3 Nærmere om utviklingen i norsk økonomi
Den økonomiske situasjonen
Etterspørsel, produksjon og kapasitetsutnytting
Veksten i norsk økonomi har vært høy siden sommeren 2003. Reduksjonen i Norges Banks styringsrente gjennom 2003 og inn i 2004 ga lave renter. Det lave rentenivået har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har økt forholdsvis sterkt i hele oppgangsperioden. Samtidig har god vekst i andre land gitt økt etterspørsel og høye priser for mange norske eksportvarer. Investeringene i petroleumssektoren har steget kraftig. Det har ført til økt etterspørsel etter varer og tjenester fra bedrifter i Fastlands-Norge. Etter hvert har også realinvesteringene i resten av næringslivet steget.
Fastlandsøkonomien har så langt i konjunkturoppgangen i gjennomsnitt vokst med nær 4 prosent fra kvartal til kvartal, målt i årlig rate, se figur 3.1. I denne perioden har produksjonen økt raskere enn produksjonspotensialet. Anslagene i denne rapporten er basert på at BNP for Fastlands-Norge var noe høyere enn sitt potensielle nivå i 2. kvartal i år. Den ledige kapasiteten er tatt i bruk, og produksjonsgapet er blitt positivt, se figur 3.2. Veksttakten i år synes å bli noe høyere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport.
Figur 3.1 Figur 3.2
Produksjonsgapet gir uttrykk for vår vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien i forhold til et normalnivå. I vurderingen av størrelsen på produksjonsgapet holdes tekniske beregninger basert på utviklingen i BNP for Fastlands-Norge, opp mot annen informasjon vi har om kapasitetsutnyttingen i økonomien.1 Blant annet får vi informasjon om kapasitetsutnyttingen hos kontaktbedriftene i vårt regionale nettverk. I siste intervjurunde meldte 53 prosent av disse om kapasitetsproblemer. Denne andelen har økt og støtter opp om at produksjonsgapet er positivt.
Kapasitetsutnyttingen varierer mellom næringene. Fra det regionale nettverket rapporteres det om høy kapasitetsutnytting i bygge- og anleggsbransjen og i industrien, særlig blant leverandører til oljeindustrien. Det er knapphet på ingeniører og prosjektledere. Også innen tjenesteyting rettet mot næringslivet melder mange av kontaktbedriftene om økende knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Det er fortsatt ledig kapasitet i varehandelen og i tjenesteyting rettet mot husholdningene. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer melder en økende andel industriledere om kapasitetsskranker og mangel på kvalifisert arbeidskraft, se figur 3.3. Også Aetats bedriftsundersøkelse for 2006 viser at rekrutteringsproblemene har økt sammenliknet med i fjor, særlig innenfor eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Rekrutteringsproblemene er imidlertid fortsatt mindre enn de var i perioden 1998-2002 ifølge denne undersøkelsen.
Figur 3.3
Utviklingen i arbeidsmarkedet tyder på at ressursutnyttingen er blitt om lag normal og at det er i ferd med å bli begrenset tilgang på ubenyttet arbeidskraft. Normalt vil flere personer melde seg på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft øker. Gjennom første del av konjunkturoppgangen vokste både arbeidsstyrken og sysselsettingen moderat, se figur 3.4. Sysselsettingen og arbeidsstyrken tok seg imidlertid markert opp inn i 2006 og er nå om lag på sine beregnede trendnivåer, se figur 3.5.
Figur 3.4 Figur 3.5
Gjennom første del av konjunkturoppgangen kom produksjonsveksten i stor grad gjennom en sterk økning i utførte timeverk. Dette gjenspeilte dels at den gjennomsnittlige arbeidstiden økte markert da sykefraværet falt i 2004. Økt aktivitet ga dermed ikke en vesentlig tilstramming i arbeidsmarkedet. Gjennom 2005 var det trolig fortsatt ledige timeverksressurser i økonomien. Sykefraværet øker nå igjen. Selv om veksten i antall utførte timeverk også har avtatt, anslår vi at timeverkene er om lag på sitt trendnivå.
Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 bidro også til å øke produksjonspotensialet i økonomien. En vesentlig del av denne arbeidsinnvandringen skjer ved at utenlandske selskaper utfører oppdrag i Norge. Antallet utenlandske arbeidstakere fra de nye EU-landene ser fortsatt ut til å vokse sterkt, se figur 3.6, slik at ressurstilgangen øker, særlig innen bygge- og anleggsbransjen. Økt sykefravær og flere på trygd bidrar på den annen side til å trekke ned produksjonspotensialet i år.
Figur 3.6
Den økte kapasitetsutnyttingen kommer også til uttrykk ved at arbeidsledigheten har gått markert ned den siste tiden og nå er på et lavt nivå. Ved utgangen av mai var den registrerte ledigheten justert for sesongfaktorer 65 900 personer, eller 2,7 prosent av arbeidsstyrken, se figur 3.7. Dette er 0,8 prosentenheter lavere enn for ett år siden. Arbeidsledigheten har avtatt for alle yrkesgrupper. Nedgangen har vært sterkest innen industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-yrker. Tilgangen av nye arbeidssøkere har avtatt siden begynnelsen av 2003 og var ved utgangen av mai i år den laveste siden Aetat begynte disse registreringene i 1999. Arbeidsledigheten slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), har også avtatt. Målt i prosent av arbeidsstyrken var den sesongjusterte ledigheten 4,0 prosent i tremånedersperioden februar - april, en sesongjustert nedgang på 0,3 prosentenheter fra tremånedersperioden før.
Figur 3.7
Veksten i reallønningene kan være en indikator på stramheten i arbeidsmarkedet og trekker så langt i retning av at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn annen informasjon tilsier. Stabil reallønnsvekst, i tråd med utviklingen i produktiviteten, vil være et tegn på at arbeidsmarkedet er i balanse. Hvilket nivå på ledigheten som er forenlig med en slik balanse, er imidlertid usikkert og varierer trolig over tid. Til tross for at ledigheten avtok betydelig mot slutten av fjoråret og har fortsatt å falle så langt i år, ligger det ikke an til økt reallønnsvekst fra 2005 til 2006. God lønnsomhet i foretakene kunne også ført til høyere vekst i reallønningene. På den andre siden har sysselsettingen økt relativt mye, og det rapporteres om mangel på fagfolk i ulike næringer og liten tilgang på nye arbeidssøkere. Det er derfor vår vurdering at arbeidsmarkedet nå er stramt og forenlig med et positivt produksjonsgap.
De nærmeste kvartalene venter vi fortsatt sterk vekst i norsk økonomi og noe sterkere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Statistiske modeller for BNP-veksten fremover underbygger dette bildet, se egen utdyping om kortsiktige prognoser. Høy vekst i husholdningenes etterspørsel vil fortsatt bidra til økt aktivitet. Industriproduksjonen tok seg markert opp mot slutten av fjoråret og har holdt seg på et høyt nivå så langt i år. Konjunkturbarometeret sammen med høy ordretilgang og høye ordrereserver peker i retning av at investeringene i industrien vil ta seg ytterligere opp. Vi venter fortsatt god vekst i sysselsettingen de nærmeste kvartalene, selv om veksttakten trolig avtar noe. Timeverkene kan vokse mer moderat som følge av høyere sykefravær. Det er utsikter til at kapasitetsutnyttingen i økonomien øker ytterligere. Produksjonsgapet i år anslås til 1¼ prosent, ¼ prosentenhet høyere enn i forrige inflasjonsrapport. Endringene i anslagene siden forrige rapport er nærmere omtalt i en egen utdyping.
