VEDLEGG 2

Område I / Markedsoperasjonsavdelingen
Strategi- og Kontrollseksjonen
MOA/EAB/ILS/LCK 12. august 1998

STATENS PETROLEUMSFOND / AVKASTNINGSRAPPORT 2. KVARTAL 1998

I andre kvartal 1998 hadde Statens petroleumsfond en tidsvektet periodeavkastning på 2,79% målt i norske kroner (jf. tabellen nedenfor). Referanseporteføljen¹ hadde en avkastning på 2,75% målt i norske kroner, slik at den faktiske porteføljen hadde en meravkastning på 0,04 prosentpoeng. Renteporteføljens avkastning er beregnet til 2,62%, noe som representerte en mindreavkastning på 0,05 prosentpoeng i forhold til renteporteføljens referanseportefølje. Egenkapitalporteføljen hadde en beregnet avkastning på 2,57%, noe som representerte en meravkastning på 0,25 prosentpoeng.

¹ Se påfølgende kapitler som beskriver metodegrunnlaget for avkastninsgsberegningene og konstruksjon av referanseporteføljene.

² Periodeavkastning (dvs. ikke annualisert mål) målt i norske kroner. Den totale avkastningen på petroleumsfondet og referanseporteføljen er fastsatt med høy grad av sikkerhet, dog med de forbehold som er nevnt i teknisk vedlegg. Forklaringsvariabler må vurderes skjønnsmessig, særlig på grunn av et stort antall kontantstrømmer i etableringen av de nye porteføljer
³ Regnet i prosentpoeng.

I første halvår 1998 hadde Statens petroleumsfond en tidsvektet periodeavkastning på 9,25% målt i norske kroner (jf. tabellen nedenfor). Referanseporteføljen hadde en avkastning på 8,78% målt i norske kroner, slik at den faktiske porteføljen hadde en meravkastning på 0,47 prosentpoeng.

Avkastningen beregnes etter markedsverdiprinsippet, dvs. at porteføljene verdsettes til de aktuelle markedspriser ved beregningsperiodens slutt. Alle avkastningskomponenter, dvs. rentekostnader og -inntekter, beholdningsendringer og verdipapirprisendringer, er inkludert i avkastningen og periodisert til riktig beregningsperiode. Handledato benyttes ved periodisering av inngåtte, ikke oppgjorte transaksjoner i verdi- og resultatberegningen. Avkastningen sammenlignes med avkastningen på referanseporteføljen. Det benyttes relativ geometrisk avkastning.

Avkastningsberegningene utføres i separate modeller som ikke er avstemt mot regnskapssystemet. I beregningene benyttes markedsverdier basert på handledato, og ikke "prinsippet om laveste verdi" og valuteringsdato som i regnskapet. Det kan derfor forekomme avvik i beregnet avkastning mellom de to systemene. Avvikene kan også skyldes forskjeller i prising av verdipapirer. I avkastningsmålingen benyttes en del manuelle rutiner for innlegging og beregning av resultater, noe som øker mulighetene for feil.

I tilpasningen til nye retningslinjer for Statens petroleumsfond har det i løpet av første halvår 1998 vært hyppige og store eksterne kontantstrømmer mellom aktivaklassene aksjer og obligasjoner og mellom de enkelte valutaporteføljer innad i hver aktivaklasse (trasitionperioden). For å eliminere effekten av inn- og utbetalinger til og fra porteføljen bør man bruke tidsvektet avkastning ved sammenligning mot en referanseportefølje. Da kreves det at man beregner markedsverdien av porteføljen ved hvert kontantstrømtidspunkt og finner avkastningen som endring i markedsverdi. Slik finner man en avkastningsindeks ved hvert kontantstrømtidspunkt. Ut fra de enkelte avkastningsindekser finner man avkastningen for en periode ved å multiplisere de enkelte avkastningsindekser.

Vi har brukt en tilnærmet pengevektet metode innad i de ulike måneder. Den prosentvise månedlige avkastningen på Statens petroleumsfond er beregnet ved å fordele de enkelte kontantstrømmer utover inngående verdi og utgående verdi, og avkastningen finnes ved å dele porteføljens justerte sluttverdi med den justerte startverdien. Metoden beskrives ved følgende formel:

der
y = avkastning for delperioden
V₁ = porteføljens verdi ved start (inkl. renter)
V₂ = porteføljens verdi ved slutt (inkl. renter)
T = antall dager i perioden
i = dag-nummer i perioden
d_i = totalt transaksjonsbeløp på dag nr. i

Vi finner den kvartalsvise avkastningen ved å multiplisere månedenes avkastningsindekser, dvs at kvartalets avkastning er en tidsvektet avkastning av de enkelte måneders avkastning.

