I første kvartal 1998 har forvaltningen vært konsentrert om å sikre en kostnadseffektiv tilpasning av verdipapirporteføljene til de nye retningslinjene som Finansdepartmentet fastsatte for Petroleumsfondet høsten 1997 med virkning fra 1. januar 1998. Referanse-porteføljen består av anerkjente og offentlig tilgjengelige markedsindekser for hvert enkelt land. Dette er henholdsvis Salomon Smith Barney's statsobligasjonsindekser og Financial Times/Standard & Poor's-Actuaries aksjeindekser. Sammenveiningen av hvert enkelt lands indeks gjøres etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.

I tabellen nedenfor vises sammensetningen av referanseporteføljen i 1997 og den nye referanseporteføljen som er fastsatt av Finansdepartementet:

Hvert enkelt land innenfor hver region er vektet etter markedsverdien av utestående aksjer (markedskapitaliseringen) for aksjeporteføljen og BNP-vekter for obligasjons-porteføljen. USA gis eksempelvis en stor vekt på grunn av at den samlede markeds-verdien av USAs aksjeselskaper er høy. I referanseindeksen for 1997 var vektingen av landene fastsatt ut fra importvektene i Norges internasjonale handel.

I tabellen nedenfor vises de største endringene av landvekter mellom gammel og ny referanseindeks for obligasjonsplasseringene:

1. USA og Canada.
2. Det gjelder ikke et eksplisitt måltall for durasjon i den nye referanseindeksen, men durasjonen følger av sammensetningen av Salomon Smith Barney's statsobligasjonsindekser, gitt den landvektingen som gjelder for Petroleumsfondet.

Finansdepartementet har fastsatt at den nye referanseporteføljen skal gjelde fullt ut fra 1. juni 1998. I perioden fra 1. januar til 1. juni 1998 har referanseporteføljen vært konstruert som et veiet gjennomsnitt av gamle og nye retningslinjer. Vektingen er endret slik at de nye retningslinjene har fått 20 prosentpoeng økt vekt ved hvert månedsskifte.

Tilpasning av Petroleumsfondet til den nye referanseindeksen har medført store transaksjonsbehov. Etter Norges Banks vurdering ville det vært stor risiko for uheldig markedspåvirkning ved å samle alle transaksjonene rundt hvert månedsskifte, slik en perfekt replikering av referanseindeksen ville kreve. Etter en avveining mellom hensynet til å redusere sannsynligheten for slik markedspåvirkning og administrative hensyn, har Norges Bank valgt å ta tilpasningen i flere trinn enn hva Finansdepartementet har definert for referanseporteføljen.

Det har vært små avvik fra referanseporteføljen, og tilpasningen har på ethvert tidspunkt vært godt innenfor de risikogrenser som Finansdepartementet har fastsatt. I figur 3 vises aksjeandelen i Petroleumsfondet i første kvartal 1998 sammenliknet med tilsvarende andel i Finansdepartementets referanseportefølje. Med et lite unntak i deler av mars, har faktisk aksjeandel etter 21. januar vært høyere enn andelen i den til enhver tid gjeldende referanseportefølje.

4.2 Operativ gjennomføring

Norges Bank har selv stått for alle kjøp og salg av obligasjoner og valuta i forbindelse med tilpasningen til de nye retningslinjene. Ved utgangen av første kvartal var hele obligasjonsporteføljen i Petroleumsfondet forvaltet internt i Norges Bank.

Etter en lengre søkeprosess valgte Norges Bank høsten 1997 fire eksterne aksjeforvaltere til å forestå kjøp og forvaltning av aksjeporteføljen i Petroleumsfondet. Disse forvalterne er:

• Bankers Trust Company
• Barclays Global Investors Limited
• Gartmore Investment Limited
• State Street Global Advisors United Kingdom Limited

Alle disse fire forvalter indeksporteføljer på oppdrag fra Norges Bank, det vil si at de skal investere i en portefølje som er mest mulig lik den spesifiserte referanseporteføljen som gjelder for Petroleumsfondet. En slik investeringsstrategi medfører blant annet stordrifts-fordeler og lave forvaltningskostnader. Norges Bank vil trolig på et senere tidspunkt redusere antall eksterne indeksforvaltere.

Et sentralt element i forvaltningsstrategien er at en i så stor grad det er mulig forsøker å unngå ordinære aksjekjøp i markedet. I den forbindelse ble det besluttet å sette opp et eget elektronisk informasjonsnettverk mellom de valgte aksjeforvalterne. Ved hjelp av dette har en vært i stand til å kjøpe en stor del av aksjene direkte fra kunder av de samme forvalterne, og dermed spart transaksjonskostnader, og redusert risikoen for å påvirke markedsprisene. Av de samlede aksjeinvesteringer i kvartalet ble i alt 85 prosent foretatt gjennom dette nettverket.

Norges Bank valgte høsten 1997 Chase Manhattan Bank som global deponeringsbank for aksjeinvesteringene. Som deponeringsbank har Chase blant annet ansvar for deponering av aksjene og oppgjør av aksjehandlene. Chase foretar i tillegg avkastningsmåling, utarbeidelse av regnskapsgrunnlag, og utlån av verdipapirer.