Prisveksten
Etter hvert som oppgangskonjunkturen fikk bredere feste, tok inflasjonen seg gradvis opp fra begynnelsen av 2004. I andre halvdel av 2005 varierte tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) mellom 1 og 1½ prosent, se figur 3.8. Innføringen av lavere maksimalpriser i barnehager fra januar 2006 bidrar til å trekke KPI-JAE ned med 0,2 prosentenheter. Justert for dette avtok prisveksten litt ved årsskiftet og har i 2006 ligget på rundt 1 prosent. Veksten i energiprisene har i gjennomsnitt over de siste 10-15 årene vært høyere enn veksten i KPI-JAE, og KPI-JAE kan derfor gi et for lavt anslag på underliggende inflasjon. Andre indikatorer for underliggende prisvekst har stort sett ligget mellom 1 og 1½ prosent siden i fjor sommer, og har i hele denne perioden vært høyere enn KPI-JAE, se figur 3.9 og utdyping om prisutviklingen den siste tiden. Vår vurdering er at underliggende inflasjon nå er i dette intervallet.
Figur 3.8 Figur 3.9
Fra høsten 2004 til høsten 2005 tiltok prisveksten på norskproduserte varer og tjenester. Siden årsskiftet har innenlandsk prisvekst falt litt tilbake og har vært 1,3 prosent så langt i 2006. Justert for nedgangen i barnehagesatsene i januar i år har tolvmånedersveksten i innenlandske priser vært på 1,6 prosent. I inflasjonsrapport 1/06 anslo vi at den innenlandske prisveksten skulle tilta utover våren og sommeren. Så langt har det ikke skjedd, se figur 3.10. Prisveksten har vært lavere enn ventet både for varer og tjenester. Flere forhold kan ligge bak den lave prisveksten. Sterk konkurranse mellom ulike produsenter innen næringsmiddelindustrien og byggvareindustrien om å få selge sine produkter gjennom de store kjedene, kan ha virket dempende på prisveksten. I tillegg har det vært kraftig vekst i produktiviteten i varehandelen de siste årene. Økt konkurranse kan ha bidratt til å dempe prisveksten på bank- og forsikringstjenester. Internett har gjort det lettere å sammenlikne prisene på disse tjenestene, i tillegg til at det jevnlig publiseres sammenlikninger av priser på finansielle tjenester i media. Et større innslag av utenlandske banker har også økt konkurransen.
Figur 3.10
Prisene på importerte konsumvarer har falt i flere år, men så langt i 2006 er prisfallet over de siste tolv månedene blitt redusert. Prisveksten på importerte konsumvarer har vært noe høyere enn ventet. Høyere energi- og råvarepriser har gitt seg utslag i høyere produsentpriser og konsumpriser hos våre handelspartnere og bidrar til noe høyere prisimpulser fra utlandet også fremover. Styrkingen av kronekursen siden forrige inflasjonsrapport trekker isolert sett i retning av lavere importert prisvekst, men har trolig liten virkning inneværende år.
KPI økte med 2,3 prosent de siste tolv månedene fram til mai. Det er særlig den kraftige stigningen i elektrisitetsprisene i vinter som har bidratt til den økte forskjellen mellom KPI og KPI-JAE, se figur 3.11, men også bensinprisen er vesentlig høyere enn på samme tid i fjor. Etter at det i slutten av april kom informasjon som tydet på at EU-kvotene for CO2-utslipp i 2006 ikke vil utgjøre noen begrensning i forhold til de anslåtte utslippene for flere land, falt markedsprisen på strøm kraftig. Det vil føre til lavere KPI-vekst utover sommeren.
Figur 3.11
Effekten på tolvmånedersveksten i konsumprisene av at prisveksten på matvarer falt sist høst, vil forsvinne utover høsten. I tillegg øker kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi. Vi legger til grunn at prisveksten vil ta seg noe opp fram mot årsskiftet, se figur 3.12. Holdes virkningen av reduserte barnehagepriser utenfor, anslås tolvmånedersveksten i KPI-JAE å bli om lag 1½ prosent ved utgangen av året.
