6.1 Utvikling i relativ volatilitet

Finansdepartementet benytter risikomålet forventet relativ volatilitet for å styre markedsrisikoen til Petroleumsfondet. Relativ volatilitet er beregnet som en forventet verdi av standardavviket til differansen mellom avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når de tillatte avvikene fra referanseporteføljen begrenses ved å sette en øvre grense for relativ volatilitet, kan en litt forenklet si at den faktiske avkastningen vil variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Jo lavere grensen for relativ volatilitet settes, desto snevrere vil dette båndet bli.

Figur 4

Relativ volatilitet på daglig basis i andre kvartal

Figur 4 viser utviklingen i relativ volatilitet fra utgangen av mars til utgangen av juni. Stigningen i relativ volatilitet mot slutten av april og mai må sees i lys av opptrappingsplanen (jf. s.2 ) med ny sammensetning av referanseporteføljen ved hvert månedsskifte. De lysere firkantene viser relativ volatilitet ved utgangen av hver måned målt mot referanseporteføljen for den påfølgende måneden.

Etter at opptrappingsfasen ble avsluttet i månedsskiftet mai/juni, har relativ volatilitet i hele juni vært på et nivå rundt 10 til 15 basispunkter. Etter overføringen fra Petroleumsbufferporteføljen den 30. juni, økte relativ volatilitet til 35 basispunkter målt mot referanseporteføljen for juni. Målt mot referanseporteføljen for juli, var relativ volatilitet ved utgangen av andre kvartal på 21 basispunkter.

Figur 5

Valuta- og aktivafordeling den 30. juni (andel av porteføljen i prosent)

Figur 5 er en grafisk fremstilling av petroleumsfondets valutafordeling på aktivaklasse pr 30. juni 1998, etter tilførsel av nye midler. Av porteføljen er 50,4 prosent investert i Europa, 30,3 prosent investert i Nord-Amerika og 19,3 prosent investert i Asia og Oceania. Siden utgangen av mars er de samlede investeringer i Europa redusert med 2,8 prosentpoeng, mens investeringene i Nord-Amerika og Asia og Oceania har økt med henholdsvis 1,1 og 1,7 prosentpoeng. Dette må sees i sammenheng med overgangen fra gammel til ny referanseportefølje, der europeiske verdipapirer har fått lavere vekt (jf. omtale i rapporten for første kvartal).

Figur 6 viser antall prosentpoeng avvik mellom juli-referanseporteføljens sammensetning på valutaslag og aktivaklasse og den faktiske portefølje per 30. juni. Figuren viser at Petroleumsfondet hadde en sammensetning som var svært lik sammensetningen til referanseporteføljen. De største avvikene fra referanseporteføljen finner vi for DEM, GBP, USD og JPY. Siden dette er de største delporteføljene, er det ikke overraskende at de også har det største avviket målt i prosentpoeng. Avvikene 30. juni er betydelig påvirket av at det ble tilført nye midler og foretatt et stort antall transaksjoner den dagen, og er således ikke representative for hva avvikene faktisk har vært gjennom andre kvartal.

Figur 6

Avvik (i prosentpoeng) mellom faktisk portefølje den 30. juni og referanseporteføljen