Avkastningen i norske kroner for enkeltvalutaene beregnes ved bruk av formel beskrevet ovenfor, der kontantstrømmene i norske kroner tidsvektes. Den totale avkastningen beregnes ved å summere markedsverdien i norske kroner for alle enkeltvalutaer og tidsvekte totale kontantstrømmer i norske kroner. Vi benytter WM-Reuters valutakurser ved omregning mellom lokal valuta og norske kroner. Disse valutakurser fastsettes kl. 16:00 London-tid.

Referanseporteføljens sammensetning

Norges Bank benytter referanseporteføljer i forvaltningen av valutareservene og Statens Petroleumsfond. Disse gir uttrykk for en langsiktig investeringsstrategi, og gjenspeiler retningslinjene for rente-, valuta- og kredittrisiko. Det eksisterer et ensartet prinsipp ved konstruksjon av referanseporteføljer for alle valutaporteføljer.

Fra 1. januar 1998 gjelder nye retningslinjer for Statens petroleumsfond, fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997 med hjemmel i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond. Finansdepartementet har gitt anbefalinger om hvordan overgangsfasen fra gamle til nye retningslinjer skulle implementeres i referanseporteføljen. Det var en gradvis overgang fra den gamle til den nye referanseporteføljen over en periode på 5 måneder, med justering av porteføljevektene ved slutten av hver måned.

Den totale referanseporteføljen kan splittes i en ny og en gammel del:

Overgangen til den nye referanseporteføljen har fulgt mønsteret skissert i tabellen på neste side:

Den nye referanseporteføljen består av en aksjereferanse, Financial Times / Standard & Poor's Actuaries World Indices (FT/S&P), og en obligasjonsreferanse, Salomon Smith Barney World Government Bond Indexes (WGBI).

Ved inngangen av hvert kvartal skal det være 60 % i obligasjoner og 40 % i aksjer. Innen kvartalet flyter fordelingen mellom de to aktivaklasser avhengig av markedsutviklingen.

Aksjereferansen :

Den nye aksjereferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Aksjeinvesteringene innen hver region fordeles på de land som er tillatte for investeringer etter §6 i forskrift av 3. oktober 1997 etter markedsverdier målt ved FT/S&P- Actuaries indeksene. Innen kvartalet endres både land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av FT/S&P-Actuaries indeksene er følgende (jf. teknisk dokument "Ground Rules for the Construction and Maintenance of the FT/S&P Actuaries World Indices, January 1997 - Version 1.1.2"):

• Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
• Indeksene kalkuleres daglig.
• Valutakurser: WM/Reuters sluttkurser
• Priser: Normalt midtkurs ved markedsslutt eller siste noterte omsetningskurs.

Følgende landvekter gjaldt ved inngangen til hver måned i andre kvartal 1998:

Obligasjonsreferansen:

Den nye obligasjonsreferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Innenfor hver region fordeles landvektene etter IMFs BNP-vekter og IMFs gjennomsnittskurser for det året som BNP-tallene er oppgitt for. Fra 1. januar 1998 benyttes BNP-vekter og gjennomsnittlige valutakurser for 1996. Ecu -andelen er gitt en vekt på 2%. En tilsvarende andel fratrekkes de valutaslagene som inngår i ecu, etter den vekt disse valutaslagene har i ecu. For hvert land benyttes Salomon Smith Barneys World Government Bond Indexes (WGBI). Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av denne indeksen er følgende (jf. teknisk dokument "Salomon Smith Barney Global Index Catalog, February 1998"):

• Indeksen måler avkastningen på følgende 17 statsobligasjons-markeder: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Japan, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Portugal vil bli inkludert i indeksen f.o.m. 30. juni 1998.
• Indeksene består av obligasjoner med minst ett år til forfall.
• Obligasjonene har fast kupong.
• Hver obligasjon har en vekt tilsvarende markedsverdien.
• Forfall av kuponger investeres i det lokale pengemarkedet frem til første månedsskifte.
• Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
• Indeksene kalkuleres daglig.
• Månedlig kalkuleres indeksene til kvalitetssikrede priser.

Følgende landvekter gjelder ved inngangen til hvert kvartal i den nye obligasjonsreferansen:

Innen kvartalet flyter land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Inntil 1. januar 1998 var det kun tillatt å investere i rentebærende instrumenter i Statens petroleumsfond. Den gamle obligasjonsreferanseporteføljen er basert på den samme indeksen som obligasjonsdelen av den nye referanseporteføljen (Salomon Smith Barney World Government Bond Index - WGBI). Den gamle referanseporteføljen er vektet av to delindekser; forfall 1-5 år og forfall 5-7 år, på en slik måte at modifisert durasjon er 3,5 ved hvert månedsskifte. Markedsfordelingen er Europa 58%, Nord-Amerika 27% og Asia 15%.

Landvektene i den gamle obligasjonsreferansen fastsettes ved inngangen av hvert kvartal til følgende:

Fra 1. juni 1998 var innføringen til ny referanseportefølje avsluttet (jf. tabell 2).