2 Drivkrefter de nærmeste årene
Internasjonale forhold
Veksten internasjonalt ventes å bli noe lavere i år enn i fjor. I USA var veksten god i fjor og i første kvartal i år, men anslås å avta moderat. I euroområdet ventes veksten å forbli nokså svak de nærmeste par årene. I Storbritannia og Sverige er det utsikter til lavere vekst. I Japan tok aktiviteten seg godt opp i første kvartal, men indikatorer tyder på noe svakere utvikling fremover. Det ser fortsatt ut til å være god vekst i Kina. Samlet synes veksten for handelspartnerne inneværende år å bli litt svakere enn tidligere ventet, se figur 2.1. Siden forrige inflasjonsrapport har de langsiktige rentene falt ytterligere. Det kan skyldes at forventningene om BNP-vekst og inflasjon er redusert, men særskilte forhold i obligasjonsmarkedene spiller trolig også en rolle.
Figur 2.1
I USA har avtakende vekst i innenlandsk etterspørsel og ytterligere svekkelse av handelsbalansen bidratt til avdemping. Sterk vekst i privat konsum og boliginvesteringer har holdt etterspørselen i amerikansk økonomi oppe de siste årene. Lav sparerate og høy gjeld kombinert med noe høyere renter fremover tilsier at veksten i husholdningenes etterspørsel vil måtte avta. God lønnsomhet i næringslivet peker imidlertid i retning av fortsatt vekst i investeringene. Samlet tilsier dette en forholdsvis moderat nedgang i veksten i USA.
Tabell 2.1
I euroområdet har veksten de siste kvartalene vært lavere enn det som har vært vanlig i tidligere oppganger, se figur 2.2. Innenlandsk etterspørsel har vært svak, blant annet i Tyskland og Italia. Tillitsindikatorer tyder på at både forbruks- og investeringsviljen er svekket. Konsumentene synes å være preget av usikkerhet knyttet til endringer i pensjonssystemer og andre velferdsordninger og økt usikkerhet om arbeid og lønn. Lønnsomheten i bedriftene er god. Det kan isolert sett bidra til at investeringene tar seg opp. De høye energiprisene og styrkingen av euroen de siste årene kan imidlertid dempe investeringsveksten. Ny konkurranse i produktmarkedene, økt konkurranse om investeringene fra nye medlemsland i EU samt usikkerhet om den videre utviklingen etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland, kan bidra i samme retning. Det kan se ut til at landene i euroområdet vil trenge tid på å legge grunnlaget for solid vekst. Vi legger derfor til grunn at veksten vil bli svak i år, og at den bare vil ta seg langsomt opp de neste årene.
Figur 2.2
Den lave aktivitetsveksten i euroområdet bidrar til svakere utvikling enn ventet i Sverige. I det siste har det også vært svak vekst i privat konsum og nedgang i offentlig aktivitet. Inflasjonen er lav. Riksbanken satte ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i juni. Ekspansiv økonomisk politikk og en langsom bedring i euroområdet ventes å bidra til at BNP-veksten i Sverige etter hvert tar seg opp igjen.
I Storbritannia har veksten i privat konsum avtatt. Den sterke økningen i boligprisene har stoppet opp. Veksten i investeringene har vært svak. Lønnsveksten har imidlertid holdt seg oppe, noe som vil understøtte konsumet. Samlet sett er det utsikter til nokså moderat BNP-vekst i Storbritannia fremover.
Veksten har holdt seg godt oppe i Kina og andre land i Asia. Vi legger til grunn en fortsatt nokså sterk utvikling i dette området. Det synes fortsatt å være god vekst i privat konsum i Kina. Eksporten er blitt stimulert av bortfall av kvoter på tekstiler. Faren for oppbremsing av kinesisk eksport som følge av proteksjonistiske tiltak synes imidlertid å ha økt. Internasjonale fraktrater har falt, se figur 2.3. Importveksten til Kina har avtatt i år. Det kan indikere en avdemping av aktivitetsveksten, men kan også skyldes at en større del av innenlandsk etterspørsel dekkes av landets egne bedrifter etter flere år med sterk oppbygging av produksjonskapasitet. Det er også en viss fare for overinvesteringer med påfølgende tilbakeslag i økonomien.
Figur 2.3
I Japan økte både privat konsum og investeringer sterkt i første kvartal. Løpende statistikk indikerer svakere vekst i andre kvartal. Tegn til forsiktig bedring i arbeidsmarkedet og fortsatt god vekst i andre land i regionen vil trolig bidra til moderat vekst i Japan fremover.
