|
Dramaemne
Engelskemne
Estetiske fag 30 stp
Forvaltningsarbeid 15 stp
Heimkunnskap 30 stp
Historieemne
IKT - informasjons- og kommunikasjonsteknologi 30 + 30 stp
Internasjonal mediehistorie emner à 15 stp
Kroppsøvingsemne
Kunst- og handverk
KRL - Kristendomskunnskap
Kommunal økonomi 15 stp
Matematikk
Mat kultur og konservering 30 stp
Mediekunnskap 60 stp
Musikk
Natur- og miljøfag 30 + 30 stp
Offentleg rett 1 15 stp
Offentleg rett 2 15 stp
Offentleg rett 3 15 stp
Offentleg informasjon 15 stp
Organisasjon og leiing 30 stp
Pedagogisk arbeid på småskulesteget 30 + 30 stp
Pedagogisk veiledning 30 stp
Samfunnsfag 30 stp
Samfunnsvitskap 30 stp
Skiutdanning 30 stp
Tysk årsstudium 60 stp
Tysk i skulen 30 stp
Tysk lesekompetanse 5 stp
Tyskland som satsningsområde 10 stp
Utvikling av menneskelege symbolsystem 5 stp
Utefag 30 stp
Vidareutdanning i rus- og avhengigheitsproblematikk
På nokre av studietilboda kan det verte studieavgift.
Vidareutdanningstilbod:
Høgskulen i Volda er kjend for sitt rike og varierte vidareutdanningstilbod. Vidareutdanning er studium som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Nedanfor fi nn du informasjon om studietilboda og kva undervisningsform som vert nytta. Nøyaktig informasjon om oppstart, undervisningsdagar og lokalisering vil bli lagt ut under kvart studium på HVO sine heimesider.
Dramaemne
Grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Det er planlagt å setje i gong Drama årsstudium på deltid i Kristiansund.
Engelskemne
Grunn-nivå
Omtale under fagstudium.
Estetiske fag 30 stp
Estetiske fag har tre delemne; drama, kunst og handverk og musikk. Det er viktig at barn får møte tverrfaglege, integrerte kunstuttrykk, og at dei får høve til å arbeide med slike uttrykk. Dette fordjupingsstudiet i drama, musikk og forming vil difor leggje vekt på leik og kunstnarlege uttrykk og verkemiddel for å førebu studentane til kunstpedagogisk arbeid for og med barn etter gjeldene planverk for barnehage og grunnskule.
Aktuelle tema:
Arbeide med teori og historie knytt til kunst og handverk, musikk og drama
- Utvikle kunnskap om og erfaring med bruk av røyst og kropp, arbeide med materiale, reiskap og teknikkar, og få innsyn i bruk av tekniske og elektroniske medium innan lyd, lys og bilete
- Utvikle evna til å oppleve, vurdere og refl ektere over estetiske uttrykksformer
- Tverrfagleg arbeid med born.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Alle emne må takast om studenten skal få studiet godkjent. Undervisninga vil ha ulike arbeidsformer som t.d. forelesing, prosjektarbeid, framføring og rettleiing. Det vert lagt vekt på eigeninnsats og samarbeid mellom studentane.
Forvaltningsarbeid 15 stp
Emnet skal gi studentane kjennskap til formelle og praktiske element i sakshandsamingsarbeid i offentleg forvaltning, og grunnlaget for dei, slik at dei kan bruke lovverk og reglar, tenkjemåtar og arbeidsmåtar i praktisk arbeid som sakshandsamarar. Samstundes bør studentane tileigne seg ei forståing av brukarorientering og omstillingsarbeid i forvaltninga, og kjenne hovudtrekka i arbeidsretten.
Aktuelle tema:
- Offentleg forvaltning - brukarorientering, omstilling, informasjon, forvaltningsstruktur og styring, sakshandsamingsprosessen, praktisk sakshandsaming.
- Offentleg rett - sakshandsamingsreglar etter forvaltningslova, innsynsrett etter offentleglova.
- Offentleg informasjon. Offentleg forvaltning og avtale- og møteverksemd. Offentleg forvaltning og internasjonal verksemd (særleg EØS).
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Leksjonar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering og kommunikasjon på HVO sitt e-læringssystem.
Heimkunnskap 30 stp
Gjennom studiet vil ein få:
- kunnskap om kosthald og måltid i eit ernærings- og sosiologisk perspektiv.
- innarbeide ferdigheiter og teknikkar i råvarebehandling og matlaging.
- kunnskap om maten si kulturelle betydning.
- kunnskap om forbrukarsamfunnet i høve til helse, miljø og økonomi.
- kunne lære barn og unge dagleglivskompetanse og samhandling omkring mat og måltid.
- kunnskap om førebyggande helsearbeid.
