Finansiell stabilitet 1/2001

Utskrift

1 Sammendrag

Norges Bank: Finansiell stabilitet 1/2001

Utsiktene for finansiell stabilitet fremstår som relativt gode. Bankene står overfor moderat, men noe økt risiko. Det største usikkerhetsmomentet knytter seg til den videre kredittutviklingen og foretakenes og husholdningenes evne til å betjene den økende gjeldsbyrden. Dette vil i stor grad avhenge av denvidere makroøkonomiske utviklingen i Norge.

Figur 1.1

Fortsatt høy kredittvekst

Til tross for økt usikkerhet internasjonalt, og økt rentenivå og lavere vekst innenlands, har samlet kreditt til publikum i Norge økt kraftig siden begynnelsen av annet halvår 2000. Veksten i samlet kreditt øker primært som følge av sterk vekst i kreditt fra innenlandske kilder. I tillegg har kreditt-veksten fra utenlandske kilder gått fra å være svakt negativ i første halvår 2000 til positiv, til tross for at olje- og sjø-fartsnæringen reduserer sitt kredittopptak betydelig.

Ved utgangen av februar i år var den samlede kredittveksten til Fastlands-Norge på nær 15 prosent. Dette er betydelig høyere enn veksttakten i nominelt BNP for Fastlands-Norge. Den høye kredittveksten kan knyttes til blant annet høy boligprisvekst og økt boligomsetning, samt noen store enkeltlån i forbindelse med oppkjøp i foretakssektoren. Utviklingen innebærer at innenlandske aktører har økt sin gjeldsbyrde ytterligere.

Figur 1.2

Økende gjeldsbelastning i husholdningene

Husholdningenes gjeldsbelastning har økt siden midten av 1999, men den er fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet. Økningen i lånegjelden har hovedsakelig skjedd overfor forretnings- og sparebanker, og en økende andel av denne gjelden har vært tatt opp med pant i bolig. Høy vekst i boligprisene gir økte panteverdier og isolert sett redusert kredittrisiko. Erfaringer viser imidlertid at boligprisene kan svinge betydelig.

Et klart lavere rentenivå nå enn tidlig på 1990-tallet innebærer at husholdningenes evne til å betjene renter og avdrag er bedre enn for ti år siden. Dersom husholdningene opprettholder en fortsatt sterk gjeldsvekst over noe tid, vil rentebelastningen kunne bli nesten like tyngende som ved inngangen til 1990-årene om rentenivået skulle øke kraftig

Foreløpige tall fra kredittmarkedsstatistikken tyder på at økningen i gjelden fra midten av 1999 i mindre grad enn tidligere er avleiret i økte bruttofinansinvesteringer, og at nettofinansinvesteringene falt markert i 2000. Dette kan tyde på at husholdningene ikke lenger har det samme ønsket om finansiell konsolidering. Husholdningenes nettofinansformue påvirkes negativt av den siste tids aksjekursfall, men finansformuen ligger fortsatt på et høyt nivå. I tillegg har verdienav boligformuen økt. Kredittrisikoen knyttet til husholdningene vurderes som moderat, men noe økende.

Figur 1.3

Fortsatt økt gjeldsbelastning for fastlandsforetakene

Gjelden i oljeselskapene avtok markert i 2000 samtidig som driftsresultatene økte kraftig. Gjelden i fastlandsforetakene fortsatte derimot å øke samtidig som driftsresultatene kun viste en svak bedring. Gjeldsbelastningen i fastlandsforetakene har dermed fortsatt å øke. I denne utgaven av Finansiell stabilitet har vi tatt i bruk en ny modell som beregner individuelle konkurssannsynligheter for fastlandsforetak. Beregninger med denne modellen viser at risikovektet gjeld ikke har økt i samme grad som den totale gjelden de siste årene. Gjelden øker med andre ord mest i solide foretak.

Den høye og økende gjeldsbelastningen i fastlandsforetakene stiller store krav til foretakenes fremtidige inntjening. Kredittrisikoen knyttet til foretaksutlån er således sterkt knyttet til risikoen for et konjunkturomslag. Samlet sett vurderes kredittrisikoen knyttet til foretakenes gjeld fortsatt som relativt høy, og om lag uendret fra forrige rapport.

