Sammendrag
Norsk økonomi er i en oppgangskonjunktur og vokser nå sterkt. Inflasjonen er fortsatt lav, men ser ut til å være på vei opp. Målt ved KPI-JAE økte prisene med 1,1 prosent de siste tolv månedene fram til mai. På samme tid i fjor var inflasjonen nær null. Risikoen for fall i prisnivået og at inflasjonsforventningene skal avta vesentlig, er redusert.
Tabell 1
Veksten i norsk økonomi har vært høy de siste åtte kvartalene. Fall i sykefraværet, økt konkurranse i flere næringer og vridning av vår import mot lavkostland har dempet utslagene på kapasitetsutnyttingen og inflasjonen. Det har så langt ikke oppstått vesentlige presstendenser i norsk økonomi. Slik vi vurderer det, er kapasitetsutnyttingen nær et normalnivå.
Veksten internasjonalt ventes å bli noe lavere i år enn i fjor. I USA var veksten god i fjor og i første kvartal i år, men anslås å avta moderat. I euroområdet ventes veksten å forbli nokså svak de nærmeste par årene. I Storbritannia og Sverige er det utsikter til lavere vekst. I Japan tok aktiviteten seg godt opp i første kvartal, men indikatorer tyder på noe svakere utvikling fremover. Det ser fortsatt ut til å være god vekst i Kina. Samlet synes veksten for handelspartnerne inneværende år å bli litt svakere enn tidligere ventet. Dels som en følge av dette har de langsiktige rentene ute falt siden den forrige inflasjonsrapporten ble lagt fram.
Tabell 2
I Norge stimuleres aktiviteten fortsatt av et lavt rentenivå, sterk vekst i etterspørselen fra petroleumsnæringen og høye priser på norske eksportvarer. Den økonomiske oppgangen ventes å fortsette i år. Veksten i sysselsettingen anslås å ta seg opp. Arbeidsledigheten ventes å falle noe raskere enn den har gjort til nå i oppgangen. I løpet av året vil trolig utnyttelsen av produksjonskapasiteten komme over et normalnivå. Økonomien er da i en høykonjunktur.
Anslagene for årene fremover er basert på den renteutviklingen markedsaktørene forventer. Terminrentene synes å gi et rimelig uttrykk for disse forventningene fram til 2007. Den 24. juni var det forventet at styringsrenten vil økes til 2 prosent i løpet av sommeren og videre til om lag 2¼ prosent mot slutten av året og 2¾ prosent ved utgangen av 2006. For 2007 og 2008 legges det til grunn at de faktiske renteforventningene ligger noe høyere enn terminrentene både i Norge og i utlandet.
Vi legger til grunn at valutakursen følger utviklingen i terminkursen, som er om lag uendret de neste tre årene. Det innebærer en forutsetning om at kronen holder seg noe sterkere enn lagt til grunn i den forrige inflasjonsrapporten.
Forutsetningen om renten er noe lavere enn i den forrige inflasjonsrapporten, se figur 1. I analysen bidrar det til å motvirke effektene på inflasjonen av blant annet noe sterkere krone og lavere lønnsvekst.
Figur 1
Med en utvikling i rente og kronekurs som skissert over, anslås kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi å øke også neste år. Det er utsikter til lavere arbeidsledighet og noe høyere lønnsvekst. Marginene i næringslivet kan stige ytterligere. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester vil trolig fortsette å øke, se figur 2. Prisfallet på importerte konsumvarer ventes å avta gradvis. Høyere prisimpulser utenfra og økte innenlandske kostnader bidrar etter hvert til økte priser. Målt ved KPI-JAE anslås inflasjonen å øke gradvis fra vel 1 prosent i dag til opp mot 2 prosent i første del av 2007.
Figur 2
En utvikling i tråd med anslagene innebærer at produksjonsgapet øker til om lag 1 prosent mot slutten av inneværende år, se figur 3. Et positivt produksjonsgap tolkes som at produksjonen og kapasitetsutnyttingen er høyere enn det som er forenlig med stabil inflasjon over tid. En gradvis økning av renten mot et mer normalt nivå vil trolig gi lavere vekst i privat etterspørsel. Kapasitetsutnyttingen i økonomien kan etter hvert avta igjen. Det vil bremse oppgangen i inflasjonen. Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, er det utsikter til at inflasjonen vil ligge nær 2½ prosent på tre års sikt, se figur 4.
Figur 3 Figur 4
Anslagene og vurderingene i denne rapporten tilsier at en bane der styringsrenten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – bringes opp mot et mer normalt nivå, gir en rimelig avveiing mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen på målet og hensynet til å stabilisere produksjon og sysselsetting.
Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet 1¾ - 2¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 2. november 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.
Pengepolitikken må løpende vurderes i forhold til ny informasjon som kommer i strategiperioden og som er av vesentlig betydning for utsiktene for inflasjon og produksjon. Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn forutsatt. Sterkere handelsvridninger og økt konkurranse på arbeidsmarkedet kan på den ene siden gi lavere pris- og lønnsvekst. Den uvanlig lave realrenten kan på den andre siden medføre at veksten i produksjon og inflasjon tiltar og blir høyere enn anslått. En sterkere krone vil medføre at det vil ta lengre tid før inflasjonen når målet. Rentesettingen må vurderes i lys av bakgrunnen for og den forventede varigheten av forstyrrelsene.