Figur 3.12
Utsiktene for årene fremover
Husholdningene
Veksten i husholdningenes etterspørsel har vært høy de siste årene og har vært en viktig faktor bak oppgangen i norsk økonomi. Lavere renteutgifter som følge av nedgangen i rentenivået, og forholdsvis høy reallønnsvekst økte husholdningenes kjøpekraft, se figur 3.13. Stigende formuespriser, både på boliger og på aksjer, kan også ha bidratt til veksten i privat konsum.
Figur 3.13
Med økt sysselsetting og fallende arbeidsledighet venter vi at veksten i konsumet vil være høy også i inneværende år. Fortsatt stigende boligpriser kan bidra til å holde konsumveksten oppe. Sterkere konkurranse i finanssektoren har bidratt til lavere rentemarginer på bankenes utlån. Det har dempet effekten på renteutgiftene av oppgangen i styringsrenten. Når rentenivået gradvis normaliseres, vil renteutgiftene øke for husholdningene. Sammen med anslått lavere vekst i sysselsettingen og høyere prisvekst vil dette i årene fremover kunne redusere veksten i husholdningenes kjøpekraft. Økt lønnsvekst vil kunne trekke i motsatt retning. Samlet antar vi at moderat vekst i husholdningenes kjøpekraft vil gi lavere vekst i konsumet fremover. Vi har lagt til grunn at tilpasningen vil skje gradvis, slik at spareraten avtar noe gjennom prognoseperioden, se figur 3.14.
Figur 3.14
Den høye aktiviteten i boligmarkedet ser ut til å fortsette i 2006. I løpet av de to siste årene har boliginvesteringene steget til et svært høyt nivå. Antallet igangsatte boliger var i 2005 det høyeste siden begynnelsen av 1980-tallet. Det kan i seg selv gi lavere vekst i boliginvesteringene fremover. En gradvis økning av renten vil trolig dempe aktiviteten i boligmarkedet. Vi legger til grunn at boliginvesteringene vil vokse gjennom inneværende år, men mindre enn i fjor. Deretter vil veksten dempes ytterligere, og boliginvesteringene kan reduseres noe mot slutten av prognoseperioden. Veksten i boligpriser antas å avta, se figur 3.15.
Figur 3.15
Parallelt med den høye aktiviteten i boligmarkedet har husholdningene økt låneopptaket. Vi venter at høyere rente og lavere boligprisvekst gradvis vil redusere veksten i husholdningenes gjeld de neste årene.
Offentlig sektor
Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning – anslått til 4 prosent – av Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter presiserer at bruken bør tilpasses konjunktursituasjonen.
Finanspolitikken ble mindre ekspansiv i 2005 enn tidligere lagt til grunn, blant annet som følge av høyere skatte- og avgiftsinntekter. I Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2006 (RNB 06) anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, å øke fra 4,0 prosent i 2005 til 4,5 prosent i 2006. Målt ved denne indikatoren vil budsjettet for 2006 ha en mer ekspansiv virkning på økonomien enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport.
Revidert budsjett for 2006 innebærer en underliggende verdivekst i utgiftene over statsbudsjettet på 5,3 prosent fra 2005, se figur 3.16. Dette er en økning på 0,8 prosentenheter i forhold til anslaget i Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet fra Regjeringen Stoltenberg. Utgiftsveksten er noe høyere enn Regjeringenes anslag for den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge på 5,1 prosent.
Figur 3.16
Opplegget for 2006 innebærer at det brukes 10,3 milliarder kroner mer enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. Vi legger til grunn uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd fra 2006 til 2007. Anslaget for bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 4 prosent av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond - Utland, se figur 3.17. I regjeringserklæringen ble det uttalt at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Vi legger derfor til grunn en skatte- og avgiftsøkning på rundt 2 milliarder kroner fra 2006 til 2007.
