I USA har Dow Jones indeksen steget fra rundt 3000 i 1991 til 7900 ved siste årsskifte. Særlig i de siste tre årene har oppsvinget i amerikanske aksjer vært kraftig og vedvarende, med en årlig gjennomsnittsavkastning på 18 prosent målt ved Dow Jones indeksen. Det er flere årsaker til den sterke veksten. For det første har en rekke år med god vekst i produksjon og etterspørsel, lav inflasjon og lønnskostnadsvekst og synkende finanskostnader bidratt til vekst i bedriftenes fortjeneste. I tillegg har blant annet økt globalisering av verdensøkonomien, investeringer i ny teknologi og strukturendringer bidratt til en sterk rasjonaliseringstendens i amerikansk næringsliv. Samlet har dette bidratt til en vedvarende sterk stigning i bedriftenes inntjening på hele 1990-tallet. Samtidig har den nominelle renten falt til et meget lavt nivå. Den sterke stigningen i aksjekursene må således ses på bakgrunn av underliggende verdiskapning i bedriftene og i svake alternative avkastningsmuligheter.

Gjennom første kvartal 1998 har den gunstige kombinasjonen av god underliggende vekst i realøkonomien og lav inflasjon fortsatt i USA. De amerikanske obligasjons-rentene har vært stabile gjennom kvartalet, mens aksjemarkedet har satt nye rekorder med Dow Jones indeksen over 9000.

Europa ligger, slik man ofte har sett, etter USA i konjunkturforløpet. Oppsvinget tok til senere, og veksttakten har vært lavere. De europeiske obligasjonsrentene falt markert gjennom første kvartal til rekordlave nivåer. I Tyskland var nedgangen på nesten et halvt prosentpoeng, til under 5 prosent for ti-års statsobligasjoner.

Også i Europa har kombinasjonen av lave faktiske og forventede renter og tiltakende vekst gitt sterke impulser til aksjemarkedet. Samtidig er en betydelig del europeiske bedrifter i en tidlig fase av strukturrasjonaliseringer og kan med dette bidra til merinntjening. De europeiske aksjemarkedene viste en sterk kursoppgang i første kvartal. Den tyske DAX-indeksen steg med over 20 prosent. I noen av de landene som har hatt det kraftigste rentefallet fram mot innføringen av den pengepolitiske unionen, var tallene enda høyere: for eksempel Italia, Spania og Irland med henholdsvis 38,8, 36,2 og 31,1 prosent oppgang i første kvartal.

Det japanske aksjemarkedet har falt i verdi med hele 60 prosent siden 1990. Utviklingen har reflektert en meget svak økonomi preget av betydelige problemer i landets finansvesen, kraftig fall i eiendomspriser og liten fremtidstro blant japanske husholdninger. Innenlandsk etterspørsel fra husholdninger har nærmest stagnert til tross for at pengepolitikken det siste året har vært den mest ekspansive i noe OECD-land etter den annen verdenskrig med pengemarkedsrenter nær null. Aksjemarkedene steg 8,3 prosent i første kvartal basert på forventninger om nye finanspolitiske tiltak. Ti-års obligasjonsrenter avsluttet likevel kvartalet nesten uendret, til et nivå litt under 2 prosent.

I det øvrige Asia og særlig for de såkalte "Tiger-landene" ble høsten 1997 meget dramatisk. Etter en årrekke med svært sterk økonomisk vekst opplevde regionen en alvorlig krise i det finansielle systemet med påfølgende økonomisk stagnasjon og sammenbrudd i aksjemarkedene. I første omgang smittet utviklingen over på aksjemarkedene i resten av verden. Etter hvert har imidlertid den negative effekten på aksjemarkedene i resten av verden avtatt i tråd med en oppfatning av at den øvrige verdensøkonomien ikke vil påvirkes særlig negativt av begivenhetene.