Nærmere om de økonomiske utsiktene
Anslagene til og med 2008 er basert på vår vurdering av den økonomiske situasjonen som er beskrevet i kapittel 1 og drivkreftene som er omtalt i kapittel 2. Anslagene bygger på rente- og valutakursutviklingen i referansebanen som er diskutert i kapittel 3. I referansebanen er den kortsiktige pengemarkedsrenten forutsatt å øke gradvis i årene fremover, til om lag 4¼ prosent ved utgangen av 2008, se figur 1. Vi har lagt til grunn at kronen følger utviklingen i terminvalutakursen. Det innebærer om lag uendret kronekurs de nærmeste årene. Figur 2 viser utviklingen i produksjonsgapet og inflasjonen i referansebanen.
Figur 1 Figur 2
Etterspørselen
Lave realrenter, god vekst i disponibel realinntekt og fortsatt sterk vekst i boligprisene vil gi høy vekst i privat konsum også i år. Fremover vil økt sysselsetting og noe høyere lønnsvekst fortsette å bidra til vekst i husholdningenes etterspørsel. Husholdningenes gjeld har imidlertid steget sterkt. En gradvis normalisering av rentene vil redusere veksten i husholdningenes disponible inntekter, se figur 3. Det trekker i retning av lavere vekst i konsumet. Vi legger til grunn at husholdningene velger å jevne ut konsumet noe, slik at spareraten vil fortsette å falle selv om renten øker, se figur 4.
Figur 3 Figur 4
Boliginvesteringene økte sterkt i fjor. Veksten i boligbyggingen ser ut til å bli høy også i år, selv om veksttakten anslås å avta noe gjennom året. Den lave renten kan ha bidratt til en fremskynding av en del boligprosjekter. En gradvis normalisering av renten tilsier avtakende vekst i boliginvesteringene. Utviklingen i det underliggende boligbehovet kan også tilsi at boligbyggingen vil stabiliseres og etter hvert falle noe.
Husholdningenes gjeld har vokst mer enn inntektene de siste ti årene. Beregninger gjort i Norges Bank tyder på at den høye veksten i boligprisene de senere årene kan forklare mye av gjeldsveksten.1 Økte boligpriser har ganske langvarig virkning på gjeldsveksten i husholdningene. Selv om veksten i boligprisene ventes å avta, vil derfor kredittveksten holde seg oppe nokså lenge. Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, er det utsikter til at gjelden vil fortsette å vokse sterkere enn disponibel inntekt gjennom hele prognoseperioden.
De senere årene har husholdningenes gjeld og fordringer vokst nokså parallelt. Denne utviklingen ventes å fortsette i årene fremover. Bruttogjelden anslås å øke målt som andel av disponibel inntekt, og kommer opp på et høyt nivå mot slutten av prognoseperioden. Den anslåtte gjeldsraten er imidlertid ikke vesentlig høyere enn det vi kan observere i enkelte andre land. Den kraftige veksten i husholdningenes gjeld og fordringer øker likevel usikkerheten om den økonomiske utviklingen i årene fremover.
Realinvesteringene i Fastlands-Norge svinger normalt mer enn BNP for Fastlands-Norge, se figur 5. Veksten er høyere i oppgangstider, og fallet er sterkere i nedgangstider. Så langt er det ikke tegn til at realinvesteringene utvikler seg vesentlig annerledes i denne konjunkturoppgangen enn tidligere. Rapporter fra vårt regionale nettverk tyder på økende kapasitetsutnytting i flere næringer. Flere bedrifter enn tidligere melder om noen eller betydelige vanskeligheter med å møte en uventet økning i etterspørselen. I flere næringer er investeringsplanene oppjustert, se figur 6. Med utsikter til fortsatt god vekst i etterspørselen fremover, anslås investeringsveksten holde seg høy i år og neste år. Deretter ventes veksten å avta i takt med annen etterspørsel og produksjon.