Figur 3.17
Det er utsikter til at Statens pensjonsfond - Utland vil vokse sterkt i årene som kommer. Med vår forutsetning for oljeprisutviklingen fremover (terminprisen), innebærer en bruk i tråd med forventet realavkastning av fondet at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan øke med nær 15 milliarder 2006-kroner i både 2008 og 2009. Med en høykonjunktur i norsk økonomi vil det være i tråd med retningslinjene for finanspolitikken om bruken av petroleumsinntekter blir noe lavere. I anslagene har vi lagt til grunn at finanspolitikken vil gi en viss stimulans til samlet etterspørsel og produksjon i 2008 og 2009, men noe mindre enn den forventede avkastningen av fondet.
Petroleumsinvesteringene
Investeringene i petroleumsvirksomheten har kommet opp på et høyt nivå etter 3 år med sterk vekst, se figur 3.18. I 2005 var investeringene nesten 87 milliarder kroner, og vi legger til grunn at de vil øke noe også i inneværende år. De store utbyggingene av Ormen Lange og Snøhvit har bidratt til høye petroleumsinvesteringer, og den høye oljeprisen har ført til høy aktivitet også på felt som har vært i drift lenge.
Figur 3.18
Opplysninger fra vårt regionale nettverk tyder på at petroleumsinvesteringene gir betydelige impulser til aktiviteten langs store deler av kysten. Ifølge nettverket venter bedriftene innen oljeleverandørnæringen fortsatt sterk vekst de nærmeste månedene.
Vi legger til grunn at nivået på investeringene vil holde seg oppe neste år, før det avtar noe året etter når Ormen Lange og Snøhvit etter planene skal være ferdigstilt. Det er foreløpig ikke vedtatt nye prosjekter av tilsvarende størrelse, men vi venter at fortsatt høy oljepris vil bidra til høye investeringer både til leting og på felt i drift i årene som kommer.
Fastlandsbedriftenes investeringer
Økte investeringer i foretakene i Fastlands-Norge har de siste par årene bidratt til oppgangen i norsk økonomi. Lønnsomheten i norsk næringsliv er god, og bedriftene er positive til utsiktene fremover. I intervjurunden i Norges Banks regionale nettverk i mai meldte de fleste næringene om økt lønnsomhet. Ifølge TNS Gallups forventningsundersøkelse for 2. kvartal ventes fortsatt god lønnsomhet det neste året. Foretakenes beholdning av likvide midler (M2) har økt med årsrater på over 20 prosent de siste månedene, se figur 3.19.
Figur 3.19
Ordresituasjonen for industrien er svært god, og optimismen synes å være stor i de fleste industrinæringene. Kapasitetsutnyttingen har økt til et høyt nivå, se figur 3.20, og bedriftene planlegger å utvide produksjonskapasiteten gjennom både økte investeringer og ansettelser. Foretakenes gjeld øker.
Figur 3.20
Ifølge vårt regionale nettverk er markedssituasjonen positiv også innenfor tjenesteytende næringer som er rettet mot næringslivet. Mange av kontaktbedriftene har planer om å øke investeringene. Byggenæringens ordrereserver av andre bygg enn boliger har steget mye. Fortsatt vekst i sysselsettingen i tjenesteytende næringer kan gi en betydelig økning i investeringer i forretningsbygg.
Realinvesteringene i Fastlands-Norge svinger normalt mer enn BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.21. Med utsikter til fortsatt høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi, god lønnsomhet, god likviditet og stor optimisme i foretakene, venter vi sterk vekst i investeringene også i inneværende år. Etter hvert som veksten i økonomien gradvis avtar, venter vi at veksten i investeringene også blir dempet.
Figur 3.21
Handelen med utlandet
Det er utsikter til fortsatt god vekst hos våre viktigste handelspartnere. Med en kapasitetsutnytting internasjonalt som øker mot et mer normalt nivå, vil etterspørselen rettet mot norske eksportbedrifter kunne holde seg oppe. Styrkingen av kronekursen de siste månedene trekker i motsatt retning. Samtidig gjenspeiler en sterkere kronekurs trolig i noen grad høye priser på de varene Norge eksporterer og bedring av bytteforholdet overfor utlandet.