- trening i å bruke kjøkkenet som læringsarena (eks. individuell meistringstrening.)
- kjennskap til bruk av IKT i fagområdet.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Undervisninga er organisert i samlingar og er knytt til praktisk arbeid.
Historieemne
Grunn-, fordjuping- og mastergradsnivå
Omtale av historieemna under fagstudium.
Sjå også omtale av emne i "Internasjonal mediehistorie".
IKT - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 30 + 30 stp
Omtale under fagstudium.
Internasjonal mediehistorie fordjupingsemner á 15 stp
(sjå også under bachelorstudia i journalistikk og i informasjon og media)
Forkrav til begge emna: minst 30 stp medievitskap, journalistikk, historie eller tilsvarande (på 100-nivå)
Meir informasjon om mediehistorieemna finn du HER
MEH201: Internasjonal mediehistorie - Media i 1968-opprøret
1968 ble et år hvor mange verden over opplevde at deres samfunn var i ferd med å gå i oppløsning, en situasjon preget av indre konflikter, voldelige opptøyer og en intens motsetning mellom generasjonene. De største og mest synlige motsetningene fant man i USA, men også de fleste vestlige land fikk oppleve mange av de samme konfliktene og etterdønningene. Sterkest ga dette seg uttrykk i Frankrike (hvor studentopprøret gikk inn i en lang revolusjonær tradisjon som gikk tilbake til 1789), Tyskland, og Italia, men også i England hvor ellers sindige briter fikk sin variant av opprør blant ungdom og dem som forfektet en alternativ kultur til den etablerte. Også de kommunistiske land og den tredje verden opplevde studenturo og oppstand med både kortsiktige og langsiktige virkninger. Emnet har til hensikt å belyse medias rolle i de globale begivenhetene i året 1968. Emnet legger vekt på å betrakte det såkalte 1968-opprøret i et komparativt og globalt perspektiv. Samtidig som det fokuseres på fellestrekk, blir det også lagt vekt på de mange forskjellene, hvor spesielle forutsetninger og årsaksforklaringer i forhold til det enkelte land blir behandlet. Emnet fokuserer gjennom en egen emneoppgave spesielt på hvordan det globale og det lokale 1968-opprøret som mediebegivenhet ble oppfattet og formidlet i norsk offentlighet og medier.
MEH202: Internasjonal mediehistorie - Mediene i amerikansk historie
Formålet med emnet er å gi innsikt i hvordan den moderne amerikanske medieindustrien vokste fram samtidig som USA utviklet seg til en moderne økonomisk og industriell stormakt. Emnet er realhistorisk knyttet til flere tyngdepunkt i perioden fra den amerikanske borgerkrigen (1861) til USA gikk med i den andre verdenskrig (1941): Borgerkrigen, rekonstruksjonen etter krigen, forsøket på å få politisk styring over de økonomiske kreftene, framveksten og betydningen av viktige politiske bevegelsene som populismen, progressivismen og New Deal. Betydningen av den store depresjonen 1929-33 blir fokusert. De følgene framveksten av USA som stormakt hadde for forholdet til resten av verden blir også behandlet (utviklingen av hovedlinjene i amerikansk utenrikspolitikk). Innenfor denne realhistoriske rammen blir utviklingen av de moderne massemediene satt inn i en bred samfunnsmessige kontekst. Spesielt vil massemedias propagandarolle i forbindelse med den spansk-amerikanske krigen i 1898, under den første verdenskrig, mellomkrigstiden og den andre verdenskrig bli fokusert i forhold til begreper som demokrati og ytringsfrihet. Søkelyset blir også rettet mot framveksten av filmen og radioen som nye medier. Gjennom forelesningene blir trådene trukket helt fram til det USA som vi kjenner ved inngangen til det 21.århundre.
Kroppsøvingsemne
Grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Kunst- og handverk
Grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
KRL -Kristendomskunnskap
Emne på grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Kommunal økonomi 15 stp
Kunnskap om intern økonomisk styring av kommunar. Kurset vil gje teoretisk kunnskap om styring og styringsreiskapar, men og kunnskapar om regelverk, rammevilkår og rutinar, t.d. i samband med økonomiplan, årsbudsjett, rekneskap og årsmeldingar.
Aktuelle tema:
- Kostnadsteori og rekneskap
- Leiing og økonomisk styring
- Rutiner i kommunal økonomisk styring
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Leksjonar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering, kommunikasjon på HVO sitt e-læringssystem.