For handelspartnerne samlet venter vi en avdemping av veksten i år og en stabilisering fremover. Det er imidlertid flere usikkerhetsmomenter som kan bidra til en svakere utvikling. Noen av disse drøftes i en egen ramme, se side 18.
Selv om noen forhold kan føre til at veksten ute blir svakere enn vi har lagt til grunn, vurderes risikobildet rundt anslagene som balansert. Den gode lønnsomheten i næringslivet i mange land kan lede til sterkere investeringsvekst enn antatt. I tillegg kan høy sparerate både i euroområdet og Japan gi rom for sterkere vekst i husholdningenes etterspørsel enn vi legger til grunn.
Oljeprisen
Oljeprisen har variert nokså mye siden forrige inflasjonsrapport. Prisen på nordsjøoljen Brent Blend nådde et nytt toppnivå på over 56 dollar per fat i slutten av mars, men falt tilbake utover våren og var rundt 45 dollar fatet i midten av mai, se figur 2.4. Rekordhøy produksjon i OPEC i en periode der oljeetterspørselen er sesongmessig lav, resulterte i økte oljelagre, særlig i USA. Det var også tegn til svakere utvikling internasjonalt, noe som bidro til forventninger om lavere vekst i etterspørselen etter olje. En kraftig reduksjon i de ikke-kommersielle aktørenes nettokjøpsposisjoner i derivatmarkedet for olje forsterket prisnedgangen.
Figur 2.4
Siden midten av mai har oljeprisen steget markert. I annen halvdel av juni nådde oljeprisen et nytt toppnivå på over 57 dollar per fat. Økningen i oljelagrene stoppet opp. En viktig faktor bak prisoppgangen var forventninger om et strammere oljemarked fremover når den sesongmessige etterspørselen tar seg opp igjen, særlig mot slutten av året. OPECs beslutning om å øke produksjonskvotene på møtet 15. juni bremset i liten grad oppgangen i oljeprisen. Kartellet har liten ledig produksjonskapasitet, og sårbarheten for bortfall av oljeproduksjon kom igjen i fokus. Prisene på metaller og andre råvarer til industrien tok seg også opp i denne perioden, se figur 2.5. Det kan tyde på at markedsaktørenes syn på utsiktene for verdensøkonomien ble noe lysere, i hvert fall for de land og regioner som har bidratt mest til høyere etterspørsel etter råvarer.
Figur 2.5
Terminprisene for olje med levering 1-12 måneder fram i tid er fremdeles høyere enn spotprisen, selv etter oppgangen i spotprisen siden midten av juni, se figur 2.6. Dette er en svært uvanlig situasjon med en så høy oljepris. På den ene side reflekterer denne situasjonen – som var mer utpreget tidlig på vårparten - den relative rikelige tilgangen på olje. Dette ga ytterligere insentiver til økning i oljelagrene. Økte oljelagre bidro til at spotprisen utviklet seg svakere enn terminprisene i denne perioden. På den annen side reflekterte de høyere terminprisene forventninger om at oljeprisen ville holde seg oppe, eller kanskje stige. Fortsatt vekst i oljeetterspørselen kombinert med liten ledig produksjonskapasitet i OPEC, understøttet disse forventingene.
Figur 2.6
De lengste terminprisene for olje har steget markert og mer enn spotprisen så langt i år, se figur 2.7. Terminkontrakter for den amerikanske standardoljen West Texas Intermediate for levering i desember 2011 har siden midten av juni ligget nær 55 dollar per fat. Høye priser for langsiktige terminkontrakter er et uttrykk for forventninger om at de underliggende strukturelle forholdene kan føre til at oljemarkedet holder seg stramt i lengre tid. Utenfor OPEC synes mulighetene for produksjonsvekst på noe lenger sikt begrenset. Selv om OPEC-landene i Midt-Østen har svært store oljereserver og ikke vil ha problemer med å øke produksjonen i flere tiår fremover, må de først foreta store investeringer for å kunne øke produksjonen.