Flere eksportbedrifter møter kapasitetsskranker. Særlig gjelder dette innenfor produksjonen av metaller og raffinerte oljeprodukter. Veksten i eksporten de kommende årene vil trolig komme innen næringer som verksteds- og skipsbyggingsindustrien. I disse næringene er produksjonsveksten nå høy, og sysselsettingen vokser etter å ha falt i flere år.
Vanligvis vokser importen mer enn bruttoproduktet i perioder med sterk innenlandsk etterspørsel. Dels skyldes dette at etterspørselen vris mot varer med høyere importinnhold, blant annet feriereiser. I tillegg kan innenlandske produsenter ha vanskeligheter med å møte den økte etterspørselen etter varer og tjenester. Styrkingen av valutakursen siden forrige inflasjonsrapport bidrar isolert sett også til økt import. Vi legger derfor til grunn at importandelen vokser noe mer i prognoseperioden enn hva den har gjort i gjennomsnitt over de siste par tiårene.
Produksjon
Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur. Fortsatt lav rente, høyt aktivitetsnivå internasjonalt og store oljeinvesteringer vil bidra til at produksjonen i Fastlands-Norge vil øke mer enn produksjonspotensialet både i år og neste år, se tabell 3.1. Etter hvert vil økte renter, avdempet vekst internasjonalt og utviklingen i oljeinvesteringene bidra til lavere vekst i etterspørselen. I tillegg vil presset på realressursene trekke lønnsveksten opp. Økte kostnader kan i seg selv legge en demper på produksjonsveksten fremover. Mot slutten av prognoseperioden venter vi at produksjonsgapet vil falle noe, men holdes oppe av positive stimulanser fra finanspolitikken.
Tabell 3.1
Arbeidsmarkedet
Sysselsettingen øker nå raskt. Veksten er særlig sterk i forretningsmessig- og finansiell tjenesteyting og i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Sysselsettingen anslås å øke med 2¼ prosent fra 2005 til 2006. Dette vil i så fall bli den sterkeste veksten siden 1998. Også arbeidsstyrken har tatt seg markert opp siden midten av fjoråret. Vi venter en vekst på 1½ prosent fra 2005 til 2006. Ifølge våre anslag vil arbeidsledigheten, målt ved AKU, avta fra 4,6 prosent i fjor til 3¾ prosent i år.
Antall utførte timeverk økte mer enn sysselsettingen både i 2004 og 2005, blant annet som følge av at sykefraværet falt sterkt gjennom 2004. Ved utgangen av 2005 utgjorde sykefraværet 6,7 prosent av antall avtalte dagsverk, en nedgang på 1,8 prosentenheter fra utgangen av 2003, se figur 3.22. Sykefraværet øker nå igjen, og var 7,4 prosent i 1. kvartal i år. Vi legger til grunn at økningen i sykefraværet etter hvert stopper opp, samt at overtidsbruken, som var høy i fjor, blir noe redusert. Samlet venter vi en vekst i timeverkene på 1½ prosent i år.
Figur 3.22
Befolkningen i arbeidsfør alder vil vokse nokså sterkt i årene fremover, se tabell 3.2. Eldre som i gjennomsnitt har lavere yrkesdeltaking, vil imidlertid utgjøre en stadig større andel. Dette vil bidra til å trekke tilgangen på arbeidskraft noe ned. I tillegg venter vi at antall uføretrygdede vil fortsette å øke fremover i om lag samme takt som de 10-15 siste årene. På den andre siden har vi tidligere erfart at yrkesfrekvensene øker noe når etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Samlet antar vi at arbeidsstyrken vokser med ¾ prosent i 2007. Etter hvert som veksten i sysselsettingen avtar, vil konjunkturelle forhold ikke bidra særskilt til veksten i arbeidsstyrken. I 2008 og 2009 anslår vi at arbeidsstyrken vokser med ½ prosent.