Matematikk
Emne på grunn – og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Mat kultur og konservering 30 stp
Studiet er retta mot dei som er interessert i mat, matkultur og konservering og som ynskjer praktisk og teoretisk kunnskap om emna. Særleg vil studiet vere eigna for dei som vil formidle matkultur, konservering og tilbereding av mat til andre; vaksne, barn og ungdom i skule eller barnehage, eller i anna formidlingsverksemd som til dømes museum. Alle som ønskjer å ta i bruk mat som læringsressurs vil ha glede av studiet. Studiet er og ope for deltakarar som berre ynskjer å ta eit eller fleire delemne/tema som etterutdanning. Studiet skal gi deltakarane forståing for matkultur i eit historisk perspektiv, og vise samanheng mellom naturgrunnlag og kosthald før i tida. Deltakarane skal lære tradisjonell matlaging, oppbevaring og konservering av ulike råvarer. Det vert fokusert på å lære seg handverk og teknikkar.
Les meir på hivolda.no/matkultur
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Undervisninga er organisert i samlingar.
Mediekunnskap 60 stp
Omtale under fagstudium.
Musikk
Emne på grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Natur- og miljøfag 30 + 30 stp
Omtale under fagstudium.
Norsk
Emne på grunn- og fordjupingsnivå
Omtale under fagstudium.
Offentleg rett 1 15 stp
Offentleg rett 1 skal gi ei innføring i juridisk tenking innan visse rettsområde
som gjeld forholdet mellom det offentlege og borgarane.
Aktuelle tema er:
- Rettskjelder, ulike rettsreglar, tolking av og tilhøvet mellom dei.
- Stat, kommune og fylkeskommune, tilhøvet mellom dei ulike statsorgana.
- Forvaltningsprosessen etter forvaltningslova.
- Oppbygginga av kommunen, ulike politiske kommunale organ, folkevalde sine rettar og plikter, spesielle kommunale sakshandsamingsreglar.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Førelesingar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering på HVO sitt e-læringssystem.
Offentleg rett 2 15 stp
Offentleg rett 2 har som mål å gi innføring i sentrale offentleg rettslege reglar,
sjølvstendig juridisk tenking og i praktisering av juridisk kunnskap.
Aktuelle tema er:
- juridisk metode, statsrett og utvalte emne frå forvaltningsretten
- domstolane og andre uavhengige kontrollorgan og deira forhold til forvaltninga
- strafferett og straffeprosess som eksempel på offentleg rettsleg tvang mot borgarane.
Studia høver for tilsette i offentlig verksemd og andre som arbeider med forvaltningsrettslege spørsmål. Ein rår til først å avlegge eksamen i Offentleg rett 1, med mindre ein har tilsvarande realkunnskap.
Opptak:
Offentleg rett 1 eller tilsvarande.
Studieform:
Førelesingar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering på Internett og kommunikasjon på HVO sitt e-læringssystem.
Offentleg rett 3 15 stp
Studiet bygger kunnskapmessig på Offentlig rett 1 og Offentlig rett 2, og har som mål å gi ytterligare innføring i sentrale offentlig-rettslige regler, sjølvstendig juridisk tenking og bruk av juridiske kunnskapar. Programmet inneheld fordjupande kunnskapar i velferdsrett, folkerett og internasjonale menneskerettighetar.
Opptak:
Offentleg rett 1 og 2 eller tilsvarande.
Studieform:
Førelesingar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering på HVO sitt e-læringssystem.
Offentleg informasjon 15 stp
I samarbeid med Folkets brevskole tilbyr Høgskulen i Volda dette studiet som skal kvalifisere for å arbeid med informasjonsoppgåver, særleg i offentlig sektor, men og i organisasjonar og private bedrifter. Studiet retter seg spesielt mot dei som allereie arbeider som informatørar på ulike nivå, eller som er tillagt informasjonsoppgåver gjennom sitt daglige arbeid eller tillitsverv. Studiet kan også gjennomføres av dei som tek sikte på slikt arbeid i framtida.
Aktuelle tema:
- Omgrep, roller og modeller
- Informasjon og samfunn
- Organisasjons- og kommunikasjonsteori
- Målgrupper og kommunikasjonsplanlegging
- Språk og formidling
Studieform:
All undervisning går på Internett. Studieavgift.
Organisasjon og leiing 30 stp
I studiet vert det fokusert på barnehagen som organisasjon. Ei heilskapleg forståing av barnehagen krev at studentane opparbeider innsikt i det å bruke eit organisasjonsperspektiv for å analysere barnehagearbeidet. Tydeleg leiing er ein nøkkel for å utvikle barnehagane, noko som stiller krav til korleis leiarrolla vert utøvd. Arbeid med leiarroller står difor sentralt. Det er også ei målsetjing i studiet å klargjere dei samfunnsmessige føringane for barnehagane si verksemd, og sjå på målsetjingsarbeid og planarbeid på ulike nivå i samfunnet. Barnehageleiarane sine spesielle arbeids- og ansvarsområde inngår også som ein viktig del i denne modulen, og lover og forskrifter som regulerer arbeidsforhold i barnehagen vil bli tekne opp.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Nettbasert.
