Figur 1

Utviklingen i Financial Times/Standard & Poor’s landindekser for aksjekursene i noen utvalgte land, første halvår 1998 (31.12.97=100)

Figur 2

Utviklingen i ti-års statsobligasjonsrenter i USA, Tyskland og Japan i første halvår 1998

Gjennom kvartalet har Japan hatt en relativt svak aksjekursutvikling, med en negativ avkastning på om lag 1,3 prosent. For USA og Europa har utviklingen vært noe bedre, med henholdsvis 3,4 og 3,5 prosent avkastning gjennom kvartalet. Utviklingen i de globale aksjemarkedene har i stor grad vært påvirket av utviklingen i Asia. Det kan synes som om investorer betrakter Asia-krisen som mer alvorlig enn tidligere antatt. Asia-krisen synes å påvirke inntjeningen i vestlige selskaper på flere måter: Lav økonomisk aktivitet i Asia innebærer en redusert etterspørsel fra denne regionen. Videre medfører de til dels sterkt depresierte valutaene i Asia kraftigere internasjonal konkurranse for selskaper i Europa og Nord-Amerika. Virkningene av Asia-krisen på selskaper i Europa og USA ble reflektert i reduserte inntjeningsforventninger i andre kvartal.

I starten av andre kvartal bar aksjemarkedene i Japan preg av pessimisme med tanke på løsning av den økonomiske krisen. Mot slutten av kvartalet snudde imidlertid dette bildet.

I juni måned, før valget på det japanske overhuset, synes markedet å legge vekt på at det regjerende parti (LDP) i økende grad ønsket aktiv statlig politikk for å løse den økonomiske krisen. Det ble foreslått gjennomføring av finansielle stimuleringspakker og konkrete opplegg for å løse krisen i bankvesenet. Det ble også gjennomført omfattende amerikanske valutaintervensjoner for å støtte den japanske valutaen. Til sammen ga dette støtet til at det japanske aksjemarkedet gjenvant mye av det tapte fra tidlig i kvartalet. Japan avsluttet derved kvartalet med en negativ aksjeavkastning på 1,3 prosent.

De samme forholdene har gjort seg gjeldende i det japanske obligasjonsmarkedet. Tidlig i kvartalet syntes det å være tvil om handlekraften i den økonomiske politikken. En så for seg lav økonomisk aktivitet og økte sjanser for deflasjon. Dette medførte fallende japanske obligasjonsrenter og derved høy avkastning. Mot slutten av kvartalet ble denne trenden snudd, og obligasjonsrentene økte noe igjen. Dette skyldtes trolig at investorer fikk økt tiltro til at japanske myndigheter skulle gjennomføre finanspolitiske og pengepolitiske stimuleringspakker, som igjen ville redusere sannsynligheten for deflasjon. Gjennom kvartalet har japanske obligasjoner hatt en avkastning på om lag 1,7 prosent målt ved Salomon Smith Barneys landindeks for Japan.

Finansmarkedene har i lengre tid hatt forventninger om at inflasjonen i den vestlige verden ville tilta, som følge av den høye økonomiske aktiviteten. Gjennom andre kvartal ble det i USA rapportert få tegn på prisstigning, til tross for den høye aktiviteten og den lave arbeidsledigheten. Sammen med en dempende effekt på økonomien av Asia-krisen har inflasjonsforventningene derved blitt redusert. Sentralbanken besluttet, noe overraskende for markedet, å holde styringsrenten uendret. Disse faktorene medførte noe fallende obligasjonsrenter, med en avkastning på 2,6 prosent som resultat for obligasjonsmarkedet i USA i andre kvartal (målt ved Salomon Smith Barneys landindeks for USA). Også for det europeiske obligasjonsmarkedet synes det som om investorer har tiltagende tro på lav inflasjon. Virkningene av Asia, stram finanspolitikk i forbindelse med EMU og høy arbeidsledighet har ført til svakt reduserte obligasjonsrenter i Europa generelt. Eksempelvis har dette ført til at avkastningen på tyske obligasjoner gjennom andre kvartal var om lag 1,7 prosent.