Tabell 3.2
Tilgangen på arbeidskraft påvirkes også av arbeidsinnvandringen. Arbeidsinnvandringen fra andre nordiske land har lenge vært betydelig, men de siste par årene har i tillegg bruken av arbeidskraft fra de nye EU-landene økt. Endringene er vanskelige å måle i offisiell arbeidsmarkedsstatistikk, men på usikkert grunnlag anslår vi at bruken av utenlandsk arbeidskraft vil øke med vel 5 500 årsverk i 2006, se egen utdyping. Dette omfatter personer som ikke er registrert bosatte i Norge og som enten er sysselsatte i norske virksomheter eller tar oppdrag i Norge for virksomheter registrert i andre land.2 Økt aktivitet og etterspørsel etter arbeidskraft i resten av Europa kan begrense tilgangen på arbeidskraft fra andre land fremover. Blant annet melder 70 prosent av bedriftene i byggenæringen i Sverige at arbeidskraft er den viktigste begrensningen for å øke produksjonen, se figur 3.23.
Figur 3.23
Vi venter at arbeidsledigheten i Norge avtar ytterligere fra 2006 til 2007. Mot slutten av prognoseperioden anslår vi at veksten i sysselsettingen blir mindre enn veksten i arbeidsstyrken, og ledigheten stiger svakt fra 2008 til 2009, se figur 3.24.
Figur 3.24
Produktiviteten
I en oppgangskonjunktur vil bedriftene normalt dekke deler av den økte etterspørselen gjennom bedre utnytting av den eksisterende arbeidsstokken, før de ansetter flere. Produktiviteten vil i så fall øke noe sterkere enn den langsiktige trenden. Dette skjedde ikke i denne konjunkturoppgangen. Fallet i sykefraværet tilførte bedriftene ekstra arbeidskraft i form av timeverk, slik at den økte etterspørselen kunne møtes uten at timeverksproduktiviteten økte i første omgang. Vi venter at sykefraværet vil øke noe i år slik at timeverksproduktiviteten øker med om lag 2¼ prosent. Etter hvert som virksomhetene tilpasser arbeidsstokken og veksten i aktiviteten avtar mot et mer normalt nivå, ventes produktiviteten å nærme seg en trendmessig vekst på 2 prosent.
Lønnsveksten
Arbeidsledigheten blir trolig om lag ¾ prosentenheter lavere i år enn i fjor. Basert på tidligere erfaringer vil det gi økt lønnsvekst. De ferdigforhandlede sentrale tilleggene i årets lønnsoppgjør tilsier en årslønnsvekst i år på 4 prosent, i tråd med anslagene i forrige inflasjonsrapport og noe høyere enn lønnsveksten i fjor, se figur 3.25. Anslaget inkluderer også kostnader knyttet til innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. Sammen med den anslåtte prisveksten i år, målt med KPI, gir dette en reallønnsvekst, inkludert obligatorisk tjenestepensjon, på 1¾ prosent, om lag det samme som i fjor.
Figur 3.25
Flere forhold kan forklare at lønnsveksten trolig blir moderat i år. Økt arbeidsinnvandring og bruk av mulighetene et internasjonalt arbeidsmarked gir, kan ha ført til at det er lagt større vekt på det høye lønnsnivået i Norge relativt til våre handelspartnere. Arbeidsinnvandringen har også bidratt til å redusere flaskehalser i en del næringer. Deler av fallet i arbeidsledigheten kom etter at lønnsoppgjøret var i gang. Det kan derfor være at de avtalte tilleggene ikke fullt ut reflekterer stramheten i arbeidsmarkedet. Det innebærer i så fall en risiko for at glidningen gjennom året og tilleggene neste år kan bli høyere enn vi legger til grunn. Mens bedriftene i vårt regionale nettverk tidligere i vår ventet en moderat lønnsvekst i tråd med fastlagte budsjetter, var det i mai flere som ventet at lønnsglidning gjennom året kan gi høyere lønnsvekst enn de har budsjettert med.
