1. Se vedlegg som beskriver metodegrunnlaget for avkastningsberegningene og konstruksjon av refersefporteøljene.

Table 1: Avkastningen på Statens petroleumsfond 1. kvartal 1998^a

	Faktisk	Referanse	Avvikb
TOTALT	6,28%	5,87%	0,41
Egenkapitalporteføljen	11,95%	11,60%	0,35
Renteporteføljen	4,68%	4,51%	0,17

a. Periodeavkastning (dvs. ikke annualisert) målt i norske kroner. Den totale avkastningen på petroliumsfondet og referanseporteføljen er fastsatt med høy grad av sikkerhet, dog med de forbehold som er nevnt i teknisk vedlegg. Forklaringsvariabler må vurderes skjønnsmessig, særlig på grunn av et stort antall kontantstrømmer i etableringen av de nye porteføljer.
b. Regnet i prosentpoeng.

Teknisk vedlegg: Metodegrunnlag for avkastningsberegningene

Avkastningen beregnes etter markedsverdiprinsippet, dvs. at porteføljene verdsettes til de aktuelle markedspriser ved beregningsperiodens slutt. Alle avkastningskomponenter, dvs. rentekostnader og -inntekter, beholdningsendringer og verdipapirprisendringer, er inkludert i avkastningen og periodisert til riktig beregningsperiode.

Handledato benyttes ved periodisering av inngåtte, ikke oppgjorte transaksjoner i verdi- og resultatberegningen. Avkastningen sammenlignes med avkastningen på referanseporteføljen. Det benyttes relativ geometrisk avkastning.

Avkastningsberegningene utføres i separate modeller som ikke er avstemt mot regnskapssystemet. I beregningene benyttes markedsverdier baset på handledato, og ikke "prinsippet om laveste verdi" og valuteringsdato som i regnskapet. Det kan derfor forekomme avvik i beregnet avkastning mellom de to systemene. Avvikene kan også skyldes forskjeller i prising av verdipapirer. I avkastningsmålingen benyttes en del manuelle rutiner for innlegging og beregning av resultater, noe som øker mulighetene for feil.

Den prosentvise avkastningen på Statens Petroleumsfond beregnes etter tidsvektet metode. Ved tidsvektet metode finnes avkastningen for hver delperiode ved å tidsvekte kontantstrømmene og ved å dele porteføljens sluttverdi med startverdien. Vi har beregnet den månedlige avkastningen og funnet kvartalets avkastning ved å multiplisere månedenes avkastningsindekser.

Formelen for tidsvektet avkastningsmetode er vist nedenfor:

der

y	=	avkastning for delperioden
V1	=	porteføljens verdi ved start (inkl. renter)
V2	=	porteføljens verdi ved slutt (inkl. renter)
T	=	antall dager i perioden
i	=	dag-nummer i perioden
di	=	totalt transaksjonsbeløp på dag nr. i

Avkastningen i norske kroner for enkeltvalutaene beregnes ved bruk av formel for tidsvektet avkastning, der kontantstrømmene i norske kroner tidsvektes. Den totale avkastningen finnes ved å summere markedsverdien i norske kroner for alle enkeltvalutaer og tidsvekte totale kontantstrømmer i norske kroner. Vi benytter WMReuters valutakurser ved omregning mellom lokal valuta og norske kroner. Disse valutakurser fastsettes kl. 16:00 London-tid.

Avkastningen i lokal valuta for enkeltvalutaene beregnes ved bruk av formel for tidsvektet avkastning, der kontantstrømmene i lokal valuta tidsvektes. Den totale avkastningen i lokal valuta er beregnet ved å vekte hver enkeltvalutas' avkastning med vedkommende valutas andel av totalporteføljen. Andelene regnes som de enkelte valutaers markedsverdi i prosent av markedsverdien av totalporteføljen ved inngangen av måleperioden, regnet i norske kroner.

Valutaavkastningen finnes som differansen mellom avkastningen i norske kroner og lokal valuta. Dette er funnet som den mest korrekte måte å splitte avkastningen mellom valutakursavkastning og renteavkastning. Dette gjelder spesielt under transition perioden, der det er mange overføringer mellom valuta og aktivaklasse.

Referanseporteføljens sammensetning

Norges Bank benytter referanseporteføljer som referanse for forvaltningen av valutareservene og Statens Petroleumsfond. Disse gir uttrykk for en langsiktig investeringsstrategi, og gjenspeiler retningslinjene for rente-, valuta- og kredittrisiko. Det eksisterer et ensartet prinsipp ved konstruksjon av referanseporteføljer for alle valutaporteføljer.

Fra 1. januar 1998 gjelder nye retningslinjer for Statens petroleumsfond, fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997 med hjemmel i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond. Finansdepartementet har gitt anbefalinger om hvordan overgangsfasen fra gamle til nye retningslinjer skal implementeres i referanseporteføljen. Det skal være en gradvis overgang fra den gamle til den nye referanseporteføljen. Overgangsfasen vil gå over 5 måneder, med justering av porteføljevektene ved slutten av hver måned.

Den totale referanseporteføljen kan splittes i en ny og en gammel del:

Overgangen til den nye referanseporteføljen vil følge mønsteret skissert i tabellen nedenfor:

Table 2: Porteføljevekter

Måned	% Gammel	% Ny
Januar (1.1-31.1.98)	100 %	0 %
Februar (1.2-28.2.98)	80 %	20 %
Mars (1.3-31.3.98)	60 %	40 %
April (1.4-30.4.98)	40 %	60 %
Mai (1.5-30.5.98)	20 %	80 %
Juni (1.6.98- )	0 %	100 %

Ny referanseportefølje

Den nye referanseporteføljen består av en aksjereferanse, Financial Times / Standard & Poor's Actuaries World Indices (FT/S&P), og en obligasjonsreferanse, Salomon Smith Barney World Government Bond Indexes (WGBI).

