Leder
Langsom normalisering av renten
Reduksjonen i renten gjennom 2003 og inn i 2004 har gitt lave realrenter. Realrenten har nå en tid vært vesentlig lavere enn normalt. Den lave renten bidrar til et høyt aktivitetsnivå i økonomien.
Oppgangen i norsk økonomi de to siste årene har vært bred og ventes å fortsette. Den lave renten har medvirket til høyt låneopptak og til økning i forbruk og i boliginvesteringer. Høye oljeinvesteringer, god vekst ute, økte priser på norske eksportvarer og dempet kostnadsvekst har gitt bedre lønnsomhet i næringslivet og legger et grunnlag for vekst i foretakenes investeringer. Likviditeten i form av bankinnskudd vokser nå sterkt, særlig i bedriftene.
Selv om renten er lav, er det lite synlig prispress i norsk økonomi. Lønnsveksten er moderat, det har vært god tilgang på arbeidskraft i mange yrker – også fra andre land – veksten i produktiviteten ser ut til å holde seg oppe, og vi har importert stadig mer fra lavkostland. Men inflasjonen har likevel økt noe det siste året, og det er utsikter til at den vil ta seg videre opp, blant annet som følge av at kapasitetsutnyttingen stiger.
Virkningen av vår rente avhenger også av rentene ute. Vi har tidligere stått overfor stigende renter hos våre handelspartnere. Det er fortsatt forventninger om høyere rente i USA og enkelte andre land. Med svakere vekst i Europa er bildet nå likevel blitt noe endret.
Med utsikter de nærmeste årene til høyere kapasitetsutnytting og oppbygging av gjeld og med utsikter til at prisstigningen tiltar moderat, vil det være riktig å heve renten gradvis – med små og ikke hyppige skritt. Vi ser derimot ikke nå tegn til en særnorsk pris- og kostnadsutvikling som skulle tilsi at renten her hjemme vil være vesentlig høyere enn renten hos våre handelspartnere fremover.
30. juni 2005
Svein Gjedrem