Arbeidsinnvandringen vil trolig fortsatt bidra til å dempe presset på realressursene i Norge. Vi venter imidlertid at de modererende virkningene dette har på lønnsveksten vil avta. Blant annet er det innført allmenngjøring av tariffavtaler innen flere områder. Dessuten varsler regjeringen flere tiltak som vil svekke konkurransefortrinnet til utenlandske virksomheter med oppdrag i Norge. Vi venter at et relativt stramt arbeidsmarked vil bidra til økt reallønnsvekst fremover, før veksten igjen avtar når arbeidsmarkedet blir noe mindre stramt mot slutten av prognoseperioden.
Priser
Flere forhold i økonomien peker i retning av at innenlandsk prisvekst vil tilta fremover. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi øker, og dette vil bidra til høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester, se figur 3.26. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet vil trolig gi høyere lønnsvekst de neste årene. Økningen i oljeprisen gir høyere kostnader på innsatsvarer for produsentene, og vi anslår at dette kan bidra til å øke veksten i konsumprisene med om lag ¼ prosentenhet i år og neste år. Økte kostnader til elektrisitet det siste året kan også slå ut i høyere priser på norskproduserte varer og tjenester. Samlet anslås veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester å stige gradvis fremover og stabilisere seg i overkant av 3 prosent i 2009, se figur 3.27.
Figur 3.26 Figur 3.27
Prisimpulsene fra importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta har vært negative i nesten alle årene siden midten av 1990-tallet, se figur 3.28. Dette skyldes blant annet liberalisering av handel og vridning av importen mot lavkostland. I anslagene har vi lagt til grunn at handels-vridningene vil avta noe fra neste år, men fortsatt bidra til å dempe prisveksten. Økningen i prisene på olje og andre råvarer ventes å gi høyere vekst i produsent- og eksportprisene hos våre handelspartnere den nærmeste tiden. De importerte prisimpulsene ventes derfor å falle vesentlig mindre i år enn i årene før. En sterkere krone trekker i retning av lavere prisvekst på importerte konsumvarer i hele prognoseperioden, og bidrar til at disse prisene fremdeles vil falle noe i 2007. Prisene på importerte konsumvarer påvirkes også av utviklingen i kostnadene ved distribusjon og salg i Norge. Ettersom innenlandsk prisvekst tar seg opp, anslår vi at dette vil bidra til høyere priser også på importerte konsumvarer. Fra 2008 anslår vi en prisvekst nær null på importerte konsumvarer.
Figur 3.28
Vi venter at lønnsveksten tiltar de neste to-tre årene. Økt konkurranse både fra utenlandske konkurrenter og internt i norsk økonomi har bidratt til å holde prisveksten nede. Økt etterspørsel kan etter hvert gi rom for å øke prispåslaget i enkelte produktmarkeder. Utsikter til noe lavere vekst i produktiviteten i varehandelen i Norge kan også gradvis bidra til å trekke prisveksten på konsumvarer opp. Samlet sett antar vi at prisveksten målt ved KPI-JAE gjennom de tre neste årene vil ta seg gradvis opp mot 2½ prosent. Etter hvert som pengepolitikken gjøres mindre ekspansiv, vil veksten i etterspørselen og sysselsetting avta og lønnsveksten flater ut. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen lenger fram, slik at prisveksten vil bli stabilisert nær målet.
Den samlede prisstigningen, målt ved KPI, ventes å bli høyere i år enn i 2005. Elektrisitetsprisene i 2006 er på et nivå som er vesentlig høyere enn i 2005, se figur 3.29, og sammen med høye oljepriser vil det bidra til at veksten i KPI stort sett vil holde seg over 2 prosent gjennom 2006. Veksten i energiprisene vil trolig avta gradvis, og fra 2008 har vi lagt til grunn at KPI vokser på linje med veksten i KPI-JAE, se figur 3.30.
Figur 3.29 Figur 3.30