Ved inngangen av hvert kvartal skal det være 60 % i obligasjoner og 40 % i aksjer. Innen kvartalet flyter fordelingen mellom de to aktivaklasser avhengig av markedsutviklingen.

Aksjereferansen:

Den nye aksjereferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Aksjeinvesteringene innen hver region fordeles på de land som er tillatte for investeringer etter §6 i forskrift av 3. oktober 1997 etter markedsverdier målt ved FT/S&P- Actuaries indeksene. Innen kvartalet endres både land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av FT/S&P-Actuaries indeksene er følgende (jf. teknisk dokument "Ground Rules for the Construction and Maintenance of the FT/S&P Actuaries World Indices, January 1997 - Version 1.1.2"):

• Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
• Indeksene kalkuleres daglig.
• Valutakurser: WM/Reuters sluttkurser
• Priser: Normalt midtkurs ved markedsslutt eller siste noterte omsetningskurs.

Følgende landvekter gjaldt ved inngangen til hver måned i første kvartal 1998:

Table 3: Landvekter (%)

Land	01.01.98	01.02.98	01.03.98
USA	28,66	27,92	28,07
Canada	1,34	1,27	1,30
Sum Nord-Amerika	30,00	29,19	29,37
Østerrike	0,24	0,24	0,24
Belgia	1,18	1,20	1,19
Sveits	5,30	5,30	5,43
Tyskland	6,69	6,65	6,68
Danmark	0,67	0,66	0,62
Spania	1,97	2,05	2,18
Finland	0,57	0,59	0,65
Frankrike	5,66	5,63	5,71
Storbritannia	18,28	18,53	18,54
Irland	0,36	0,37	0,40
Italia	2,78	2,96	2,91
Nederland	4,01	3,91	4,07
Sverige	2,28	2,23	2,30
Sum Europa	50,00	50,32	50,92
Australia	1,68	1,72	1,63
Hong Kong	2,05	1,66	1,90
Japan	15,77	16,69	15,72
New Zealand	0,18	0,17	0,16
Singapore	0,33	0,25	0,30
Sum Asia/Oceania	20,00	20,49	19,70

Obligasjonsreferansen

Den nye obligasjonsreferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia.Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Innenfor hver region fordeles landvektene etter IMFs BNP-vekter og IMFs gjennomsnittskurser for det året som BNP-tallene er oppgitt for. Fra 1. januar 1998 benyttes BNP-vekter og gjennomsnittlige valutakurser for 1996. Ecu -andelen er gitt en vekt på 2%. En tilsvarende andel fratrekkes de valutaslagene som inngår i ecu, etter den vekt disse valutaslagene har i ecu. For hvert land benyttes Salomon Smith Barneys World Government Bond Indexes (WGBI). Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av denne indeksen er følgende (jf. teknisk dokument "Salomon Smith Barney Global Index Catalog, February 1998"):

• Indeksen måler avkastningen på følgende 17 statsobligasjonsmarkeder: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Japan, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Portugal vil bli inkludert i indeksen f.o.m. 30. juni 1998.
• Indeksene består av obligasjoner med minst ett år til forfall.
• Obligasjonene har fast kupong.
• Hver obligasjon har en vekt tilsvarende markedsverdien.
• Forfall av kuponger investeres i det lokale pengemarkedet frem til første månedsskifte.
• Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
• Indeksene kalkuleres daglig.
• Månedlig kalkuleres indeksene til kvalitetssikrede priser.

Følgende landvekter gjelder ved inngangen til hvert kvartal i den nye obligasjonsreferansen:

Table 4: Landvekter

Land	Vekt (%)
USA	27,86
Canada	2,14
Sum Nord Amerika	30,00
Tyskland	13,17
Frankrike	8,59
Italia	6,95
Storbritannia	6,52
Spania	2,71
Nederland	2,09
Sveits	1,70
Belgia	1,40
Sverige	1,46
Østerrike	1,34
Danmark	0,97
Finland	0,73
Irland	0,37
ECU	2,00
Sum Europa	50,00
Japan	18,43
Australia	1,57
Asia	20,00

Innen kvartalet flyter land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Gammel referanseportefølje

Inntil 1. januar 1998 var det kun tillatt å investere i rentebærende instrumenter i Statens petroleumsfond. Den gamle obligasjonsreferanseporteføljen er basert på den samme indeksen som obligasjonsdelen av den nye referanseporteføljen (Salomon Smith Barney World Government Bond Index - WGBI). Den gamle referanseporteføljen er vektet av to delindekser; forfall 1-5 år og forfall 5-7 år, på en slik måte at modifisert durasjon er 3,5 ved hvert månedsskifte. Markedsfordelingen er Europa 58%, Nord-Amerika 27% og Asia 15%.

Landvektene i den gamle obligasjonsreferansen fastsettes ved inngangen av hvert kvartal til følgende:

Table 5: Landvekter

Land	Vekt (%)
USA	25,5
Canada	1,5
Sum Nord Amerika	27,0
Tyskland	24,0
Frankrike	7,0
Storbritannia	13,5
Nederland	1,0
Belgia	1,0
Sverige	6,0
Danmark	3,5
ECU	2,0
Sum Europa	58,0
Japan	15,0
Sum Asia	15,0