ja, veldig klart. For det første er det jo det helt grunnleggende at TVNorge som en kommersiell kanal driver med dette med det for øyet å tjene penger. Det er deres motiv og der ligger det en veldig stor forskjell. Deres motiv er å ha fortjeneste på det. Vårt motiv er faktisk helt klart ikke det, men å være en aktør som tilbyr muligheter for interaktivitet, både som chat og andre former. Derfor er det i mine ører helt logisk når TVNorge som en reaksjon på et foredrag jeg holdt sa det bare var tull å bringe inn dette med ytringsfrihet i denne sammenhengen. Det er logisk i og for seg fra deres ståsted. Men for oss i NRK er det relevant å snakke om ytringsfrihet, fordi det faktisk er en viktig beveggrunn for oss. Så vi er nærmest på litt forskjellige planeter. Av den grunn ser man også klart forskjellene på tilbudene. Hvis du ser på presentatørene i Mess-TV, så er deres eneste funksjon å drive opp trafikken, og mens heller ikke vi kan påtvinge folk å gjøre noe de ikke vil, kan vi i hvert fall stimulere til en viss grad av seriøs meningsutveksling. Det gjør vi blant annet ved å ha mye større mangfold av tilbud. Vi sørger også for å ha et skarpt skille mellom den redaksjonelle styringen og den forretningsmessige siden.

Har du noen forklaring på hvorfor akkurat NRK av mange regnes for å ligge i fronten på OBT-området?

Vi var vel ikke først på dette området, men NRK har jo en veldig bred tradisjon for å være nyskapende i norsk fjernsyn, både når det gjelder ungdomsprosjekter og underholdningsformater. å være nyskapende er også et av de omdømmebegrepene vi har i vår konsernstrategi. Jeg har jo størstedelen av min bakgrunn fra filmbransjen, og rundt tusenårsskiftet så jeg en veldig klar parallell til det som skjedde ved starten av filmhistorien for ca 100 år siden, hvor det ble sagt at filmen var et profant medium som bare var drevet av jøder og prostituerte og døgenikter, men som bare i løpet av femten til tjue årsperiode fikk en kunststatus. Så det ligger nok også noe personlig engasjement fra min side for at vi gikk inn så tidlig.

Det finnes jo de som sier at dere har chat først og fremst for å tjene penger?

Det er definitivt galt i vårt tilfelle, for i så fall ville vi vært mer fokusert på å drive opp trafikken. Det er jo et aspekt ved det, men at det er motivet er helt feil. Motivet for oss ligger i det jeg allerede har snakket om. Men det er en grei spørsmålsstilling, fordi det er en betaltjeneste. For å gjøre en lang historie kort: de aktivitetene vi har møtes av de inntektene som ligger der. De kommersielle konkurrentene angriper oss fordi de sier vi driver en kommersiell virksomhet. Men de har jo subjektiv interesse av å beskytte et kommersielt marked. Og publikum ville i hvert fall ikke være tjent med at NRK ble stengt ute fra disse aktivitetene. Vi prøver å holde en ren linje ved å på sikt å la det være et nullregnskap. Vi legger oss på en pris i markedet og følger den prisen som etableres utenfra, slik at ingen kan påstå at vi dumper pris ved hjelp av lisensfinansiering og således driver unfair konkurranse.

Er det noen spesiell demografisk profil dere er ute etter å fange inn?

Nei, egentlig ikke. De fleste av oss har vel trodd at de såkalte yngre seerne har vært viktige for NRK å nå fordi NRK har tapt ganske mye kontakt med yngre seere innenfor de tradisjonelle programmene. Så det har vært ønskelig at vi blant annet på denne måten skulle styrke kontakten med de unge seerne. I den perioden vi har drevet med slik aktivitet har oppslutningen for NRK2 i seergruppen 12-29 år steget fra 2,3 til 4,2 prosent, altså nesten en fordobling. Men samtidig er det klart at det nå er mange voksne og eldre som bruker SMS som en kommunikasjonsform, og det har vist seg at Dansebandjukeboks, som er 50+ i alder, er et av de aller mest brukte konseptene vi har. Det viser at vi allerede er kommet forbi det helt første pionerstadiet hvor det bare var unge mennesker som skjønte opp og ned på en mobiltelefon og kunne og ville bruke den.

Er det noe dere ønsker å lære publikum opp til, for eksempel å bruke TV på en annen måte?

Vi ønsker generelt at TV-seerne skal innta en mer aktiv og selvstendig deltakerrolle, og denne responsen viser at det er stigende interesse for det.

Fremtidsutsikter

Hvis vi ser litt fram i tid, si en tre til fem år, er det noen utviklingstrekk dere er spesielt interessert i eller oppmerksomme på?

