Anslagene i Inflasjonsrapport 1/05

I Inflasjonsrapport 1/05 viste våre anslag et bilde av norsk økonomi i oppgangskonjunktur. Lave renter, høye oljeinvesteringer og vekstimpulser utenfra var viktige drivkrefter. BNP-veksten i Fastlands-Norge ble anslått til 4 prosent i inneværende år. Produksjonsgapet lå dermed an til å bli positivt etter to år hvor den økonomiske aktiviteten var lavere enn det vi anslår er potensialet for norsk økonomi. Høy vekst og positivt produksjonsgap var ventet å gi utslag i arbeidsmarkedet. Vi så for oss klar vekst i sysselsettingen og redusert ledighet. Prisveksten var ventet å holde seg lav gjennom våren for deretter å tilta gradvis fra sommeren av. Inflasjonsmålet lå an til å bli nådd ved årsskiftet 2007-2008.

Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at produksjonsutviklingen i norsk økonomi til nå har vært om lag som ventet i forrige Inflasjonsrapport. Veksten i antall sysselsatte personer, målt ved arbeidskraftundersøkelsen, har imidlertid vært svakere enn anslått. Årets lønnsoppgjør ble også mer moderat enn vi la til grunn i Inflasjonsrapport 1/05. Inflasjonen utviklet seg som ventet i mars, se figur 1. I april og mai ble prisveksten litt høyere enn anslått. Avviket skyldtes sterkere vekst enn ventet i enkelte tjenestepriser.

Figur 1

I figur 2 sammenlignes den faktiske prisveksten med inflasjonsanslaget fra Inflasjonsrapport 1/05 og prediksjoner fra en enkel tidsseriemodell som fanger opp trendvekst og sesongsvingninger i KPI-JAE. En slik sammenlikning kan være et grunnlag for å evaluere anslagene for utviklingen på kort sikt. I mars og april lå prediksjonene fra tidsseriemodellen noe lenger unna den faktiske utviklingen enn våre anslag. For mai var anslaget fra tidsseriemodellen på linje med det i rapporten.

Figur 2

Endringer i anslagene fra Inflasjonsrapport 1/05 til 2/05

I Inflasjonsrapport 1/05 la vi til grunn en forutsetning om at renten, både i Norge og internasjonalt, skulle følge terminrentene den første delen av anslagsperioden, men øke noe mer fra 2007. Anslagene i denne rapporten er basert på en tilsvarende justering av terminrentene som i Inflasjonsrapport 1/05, se nærmere omtale i kapittel 3. Den 24. juni var terminrentene noe lavere enn de var da Inflasjonsrapport 1/05 ble ferdigstilt. Forutsetningen innebærer således at renten i denne rapporten øker noe saktere enn vi forutsatte i forrige rapport. I gjennomsnitt er renten nå om lag ½ prosentpoeng lavere gjennom anslagsperioden, se figur 3. For kronekursen legger vi til grunn at den følger utviklingen i terminvalutakursen. Som i forrige inflasjonsrapport innebærer dette om lag uendret kurs de nærmeste årene. Utgangspunktet for beregningen av terminkursen er gjennomsnittlig kronekurs i perioden fra 1. til og med 24. juni. Siden kronen i denne perioden var sterkere enn tilsvarende utgangspunkt i Inflasjonsrapport 1/05, vil den være om lag 1¾ prosent sterkere gjennom anslagsperioden enn vi la til grunn da, se figur 4.

Figur 3     Figur 4

Anslagene for veksten internasjonalt er samlet sett lite endret i forhold til anslagene i Inflasjonsrapport 1/05. Svakere utvikling i Sverige og euroområdet trekker imidlertid anslaget for aktiviteten blant våre handelspartnere litt ned i inneværende år. Oljeprisen forutsettes å følge terminprisene. Disse ligger klart høyere enn ved forrige publisering, og innebærer at oljeprisen holder seg over 55 dollar per fat i hele perioden.

I hovedsak er anslagene for norsk økonomi i denne inflasjonsrapporten lite endret i forhold til Inflasjonsrapport 1/05. Nedenfor gjennomgås de viktigste endringene som er gjort.

Litt lavere vekst i BNP Fastlands-Norge inneværende år, høyere vekst senere

I Inflasjonsrapport 1/05 anslo vi veksten i BNP Fastlands-Norge til 4 prosent i inneværende år. Selv om anslaget for veksten i etterspørselen samlet sett er uendret fra forrige inflasjonsrapport, har vi nedjustert anslaget for veksten i BNP Fastlands-Norge til 3¾ prosent i år. Det har sammenheng med at vi nå legger til grunn at arbeidskraft fra utlandet vil bidra med en noe større del av produksjonsveksten. Økt innleie av arbeidskraft utenfra vil gi seg utslag i økt importert vareinnsats i form av tjenester, og motsvares av lavere vekst i BNP for Fastlands-Norge. Motstykket til økt innleie av arbeidskraft er en noe lavere sysselsettingsvekst enn vi la til grunn i Inflasjonsrapport 1/05. Lavere vekst innebærer også at produksjonsgapet, slik vi anslår det, blir ¼ prosentpoeng lavere i 2005, se figur 5.