Pedagogisk arbeid på småskulesteget 30 + 30 stp
Fagplan under utarbeiding.
Studieform:
Nettstøtte med samlingar.
Pedagogisk veiledning 30 stp
For informasjon ta kontakt med Kontor for etter- og vidareutdanning.
Samfunnsfag 30 + 30 stp
Omtale under fagstudium.
Samfunnsvitskap 60 stp
Omtale under fagstudium.
Skiutdanning 30 stp
Studiet gir 30 studiepoeng i kroppsøving. Det kan takast sjølvstendig eller inngå som ein del av lærarutdanninga. Nokre av delemna i studiet gir kompetanse i friviljuge organisasjonar. Det gjeld; skileikleiarkurset, grunninnføringskurs i snowboard, skitrenarutdanninga i alpint, langrenn eller telemark. Brekursa er utarbeidde spesielt for utdanninga som ligg nær opp til DNT sine kurs m.o.t. innhald og omfang.
Aktuelle tema:
- Treningsmetodar: oppvarming, rørsletrening, styrketrening, uthaldstrening, hurtigtrening, teknikktrening.
- Treningsplanlegging med variasjon som overordna omgrep for ei utdjuping av periodisering av trening.
- Ulike kroppsfunksjonar, korleis dei ulike delane fungerar som ein heilskap.
- Anatomi.
- Barn si motoriske, sosiale og intellektuelle utvikling.
- Skileik: utprøving av aktivitetar på flatmark og i bakke. Preparering og tillaging av aktivitetsområde.
- Langrenn: grunnleggande teknikkar og dugleikar i snøskeising og klassisk langrenn.
- Skihopp: grunnleggande teknikkar og dugleik og bygging av hoppbakkar.
- Alpint: grunnleggande teknikkar og dugleikar.
- Telemark: grunnleggande teknikkar og dugleik i preparert bakke og laussnø.
- Snowboard: innføring, prøving og øving i ulike teknikkar.
- Fjellskikurs: Sentral i kurset står: tur etter evne- prinsippet, bivuakkering, orientering i vinterfjellet, gode vegval, skibestigning, skredfarevurdering, kameratberging og utstyr.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Undervisninga er lagt opp i samlingar (4 – 5) over eitt studieår.
Tysk årsstudium 60 stp
Omtale under fagstudium.
Tysk i skulen 30 stp
Omtale under fagstudium.
Tysk lesekompetanse 5 stp
For informasjon ta kontakt med Kontor for etter- og vidareutdanning.
Tyskland som satsingsområde 10 stp
For informasjon ta kontakt med Kontor for etter- og vidareutdanning.
Utvikling av menneskelege symbolsystem 5 stp
For informasjon ta kontakt med Kontor for etter- og vidareutdanning.
Utefag 30 stp
Gjennom teoristudium og faglege og praktiske erfaringar skal studentane bli i stand til å planleggje og gjennomføre frie og organiserte aktivitetar med barn utandørs.
Aktuelle tema:
Ein fokuserer på desse hovudområda :
Mennesket sitt forhold til natur , barn – rørsle – natur , barnehagen og skulen sitt uteområde og nærmiljøet. I løpet av studiet skal studentane ha 10 timar fagpraksis i barnehage, småskule eller skulefritid.
Opptak:
Generell studie-/realkompetanse.
Studieform:
Studiet omfattar arbeidsformer med førelesingar , feltarbeid , prosjekt- og gruppearbeid , samt eigne studium og arbeid med individuelle mappeoppgåver. Store delar av undervisninga vil gå føre seg ute, der ein tek i bruk nærmiljøet og der det blir dagsekskursjonar. Gjennom undervisninga vil studentane få eit bevisst forhold til pedagogisk bruk av IKT knytt til utefag. Informasjonsteknologi kan vere eit reiskap i utefag i samband med for eksempel informasjonssøking, og ved teoretisk og praktisk undervisning i faget. Undervisninga er organisert i samlingar og er knytt til praktisk arbeid.
Vidareutdanning i rus- og avhengigheitsproblematikk 30 stp
Utdanninga er primært retta mot fagpersonell i helse og sosialtenesta, som arbeider med rusrelaterte vanskar på 1. og 2. line nivå, i privat og offentleg verksemd. Studiet skal vere tverrfagleg og tverrsektorielt. Ein vil søkje å nå målgrupper som har høve til å utvikle samarbeid innanfor same geografiske område.
Opptak:
Bachelor/ 3-årig høgskuleutdanning i helse, sosial- eller pedagogiske fag.
Studieform:
Studiet vert lagt opp som ei deltidsutdanning over eitt år. Undervisninga vert tilrettelagt som vekesamlingar ved HVO eller ein annan stad.
|