Figur 2.7
På kort til mellomlang sikt kan oljeprisen falle mer enn det som reflekteres i terminprisene. Særlig kan dette skje hvis utviklingen i verdensøkonomien blir svakere enn antatt, for eksempel ved en brå og omfattende korrigering av de globale ubalansene. På lang sikt skal en heller ikke undervurdere mulighetene for at teknologiske fremskritt – nettopp som følge av den høye oljeprisen – bidrar til økt energiøkonomisering og dermed lavere oljeetterspørsel. En slik utvikling i oljeetterspørselen så vi i OECD-området etter oljeprissjokkene på 1970- og 80-tallet.
Utenlandske prisimpulser
Prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta har falt de siste årene. Dette må ses i sammenheng med handelsvridning mot lavkostland og høy produktivitetsvekst i produksjonen av lyd- og bildeutstyr. Det ser ut til at utviklingen med fallende priser på klær, sko og lyd- og bildeutstyr fortsetter. På den annen side kan de høye oljeprisene gradvis bidra til noe høyere prisvekst på enkelte andre varer som byggevarer og biler.
Samlet legger vi til grunn at den økonomiske veksten hos flere av våre viktigste handelspartnere ikke blir sterk nok til å ta i bruk alle de ledige ressursene de nærmeste årene. Særlig gjelder dette euroområdet. Moderat vekst og høy arbeidsledighet i flere land vil trolig gi lav lønnsvekst. Lønnsveksten i euroområdet vil trolig ikke overstige 2¾ prosent de neste årene. Noe sterkere lønnsvekst i blant annet Sverige og Storbritannia, kan gjøre at lønnsveksten for handelspartnerne samlet blir rundt 3 prosent. Utviklingen i lønnskostnadene tilsier at konsumprisveksten hos våre handelspartnere vil holde seg forholdsvis lav de nærmeste årene.
Vi anslår fortsatt fallende priser på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta de nærmeste par årene, se figur 2.8. Vridningen i handelen mot lavkostland er fortsatt sterk. Dersom kinesiske varer møter restriksjoner i store markeder, kan prisene norske importører betaler for kinesiske varer bli presset ned. Mot slutten av prognoseperioden legger vi likevel til grunn at effektene av de strukturelle endringene som har trukket ned de internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi, gradvis vil uttømmes.
Figur 2.8
Innenlandske forhold
Oljeinvesteringene
Oljeinvesteringene vil vokse betydelig i inneværende år som følge av store, pågående utbygginger både på sokkelen og på land. Vårt regionale nettverk rapporterer for tiden om meget høy aktivitet blant leverandører til oljenæringen. Det ligger imidlertid an til at investeringene vil falle når store utbyggingsprosjekter som Ormen Lange, Kristin og Snøhvit etter hvert blir ferdige. Det er usikkert hvor sterkt fallet blir, men dagens høye leteaktivitet og en lengre periode med høy oljepris, trekker i retning av høye oljeinvesteringer også i årene fremover. Statoil har nylig økt oljeprisnivået som legges til grunn for selskapets investeringsbeslutninger til 25-30 dollar per fat. Investeringstellingen for oljevirksomheten tyder så langt på at investeringsaktiviteten vil holde seg godt oppe i 2006, se figur 2.9. Usikkerheten i disse anslagene er imidlertid stor.
Figur 2.9
Det kan synes som om både oljeselskapene og deler av leverandørnæringen i økende grad retter sin virksomhet mot områder utenfor norsk sokkel. Norske oljeselskaper viser for eksempel sterk interesse for de store gassutbyggingsprosjektene nord i Russland. En slik utvikling kan bidra til at aktivitetsnivået på litt sikt kan bli noe mindre avhengig av investeringsutviklingen i Nordsjøen, som regnes som et modent område med begrensede vekstmuligheter for fremtidig oljeproduksjon.
Finanspolitikken
Handlingsregelen for budsjettpolitikken som ble innført i mars 2001 innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til fire prosent av kapitalen i Statens petroleumsfond. Blant annet på grunn av uventet svikt i skatteinngangen har pengebruken vært høyere enn dette de senere årene.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 4,9 milliarder kroner fra 2004 til 2005, eller med 0,3 prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Målt ved denne indikatoren vil budsjettet også i 2005 stimulere aktiviteten, men litt mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2005. Den underliggende utgiftsveksten over statsbudsjettet er anslått til 4,5 prosent i 2005, som er noe lavere enn den anslåtte verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge, se figur 2.10.