Figur 5 Figur 6
Investeringene i tjenesteyting og varehandel utgjør om lag 60 prosent av fastlandsbedriftenes investeringer. Utviklingen i disse næringene er preget av voksende etterspørsel og god lønnsomhet. Investeringene har økt nokså mye det siste året. Vi venter at investeringsveksten i tjenesteyting og varehandel vil holde seg høy i år og neste år. Deretter er det utsikter til at veksten i investeringene avtar som følge av høyere realrente og avdemping i husholdningenes etterspørsel.
I industrien rapporterer bedriftene om økt kapasitetsutnytting. Rapporter fra vårt regionale nettverk tyder på at lønnsomheten har økt, særlig innen oljeleverandørindustrien. Disse forholdene, sammen med utsikter til fortsatt god vekst i etterspørselen, tilsier forholdsvis høy vekst i investeringene i år og neste år.
Svak vekst i mange europeiske land bidrar isolert sett til å dempe eksporten av varer og tjenester fra Fastlands-Norge. I noen grad blir dette kompensert av høy etterspørsel i USA og flere land i Asia og Sentral-Europa. Fremover vil avdempet etterspørselsvekst hos våre handelspartnere gi noe lavere eksportvekst. Importen av varer og tjenester anslås å holde seg høy i år. Det skyldes særlig at oljeinvesteringene vokser kraftig. Fra neste år anslås et moderat fall i oljeinvesteringene. Samtidig ventes veksten i privat konsum og fastlandsbedriftenes investeringer å avta. Samlet sett trekker dette i retning av lavere importvekst.
Produksjonen
Med sterk vekst i etterspørselen fra privat sektor og i oljeinvesteringene anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å øke ytterligere fra 2004 til 2005. Veksten ventes å holde seg høy også i 2006. I disse tre årene vil BNP for Fastlands-Norge vokse klart mer enn den langsiktige veksttakten i norsk økonomi. Virkningene av den lave renten på etterspørsel og produksjon blir forsterket av kraftig vekst i oljeinvesteringene og fortsatt positive impulser fra utlandet. Vi anslår at veksttoppen i denne konjunkturoppgangen kommer i inneværende år. Neste år ventes de positive drivkreftene å bli svakere. Da er det utsikter til at veksten vil avta noe. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3¾ prosent i år og 3 prosent neste år, se tabell 1.
Tabell 1
Anslagene er basert på at renten gradvis normaliseres fra et lavt nivå, og at oljeinvesteringene faller noe i 2006 og 2007. På denne bakgrunn anslår vi at BNP for Fastlands-Norge vil vokse mindre i 2007 og 2008 enn i årene før. I 2008 anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse noe mindre enn produksjonspotensialet, som er anslått til rundt 2½ prosent. Usikkerheten rundt anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge er imidlertid stor, se figur 7.
Figur 7
Produksjonsgapet anslås å bli positivt i år, og øke til om lag 1 prosent i 2006. Ved utgangen av prognoseperioden er det med de forutsetningene vi har lagt til grunn, utsikter til et produksjonsgap på om lag ¾ prosent.
Sammenliknet med den forrige inflasjonsrapporten er anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge og produksjonsgapet i år justert litt ned. Det har sammenheng med at vi nå legger til grunn at arbeidskraft fra utlandet vil bidra med en noe større del av produksjonsveksten. I Norges Banks regionale nettverk melder flere av bedriftene i industrien og i bygg og anlegg om at en utvidelse av kapasiteten vil skje ved innleie eller ansettelse av utenlandsk arbeidskraft. Økt innleie av arbeidskraft utenfra vil gi seg utslag i økt importert vareinnsats i form av tjenester og motsvares av lavere vekst i BNP for Fastlands-Norge. I 2007 og 2008 er anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge justert litt opp sammenliknet med den forrige inflasjonsrapporten. Det skyldes i all hovedsak at det er lagt til grunn noe lavere rente. Økningen i renten til et antatt normalt nivå på rundt 5½ prosent er skjøvet noe ut i tid. Samlet sett innebærer disse endringene at anslaget for produksjonsgapet i 2008 er litt høyere enn i den forrige inflasjonsrapporten.