Figur 5

Utover i perioden bidrar noe lavere rente til å trekke opp samlet etterspørsel i forhold til anslagene sist. Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge er oppjustert med ¼ prosentpoeng i både 2007 og 2008 sammenliknet med anslagene i Inflasjonsrapport 1/05. Endringene siden sist trekker dermed i retning av en jevnere utvikling i BNP-veksten for Fastlands-Norge gjennom anslagsperioden. Dette motsvares av at produksjonsgapet ikke blir like høyt i år som vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Til gjengjeld vil det ta noe lenger tid før produksjonsgapet begynner å avta.

Noe lavere lønnsvekst fremover

Nedjusteringen av produksjonsgapet og veksten i BNP for Fastlands-Norge for inneværende år har nær sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet. Lav sysselsettingsvekst kan tyde på at kapasitetsutnyttingen i økonomien ikke øker så mye som tidligere antatt. Vi legger derfor til grunn noe høyere arbeidsledighet i år og til neste år enn vi anslo i Inflasjonsrapport 1/05. Det moderate lønnsoppgjøret i 2005 kan bety at partene i større grad tok hensyn til den lave inflasjonen året før. Fortsatt lav inflasjon de neste årene kan virke noe mer dempende på lønnsveksten enn vi la til grunn i Inflasjonsrapport 1/05. Dette bidrar til at våre anslag for lønnsveksten i 2007 og 2008 nå er nedjustert med ¼ prosentpoeng i hvert av årene, selv om anslagene for ledigheten i denne perioden er uendret i forhold til forrige inflasjonsrapport. I 2006 ventes innføringen av obligatorisk tjenestepensjon å gi litt sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene enn utviklingen i arbeidsledigheten og inflasjonsforventningene isolert sett skulle tilsi.

Moderat nedjustering av prisveksten

Lavere lønnsvekst særlig i år, men også mot slutten av prognoseperioden, bidrar isolert sett til å trekke prisveksten noe ned gjennom hele perioden. Hittil i 2005 har imidlertid prisveksten blitt noe sterkere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Samlet sett blir det derfor bare mindre endringer i det anslåtte forløpet for inflasjonen i år. Forutsetningen om noe sterkere kronekurs bidrar, sammen med lavere lønnsvekst og sterkere vridning av importen over til lavkostland, til å trekke anslagene for veksten i KPI-JAE ned med ¼ prosentpoeng i 2006 og 2007. Mot slutten av prognoseperioden vil et noe høyere produksjonsgap enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport bidra til at prisveksten kommer opp på målet, se figur 6.

Figur 6

Andre institusjoners anslag

Både Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Norges Bank anslår nå forholdsvis høy økonomisk vekst inneværende år, se figur 7. Norges Bank anslår nå en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3¾ prosent i 2005. Dette er ¼ prosentpoeng lavere enn i forrige inflasjonsrapport. Da Statistisk sentralbyrå publiserte prognoser for den økonomiske utviklingen om lag samtidig som Inflasjonsrapport 1/05 ble publisert, anslo de BNP veksten for Fastlands-Norge til 3,8 prosent. Dette anslaget er siden ikke blitt endret. Finansdepartementet anslår i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005 en vekst på 3,6 prosent i 2005, opp fra 3,1 prosent i Nasjonalbudsjettet for 2005. På samme tid som publisering av Inflasjonsrapport 1/05 ga anslagene fra Consensus Forecasts en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 3,2 prosent i inneværende år. I juni er det gjennomsnittlige anslaget kommet opp til 3,6 prosent vekst.

Figur 7

I denne Inflasjonsrapporten anslår Norges Bank at prisveksten målt ved KPI-JAE i 2005 vil bli på 1 prosent. Dette er uendret fra vårt anslag i forrige inflasjonsrapport, se figur 8. Finansdepartementet anslår i Revidert Nasjonalbudsjett også en vekst i KPI-JAE på 1 prosent i år. Siden publiseringen av Nasjonalbudsjettet for 2005 i fjor høst har Finansdepartementet nedjustert sitt anslag med ¾ prosentpoeng. Statistisk sentralbyrå anslår på sin side at prisveksten i år blir 1,2 prosent. Siden mars er dette anslaget uendret. Consensus Forecasts samler ikke inn anslag for KPI-JAE.

Figur 8

Finansdepartementets anslag er fra 6. oktober 2004 og 13. mai 2005. Statistisk sentralbyrå publiserte anslag 10. mars og 16. juni. Consensus Forecasts samlet inn anslag 14. mars og 13. juni. Inflasjonsrapport 1/05 ble lagt frem 16. mars. Ettersom institusjonene publiserer anslag på ulike tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene være ulik.