Figur 2.10
For 2006 og 2007 legger vi til grunn et uendret reelt skatte- og avgiftsnivå og at verdiveksten i statens utgifter vil være om lag på linje med verdiveksten i statens inntekter. Det innebærer et uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd disse årene. Med nåværende anslag for utviklingen i Petroleumsfondet kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ifølge handlingsregelen øke med 3,2 milliarder 2005-kroner fra 2007 til 2008, fra 4,7 til 4,8 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett innebærer at veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2004 til 2005 kan anslås til 4,6 prosent, etter en vekst på hele 6,8 prosent i 2004. Det økonomiske opplegget for 2006, slik det er skissert i kommuneproposisjonen, innebærer en vekst i kommunenes inntekter på rundt 4½ prosent. Under stortingsbehandlingen ble det lagt fram forslag om høyere bevilgninger, men verken regjeringens forslag eller de andre alternativene fikk flertall.
Økt tilbud av utenlandsk arbeidskraft i Norge
EU og EØS ble utvidet med ti nye medlemsland fra 1. mai i fjor. Arbeidskraft fra de nye medlemslandene har fått lettere tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Bruken av utenlandsk arbeidskraft i Norge ser ut til å ha økt. Omfanget er forholdsvis moderat, men det har likevel dempet tendensene til flaskehalser i noen næringer der etterspørselen har økt sterkt.
Mange av de utenlandske arbeiderne som kommer til Norge, blir ansatt i norske virksomheter. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en økning i antall arbeidstillatelser gitt til borgere fra de nye EU-landene. Mange av disse tillatelsene gis i tilknytning til sesongarbeid innen jordbruket. Tallene viser imidlertid også en økning i antall tillatelser gitt utenom innhøstingsperiodene, og gjelder trolig ansettelser i bygge- og anleggsbransjen. Dette representerer økt tilgang på arbeidskraft i Norge. Sysselsettingen vil dermed kunne øke mer enn ellers uten at det oppstår knapphet på arbeidskraft. Økt tilbud av arbeidskraft fra nye EU-land kan isolert sett trekke i retning av at produksjonspotensialet i en periode øker mer enn normalt.
En stor del av de utenlandske arbeidstakerne tar også kortere oppdrag i Norge uten å være ansatt i en norsk virksomhet. Dette kan være utenlandske entreprenører og selvstendige næringsdrivende innen bygg og anlegg som på oppdrag utfører ulike byggearbeider i Norge. Tall fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker viser en kraftig økning i antall arbeidstakere fra de nye EU-landene i utenlandske virksomheter etter 1. mai i fjor, se figur 2.11. Økt omfang av slike kortvarige oppdrag vil fremstå som økt tjenesteimport til Norge, og bidra til å dempe BNP-veksten. Også dette trekker i retning av å holde kapasitetsutnyttingen i økonomien nede.
Figur 2.11
Tiltak med proteksjonistiske virkninger kan dempe effekten på norsk økonomi av økt tilgang på arbeidskraft fra de nye EU-landene. Blant annet innebærer overgangsreglene fra 1. mai i fjor at individuelle arbeidsinnvandrere skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Allmenngjøring av tariffavtaler gjør at utenlandske leverandører av tjenester mister mye av sitt konkurransefortrinn i forhold til norske virksomheter. Regjeringen har nylig sendt ut et rundskriv til statlige etater med pålegg om at lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidere som utfører tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter for staten ikke skal være dårligere enn vanlige norske vilkår. Samtidig er innsatsen og bevilgningene knyttet til tilsyn og kontroll med utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår økt.
Samlet sett venter vi at økt bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene vil bidra til å dempe presset på realressursene i Norge i år. Blant annet vil en større del av veksten innen bygg og anlegg kunne bli dekket av økt tjenesteimport. I deler av industrien er det også tegn til økt bruk av utenlandske tjenester. Vi har lagt til grunn at økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge, gjennom økt tjenesteimport, isolert sett bidrar til å trekke veksten i BNP for Fastlands-Norge ned med ¼ prosentpoeng i 2005 i forhold til hva som tidligere har vært lagt til grunn.
Vi har ikke lagt til grunn at økt mobilitet av arbeidskraft og kapital over landegrensene vil gi vesentlige endringer i lønnsdannelsen i Norge. Denne antagelsen er imidlertid usikker. I kapittel 3 drøftes mulige virkninger på renten, inflasjonen og produksjonen av at lønnsveksten fortsetter å være lav, til tross for at ledigheten avtar.
