Finansiell stabilitet 1/2001
2 Makroøkonomi og finansiell stabilitet
Norges Bank: Finansiell stabilitet 1/2001
Det er en nær sammenheng mellom den makroøkonomiske utviklingen og stabiliteten i det finansielle systemet: På den ene siden vil den makroøkonomiske utviklingen påvirke finansinstitusjonenes og finansmarkedenes stabilitet, på den annen side kan utviklingen i finansnæringen bidra til å forsterke konjunktursvingningene og derigjennom true den finansielle stabiliteten. Anslagene for den realøkonomiske utviklingen vil derfor ha betydning for vurderingen av stabiliteten i det finansielle systemet.
Kortvarig vekstpause, men fortsatt press i norsk økonomi 1
Norsk økonomi gikk inn i en vekstpause i annet halvår i fjor, og denne forventes å vare ut første halvår 2001. Foreløpige nasjonalregnskapstall tegner et bilde av stagnasjon i produksjon og etterspørsel for Fastlands-Norge, med et omtrent uendret nivå på BNP for Fastlands-Norge i tredje og fjerde kvartal i fjor. Renteøkningene gjennom fjoråret bidro til avdempingen i etterspørselen. Samtidig falt oljeinvesteringene betydelig.
Selv om veksten er lav, preges norsk økonomi fortsatt av høyt etterspørselsnivå med lite ledige ressurser. Med mangel på arbeidskraft, særlig i offentlig og privat tjenesteyting, god vekst i husholdningenes inntekter og en offentlig sektor som bidrar til å holde etterspørselen oppe, kan mye tale for at presset i norsk økonomi vil vedvare de nærmeste årene.
Veksten i norsk økonomi anslås å ta seg noe opp i andre halvår i år. Det er primært den private forbruksetterspørselen som kan bidra til dette forløpet. Utviklingen videre vil blant annet avhenge av renteutviklingen. Dersom renten holder seg uendret på dagens nivå til første kvartal 2003, vil veksten i BNP for Fastlands-Norge kunne bli rundt 1½ prosent de neste to årene.
Både oljeprisen og veksten internasjonalt, samt inflasjon, rentenivå og valutakurser vil kunne ha innvirkning på konjunkturforløpet i Norge fremover. Usikkerheten om den videre utviklingen i flere av disse størrelsene er en viktig årsak til den ustabiliteten som har preget de internasjonale finansmarkedene den siste tiden, jf. kapittel 3.
1 Den makroøkonomiske utviklingen som legges til grunn baserer seg på Inflasjonsrapport 1/2001.
Nordisk utvikling viktigere
Den økte integrasjonen i de nordiske finansmarkedene innebærer at utviklingen i de andre nordiske landene har fått større betydning for den finansielle stabiliteten i Norge. Økt innslag av utenlandske banker innebærer isolert sett at det finansielle systemet vil være bedre rustet til å møte en norsk nedgangskonjunktur eller krisesituasjon enn om systemet bestod av enheter med virksomhet bare i Norge. Samtidig vil de finansinstitusjoner som opererer i Norge i større grad enn før være påvirket av forhold i de øvrige land de opererer i. I en analyse av forhold som har betydning for finansiell stabilitet i Norge er det derfor viktig også å følge den økonomiske utviklingen i de andre nordiske landene. Boksen nedenfor oppsummerer noen sentrale utviklingstrekk i de enkelte landene.
Nordisk finansiell stabilitet
Makrobildet
De nordiske landene harvært preget av en langvarig konjunkturoppgang med langt lavere inflasjon enn ved tidligere oppganger. Gjeldsbelastningen og formuesprisene har økt, men er gjennomgående lavere enn forut for bankkrisene tidligpå 1990-tallet. Island utgjør et unntak fra dette bildet. Der har den sterke oppgangen ført til stigende ubalanser med blant annet et driftsbalanseunderskudd på vel 10 prosent av BNP i 2000. Etter gjentatte episoder med press i valutamarkedet ble Islands pengepolitikk lagt om til inflasjonsstyring i mars i år.
Tabell 1
Gjeldsutviklingen
I Danmark har veksten i husholdningenes gjeld vært større enn veksten i disponibel inntekt siden 1995. Rentebelastningen 1 har økt fra 4,5prosent i 1995 til 5,8 prosent i 2000. Foretakenes driftsresultater har vist en svakt nedadgående trend de siste årene. Omlag 80 prosent av foretakenes gjeld var i 1999 plassert i foretak med positiv inntjening, mot omlag 75 prosent i 1997.
Finland er det eneste nordiske landet der gjeldsbelastningen for husholdningene ikke har økt de siste par årene. For foretak derimot økte gjelden fra 45 prosent av BNP i tredje kvartal 1999 til 50 prosent i tredje kvartal 2000. Antall foretakskonkurser holdt seg på et stabilt lavt nivå i 2000.
Foreløpige tall viser at islandske husholdningers gjeld økte fra 146 prosent av disponibel inntekt i 1999 til 163 prosent i 2000. En stor del av den kraftig økende utenlandsgjelden i bankene er lånt videre ut som lån i utenlandsk valuta til foretak og husholdninger med få eller ingen valutainntekter.
I Sverige lå husholdningenes gjeld i 2000 på omlag 110 prosent av disponibel inntekt, mot rundt 100 prosent i 1999 (og nær 140 prosent rett før bankkrisen). Rentebelastningen økte svakt fra omlag 4,5 til 5 prosent i samme periode, men ligger fortsatt på et historisk lavt nivå. (Underbankkrisenlå rentebelastningen nær 11 prosent, delvis som følge av et langt høyererentenivå.) Husholdningenes finansielle formue er, til tross for reduksjoner i aksjeformuene det siste året, nesten dobbelt så stor som husholdningenes gjeld. Foretakenes opplåning har også økt de siste årene, men gjelden ligger fortsatt på et relativt moderat nivå, tilsvarende omlag 77 prosent av BNP (mot nær 100 prosent forut for bankkrisen).
1 Netto renteutgifter før skatt i prosent av disponibel inntekt.
Resultater i bankene
De nordiske bankene har hatt gode resultater de siste årene. Tapene har vært svært lave i alle landene, samtidig som inntekter fra gebyrer og provisjoner har økt. Enkelte land har også hatt positivt bidrag fra netto renteinntekter og fra kostnadsreduksjoner. Til tross for de gode resultatene har den sterke utlånsveksten ført til at kapitaldekningen har falt noe. Islandske banker har hatt en svakere utvikling enn bankene i de andre nordiske landene den siste tiden.
Tabell 2