Arbeidsmarkedet
I årene fremover venter vi en noe raskere tilstramming i arbeidsmarkedet enn til nå i konjunkturoppgangen. Sysselsettingen har så langt økt noe mindre enn i tidligere konjunkturoppganger, se figur 8. Sykefraværet begynte å falle i 2. kvartal i fjor, se figur 9. Dette bidro trolig til å holde veksten i antall sysselsatte personer nede. Rapporter fra vårt regionale nettverk indikerer at fallet i sykefraværet i noen grad dempet bedriftenes behov for nye ansettelser og innleie av vikarer. I de tre siste kvartalene i fjor var sykefraværet i gjennomsnitt 1,5 prosentpoeng lavere enn i samme periode året før. Tallet for 1. kvartal i år viser nedgang på 1,2 prosentpoeng. Dette tyder på at fallet i sykefraværet har stoppet opp. Med høy vekst i BNP for Fastlands-Norge i år og neste år og en utflating i sykefraværet anslår vi at veksten i sysselsettingen vil ta seg opp til 1 prosent i år og 1½ prosent i 2006.
Figur 8 Figur 9
Erfaringsmessig vil endringene i ledigheten dempes noe av at tilbudet av arbeidskraft svinger med etterspørselen. Vi venter at veksten i arbeidstyrken blir noe sterkere enn den demografiske tilgangen skulle tilsi de nærmeste årene. Arbeidsledigheten ventes likevel å avta i år og neste år. Målt ved AKU anslås ledigheten til 3¾ prosent neste år. I årene etter vil lavere vekst i etterspørsel og produksjon redusere behovet for ny arbeidskraft i bedriftene, og arbeidsledigheten kan komme til å øke litt igjen. Økte kostnader i forbindelse med innføring av obligatorisk tjenestepensjon kan dempe sysselsettingsveksten i tjenesteytende sektorer.
Lønnsveksten
Det er utsikter til noe høyere lønnsvekst i årene fremover. Vi venter et noe strammere arbeidsmarked i år og neste år. Samtidig ser en del av de forholdene som har dratt veksten i konsumprisene ned ut til å avta i betydning.
Gjennom de siste 10-15 årene har det vært nokså nær samvariasjon mellom arbeidsledigheten og lønnsveksten, se figur 10. Våre anslag bygger på denne sammenhengen. Virkningen av den lave inflasjonen på lønningene er imidlertid usikker. Årets lønnsoppgjør ga noe lavere lønnstillegg enn vi ventet. Den lave veksten i konsumprisene i fjor kan ha redusert lønnskravene mer enn vi så for oss. I anslagene har vi lagt til grunn at fortsatt lav inflasjon de nærmeste årene vil virke noe mer dempende på lønnsveksten enn vi så for oss i den forrige inflasjonsrapporten.
Figur 10
Fra 1. januar 2006 innføres minimumsstandarder for tjenestepensjon for alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger. Det gir isolert sett økte kostnader for bedriftene. Våre anslag for lønnsveksten bygger på at innføring av tjenestepensjoner vil øke bedriftenes gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader med anslagsvis ½ prosentpoeng. Disse kostnadene vil ha virkning for inflasjonen og er derfor inkludert i våre lønnsanslag. Vi har imidlertid lagt til grunn at de økte kostnadene i noen grad vil motsvares av lavere lønnstillegg. Dersom innføring av obligatorisk tjenestepensjon ikke slår ut i lavere lønnstillegg, eller utløser krav om kompensasjon fra andre grupper, kan arbeidskraftkostnadene øke mer enn vi anslår.
Med den utviklingen vi ser for oss i arbeidsmarkedet og i aktørenes inflasjonsforventninger, anslås veksten i bedriftenes lønnskostnader til 4½ prosent neste år, og til å bli liggende rundt dette nivået ut prognoseperioden.
Flere forhold trekker i retning av at lønnskostnadene kan øke mindre de neste par årene enn vi anslår. Arbeidsinnvandringen fra nye EU-land ser ut til å øke. Det har trolig redusert flaskehalsproblemer. I bygge- og anleggsbransjen ligger det an til moderat lønnsvekst i år selv om aktiviteten har økt kraftig. Dersom bruken av utenlandsk arbeidskraft får større utbredelse enn vi har lagt til grunn, kan lønnsveksten bli lavere enn anslått.