Alternative internasjonale utviklingsforløp – følger for norsk økonomi
Det kan tenkes mange ulike forløp der veksten hos våre handelspartnere blir lavere enn vi har lagt til grunn. Virkningene for Norge vil kunne bli forskjellige, avhengig av hva årsaken er. Blant annet vil utviklingen i oljeprisen være viktig. Nedenfor skisseres to mulige forløp med lavere vekst hos våre handelspartnere, men med ulike konsekvenser for Norge.
A) Høy oljepris demper veksten – særnorsk oppgang?
Stigende eller vedvarende høy oljepris kan etter hvert dempe veksten hos våre viktigste handelspartnere. Avmatningen kan komme gradvis og behøver ikke være veldig markert.
For våre tradisjonelle handelspartnere vil økt oljepris isolert sett bidra til høyere inflasjon, mens vekstavmatningen trekker i retning av lavere inflasjon. Det er ikke opplagt hva nettoeffekten vil være, men det er ikke urimelig å legge til grunn at rentene ute i et slikt tilfelle vil bli lavere enn i referansebanen i kapittel 3. Det kan skyldes at den samlede effekten på inflasjonen blir negativ eller at en i avveiingen mellom en (mer) negativ produksjonsutvikling og en litt for høy inflasjon vektlegger det første.
Med mindre det er svikt i oljetilbudet, må etterspørselen fra noen deler av verden være sterk for at oljeprisen skal kunne forbli høy eller stige. Det kan skyldes at veksten i Kina og andre land i Asia, i hvert fall for en periode, holder seg oppe til tross for en noe langsommere veksttakt i OECD-landene. I en slik situasjon kan andre råvarepriser og aktiviteten i skipsfart holde seg oppe. Da kan aktiviteten forbli høy i viktige deler av norsk økonomi, som oljerelatert virksomhet og verftsindustri. Samtidig vil høyere oljepris og lavere renter ute, alt annet likt, kunne føre til at norske kroner styrker seg, noe som bidrar til å holde norsk inflasjon lav.
Over tid vil trolig likevel sterk krone og svak etterspørsel fra viktige handelspartnere legge en demper på aktiviteten i Norge. I figur 1 er et mulig forløp for inflasjon og produksjonsgap i Norge, basert på at høy oljepris demper veksten i OECD-landene ytterligere, sammenliknet med forløpet i referansebanen.
Figur 1a Figur 1b
B) Tilbakeslag i USA trekker med seg hele verdensøkonomien
Høy vekst i USA har de siste årene støttet opp under veksten i andre land. Vi legger til grunn en nokså moderat avdemping av veksten i USA fremover. Et kraftigere tilbakeslag i USA kan imidlertid ikke utelukkes. Det kan blant annet bli utløst av en markert økning i husholdningenes sparing, som for eksempel kan skyldes en utflating eller et sterkt fall i boligprisene. Boligprisene har økt mye i det siste, se figur 2. Det har trolig bidratt til den sterke veksten i det private konsumet.
Figur 2
Et brått og kraftig tilbakeslag i USA vil nokså raskt kunne føre til fall i veksten i hele OECD-området. Både i Japan og euroområdet er veksten lav og har i stor grad vært drevet av eksporten. Et tilbakeslag i USA vil også kunne svekke tilliten i husholdningene og bedriftene, og dermed dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. Samlet vil dette kunne gi lavere kapasitetsutnytting og lavere prisstigning og føre til at rentene reduseres.
Sterkt redusert vekst i hele OECD-området vil trolig innebære at veksten avtar markert også i Kina og fremvoksende økonomier i Asia, fordi eksporten er en viktig drivkraft bak veksten der. Dette vil kunne lede til sterkt fall i prisene på olje og andre råvarer og svak utvikling for skipsfarten. På samme måte som Norge i særlig grad har nytt godt av den sterke oppgangen ute de siste årene, vil norsk økonomi kunne rammes relativt hardt av et slikt tilbakeslag. Blant annet vil aktiviteten i oljeindustrien kunne falle mye.
Dersom fallet i oljeprisen fører til svekkelse av norske kroner, vil prisstigningen i Norge kunne tilta. Etter hvert vil imidlertid lavere vekst og nedgang i produksjonsgapet dempe prisveksten. I figur 3 er forløpet for norsk inflasjon og produksjonsgap i referansebanen sammenliknet med et mulig forløp med markert tilbakeslag i verdensøkonomien.
Figur 3a Figur 3b