Fem år fram i tid er vi antakeligvis et veldig langt skritt nærmere konvergensen. Jeg er veldig opptatt av at vi skal prøve å være tidlig ute med å få til prosjekter hvor ikke Internett eller PC-bruken konkurrerer med interaktivitet på TV, men at vi tvert imot tilbyr programaktiviteter hvor de to støtter hverandre. For eksempel mer fiksjonsbaserte interaktivitetsprogram, og da tenker jeg ikke på spill, men på ting de allerede har begynt å jobbe med i BBC. Der har de krimkonsepter som er basert veldig mye på deltakelse fra publikum både via TV-skjermen, nettet og mobiltelefonen. Noe i den retning er nok det jeg både tror på og ønsker. Og i den grad man klarer å få til noe vellykket der mener jeg at man har brakt interaktiviteten inn i et nytt stadium hvor den håndverksmessige evnen folk nå begynner å beherske kan brukes til noe mer kreativt. Og det er et langsiktig ønske og mål at både SMS, MMS og levende bilder skal utløse større kreativitet hos seerne selv. I løpet av tre år vil det opplagt bli en ganske sterk utvikling av MMS-bruken, hvor man også har video på mer enn de ti-tolv sekundene man snakker om i dag, med to til tre minutter med god kvalitet. Så da er du jo allerede i nærheten av et vindu for egne kortfilmer, som kan sendes på TV. Det tror jeg nok er helt realistisk hvis vi snakker om et treårs perspektiv. Vi hadde et konsept for noen år siden som het Kortklipt, hvor vi inviterte seerne til å sende inn DV-kamera-kortfilmer. Det viste seg at de ikke var helt modne for det, for filmene var av en mye høyere kvalitet enn det vi hadde ønsket og forberedt oss på! Det var kortfilmer som kanskje til og med hadde vært vist i Grimstad. Men det var altså en høyere kvalitet enn vi primært var ute etter, nemlig vanlig folks første egne, selvstendige forsøk på å lage et audiovisuelt bildeuttrykk. Det var likevel ikke noe mislykket eksperiment, for selv om vi sendte det ved halv ett tiden om natta så var det relativt stor seerinteresse. Det var også en chat på siden av filmene som kommenterte bidragene og det var publikum som stemte over hvilke bidrag som skulle gå videre i konkurransen. På den måten var det faktisk vellykket. Så det eneste “mislykkete” var at kvaliteten var alt for høy på de innsendte bidragene, nærmere profesjonell enn amatørmessig!

Har du noen tanker når det gjelder politiske rammebetingelser for chat og interaktivitet? Noen ser jo på TV-chat som noe som ikke er helt stuerent.

I den grad det ikke har vært stuerent så er det, slik jeg har opplevd det, først og fremst særlig middagsavisene som har hatt noen lettere skandaleoppslag rundt sex- og griseprat. Jeg har faktisk ikke sett at det har vært noen politisk debatt rundt det. Jeg kan huske et tilfelle i 2002. Da hadde VG hatt et par store oppslag om sånn griseprat. Et av dem var faktisk et veldig kjedelig tilfelle som ved en glipp hadde kommet igjennom. Så i hvert fall i et tilfelle var det grunnlag for å kritisere. Da ble vi kontaktet av Kulturdepartementet som ba om en utgreiing fra oss. Det ga vi dem, og den ble bare tatt til etterretning. Vi har også regelmessig orientert Statens Medieforvaltning om hva vi gjør, hvordan vi modererer og sensurerer. Så jeg kan med hånden på hjertet ikke se at det har vært noe politisk støy rundt det. Jeg kan bare si at hittil og kanskje i den mest kritiske fasen så har ikke de regulatoriske og politiske myndigheter gjort noen anfektelser. De har fulgt med og bedt om forklaringer, og det har de fått. Statens medieforvaltning lanserer nå mer tydelige retningslinjer. Det er greit, men det vil alltid være gråsoner som må diskuteres.

Du har tidligere snakket om NRK som en moderne allmennkringkaster. Der har vel interaktiviteten en stor plass vil jeg tro?

Det er for sterkt å si stor plass, men i hvert fall en viktig plass. Den er strategisk viktig og ideologisk viktig, som jeg har prøvd å legge litt vekt på. Men den er vel ikke volummessig stor. BBC har også drevet en sterk offensiv for dette, mens SVT er et eksempel på det man kan kalle en fundamentalistisk eller marginalisert allmennkringkaster som tar seg av program som andre ikke er interessert i fordi de ikke er kommersielle, og derfor er mer etter konkurrentenes ønske. Dette er litt overdrevet, for SVT gjør jo for eksempel Robinson som har et kjempenedslagsfelt. Men prinsipielt sett står SVT i den fundamentalistiske modellen, mens BBC og NRK er eksempler på den moderniserte allmennkringkastermodellen.

Kan man si det sånn at interaktivitet er en av de spydspissene dere bruker for posisjonere dere som en som henger med i tiden og leder utviklingen?

Ja. Jeg vil jo mene at vi på dette området leder utviklingen i Norge. Og for å slutte sirkelen igjen så er OBT den viktigste enkeltstående faktoren, men vi er som sagt interessert i å få til interaktivitet i sterkere grad innenfor tradisjonelle konsepter som går i prime-time også. Jeg tror bestemt at den som selv ytrer seg til for eksempel et debattprogram og ser sine egne meninger vist på skjermen, følger programmet og diskusjonene mer intenst og engasjert enn bare ved rent passiv titting.