På den annen side er lønnsomheten god i mange næringer. Arbeidsledigheten har samlet sett falt lite, men det er tegn til knapphet på visse typer kompetanse innen oljesektoren, industrien og i bygge- og anleggsbransjen. Det innebærer større forhandlingsmakt for disse arbeidstakerne. Høye lønnstillegg i disse gruppene kan gi økte krav fra andre grupper i senere oppgjør. En slik utvikling kan gi høyere lønnsvekst enn vi nå har lagt til grunn. Samtidig kan ulike tiltak med proteksjonistiske virkninger komme til å dempe bruken av utenlandsk arbeidskraft mer enn vi legger til grunn.
Konsumprisveksten
Prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester har økt. Målt fra samme måned året før har prisstigningen tatt seg opp fra rundt 1 prosent i fjor høst til 2 prosent i mai i år. I fjor ble prisene holdt nede av konkurranse og økt effektivitet i norske produksjons- og handelsledd. Prisene på noen varer og tjenester falt kraftig. Virkningen av dette prisfallet på inflasjonen er nå i ferd med å ebbe ut. Blant annet har prisene på flybilletter tatt seg nokså mye opp i løpet av det siste året, se figur 11. Veksten i matvareprisene har også økt noe igjen.
Figur 11
I årene fremover venter vi høyere lønnsvekst. Vi legger til grunn at produktiviteten i næringslivet vokser på linje med det historiske gjennomsnittet. Høyere lønnsvekst tilsier dermed økte kostnader for bedriftene. Samtidig ventes fortjenestemarginene å ta seg noe opp, i takt med at etterspørselen og kapasitetsutnyttingen øker. Dette gir utsikter til at prisveksten på varer og tjenester produsert i Norge fortsetter å øke.
Målt fra samme måned året før har prisene på importerte konsumvarer falt sammenhengende siden begynnelsen av 2002. Prisfallet var særlig kraftig i 2003. Siden har det avtatt gradvis. Svekkelsen av kronekursen gjennom 2003 har bidratt til å trekke prisene opp. Flere forhold tilsier imidlertid at det vil ta tid før prisene på importerte konsumvarer vil begynne å øke på årsbasis. Kronekursen har styrket seg igjen. Dersom kursstyrkingen blir varig, vil det forsinke prisoppgangen. Samtidig ser prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta ut til å falle noe mer i år enn vi tidligere har lagt til grunn, se figur 12. Det bidrar også til å holde prisstigningen nede.
Figur 12
Prisene på importerte konsumvarer avhenger også av utviklingen i kostnadene knyttet til distribusjon og salg i Norge. De siste årene har disse kostnadene trolig vokst lite, særlig fordi lønnsveksten i varehandelen ser ut til å ha vært nokså lav i forhold til produktivitetsveksten. I anslagene legger vi til grunn en gradvis oppgang i de innenlandske kostnadene. Det bidrar til å trekke prisveksten på importerte konsumvarer noe opp gjennom prognoseperioden. Samlet sett anslår vi at prisene på importerte konsumvarer vil fortsette å falle på årsbasis i år og neste år, men gradvis mindre. I 2007 og 2008 legger vi til grunn at prisene på importerte konsumvarer vil stige.
Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, vil inflasjonen målt ved KPI-JAE kunne øke gradvis fra vel 1 prosent i dag til opp mot 2 prosent i første del av 2007, se figur 13. Under disse forutsetningene er det utsikter til at inflasjonen vil ligge nær 2½ prosent på tre års sikt. Renten er forutsatt å øke gradvis mot et mer normalt nivå i årene fremover. Det er utsikter til at veksten i norsk økonomi etter hvert avtar og at produksjonsgapet reduseres. Det vil også bremse oppgangen i inflasjonen, slik at prisveksten ikke skyter over målet.
Figur 13