Figur 1.4

Noe redusert likviditetsrisiko

Bankenes utlån til publikum har i flere år økt sterkere enn kundeinnskuddene. Bankenes finansieringsbehov i penge- og kapitalmarkedene har det siste halve året økt med om lag 20 milliarder kroner (8 prosent). Det økte finansieringsbehovet for bankene er i hovedsak finansiert langsiktig. Samtidig har netto utenlandsgjeld, og da særlig kortsiktig utenlandsgjeld, falt. For bankene sett under ett vurderes likviditetsrisikoen som noe redusert siden høsten 2000. De tre største bankene har hatt en gunstigere utvikling enn de små og mellomstore bankene.

Figur 1.5

Økt markedsrisiko i livsforsikringsselskaper

Norske banker er lite eksponert overfor verdipapirer. Forsikringsselskapene har vesentlig større beholdninger av aksjer og rentepapirer, og de direkte eksponeringene overforverdipapirmarkedene har økt de siste årene. Livsforsikringsselskaper har langsiktige forpliktelser og bør derfor ha en lang investeringshorisont, hvor utviklingen i markedene på kort sikt ikke bør være avgjørende for investeringsvalgene. Årlig avkastningsgaranti gjør imidlertid selskapene sårbare for kortsiktige svingninger i markedene. Utviklingen det siste halve året har økt sannsynligheten for at selskapene må bruke av tilleggsavsetningene forå oppfylle avkastningsgarantiene.

Fortsatt lav oppgjørsrisiko

Stortinget vedtok i 1999 en egen lov som stiller krav til organiseringen av betalingssystemene, og som underlegger de ulike systemene konsesjon og tilsyn. Loven legger konsesjonsansvaret for interbanksystemene til Norges Bank. Konsesjonsrollen gir Norges Bank et nytt virkemiddel for å sikre finansiell stabilitet i oppgjørs- og betalingssystemene.Oppgjørsrisikoen vurderes fortsatt som lav.

Svakere vekstutsikter og økt usikkerhet internasjonalt

Internasjonal økonomi er preget avet relativt markert omslag mot svakere vekst, i første rekke i USA. Samtidiger det svært stor usikkerhet om hvor kraftig og langvarig omslaget vil bli og i hvilken grad det vil smitte overtil andre land. Utsikter til
lavere fremtidig fortjeneste i næringslivet, med markert fallende aksjekurser, er en viktig årsak til omslaget. Den store usikkerheten gjenspeiles i store svingningeri aksjekursene og høye risikopremier. Vurdert ut fra aksjekursene har redusert optimisme og økt usikkerhet spredd seg til de fleste lands finansmarkeder . Valutamarkedene har likevel bare vist mode-
rate fluktuasjoner.

Gode resultater, men svekket kapitaldekning i bankene

Bankene har oppnådd gode resultater de siste to årene. De gode resultatene skyldes primært økte inntekter fra betalingsformidling, rådgivnings- og meglervirksomhet m.m., reduserte kostnader og lave tap. I 2000 var det i særlig grad de tre største bankene som hadde en gunstig resultatutvikling, mens små og mellomstore banker hadde en svakere resultatutvikling som følge av svekkede renteinntekter kombinert med økte utlånstap. Resultatene etter første kvartal i år tyder på en noe svakere utvikling i 2001 enn i 2000.

Bankene har i flere år hatt høy utlånsvekst. De siste to årene har utlånsveksten vært lavere i de tre største bankene enn i de små og mellomstore bankene. Utviklingen har ført til en svekkelse av kjernekapitaldekningen, og da spesielt i en del små og mellomstore banker. Disse bankene er, til tross for den sterke utlånsveksten, fremdeles godt kapitalisert, med en gjennomsnittlig kjernekapitaldekning på 11 prosent ved utgangen av 2000. De tre største bankenes kjernekapitaldekning har holdt seg om lag uendret i underkant av 8 prosent de siste årene.

Tilfredsstillende stabilitet

Samlet sett synes banknæringen å stå overfor moderat risiko på kort sikt. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de tre største og de små og mellomstore bankene, og det er grunn til å være oppmerksom blant annet på tapsutviklingen i enkelte små og mellomstore banker.

Videre er det grunn til å understreke at risiko bygges opp i oppgangstider og blir til tap i nedgangstider. Det er derfor viktig at bankene priser risikoen tilstrekkelig og gjør tilstrekkelige avsetninger i perioder med gode resultater og lave tap. Uroen i verdipapirmarkedene reflekterer usikkerhet om den videre konjunkturutviklingen. Et kraftig konjunkturtilbakeslag vil raskt kunne føre til høyere utlånstap

© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no